NRK-andakt | Din egen klagesang

May 3, 2018, 2:52 pm

≫ Next: Hva er greia med relikvier?

≪ Previous: Å våkne av lykke

$

0

0

"Det handler om å være ekte. Å være ærlig." Under denne NRK-andakten finner du et etterord om nåden og Guds blikk. Foto: Mubina H/Flickr Creative Commons

Jeg traff en gang en pastor som har en sønn med cerebal parese (CP). På grunn av CP-en sleper sønnen litt med det høyre beinet.

LYTT til andakten her på nrk.no

"Mange ganger når sønnen min kommer hjem fra skolen kan jeg se at han har det fryktelig vondt. At nå har de mobbet ham igjen. Men så vil han ikke snakke om det. Han bare slenger sekken i veggen og lukker døren til rommet sitt. Og jeg får så lyst til å si til ham: Bare slå til meg! Slå til meg, brøl til meg, skjell meg ut, vær sint på meg, hva som helst bare det hjelper deg!" sa pastoren.

"Og når jeg, som er en helt vanlig far, når jeg får lyst til å si noe sånt, hvor mye mer tror du ikke en himmelsk god far vil si det samme?"

"Kast det på Gud! Kast sinnet ditt, kast bekymringene, kast det som er vondt på Faren din. Skrik det til ham," sa pastoren.

For sånn er det. Sånn er Gud. Og sånn er livet i Bibelen. I Salmenes bok er det flere klagesanger enn det er lovsanger. "Jeg roper høyt til Herren. Jeg øser ut min klage og forteller ham om min nød." står det i Salme 142.

Kristendommen har noe mer å komme med enn en vag mumling om at Gud "er klar over" at vi har det vondt. Det helt sentrale i kristendommen er korset, det vil si lidelse. Gud er en med-lider, ikke en som betrakter meg og min situasjon på trygg avstand. Han frelser oss og viser sin kjærlighet i og gjennom lidelse.

Det er vanskelig å se Gud når det er mørkt. Men han er der. Under deg. Det er ikke en stor, tom avgrunn under deg. Jesus er der. Ingen av oss kan komme så dypt ned at Jesus ikke har vært der og vet.

Det er noe annet enn folk som påstår at de "vet akkurat hvordan du har det". Det vet de ikke. Ingen mennesker vet det. Men når du klager, gråter, roper og anklager Gud, eller bare har det så vondt at du ikke orker noen av delene – så vet Gud akkurat hvordan du har det.

Det handler om å være ekte. Å være ærlig. Å være sammen med Gud sånn som jeg er, og ikke sånn som jeg skulle ønske at jeg var.

Poenget er å komme til Gud. Uansett hva jeg føler. Uansett om jeg, eller andre, synes det hadde tatt seg bedre ut å smile salig. Uansett. I motgangstider er klage den ære Gud venter av sine barn.

Gud tåler at du er sint. Gud er til og med enda mer sint enn du er over alt det onde og vonde som du opplever. Så bare kast det på han! Gud er en himmelsk god Far. Selvsagt står han klar til å ta imot.

Så vær ekte. Vær sann. Syng din egen klagesang.

Musikk: Bjørn Eidsvåg med Kringkastingsorkesteret – "Kyrie" (lenke til Spotify)

LYTT til andakten og musikken her på nrk.no

Et etterord om musikken, om nåden og Guds blikk

Hver gang jeg hører denne versjonen av Bjørn Eidsvågs Kyrie, er jeg plutselig tilbake i sykesengen på brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus, der hvor jeg ble så godt kjent med den lidende Kristus. 

Fredag 2. januar 2015 ble konserten "Klassisk Bjørn Eidsvåg med Kringkastingsorkesteret" sendt på NRK1. Jeg lå alene på rommet, og der ved 1:16 i Kyrie når strykeinstrumentene kommer inn - da bare trillet tårene. DET er min Gud. Sånn er han. Han kjemper for meg, lider for meg, gjør alt han kan for å vinne meg. Og det er ingenting jeg kan oppleve som han ikke vet om eller lider med meg i. For sånn er kjærligheten: Når den jeg elsker har det vondt, har jeg det like vondt.

For 20 år siden hadde jeg fått overdose av en mørk utgave av lutherdommen og et tilhørende anstrengt forhold til ordet nåde og bønnen kyrie eleison, "Herre, forbarm deg over meg." Jeg følte at nåden var noe som Gud/kristendommen kom og dyttet meg ned i bakken med: "Se her, så dårlig du er, be om nåde, du er liten og syndefull, du er ingenting, du får til ingenting, du er 100 % infisert av det onde, be Gud om nåde med en gang og hele tiden, ellers går det her til helvete."

I dag er nåde et av de fineste ordene jeg vet om. Det er den jeg svømmer i hver dag, det er den som får meg til å flyte og glitre og vite at jeg er elsket - akkurat som den jeg er.

Det er bare en person som vet at hun/han er elsket - bare den som ser seg selv med nådens blikk, med Guds blikk - som tåler å se inn i seg selv og oppdage alt som finnes der - både det fine og det ødelagte - uten å kjenne selvforakt og uten å bli oppblåst. Sammen med Gud kan jeg se meg selv og elske den jeg ser. Deretter kan jeg gå ut og elske andre som meg selv.

Hver gang jeg spiser mat ber jeg litt. Da er det jo egentlig meningen at man skal be for maten; takke for maten og be om Guds velsignelse over den. Det gjør jeg jo også, men uten at jeg planlegger det ender det alltid med at det første som bare kommer opp i meg når jeg skal til å be, er "Jesus, hjelp meg."Det er kyrie eleison-bønnen. Den lever jeg i. Fordi hele meg vet at jeg trenger Jesus. Hele tiden. Det er han som er det levende vannet. Det er han jeg tørster etter. Lengter etter. Elsker. Venter på. Det er han hele verden venter på. Eller som Marit Tøndel Bodsberg Weyde sa det i Vårt Land i dag: "Uten det hellige, slokner vi."

Det skriver jeg mer om her i andakten "Ikke kvel rastløsheten" som du kan både lese og lytte til her. Her er et utdrag:

Rastløsheten og utilfredsheten snakker høyt til oss om det som hjertet vårt allerede vet: At vi er skapt for noe mer. Vi er skapt for den brennende kjærligheten som aldri tar slutt. Vi er skapt for det evige og for den evige Gud.

Den rastløsheten du føler på – ikke kvel den. Ikke dop den ned med overfladiske ting. Ikke nøy deg med noe lite. La rastløsheten få drive deg dit det er meningen at du skal. Gå i dypet, dit uroen vil ha deg. Finn deg selv. På ekte. Få kontakt med din dypeste lengsel.

Ta deg selv på alvor. Ikke vær feig eller lat. Legg ut på dypet. Og gå dypt.

Be med Kirkens bønn: «Kom, Hellige Ånd. Fyll dine troendes hjerter, og tenn i dem din kjærlighets ild.» La deg oppsluke av den kjærligheten som overgår all forstand.

Du er den høyt elskede.
La ingen fortelle deg noe annet.

Sangen "Deg å få skode" har vært "min" sang i 30 år nå, helt siden jeg oppdaget den som barn:

Deg å få skode er sæla å nå,
Gud, ver det syn som mitt hjarta vil sjå,
ver du for tanken min dyraste skatt,
ljoset som strålar ved dag og ved natt!

Har du 3 minutter og 33 sekunder? Her kan du høre en fin versjon av "Deg å få skode" på engelsk: Be Thou My Vision (lenke til Spotify)

Fra samme andaktsuke i NRK, april 2018:

• NRK-andakt | Gud bor på bunnen
• NRK-andakt | Båret av Kirken
• NRK-andakt | I ørkenen med Gud

Tidligere i NRK, 1. august 2017:

• NRK-andakt | Hellig Olav som forbilde

---

Hva er greia med relikvier?

May 4, 2018, 1:52 pm

≫ Next: Fri | Alt for Norge

≪ Previous: NRK-andakt | Din egen klagesang

$

0

0

St. Olavs-relikviet i St. Olav domkirke i Oslo er kirkens neststørste skatt. Karbondateringen fra 2012 gav en dødsdato på mellom 980-1040, pluss/minus 30 år. Det er altså 90 % sannsynlighet for perioden 980–1040. Strengt tatt kunne ikke C14-dateringen truffet bedre. Rettsmedisineren Per Holck er ekspert på historiske skjeletter. Han kan se hvor benet har blitt oppbevart: Det har for eksempel ikke ligget i jorden, men har blitt bevart gjennom det som ser ut som en tørkeprosess skriver katolsk.no. Dette er Hellig Olav. På ekte. SÅ nær ham kan du komme. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

En katolsk ting som er veldig fremmed for nordmenn, er det forholdet som katolske kristne har til relikvier etter helgener.

Den beste, forklarende artikkelen om relikvier som jeg har lest så langt, er denne flunkende nye artikkelen på nuk.no: "Hva er greia med relikvier?" Den forklarer det hele på en god og lettfattelig måte.

Hvis du ønsker å lese enda mer, kan du lese denne lange, historiske og teologiske innføringen på katolsk.no.

PS. Hvis du lurer på hvorfor jeg skrev i bildeteksten at Olavs-relikviet er St. Olav domkirkes bare neststørste skatt, så skyldes det tabernakelet; det lille "marmorhuset" som du ser til venstre i bildet. Der oppbevarer kirken til enhver tid forvandlede nattverdsbrød. Jesus er selv til stede, under brødets skikkelse. DER er kirkens hjerte og aller største skatt.

Beslektede artikler:

• Her på katolsk.no kan du lese den kjempespennende historien til Hellig Olavs-relikviet som er i St Olav katolske domkirke i Oslo. «På sporet av Hellig Olav», heter den artikkelen.
• Her hos den europeiske katolske legeforeningen kan du lese en spennende artikkel om fenomenet med ukorrumperte legemer. (Sankta Sunniva er en av helgenene som dette inntraff med, i følge Kirkens legenda.)
• Hvis du klikker her, finner du alle bloggpostene mine som er tagget med temaet helgener.

Fri | Alt for Norge

May 8, 2018, 1:18 pm

≫ Next: Høytidsdag | Første Hellige Kommunion

≪ Previous: Hva er greia med relikvier?

$

0

0

FRIHET: Alltid fint å gå forbi Slottet i mai. Ekstra fint 8. mai.

«La oss holde fast ved det samhold som har ført oss fram til seier. Og la oss i denne stund minnes dem som ofret livet i kampen for Norge. La oss samles i løftet ALT FOR NORGE.»

Kong Haakon, 8. mai 1945

Jeg sier det ofte litt for fleip, men jeg mener det egentlig helt alvorlig: Når det kommer til motivasjonen min for å arbeide for en klostergrunnleggelse på Selja, så har jeg samme motto som Kongen: Alt for Norge. Come what may come.

Jeg er veldig glad i Norge. Og jeg er sikker på at den hellige øya Selja - der Kirken i Norge ble født - har en helt spesiell rolle å spille også i fortsettelsen av Norges historie. 

På denne dagen da vi feirer frigjøringen av Norge, takker jeg for de som gav det ytterste offer: Sitt eget liv. Jeg takker for friheten - spesielt for trosfriheten - og jeg ber: "Komme ditt rike, ikke mitt. Skje din vilje, som i Himmelen, så og i Norge."

Gud bevare Norge

Det første sitatet av Kong Haakon her, er hentet fra radiotalen han holdt 8. mai 1945. Her kan du lese hele talen.

Her er et annet viktig sitat av Kong Haakon, fra radiotalen han holdt 17. mai 1945:

«Vi må aldri glemme å takke Vår Herre for hans nådige styrelse like til det siste gjennom denne lange tid full av prøvelser for land og folk. Vi takker fordi vårt land ble forskånet fra å bli den siste slagmark i Europa-krigen. Da budskapet kom om at tyskerne betingelsesløst hadde overgitt seg, ble vi fylt av dyp takknemlighet.

Aldri har vi vel mer eller med større overbevisning kunne sanne ordene i vår nasjonalsang, der det lyder:
«Norske Mand i Hus og Hytte, Tak din store Gud!
Landet vilde han beskytte, Skjønt det mørkt saa ut.
Alt, hva Fædrene har kjempet, Mødrene har grædt,
Har den Herre stille læmpet, Saa vi vandt vor Ret»

Det gjelder fortsatt. "Vi må aldri glemme å takke Vår Herre for hans nådige styrelse" som gav oss freden og friheten tilbake.

For å si det med Kong Haakons avslutningsord fra talen 17. mai 1945:
Gud bevare Norge.

Kongeflagget med Løven av Juda.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

"Min fred gir jeg dere" (Jesus) Josef og Jesus i skolegården til St. Sunniva skole.

Høytidsdag | Første Hellige Kommunion

May 13, 2018, 11:59 am

≫ Next: Vi ere en nasjon vi med | St. Sunniva skolekor

≪ Previous: Fri | Alt for Norge

$

0

0

Hellig øyeblikk. For første gang ❤️

Kristi Himmelfartsdag ble en ekstra hellig helligdag i år: Olav mottok sin første Hellige Kommunion (nattverd) i St. Olav domkirke. En stor høytidsdag!

I mange katolske land regnes den dagen du mottar din første Hellige Kommunion for å være en enda større festdag enn konfirmasjonsdagen. Fermingen (konfirmasjonen) er et hellig sakrament, mens kommunionen kalles "Alterets allerhelligste sakrament".

Alt dette er jo store, hellige mysterier. Ordet for sakrament på gresk er mysterium. Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme forklarer det slik: "Ved dåpen blir de troende gjenfødt, gjennom fermingens sakrament styrket, og gjennom eukaristien næret." 

👉🏻     Under fermingen får du del i Den Hellige Ånds gaver.
  Under kommunionen/eukaristien får du motta Jesus selv.

Vakker blomsterdekorasjon i anledning dagen: Nattverdskalken med vin og med hostien over som en lysende sol. Jesus er verdens lys. Hver gang presten løfter opp hostien, er det som en soloppgang over verden. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Olav domkirke i Oslo, 10. mai 2018

Store mysterier: Fermingen

Under fermingen får du del i Den Hellige Ånds gaver, gjennom en videre utfoldelse av de Åndens gaver som du fikk i dåpen. Pannen din blir salvet med ordene: «Ta imot Guds gave, Den Hellige Ånds innsegl». 

Fermingens virkning er en særlig utgytelse av Den Hellige Ånd, slik det engang skjedde pinsedag. Gud bekrefter hva Han gav i dåpen, og konfirmanten bekrefter sin vilje til å leve som en kristen.

Gjennom håndspåleggelse og bønn nedkaller biskopen Den Hellige Ånd over konfirmantene, for at de som modne kristne skal kunne ta på seg ansvar i kirken - både for sin egen tro, men også for å gi troen videre til andre.

"På samme måte som dåpen, preger fermingen inn i den kristnes sjel et åndelig tegn eller uutslettelig "character"; derfor kan dette sakramentet bare mottas én gang i livet."

"Den som er fermet, får kraft til å bekjenne troen på Kristus offentlig, nærmest i embeds medfør (quasi ex officio)" (sitat fra katekismen, § 1305)

I alt 74 barn mottok sin første hellige kommunion i St. Olav menighet Kristi Himmelfartsdag, 10. mai 2018. 23 av dem i denne messen. Totalt har 200 barn mottatt sin første hellige kommunion i St. Olav nå i mai.

Store mysterier: Kommunionen

Under kommunionen/eukaristien får du motta Jesus selv, i kjøtt og blod, under brødets og vinens skikkelse. Han er i deg, og du er i ham. Dette er ikke bare en symbolsk hendelse eller et ordhell. Det dreier seg om realiteter og en virkelig forvandling av brødet og vinen: 

"Jesus Kristus er til stede i eukaristien på en enestående og uforliknelig måte. Han er til stede på en sann og virkelig måte med sitt vesen, sitt legeme og sitt blod, sin sjel og sin guddom. I eukaristien er altså hele Kristus, Gud og menneske, nærværende på sakramentalt vis, det vil si under brødet og vinens eukaristiske skikkelser." (Sitat fra kompendiet til Den katolske kirkes katekisme, les mer her.)

Konsentrert. Utgangsprosesjon med dåpslyset. Dette er lyset som Olav fikk i kirken under dåpen, olsok 29. juli 2009. Under førstekommunionsmessen tennes lyset på nytt mens alle barna selv bekrefter den troen som ble bekjent av de voksne under dåpen. «Tror dere på Gud Fader, den Allmektige, himmelens og jordens skaper?» «Ja, jeg tror» svarer barna i kor. Og slik fortsetter det gjennom hele den apostoliske trosbekjennelsen.

Trosopplæring først

Før barna får motta sin første hellige kommunion - og før ungdommene får motta fermingens sakrament - må de gjennom obligatorisk trosopplæring (katekese) i menigheten. Det varierer litt hvordan menighetene legger opp katekesen. 

I St. Paul menighet i Bergen der jeg var kateket, hadde vi ettårig forberedelse til førstekommunion og toårig forberedelse til fermingen. Her i St. Olav menighet i Oslo har vi toårig forberedelse til førstekommunion og ettårig forberedelse til fermingen.

Uansett får barna og ungdommene en ganske solid trosopplæring med seg ut i verden. I tillegg tilbyr menighetene organisert trosopplæring for alle årskull mellom førstekommunion og fermingen.

Etter messen. Stor dag for stolt kar ❤️

Nydelig messe

Det var en fantastisk fin messe Kristi Himmelfartsdag, med nydelig sang av aspirantkoret og en spesielt fin preken av p. Pål Bratbak. I prekenen bandt han sammen Kristi Himmelfart og barnas første hellige kommunion på en utrolig bra måte: Nettopp fordi Jesus dro til sin Far kan han være nær oss alle og komme til oss i det allerhelligste sakrament over hele verden.

Olav (8 1/2) var superfornøyd med dagen sin. "Den beste messen noen gang", syntes han.

Herren velsigne deg og bevare deg hos seg alle dine dager, helt til du er hjemme igjen hos Ham, gode Olav!

Bli gjerne med og be for Olav, og for alle barna som mottar sin første Hellige Kommunion i disse dager, at de må vokse i troen på den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus, og bli hos ham.

Høytidsdag. Mamma og Olav. Begge to med dåpskorset sitt på.

Vakkert skue. Norges fremtid ser lys ut 😍 Det er tradisjon at barna er kledd som til bryllup, som små bruder og brudgommer. Den eldgamle kristne brudemystikken lever nemlig i beste velgående i Den katolske kirke. Vakkert! Kirken er bruden, Jesus er brudgommen, og eukaristien er den kjødelige foreningen der Kirken blir fysisk forenet med Jesus.

Nydelig kommunionsbenk, pyntet som til bryllup.

Bokstavene IHS er Jesu monogram. IHS er forkortelsen for Jesu navn på gresk: IHSOUS. IHS er også forkortelse for «Jesus, Menneskenes Frelser» på latin: «Iesus Hominum Salvator».

Leonardo da Vincis maleri av innstiftelsen av nattverden passer jo bra som gratulasjonskort på en slik dag 🌹

Olav sammen med vår gode sokneprest, p. Pål Bratbak, etter den høytidelige messen. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les mer om nattverden/kommunionen:

• Jeg anbefaler boken "Bröd som bryts" av Wilfrid Stinissen. Den er på bare 95 lettleste sider, og du får den for kun 110 kroner hos St. Olav bokhandel (lenke til boken i nettbutikken).

Her er Topp 10-listen med bloggposter om nattverden:

1. Ettertanke | Vi vandrer i tro, uten å se
2. Ettertanke | Englenes brød
3. Ettertanke | Å drikke Jesus
4. Ettertanke | Balkongbrødet fra himmelen
5. Kristi Legeme på Festplassen
6. Nattverdsmirakelet i Lanciano
7. Ettertanke | Løsepengebrødet
8. Forvandlingen og den røde lampen
9. Ettertanke | Det evige øyeblikket
10. Ettertanke | Irritererende dumme gjester

Hvis du vil få opp alle de 29 bloggpostene som er tagget med "nattverden/eukaristien", klikker du her.

Vi ere en nasjon vi med | St. Sunniva skolekor

May 17, 2018, 5:22 pm

≫ Next: Ettertanke | St. Beda den ærverdige

≪ Previous: Høytidsdag | Første Hellige Kommunion

$

0

0

En hel slottstrapp full av fine elever fra St. Sunniva skolekor.

FOR en fantastisk fin nasjonaldag! Vi fikk en helt nydelig dag takket være deilig vær fra Vår Herre, flott sang fra skolekoret ved St. Sunniva skole og deretter en supergøy 17. mai-fest med hoppeslott på St. Sunniva skole. 

Dette var fjerde gang St. Sunniva skolekor var invitert til å synge på TV av NRK. Første gang var 17. mai i fjor (der var Sunniva med), andre gang var TV-aksjonen (også direktesending, der var Ingrid med), tredje gang var "Kvelden før kvelden" lille julaften 2017 (der var Sunniva med).

I dag skulle de ha sunget for fjerde gang. Som i fjor, hadde St. Sunniva skolekor fått det ærefulle oppdraget med å avslutte NRKs barnetogsending fra hovedstaden. Dessverre sørget journaliststreiken for at sangen ble avlyst. Det ble alle veldig leie seg for, så jeg foreslo for dirigentene at koret kunne synge som planlagt likevel, så kunne jeg hjelpe til med å sende live stream-video på skolens Facebook-side. Det syntes både skoleledelsen og dirigentene var en god idé. Som sagt så gjort, og vips stod over 100 elever i slottsbakken og sang likevel. Fantastisk!

Jeg limer inn videoen fra skolens Facebook-side her, så kan dere høre de flotte "slottskoristene våre" selv:




Sunniva er nr. 3 fra høyre i fjerde rad her. Ingrid var ikke med, hun gikk i barnetoget da opptaket ble gjort.

Et lite, teknisk spørsmål til slutt: Kan også dere som ikke er på Facebook se denne videoen? Eller fungerer det bare for dere som har en Facebook-profil?

Les også disse sakene her på bloggen om katolske skoler:

• Om å se Kristus i hver enkelt elev
• Ekte, katolsk skolestart
• Barneprofeten og St. Sunniva skole
• St. Paul katolske gymnas ferdig og klart til skolestart
• Katolsk skolekor på NRK

Ettertanke | St. Beda den ærverdige

May 25, 2018, 12:00 pm

≫ Next: Om middelaldermagi, katolsk tid og Oslo Middelalderfestival

≪ Previous: Vi ere en nasjon vi med | St. Sunniva skolekor

$

0

0

Vet du hvem som var den første som skrev at tidsregningen vår burde starte med Kristi fødsel? Og hvem som var den første historikeren som brukte betegnelsen A.D., Anno Domini, «Herrens år»?

Det var Sankt Beda den ærverdige – en from benediktinermunk og lærd historiker som levde i England i 673-735 A.D. Navnet hans betyr «beder» og kommer fra det gammelengelske ordet bedan (= å be). I dag er det Bedas minnedag. 25. mai er nemlig Bedas himmelske fødselsdag (= hans dødsdag).

Beda er en av bare 36 menn og kvinner gjennom hele kirkehistorien som har fått hederstittelen kirkelærer, «Doctor Communis Ecclesiae». Verkene hans teller hele 45 bind, hvorav 25 bind er bibelkommentarer.

Det er imidlertid som historiker han har blitt verdenskjent. Han kalles «Den engelske historiens far» på grunn av et unikt fembindsverk der han forteller den dramatiske historien om kristendommen i England frem til sine egne dager. Bedas kirkehistorie er en klassiker den dag i dag.

Beda ble benediktinermunk og senere prest, med både en lærdom og en fromhet som var eksepsjonell. Han skrev verker om alt fra naturvitenskap, historie og grammatikk til poesi, hymner og prekener.

Bedas navn ble snart kjent langt utenfor Englands grenser. En så begavet lærer trakk tallrike elever, også ungdommer fra Europas høyeste kretser. Hele sitt liv vitnet Beda om Kristus, han som er «et lys for folkeslagene» (Jes 42,6).

Beda døde som han levde. Mens han lå på dødsleiet, ga han undervisning til studentene sine hver dag. Resten av tiden sang han salmene, og oversatte Johannes-evangeliet og en helgenbiografi til gammelengelsk.

Den hellige Beda (62) døde sittende på gulvet i klostercellen sin, omgitt av de munkene han hadde levd blant, mens han sang sin favorittbønn, doksologien:«Gloria Patri et Filio et Spiritui Sancto»– «Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd».

Da nyheten om Bedas død nådde de angelsaksiske misjonærene på kontinentet, skrev den hellige Bonifatius at «Kirkens lys, opplyst av Den Hellige Ånd, er sloknet».

Det vakre skrinet med Bedas jordiske rester ble ødelagt i 1541 under reformasjonen, men på veggen over graven henger det nå et sitat fra en av Bedas bønner. I dag vil jeg be den bønnen:

«Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day.»

«Kristus er morgenstjernen som,

når denne verdens natt er over,

gir sine hellige løftet om livets lys,

og åpner den evige dagen.»

Første gang publisert i avisen Vårt Land 25. mai 2018 da Jes 42,1-9 var dagens bibeltekst

Lese mer om den hellige Beda? Få med deg helgenbiografien om Beda på katolsk.no!

Beda den ærverdige oversetter den siste delen av Johannes-evangeliet til gammelengelsk. Maleriet "The Venerable Bede Translates John" av James Doyle Penrose (1862-1932).  Foto: Wikimedia Commons (et utsnitt av bildet er brukt øverst i denne bloggposten)

Bønnen på veggen ved St. Bedes grav i katedralen i Durham, England: Christus est stella matutina Qui nocte saeculi transacta Lucem vitae sanctis promittit Et pandit aeternam Christ is the morning star who, when the night of this world is past, brings to his saints the promise of the light of life, and opens everlasting day. Foto: Lawrence OP/Flickr Creative Commons (jeg har tatt et utsnitt av bildet og har lagt på et filter)

Du liker kanskje også:

• Keltisk tro - omsluttet av apostlene (inneholder bønnen "Når vi står opp")
• Keltisk bønn | St. Patricks brynje
• En bønn av St. Columba av Iona
• Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona

Om middelaldermagi, katolsk tid og Oslo Middelalderfestival

June 1, 2018, 1:01 pm

≫ Next: Ettertanke | Jesu hellige hjerte

≪ Previous: Ettertanke | St. Beda den ærverdige

$

0

0

Middelaldermagisk å få instruksjon i pil og bue.

Jeg sier det rett ut: Jeg er skikkelig glad i middelalderen.

Mye av det kommer av at middelalderen var en tid der Norge var et katolsk land. Jeg føler meg rett og slett hjemme i middelalderens Norge. 

Den katolske middelalderen

Katolsk tro er ikke en fremmed tro i Norge. Det er mine forfedres tro. Det var Den katolske kirke som brakte kristendommen til Norge, og det er denne sterke, vakre, kristne, katolske troen jeg finner igjen i middelalderkunsten, i arkitekturen, i middelalderens språk, i musikken, i katedralene, i tradisjonene og i skikkene fra middelalderen. Når du leser om en norsk kirke at den er "fra middelalderen", står det egentlig "fra katolsk tid i Norge". Det er derfor de er så vakre.

Den norske middelalderkunsten er full av skjønnhet. Her finner du en av bloggpostene mine der jeg skriver om og har bilder fra middelalderens katolske kunst.

Magisk tid

Middelalderen var en katolsk tid - full av eventyr, mysterium og under - i motsetning til den platte, tomme, hedonistiske, sekulariserte tiden vi lever i. I vår tid er det for lite skjønnhet og mirakler, og for få drager og riddere til at jeg blir noe særlig fascinert. 

Ja til mer heroisme, sier jeg. Det er det som må til hvis vi skal få noen flere helgener her til lands. De forrige er fra middelalderen.

"Holiness isn't for wimps." Eller for å si det med en av middelalderens store heltinner, den hellige Klara av Assisi: "Love that does not know of suffering is not worthy of the name." 

Heltene våre

Ingen blir helgener uten heroisk selvforsakelse og en kjærlighetsfull offervilje. Yup, I know, offervilje er ikke helt in i vår tid.  Det finnes knapt som ord lenger, og iallfall ikke som ideal. Exactly my point. 

Vi og kulturen vår formes av, og blir som, de vi ser opp til. I middelalderen var det helgenene som var heltene og heltinnene våre. 

Heltene våre setter retningen for oss. Hva sier vår tids idoler om vår tid? Om hvem vi er? Om hvor vi er på vei? 

Her er mitt stalltips: Vår tid trenger å snu og endre retning. Den trenger omvendelse, rett og slett. Den trenger å vende om. Eller for å si det på latin: Den trenger å convertere. Derfor ber jeg hver dag for Norges omvendelse.

Oslo Middelalderfestival

Forrige helg var hele familien på Oslo Middelalderfestival på Akershus festning - den perfekte, tidsriktige rammen for en middelalderfestival. Vi var der i fjor også, og begge gangene har det vært like fantastisk gøy. Festivalen har ikke noe kristent fokus, men når de små ridderne på ridderskolen kneler ned og høytidelig svarer ja til at de vil forsvare de hjelpeløse, og bekjempe ondskap og urett, så er det ikke akkurat gudløse idealer eller et sekulært språk de blir preget av ;)

Middelalderfestivalen byr på utrolig mye spennende: Ridderskole, prinsesseskole, pil og bueskyting, knekter, skalder, rustninger, stort middelaldermarked, arkeologisk utgraving for barna, fletting, forestillinger, gjøglere, kampoppvisninger, konserter, omvisninger, foredrag, flammeshow, trubadurer, dukketeater, sang, harpespill, forestillinger, store slag og mye mer.

Neste år også

Under her finner du en del bilder fra Middelalderfestivalen i år og i fjor. Hvis du blir inspirert til å bli med neste år, kan du holde av datoen i kalenderen din allerede nå. Neste års festival er nemlig 24.-26. mai 2019. Den står allerede merket av i min kalender :)

Høydepunktet for Ridder Maria (4): Å knele ned for selveste kongen etter fullført ridderskole. Kongen spør: «Lover du å beskytte de hjelpeløse?» Maria: «Ja.» «Lover du å bekjempe ondskap og urett?» «Ja.» «Lover du å ære og hedre kongen?» «Ja.» «Da erklærer jeg herved at du er en ekte ridder!» Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ridder Ingrid (10) til "hest" med lanse.

Ridder Maria til rullende hest på ridderskolen.

Middelaldermarkedet er stort og spennende, med mange håndlagde produkter. Eller vil du kanskje kjøpe stoff og mønster til å sy et middelalderkostyme selv? Eller ferdigsydde middelalderklær? Du finner det her. I fjor fikk barna noen kule skjold. I år fikk Johannes (6) en drikkeflaske i lær, og Maria (4) fikk en prinsessetryllestav. En magisk fin dag

Klart man blir glad av å få en så fin, håndlagd drikkeflaske av lær! Flasken er vokset seks ganger med bivoks på innsiden, og to ganger på utsiden. Veldig kul. Stas å få opplæring i sverdbruk!"Since it is so likely that children will meet cruel enemies, let them at least have heard of brave knights and heroic courage, otherwise you are making their destiny not brighter, but darker." (C. S. Lewis) Oversatt: "Siden det er så sannsynlig at barn vil møte onde fiender, så la dem i det minste ha hørt om tapre riddere og heroisk mot, ellers gjør du ikke skjebnen/fremtiden deres lysere, men mørkere." (C. S. Lewis)

Konsentrert Olav bueskytter (8). "Fairy tales, then, are not responsible for producing in children fear, or any of the shapes of fear; fairy tales do not give the child the idea of the evil or the ugly; that is in the child already, because it is in the world already. Fairy tales do not give the child his first idea of bogey. What fairy tales give the child is his first clear idea of the possible defeat of bogey. The baby has known the dragon intimately ever since he had an imagination. What the fairy tale provides for him is a St. George to kill the dragon. Exactly what the fairy tale does is this: it accustoms him for a series of clear pictures to the idea that these limitless terrors had a limit, that these shapeless enemies have enemies in the knights of God, that there is something in the universe more mystical than darkness, and stronger than strong fear." G. K. Chesterton, fra Tremendous Trifles (1909)

Morsomme kampoppvisninger. Til å bli lykkelig av.

Bildene over her er fra i år. Bildene under her er fra i fjor.

Fra middelalderfestivalen i fjor. Stort middelaldermarked! Maria sikret seg et stilig, håndlagd skjold. Hvis du liker keltisk, kristen kunst, finner du en del av det på middelaldermarkedet.

Ingrid og Maria på prinsesseskole med Dronning Eufemia og munken Marius i fjor. Dette er øvelsen "Saftus Drikkus"/høybåren saftdrikking. I tillegg lærer man etikette og kotyme, sitting og ligging på en ert av gull, royal dåning, samt "pompøs og beskjeden prinsessesang". Og hele tiden ler og ler vi.

Veldig stas å få prøve en ekte rustning. Den var tung!

Hvert år er det arkeologisk utgraving for barn. Kjempespennende!

Du liker kanskje også:

• Katolske smykker | Maria-monogram fra middelalderen
• Hvis du klikker her, får du opp alle de 28 bloggpostene som er tagget med Middelalderen (i kronologisk rekkefølge, de nyeste først)

Ettertanke | Jesu hellige hjerte

June 8, 2018, 9:46 am

≫ Next: Ettertanke | Marias rene hjerte

≪ Previous: Om middelaldermagi, katolsk tid og Oslo Middelalderfestival

$

0

0

JESU HELLIGE HJERTE: Jesu Hjerte er symbolet på hans kjærlighet til menneskene. Festen for Jesu hellige hjerte flytter seg hvert år. Den feires fredagen som kommer 19 dager etter pinsesøndag. (Foto: Shutterstock.com)

I dag feirer vi festen for Jesu hellige hjerte; Sacratissimi Cordis Iesu. 

I Bibelen er hjertet symbolet for personen, på det aller dypeste plan. Hjertet er lengselens sted. Guds hjerte lengter fra evighet av etter oss, og menneskenes hjerter er urolige av lengsel etter Gud. ”Havdyp roper til havdyp”, står det i Salme 42,8.

JESU HELLIGE HJERTE: Gjennom Jesus når vi Gud, hjerte til hjerte. Foto: Loci Lenar (C) publisert med tillatelse

Da Jesus hang død på korset ble han gjennomboret med et spyd i siden slik at blod og vann strømmet ut (Joh 19,34). I Jesu åpne, gjennomborede hjerte – såret av kjærlighet til oss – er veien til Faderen åpnet. ”For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem”, som det står i dagens bibeltekst (Luk 19,10). Gjennom Jesus når vi Gud – hjerte til hjerte.

På Jesu Hjertefest ber vi en spesiell vigselsbønn i kirken:

”Jesus Kristus, menneskeslektens milde Frelser,
se i nåde til oss som kneler for ditt alter.
Dine er vi, dine vil vi være.
For å forenes mer inderlig med deg,
vier vi oss i dag av hele vår sjel til ditt hellige hjerte.

Mange mennesker har aldri kjent deg,
mange har foraktet dine bud og gått fra deg.
Jesus Kristus, miskunn deg over dem
og dra dem alle til ditt hellige hjerte.

Herre, vær konge ikke bare over de troende som aldri har gått fra deg,
men også over de fortapte sønner som har forlatt deg.

La et enstemmig rop lyde fra alle verdenshjørner:
Lovet være det guddommelige hjerte som har gitt oss frelsen.
Priset og æret være du, Kristus, i all evighet. Amen.”

BØNN

Jesus Kristus, omskap vårt hjerte etter ditt hjerte.
Gi oss et rent hjerte, så vi kan se deg;
et ydmykt hjerte, så vi kan høre deg;
et kjærlighetens hjerte, så vi kan elske deg;
et troens hjerte, så vi kan forbli i deg.
Amen

Første gang publisert i avisen Vårt Land på festen for Jesu hellige hjerte i 2011 da Luk 19,1–10 var dagens bibeltekst i Bibelselskapets leseplan

LES MER

• Les mer om Jesu Hjerte-andakten og festen for Jesu hellige hjerte på katolsk.no
• Les også ettertanken om Marias rene hjerte
• Les en preken av Pave Frans om Jesu hellige hjerte:"The heart of Jesus is the ultimate symbol of God’s mercy, but it is not an imaginary symbol, it is a real symbol, which represents the center, the source from which salvation for all humanity gushed forth. [...] But the mercy of Jesus is not just sentiment: indeed it is a force that gives life, that raises man up!”

COR AD COR: Cor ad cor loquitur. Oversatt: "Heart speaks unto heart", som var kardinal John Henry Newmans valgspråk og "Hjarte talar til hjarte" som var fader Arnfinn Harams valgspråk.

---

Ettertanke | Marias rene hjerte

June 9, 2018, 2:20 am

≫ Next: Én til bønn av den hellige Columba av Iona

≪ Previous: Ettertanke | Jesu hellige hjerte

$

0

0

MARIAS RENE HJERTE: Mens Jesu hellige hjerte alltid avbildes med torner, avbildes Marias rene hjerte med roser og sverd. Da Marias sønn ble korsfestet, gikk Simeons profeti i oppfyllelse: "ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd."(Luk 2,35). Festen for Marias rene hjerte flytter seg hvert år. Den feires lørdagen som kommer 20 dager etter pinsesøndag.

I dag feirer Den katolske kirke minnedagen for Jomfru Marias rene hjerte.

”Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud”, sier Jesus (Matt 5,8). I Bibelselskapets tekst for i dag leser vi om den dagen Abraham fikk se Den treenige Gud.  

”Siden viste Herren seg for Abraham [...] Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham.” (1. Mos 18,1-2) Gud forteller at Abrahams kone Sara skal få en sønn, og hun reagerer med vantro.”Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg virkelig få barn, så gammel som jeg er? Er det noe som er umulig for Herren?»”

Sara er ikke den eneste i Bibelen som får beskjed fra Gud om at hun skal få et barn som det menneskelig sett er umulig å få. Også den gamle, barnløse Sakarja reagerer med vantro når han får vite at han skal bli far til Johannes (Luk 1,5ff).

Et halvt år senere drar engelen Gabriel til en jomfru, der en annen reaksjon venter ham.”Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du nådefylte! Herren er med deg!»” (Luk 1,27-28)

Maria får vite at hun, jomfruen, skal føde et hellig barn som skal kalles Guds Sønn. Og det underlige skjer: Lille Maria skjønner at Gud er stor nok. Hun tar imot ordene om at ”ingen ting er umulig for Gud”, og hun svarer:«Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.» (Luk 1,37-38)

Og slik kom Gud til verden – gjennom Maria. Gud kunne bli menneske i henne fordi hun var helt hans, helt ren, helt åpen for ham.

”Hun tvilte ei i sin tro så from på Herrens bud i helligdom” som det heter i den nydelige middelaldervisen ”Maria var en møy så ren”. Takk Gud for det!

VI BER

Evige Gud. Gi oss et hjerte som Marias, som ikke søker vår egen vilje, men bare din vilje. Amen. 

Første gang publisert i avisen Vårt Land på minnedagen for Jomfru Marias rene hjerte i 2011, da 1 Mos 18,1–15 var dagens bibeltekst i Bibelselskapets leseplan

MARIAS HJERTE: Sverdene symboliserer Marias syv sorger. 1. Simeons profeti 2. Flukten til Egypt 3. Tapet av Jesus (12) i tempelet 4. Maria møter Jesus på hans vei til Golgata 5. Korsfestelsen 6. Jesu kropp tas ned fra korset 7. Jesus legges i graven

Maria var en møy så ren

Den vakre middelaldervisen "Maria var en møy så ren", kan du høre Skien kirkes ungdomskantori fremføre her.

Dersom videovinduet ikke åpner seg, kan du høre den gamle Maria-visen på YouTube her: https://www.youtube.com/watch?v=nQvqUZ2bIe4

Her er notene og teksten hvis du vil synge selv:  

(Foto: Den katolske internettressursen www.liturgi.info)

1. Maria var en møy så ren.Kyrie eleision.
Maria trådte på torn og sten der hun vandret trett imot Betlehem. Jesus og Maria.

 2. Hva var Marias smerte og trang? Kyrie eleison.
Hva fylte smerten med himmelsk sang? Det var verdens frelser hun bar i fang, Jesus og Maria.

 3. En engel til Maria kom. Kyrie eleison.
Hun tvilte ei i sin tro så from på Herrens bud i helligdom. Jesus og Maria.

 4. Da tornen ble en lilje blid. Kyrie eleison.
Og Marias vandring en himmelsti med Jesusbarnet til frelse rik. Jesus og Maria.

Vil du lese mer om Maria? 

Historien om denne minnedagen og om andakten for Marias hjerte kan du lese om på katolsk.no.

Her er noen andre tekster om Maria på Sta. Sunniva-bloggen:

• Ettertanke: Å føde Gud:"Gud opphøyet tenåringen Maria til å bli den som bar tidenes frelsesplan inn i verden. Dypest sett er det hva vi også er kalt til. Guds Ord skal inkarneres i oss." 
• Ettertanke: Ave Maria"Bibelteksten i dag forteller oss at Gud må se veldig stort på det lille fosteret: Han valgte selv å bli det. Han ble «en befruktet eggcelle», et embryo, et foster – kall det hva du vil. Tingen er: Han ble et menneske. På ekte, helt fra unnfangelsen av."
• Ettertanke: Marias forstørrelsesglass:"At Maria kalles Guds mor er en av de kraftigste Kristus-bekjennelsene vi har. Barnet hun fødte er GUD."
• Ettertanke: Den første natten:"Hvis du kan klare å finne en luke av stillhet i dag, så lukk øynene og bli med Maria til Betlehem. Det er ingenting hun heller vil enn å vise deg Jesus. Guds sønn. Marias sønn."
• Primstaven: Vakre Maria Immaculata: "Noe av det mest talende som er sagt om Maria står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun"Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall." 
• Høyt elskede Maria – Mater Dei:"Ikke vær redd for å nærme deg Jomfru Maria. Du klarer uansett aldri å elske henne høyere enn det Jesus gjorde. Jo nærmere du kommer Maria, jo tettere drar hun deg til Jesus."
• Ettertanke: Marias himmelfart - og din: "Hvorfor er de katolske og ortodokse kristne “så opptatt av Maria”? Det henger nøye sammen med den sterke vektleggingen av inkarnasjonen – av at Jesus faktisk er Gud som har kommet til oss i ekte kjøtt og blod."
• Det katolske synet på Åpenbaringen: Et debattinnlegg om Marias opptakelse i Himmelen 
• Katolsk konversjon i luthersk menighetsblad:Et intervju om blant annet mitt forhold til Maria
• Tro mot troen: Et intervju i Dagen om min konversjon og (blant mange andre ting) mitt forhold til Maria.

LES OGSÅ:

Ettertanke | Jesu hellige hjerte

Én til bønn av den hellige Columba av Iona

June 9, 2018, 6:03 am

≫ Next: En bønn av St. Columba av Iona

≪ Previous: Ettertanke | Marias rene hjerte

$

0

0

KLOSTERET PÅ IONA: Den irske helgenen St. Columba bygget kloster på en øy på Skottlands vestkyst. Denne lille øya, bare fem kilometer lang og tre kilometer bred, skulle senere bli kjent som I-Colm-Kill («Kolumbas øy») eller Iona. Columba = due på latin, mens due på hebraisk = iona. Øya kalles også simpelthen Holy Island og er et stort pilegrimsmål. Foto: Mark Elliot/Flickr Creative Commons

"Be, Lord Jesus, a bright flame before me." Bli med og be St. Columbas bønn.

Be, Lord Jesus,

a bright flame before me,
a guiding star above me,
a smooth path below me,
a kindly shepherd behind me:
today, tonight, and forever.

Amen +

Av den hellige Columba av Iona (521-597)

BØNNEKNUTE: Keltisk kirkekunst fra Iona Abbey, klosteret på Iona. Foto: Martin Burns/Flickr Creative Commons

 

LES MER

En bønn av St. Columba av Iona (her på bloggen)
Les biografien om den hellige Columba på katolsk.no

KORSET: St. Martin's cross. Den hellige Martins kors fra 700-tallet står fortsatt utenfor klosteret på Iona. Foto: Jan Smith/Flickr Creative Commons

En bønn av St. Columba av Iona

June 9, 2018, 6:22 am

≫ Next: Ettertanke | Apostelen Barnabas og de andre B-kjendisene

≪ Previous: Én til bønn av den hellige Columba av Iona

$

0

0

KLOSTERET PÅ IONA: Den irske helgenen St. Columba bygget kloster på den hellige øya Iona på Skottlands vestkyst. Øya kalles også simpelthen Holy Island og er et stort pilegrimsmål. Foto: Jan Smith/Flickr Creative Commons

"What need I fear when you are near, O King of night and day?" Bli med og be St. Columbas bønn. I dag, 9. juni, er det minnedagen for den hellige Columba av Iona.

Alone with none but you, my God

I journey on my way;

what need I fear when you are near,

O King of night and day?

More safe am I within your hand

than if a multitude did round me stand.

Amen +

Av den hellige Columba av Iona (521-597)

I august 2018 er jeg så heldig at jeg skal få dra til Iona, med bror Haavar Simon Nilsen O.P. som retrettleder. Jeg gleder meg kjempemasse! Dessverre er retretten fulltegnet, men hvis du er heldig arrangerer han det også neste år :)

Første gang publisert her på bloggen juli 2013. Oppdatert 9. juni 2018.

LES MER

Én til bønn av den hellige Columba av Iona (her på bloggen)
Les biografien om den hellige Columba av Iona på katolsk.no
Les Wikipedia-artikkelen om klosteret på Iona 

BENEDIKTINERKLOSTERET PÅ IONA: Vakkert og mektig - og et svært viktig historisk sted. Jeg gleder meg sånn til å reise til Iona! Foto: Elizabeth Burnett/Flickr Creative Commons

Ettertanke | Apostelen Barnabas og de andre B-kjendisene

June 11, 2018, 2:33 pm

≫ Next: Lille Marias rene hjerte og Guds nåde

≪ Previous: En bønn av St. Columba av Iona

$

0

0

Det er ofte bare de aller mest kjente som får all oppmerksomheten. I Apostlenes gjerninger, for eksempel, er det Peter og Paulus som er de store heltene. Men har du lagt merke til at det også er en sentral person der som heter Barnabas? I dag, 11. juni, er det minnedagen hans.

Den hellige apostelen Barnabas ble født rundt Kristi fødsel på Kypros. Han het egentlig Josef og var jøde av Levis stamme. Josef ble oppdratt i den jødiske tro og ble sendt til Jerusalem til den berømte læreren Gamaliel, som også hadde undervist Paulus. I følge Apostlenes gjerninger var han «en god mann, full av Hellig Ånd og tro» (Apg 11,24). Da Josef sluttet seg til den første kristne menigheten i Jerusalem solgte han alt han eide, inkludert gården han arvet etter foreldrene. Da ga apostlene ham navnet Barnabas, som betyr «Trøstens sønn»(Apg 4,36).

Barnabas kalles apostel selv om han ikke var en av de tolv. Den tittelen fikk han på grunn av det apostoliske arbeidet og det oppdraget apostlene ga ham. Dessuten var han en av Jesu 70 disipler, i følge flere kilder.

Da den nyomvendte Paulus kom tilbake til Jerusalem «forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. Barnabas tok ham da med seg til apostlene.» (Apg 9,26-27) Og gjennom Barnabas’ anbefaling ble verdens viktigste misjonsapostel akseptert og tatt inn i apostelfellesskapet.

Barnabas huskes best for sitt tette samarbeid med Paulus. Det var Barnabas som ble sendt til den voksende kristne menigheten i Antiokia, og han fikk Paulus til å hjelpe seg. De to ble der i ett år. Senere møtte de Barnabas' slektning evangelisten Markus, som sluttet seg til dem og ble med dem til Kypros på deres første misjonsreise.

Det er mye mer å fortelle om Barnabas. Mye, mye mer enn det er plass til her. Jeg har jo ikke en gang kommet inn på apostelkonsilet i Jerusalem i 51, konflikten med Paulus eller Barnabas’ andre misjonsreise, som førte til at han anses for å være grunnleggeren av Kirken på Kypros.

Jeg kan bare anbefale å lese Apostlenes gjerninger én gang til, og prøve å legge merke til hver gang Barnabas og alle de andre «B-kjendisene» i boken nevnes. Let etter dem som er litt utenfor spotlighten. Der er det mange spennende personer å bli kjent med. I Guds rike finnes det ikke noe B-lag.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 11.juni 2016 da Apg 16,6-10 var dagens bibeltekst

Lille Marias rene hjerte og Guds nåde

June 17, 2018, 2:57 pm

≫ Next: Primstaven | Jonsok, Sankthans og midtsommer

≪ Previous: Ettertanke | Apostelen Barnabas og de andre B-kjendisene

$

0

0

Forventningsfullt fireårsdåpsdagsbarn.

Noe av det fineste som finnes på hele jorden, er å våkne av at lille Maria (4) ser på meg med øyne som er så fulle av kjærlighet at de renner over, mens hun sier «Du er den snilleste mammaen i hele verden».

Og siden jeg ikke skriver dagbok, og siden dette er en sånn ting jeg kommer til å glemme hvis jeg ikke skriver det ned, så skriver jeg det her.

I dag feiret vi Marias dåpsdag en uke for sent. Hun ble døpt på festen for Jomfru Marias rene hjerte i 2014. Med fem barn og mer enn full jobb blir ikke alt perfekt til enhver tid, men Maria har heldigvis ikke rukket å utvikle en så sikker tidssans at akkurat det var noe problem.

Be som du kan

«Be som du kan, og ikke som du ikke kan» heter det, og akkurat det er en leveregel som fungerer også i de fleste andre deler av livet med Gud (og i livet generelt). 

«Feir dåpsdag som du kan, og ikke som du ikke kan.» Så da ble det brownieskake med fire lys i dag (for Jesus er verdens lys) og tre gaver som gjorde det lille dåpsdagsbarnet strålende fornøyd.

Dåpsdagskake, laget og pyntet av storesøster Ingrid (10).

Godt nok

Med seks sommeravslutninger, Marias dåpsdag, Olavs bursdag og tre andre barnebursdager på under to uker klapper jeg meg selv på skuldra og sier «Well done. Godt nok.» 

I stedet for å piske meg selv for at vi ikke klarte å komme oss i kirken denne søndagen heller, gleder jeg meg over at Maria og jeg fikk med oss Corpus Christi-feiringen for to uker siden, og over at hele familien var i kirken forrige søndag da Maria fikk 4-årsbibelen og Sunniva og Ingrid sang solo og med kirkens barnekor under familiemessen. 

Barna våre er så heldige å gå på en kristen skole (St. Sunniva skole) der de ber tre ganger om dagen (om morgenen, til lunsj og før de går hjem), har utvidet kristendomsundervisning og har månedlige skolemesser. Vi stikker innom kirken og tenner lys og ber i hverdagen. Hver kveld ber vi sammen og opplever at det er sant at «Kirken er vår store familie, og familien er den lille kirken». Og om bare to uker feirer vi seljumannamesse og er pilegrimer på Selja sammen med kristne fra hele Norge. (Følg lenken for å bli med på seljumannamessen.)

Sånne ting er det lurt å være takknemlig for, i stedet for å la alt det jeg ikke får gjort ta motet fra meg.

Her i innlegget "Din mormors tro" skriver jeg mer om det å gi troen videre til barna i hverdagslivet. Jeg tror du vil synes det er oppmuntrende og inspirerende å lese.

Deo gratias

Vel. Sånn går no dagan. Og plutselig er det sommerferie og vi har klart å gjennomføre enda et skoleår med fem barn og to fulle jobber. Er det ikke utrolig? Jeg føler jeg har fortjent en eller annen tapperhetsmedalje ved slutten av hvert skoleår, jeg. 

Også føler jeg et stort behov for å si Deo gratias, Gud være lovet, takk Gud - for at han har holdt sin hånd over oss enda et år, og har fylt inn med sin nåde alle de stedene jeg selv har kommet til kort. Akkurat her passer uttrykket «Gud i hullene» særdeles godt. For sånn er fembarnslivet med Gud. Han fyller inn i hullene. Deo gratias!

FEST: Dåpsdagen er dagen du blir født på ny. Det er verdt å minnes og å feire! Hver dag tegner vi oss med korsets tegn, som et synlig tegn på vår dåp.

JESUS OG MARIA: Til dåpen i 2014 fikk Maria blant annet en nydelig, liten statue av Vår Frue av Walsingham, Our Lady of Walsingham. Den fikk jeg kjøpt i London, i bokhandelen St. Paul's som ligger rett ved siden av den katolske Westminster Cathedral (litt nedi gata for anglikanske Westminster Abbey). Maria er veldig klar over at hun fikk denne statuen til dåpen, så hun klatret opp og hentet den ned fra hylla slik at den fikk bli med på dåpsdagsfeiringen.

HVERDAGSGLIMT: Avspaseringsdag med Maria. Hun ville til kirken, så da gjorde vi det.

FRED: Det er bare så utrolig fint å være en del av en levende kirke der folk kommer og ber til og tilber Jesus hele dagen.

FIREÅRSBIBELEN: I hagen hjemme forrige søndag, stolt innehaver av ny barnebibel. (Nei, ikke stolt innehaver av hund. Det er en mye mer overkommelig løsning at naboen har hund.)

KRISTI LEGEMSFEST: Corpus Christi-feiring 3. juni. Maria fikk æren av å bære blomstene og gå først i offertorieprosesjonen under messen. Stort ansvar for store blomster. I denne bloggposten kan du lese mer om hvordan vi feirer Kristi Legemsfest.

PROPPFULLT: Corpus Christi-feiringen er en stor fest. Den startet med messefeiring i Trefoldighetskirken, som er mye større enn vår egen St. Olav domkirke. Likevel var det så fullt at mange måtte stå - helt ned i trappen. Foto: Henriette Teige. Alle andre foto: Ragnhild H. Aadland Høen

KJÆRLIGHET: Vi kneler for Jesus, som er virkelig til stede i brødets og vinens skikkelse.  Det er litt utfordrende å få til å knele i en kirke uten knelebenker, men "where there is a will, there is a way".

ROSEBLADER: Kongen kommer! Førstekommunionsbarna går rett foran hostien (hostie = forvandlet nattverdsbrød). De strør roseblader for Jesus hele prosesjonen.

JESUS: Virkelig til stede. Hellig øyeblikk.

ROSESPOR: Kom du litt sent ut av Trefoldighetskirken og aner ikke hvor de andre gikk? Følg rosesporet.

17. MAI: I Corpus Christi-prosesjonen går vi gjennom byen mens vi synger. Litt sånn som 17. mai, bare at det er Kongenes Konge vi hedrer.

BØNNEALTER: Det er alltid fire bønnealtere underveis under en Corpus Christi-prosesjon. Et for hvert verdenshjørne, fordi hele verden omsluttes av vår forbønn.

PILEGRIMSFERD: "Vi er et folk på vandring" i over 30 grader og sol. St. Olav domkirke i sikte.

VELSIGNELSE: Etter siste bønnestopp utenfor kirken, er det velsignelse og avslutning inne i St. Olav kirke. Det er tre timer siden messen startet i Trefoldighetskirken. Fortsatt er det så mange mennesker som er med, at mange må stå i St. Olav. Blomsterdekorasjonen: De gule rosene danner en kalk til vinen. Over kalken er hostien, det forvandlede brødet. IHS er forkortelsen for Jesu navn på gresk: IHSOS. På latin står IHS dessuten for "Jesus, menneskenes Frelser" - Iesos Hominum Salvator.

KIRKEKAFFE: Mamma og Maria på vei hjem. Et lite stopp i Slottsparken der vi møtte mange kristne, filippinske kvinner fra pinsemenigheten Filadelfia og joinet deres kirkekaffe. Sterkt å kunne dele med dem Sigrid Undsets profeti fra 1926 om hvordan Norge kom til å bli et land med færre og færre trofaste kristne, før Gud vil sende misjonærer til oss fra andre land, fra Asia og Afrika. Nå ser vi det skje.

Fin video fra Corpus Christi-feiringen

På YouTube ligger en fin video fra Corpus Christi-feiringen vår i år. Sett av 3 minutter og 21 sekunder til å se den! Her er den:

Etterord/oppdatering 

I dag, to dager senere, overrasket Ingrid (10) meg med en medalje.

Ingrid har selvsagt ikke lest noe her og jeg har ikke sagt et ord i den retningen. Hun bare kom på det helt av seg selv - på en helt vanlig dag - at hun skulle overraske meg med en stor, fin, spiselig «Best mum»-sjokolademedalje som kostet henne ganske mye av hennes begrensede budsjett. Er ikke hun til å spise opp, så vet ikke jeg. Skikkelig rørende. En oppmuntring fra oven, opplevdes det også som. En bedre og viktigere medalje er det ikke mulig å få på denne siden av døden. En skikkelig oppmuntring på veien ❤️

Fram mot målet

Her er retningen for mitt liv som kristen mor, og bare som meg:

«Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. 

Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.» (Fil 3,12-14)

Han være lovet i all evighet!

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst!» (2. Kor 1,3) Amen!

Prisutdeling foran Stortinget, på vei hjem fra skole og jobb.

Foto: Ingrid Aadland Høen

Primstaven | Jonsok, Sankthans og midtsommer

June 23, 2018, 12:06 pm

≫ Next: Om livet, et pust i sivet, og evigheten

≪ Previous: Lille Marias rene hjerte og Guds nåde

$

0

0

ECCE AGNUS DEI: "Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: "Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd." (Joh 1,29) Jomfru Maria var i slekt med Elisabeth, Johannes Døperens mor. Studer statuen av Johannes. Ser du familielikheten med Jesus? Denne statuen av Johannes Døperen, "San Giovanni Battista", står i den berømte Villa Borghese i Roma, og den ble laget i 1766/1767 av Giovanni Antonio Houdon. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2012

 

Av alle mennesker i verdenshistorien har bare Jesus og Jomfru Maria hatt større plass i den kristne kirke enn den store Johannes.

Bibelen forteller at Johannes Døperen ble født et halvt år før Jesus. Jesus Kristus - verdens lys - ble født på årets mørkeste dag, mens Johannes Forløperen ble født på den lyseste dagen:

"Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset." (Joh 1,6-8)

Kirkefaderen St. Augustin og andre teologer ser det symbolske i at Johannes Døperen ble født ved midtsommer, når dagene begynner å bli kortere - for Johannes sa om forholdet mellom Jesus og ham selv at "Han skal vokse, jeg skal avta" (Joh 3,30).

"Jesus er verdens lys, Han og ingen andre!"Det er denne kristne lyssymbolikken vi finner igjen i den eldgamle tradisjonen med de mange sankthansbålene som fortsatt tennes i Norge om kvelden den 23. juni.

Sankthansaften

Når denne dagen kalles "Sankthans" og kvelden før kalles "Sankthansaften" er det altså fordi vi feirer Sankt Hans - den hellige Johannes Døperen. Ordet "sankt" kommer av latin "sanct" som betyr "hellig" (mens "sancta" er hunkjønnsformen, jf. Sankta Sunniva som forkortes Sta. Sunniva).

Jonsok og Sankthans

Jeg ble ganske gammel før jeg skjønte at Jonsok og Sankthans er to navn på den samme dagen. Men sånn er det altså. Både Jon og Hans kommer av det samme navnet; Johannes. Johannes er det suverent mest populære guttenavnet i den kristne verden gjennom tidene, og navnet finnes i utallige varianter, som i de norske utgavene Johan, Jone, Henning, Jan, Jon og Hans.

 

Jonsvaka

Navnet Jonsok er en kortform av "Jonsvaka", fordi Johannes Døperens fødselsdag var en av de store festene som ble feiret med vake og messe natten før. Det tradisjonelle kirkedøgnet følger solen, og en ny dag starter når den forrige dagen er over (når solen går ned). Det nye døgnet blir altså til om kvelden, i natten. Derfor begynner festen for Sankt Hans allerede kvelden før, den 23. juni.

Primstavmerket for Jonsok er som regel en sol eller et timeglass. På denne dagen valfartet nordmenn til Røldal der mange ble helbredet av svetten fra det undergjørende krusifikset fra 1200-tallet av. Valfarten fortsatte i århundrer etter reformasjonen.

Jonsok var helligdag i Norge inntil 1770 da danskekongen halverte antallet religiøse festdager i Norge.

VI BER: 

Dagens prefasjonsbønn (fra nattverdsliturgien)

I sannhet, det er verdig og rett,

vår skyldighet og vår frelse,

at vi alltid og alle vegne takker deg,

Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,

ved Kristus, vår Herre.

Vi lovpriser din storhet

som vi ser i den salige Johannes,

han som ble Kristi forløper

og hedret fremfor alle som er født av en kvinne. 

I sin mors liv jublet han av fryd over Frelserens komme;

ved sin fødsel bragte han stor glede,

og som den eneste av profetene

utpekte han Guds lam, som gir oss forløsning.

I Jordans flod døpte han dåpens opphavsmann,

og således gjorde han dette vann hellig.

Ved sin blodige død fikk han bære

det høyeste vitnesbyrd om Kristus.

Derfor priser vi deg uten opphør på jorden,

og sammen med himlenes krefter

roper vi alle dager til din majestet:

Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot,

all jorden er full av hans herlighet.

Hosianna i det høyeste.

Velsignet være ham som kommer i Herrens navn.

Hosianna i det høyeste.

Første gang publisert her på bloggen Jonsok 2013.

LES MER

• Ettertanke | Han som ikke var Messias - en av mine andakter om Johannes Døperen
• Ettertanke | Han døde for ekteskapet - en annen av mine andakter om Johannes
• Sankt Hans, ekteskapet og de ufødte barna - "Jo mer jeg mediterer over begynnelsen og slutten av Johannes Døperens liv, jo mer slår det meg hvor aktuell og rett-inn-i-vår-tid Johannes er."
• På liturgi.info kan du lese hele den katolske liturgien til dagens messe, festdagen for den hellige Johannes Døperen.
• På katolsk.no kan du lese en fyldig biografi om Johannes Døperen
• Les om det undergjørende krusifikset i Røldal på katolsk.no. Ved Sankthans valfartet nordmenn til Røldal der mange ble helbredet av svetten fra det undergjørende krusifikset fra 1200-tallet av. Valfarten fortsatte i århundrer etter reformasjonen. Etter et langt museumsopphold henger dette krusifikset igjen i den eldgamle stavkirken i Røldal, der du nå kan se det med egne øyne.  

JOHANNES DØPEREN: Dette ikonet med tolv scener fra Johannes' liv var jeg så heldig å få i gave etter en valfart til Røldal som jeg var med på "gamaljonsok" i 2010. Katolsk.no skriver: "I kunsten er Johannes representert både som profet og som døper. Hans attributt er et lam. Hans bilde var ofte på veggmalerier, blyglassvinduer, benkegavler og statuer, ofte på døpefonter og i dåpskapeller. Han er gjerne kledt i skinn og peker på et lam (Ecce Agnus Dei) som ligger på en bok, han kan også bære et langt kors i den andre hånden. Noen ganger ble evangelieteksten tolket dithen at han var kledd i et helt skinn av en kamel, noe som kan ha hatt sitt opphav i middelalder drama. Han avbildes ofte som barn i lek med Jesusbarnet. Hans henrettelse er et yndet tema for malere, spesielt Salome med hodet på et fat. Det finnes også bilder hvor han bærer sitt eget hode. Hans dåp av Jesus er også hyppig avbildet." Foto: Ikonet er malt ved Holy Transfiguration Monastery i Brookline, MA, USA

Om livet, et pust i sivet, og evigheten

June 26, 2018, 11:58 am

≫ Next: 950-årsjubileum | Kom til Seljumannamesse på Selja!

≪ Previous: Primstaven | Jonsok, Sankthans og midtsommer

$

0

0

Vips var det gått sju år. Fascinerende!

«Hva er vel livet, 

et pust i sivet, 

som synker ned. 

Et spill av krefter, 

som higer efter 

en evighet.»

... skrev den danske dikteren Adam Oehlenschläger (1779-1850). Som tenåring skrev jeg det inn i sitat- og diktsamlingen min.

For sånn er det jo, livet. Fort borte, som et pust i sivet. Og samtidig har vi disse sterke livskreftene i oss, som "higer etter en evighet". 

I Bibelen dukker det også opp. I Forkynnerens bok finner du både det flyktige og evighetslengselen.

Alt har sin tid 3Alt har sin faste tid,         alt som skjer under himmelen, har sin tid:      2 en tid til å fødes, en til å dø,         en tid til å plante, en til å rykke opp;      3 en tid til å drepe, en til å lege,         en tid til å rive, en til å bygge;      4 en tid til å gråte, en til å le,         en tid til å sørge, en til å danse;      5 en tid til å kaste steiner, en til å samle dem,         en tid til å ta i favn, en til å la det være;      6 en tid til å lete, en til å miste,         en tid til å gjemme, en til å kaste;      7 en tid til å rive sund, en til å bøte,         en tid til å tie, en til å tale;      8 en tid til å elske, en til å hate,         en tid til krig og en til fred.     11 Alt skapte han vakkert i sin tid.         Også evigheten har han lagt         i menneskenes hjerter.

Her kan du høre Kronprinsesse Mette-Marit lese akkurat dette bibelutdraget på albumet "Sorgen og gleden" (lenke til Spotify).

Et ungt hjerte

På kjøleskapet vårt har vi en magnetplate der det står:

"Måtte ditt hjerte alltid forbli ungt, og dine drømmer leve evig." 

Nei, det er ikke svulstig eller sentimentalt svada. Det er fint sagt. Jeg skal forklare hvorfor.

I Bibelen snakkes det ofte om hvordan Gud står de harde imot - de stolte, de lukkede, de hovmodige, de som har stivnede hjerter, steinhjerter. Målet mitt er å passe på at hjertet mitt forblir mykt og levende, åpent for Gud og menneskene rundt meg. Det legger jeg i "et ungt hjerte": Et hjerte som er åpent og mykt, ikke hardt og stengt. Jo eldre du blir, og jo mer fælt du opplever, jo mer aktivt må du jobbe for å forhindre forsteining.

"Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det" står det i Ordspråkene 4,23.

Må hjertet ditt forbli ungt, varmt, bankende og levende - gjennom alt. 

Drømmer som lever evig

Når det gjelder drømmer, så tenker jeg det gjelder å holde drømmene så store at de ikke bare omfatter meg. Drømmer som er så store at flere kan bo i dem, også gjennom lange tider. Drømmer som gir mening til livet. Hvilke drømmer har du som burde leve evig?

Her er mine topp tre:
Jeg drømmer om at folk i Norge, og i Europa, skal finne veien hjem igjen. Hjem til sin far, Gud, og til sin mor, Kirken.

Jeg drømmer om at det skal bli reist et nytt benediktinerkloster på Selja, som vil hjelpe mange i Norge med nettopp å finne veien hjem igjen til Gud.

Og jeg drømmer om at barna mine skal leve i kjærlighet og finne den plassen i Guds historie som er bare deres. Da vil de (og mennesker de forandrer) gjøre en forskjell i historien også etter at jeg er borte, når jeg er helt hjemme hos Gud.

Det drømmer jeg om, det ber jeg om og det jobber jeg for. Tre drømmer som henger nøye sammen med Guds store historie. Tre drømmer som har det felles at de alle kan leve videre etter meg, og gjennom andre enn meg.

Bare sånn kan livet mitt få dyp mening og bli noe mer enn et pust i sivet - ved at livet mitt kobles på evigheten. Guds evighet.

SUNNIVA: Skjønneste Sunniva. Like nydelig, inni og utenpå, da som nå. Første skoledag på fantastiske St. Paul skole, på St. Paul kirketrapp, 24. august 2011.  Siste skoledag på barneskolen på St. Sunniva skole, på St. Olav kirketrapp, 22. juni 2018. På én måte skjønner jeg ikke hvor de sju årene har blitt av. På en annen måte føles det som et halvt liv, eller et helt annet liv, siden.

FEST: Livet går så fort. Plutselig er det over. Det er viktig å feire alt som feires kan. For eksempel at Sunniva er ferdig med barneskolen - og at hele skoleåret er fullført for alle fire. Det er definitivt verdt en isfest.

ROSER TIL EN ROSE: Sunnivas "siste dag på barneskolen"-roser. Er det noe som minner om livets flyktighet, så er det avkuttede blomster. Men det er fint så lenge det varer! Litt sånn som livet generelt, altså.

Les også:

• Kom hjem, Europa
• Benediktinerne på Selja
• Alf A. Sæther | Ein grunn til å leva
• Lille Marias rene hjerte og Guds nåde

---

950-årsjubileum | Kom til Seljumannamesse på Selja!

June 27, 2018, 3:42 pm

≫ Next: Olavssteinen og bukett til dronningen

≪ Previous: Om livet, et pust i sivet, og evigheten

$

0

0

Velkommen til Selja – der Kirken i Norge ble født. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I år feires 950-årsjubileet for opprettelsen av Selja katolske bispedømme. H.M. Dronning Sonja deltar på jubileumsfeiringen 8. juli, slik hun også gjorde ved 900-årsjubileet. Biskop Bernt Eidsvig kommer også. Blir du med?

Den store, økumeniske jubileumsfeiringen finner sted på Selja søndag 8. juli 2018. Allerede lørdag 7. juli kan du imidlertid delta i den katolske feiringen av Seljumannamesse. Få med deg begge deler! 

Katolsk feiring 7. juli

Seljumannamesse søndag den 8. juli er festen for Vestlandets skytshelgen St. Sunniva og hennes ledsagere. Vår Frue menighet i Ålesund organiserer katolsk pilegrimsvandring og messefeiring på Selja lørdag den 7. juli i år. Alle som vil kan bli med, fra hele Norge! Ikke-katolikker er hjertelig velkommen til å delta dere også :)

Hvis du bor i Ålesund-området er det mulig å bli med en buss derfra. Hvis ikke er det fullt mulig å komme seg til Selje selv, og bli med båten over til Selja. Dersom du kommer sørfra, anbefaler jeg å ta hurtigbåte Nordfjordekspressen fra Bergen til Selje. En både vakker og komfortabel reise!

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

HELLIG MESSE: Katolsk seljumannamesse i 2016 med p. Ole Martin Stamnestrø. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Program 7. juli

Båten fra Selje ut til Selja går kl. 11.30 lørdag 7. juli. Kl. 11.45 starter prosesjonen over øya, og kl. 12.30 starter den katolske høymessen i ruinene av St. Albanus klosterkirke. Etter messen har vi litt tid ute ved klosterruinene, med tid nok til å både spise niste, drikke av den hellige kilden og be i den hellige hulen. Båten til land går kl. 15.30. Etter turen til Selja er det tidebønn (vesper) i St. Jetmund kirke på Åheim, Vanylven, kl. 16.30.

ETT MED KRISTUS: Enhver pilegrimsferd har noe uforløst over seg inntil den fullbyrdes i den fysiske foreningen med Jesus i eukaristien/nattverden. Det er sjelens behov for å være forenet med Kristus som trekker i oss og drar oss ut på pilegrimsferd. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Vil du bli med den 7. juli? 

Båten fra Selje til Selja koster kr. 300, som betales til Vår Frue menighets konto 0540.08.14688. Merk betalingen «Selja» og send en mail til alesund@katolsk.no.

Hvis du vil bli med bussen fra Ålesund kan du lese mer her.

På Selja legger båten til kai to steder: Ved Bø og ved klosterruinene. De som vil gå i prosesjon (ca. 45 min), går i land på Bø; de andre går i land ved klosterruinene.

Påmeldingen regnes ikke som bekreftet før pengene er kommet inn på menighetens konto. Bare de som har betalt innen påmeldingsfristen søndag 1. juli er garantert plass. Hvis du bestemmer deg senere enn det: Skriv til alesund@katolsk.no og hør om det fortsatt likevel er ledige plasser på båten. Det kan fort bli fullt, så skynd deg å melde deg på NÅ hvis du vet at du vil bli med!

(Artikkelen fortsetter under bildene, med mer om jubileumsfeiringen 8. juli.)

HELT VEST: Selja kloster ligger helt ute ved Stadt, ved Vestkapp som du ser stikker ut i havet her. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

HELLIG STED: Selja er et helt spesielt, hellig sted. Ingen drar herfra uberørt. Foto: Lars Verket (C), publisert med tillatelse

TROENS KRAFTSENTRUM: Benediktinerklosteret på Selja ble trolig tatt i bruk omkring år 1100 av engelske benediktinermunker. Dette klosteret ble dermed ett av de aller første, om ikke det første i Norge. Selja var fra første stund et troens kraftsentrum i Norge, etterhvert bare overgått av erkesetet i Nidaros. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jubileumsfeiring 8. juli

I år er det 950 år siden Den katolske kirke opprettet Selja bispedømme som ett av bare tre bispedømmer i Norge: Nidaros, Selja og Oslo. Det blir storstilt feiret på Selja den 8. juli.

Søndag 8. juli feirer Bjørgvin bispedømme (Den norske kirke) jubileet med en festgudstjeneste på Selja kloster der H.M. Dronning Sonja vil være til stede, slik hun også var under 900 års-jubileet i 1968. Dette var faktisk ett av de aller første oppdragene for det den gang nyforlovede paret Kronprins Harald og Sonja.

Biskop Eidsvig er med

Festgudstjenesten, Seljumannamessen, blir ledet av den lutherske biskop Halvor Nordhaug fra Bjørgvin Bispedømme, som også vil preke. Andre medvirkende er vår egen biskop Bernt Eidsvig fra Oslo Katolske Bispedømme og Bergen domkor sammen med et prosjektkor fra hele Bjørgvin bispedømme.

"Dei heilage frå Selja var så viktige for den unge kyrkja i Noreg at Selja blei eit tidleg kraftsentrum i norsk kyrkjehistorie" skriver Bjørgvin Bispedømme på sin nettside, og det har de helt rett i.

Praktisk informasjon

Første båt fra Selje til øya Selja starter kl. 9.30 søndag 8. juli. Siste båt går kl. 10.30 fra Selje sentrum. Overfarten tar ca 10 min. Jeg anbefaler å være tidlig ute. Du ønsker ikke å gå glipp av et minutt på den hellige øya Selja! Selv om du tar første båt ut og siste båt hjem igjen kan jeg love deg at du kommer til å ønske at du kunne være der enda lenger. Selja er et helt, helt spesielt, hellig sted.

Det er ca 20 min. lett gange fra Bø til klosteranlegget, 30 min. hvis du går sakte. Husk godt fottøy. Terrenget er flatt og fint, men det kan være glatt og fuktig på stien.

Dersom du ikke kan komme deg fram til fots og derfor trenger transport rett til Klostervågen, meld det direkte til Selje kommune. Telefon: 57 85 85 00 eller e-post: post@selje.kommune.no. 

Billetter til båttransporten til og fra Selja, kan du kjøpe på ticketmaster.no

Seljumannamessen og deretter den offisielle åpningen av kystpilegrimsleden er ferdig ca kl. 14.30.

Klostervågen vil bli stengt for private fartøy kl. 9-16.00.

Første båt fra Bø har avgang 14.30, og er da prioritert reisende som skal med Nordfjordekspressen sørover. Siste båt fra Bø har avgang kl. 15.30.

Konserter i Selje kirke 7. og 8. juli

Lørdag 7. juli kl. 18.00

Medvirkende: Bergen domkor dirigert av Kjetil Almenning, Line Dybedal og Helgenkoret, Jon Inge Sigerland og flere lokale krefter.

Søndag 8. juli kl. 15.30 

Konsert med gospelkvartetten Drops, Anne Liv Kvernevik Hodne, Unni Bosnes Eltvik, Jon Inge Sigerland og lokale krefter.

Konsertbilletter til kr 200 kan kjøpes ved inngangen. Det er forhåndssalg i alle butikker i kommunen (!) og ved e-post til roald.halsoer@coop.no. Barn har gratis adgang.

PILEGRIMER: Pilegrimsprosesjonen over den hellige øya går i all slags vær. Noen år er det sommer og sol, andre år kjenner du at du er nær Stadt. Uansett er det en uimotståelig flott opplevelse å få gå seg inn i pilegrimstradisjonen på denne måten.

Overnattingsmuligheter

Hotellet i Selje er dessverre nedbrent, men her er noen andre mulige overnattingssteder.

• Doktorgarden (i Selje) doktorgarden.com (min favoritt - deilig sted med nydelige rom og hotellstandard)
• Selje camping (i Selje) www.seljecamping.no (har fine, store hytter)
• Sætren rorbuer (i Selje) facebook.com/saetrenrorbuer tlf 909 56 609
• Jetmund Gjesteheim (i Åheim) jetmundgjesteheim.no
• For flere alternativer, se her: selje.kommune.no/portal-opplev-selje/overnatting

Passer det ikke for deg 7.-8. juli?

Dersom du ikke har anledning til å delta 7. eller 8. juli, er det selvsagt fullt mulig å besøke Selja på egen hånd en annen dag! Det anbefaler jeg på det varmeste! Legg turen til Selja i sommer! Send meg gjerne en epost til raadland(a)hotmail.com eller en sms til 988 50 488, så kan vi kanskje møtes :) Jeg er på Selja i nesten hele juli.

Her er litt mer informasjon og ruter for Klosterbåten i sommer. Hvis du vil lese mer om Selja og om Sankta Sunniva, ta en kikk her på bloggen.

Hjertelig velkommen til Selja!

Bilder fra den katolske seljumannamessefeiringen. Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse

LES MER HER PÅ BLOGGEN:

• "- Det regner velsignelse her på Selja" - min reportasje fra den katolske feiringen av Seljumannamesse på Selja i 2012
• Sunnivalegenden - slik jeg fortalte den ved den første åpningen av kystpilegrimsleden på Selja
• "Hva gjør hellige steder med oss?" - om Selja som hellig sted

Olavssteinen og bukett til dronningen

July 5, 2018, 1:59 pm

≫ Next: Benediktinerne på Selja

≪ Previous: 950-årsjubileum | Kom til Seljumannamesse på Selja!

$

0

0

Olav og Ingrid ved Olavssteinen. I bakgrunnen båten som fraktet steinen til Selja. 

Når du heter Olav, er det 34. slektsleddet etter Hellig Olav og har gård på Selja, da er det stas at noen skal reise en Olavsstein på Selja.

Det er foreningen «Vener av Selja kloster» som gir denne gaven til folket i Selje på lørdag. Selveste riksantikvar Jørn Holme skal avduke den. Vi var der i dag da steinen ankom den hellige  øya, og vi skal definitivt være der på lørdag under avdukingsseremonien. 

Dette nye skiltet står ved pilegrimsstien over Selja. Bak til venstre der du ser noen små mennesker - der skal steinen snart stå.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 5. juli 2018

Skiltet forklarer hvilken tilknytning de fire Kong Olav-ene har til Selja. Det er spennende lesning. Ta deg tid til å lese det! Klikk på bildet for å se det i større format.

DEN KONGELIGE ØYA: Olav Tryggvason fant relikviene etter Sta. Sunniva og seljumennene, og kristnet området ett år senere.

Olav den Hellige startet sin kongsgjerning ved å gå i land på Selja. Hulen kalles «Norges eldste kirketak» og er et av få steder vi kan vite med sikkerhet at Hellig Olav har vært.

I 1068 gjorde Olav Kyrre Selja til bispesete for Selja bispedømme, som gikk fra Agder til Møre.

Kong Olav V feiret 900-årsjubileet for Selja bispedømme med hele 10 000 til stede i 1968.

«NÅ kan dronningen komme!» sitat Maria (4) som har plukket blomster til Dronning Sonja i dag og er HELT klar for det kongelige besøket på Selja på søndag.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen 

Benediktinerne på Selja

July 11, 2018, 2:10 am

≫ Next: Klostertur på St. Benedikts minnedag

≪ Previous: Olavssteinen og bukett til dronningen

$

0

0

DEN HELLIGE ØYA: Benediktinerklosteret på Selja, sett fra sydøst med Stadtlandet i bakgrunnen. Klostergården er midt i bildet og til høyre ser du kirketårnet og ruinene av St. Albanuskirken. Fotografiet er tatt på Seljumannamesse, 8. juli 2013. Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse

Et av de aller første klostrene i Norge ble grunnlagt ved Norges eldste pilegrimsmål: Selja. Be om at vi skal få et nytt benediktinerkloster på Selja!

ST. BENEDIKT: "Ora et labora" - "Be og arbeid" er benediktinernes motto.

I dag feirer vi festen for den hellige Benedikt av Nursia (487-540), grunnleggeren av det vestlige klostervesenet og én av Europas vernehelgener. Benedikt er en av de viktigste menn i hele Europas historie. Få har vært så viktige for utviklingen av den europeiske sivilisasjon som ham.

De benediktinske århundrene

Til og med Wikipedia har skjønt det: "The early Middle Ages have been called "the Benedictine centuries." In April 2008, Pope Benedict XVI discussed the influence St Benedict had on Western Europe. The pope said that “with his life and work St Benedict exercised a fundamental influence on the development of European civilization and culture” and helped Europe to emerge from the "dark night of history" that followed the fall of the Roman empire."

De første klostrene som ble grunnlagt i Norge var benediktinerklostre, og det best bevarte av dem alle ligger på den hellige øya Selja.

Troens kraftsentrum i Norge

Katolsk.no skriver:

Seljas betydning som pilegrimsmål og helligsted understrekes av at kong Olav Kyrre rundt 1068 valgte Selja som ett av de tre første faste bispeseter i Norge. De to andre var Nidaros og Oslo. Det er heller ikke usannsynlig at Olav Kyrre tok initiativet til å planlegge klosteret på Selja som trolig ble tatt i bruk omkring år 1100 av engelske benediktinermunker. Dette klosteret ble dermed ett av de aller første, om ikke det første i Norge. Bispesetet lå på Selja i hundre år før både biskopen og St. Sunnivas skrin flyttet til Kristkirken i Bergen i 1170.
Både før og etter 1170 var anleggene på Selja et imponerende skue, og det var et troens kraftsentrum i Norge, etterhvert bare overgått av erkesetet i Nidaros.

Du kan lese mer om klosteret i en informativ artikkel på katolsk.no: "Norges klostre i middelalderen - Selje kloster" 

Viktig for Norges omvendelse - i fortiden og fremtiden

Selja er stedet der Kirken i Norge ble født. Jeg tror oppriktig at både Sta. Sunniva, benediktinerne og Selja har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie.

Benediktinerne på Selja var viktige for Norges omvendelse i fortiden - de vil også være det i fremtiden.

For at Selja igjen skal bli det kraftfulle kristentroens sentrum som det en gang var, trenger vi at benediktinerne vender tilbake til oss. Vi trenger at de arbeider, ber og tilber døgnet rundt på Selja, slik at turistene og pilegrimene kan få møte den oppstandne Herren Jesus Kristus, slik at de kan bli trukket inn mot gravitasjonsfeltet som oppstår rundt dem som elsker og tilber ham (også kalt "de helliges samfunn").

Be om et nytt kloster

I dag og alle dager:

• Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja.
• Be om at unge nordmenn skal få kall til å bli munker på Selja, og be om at de skal våge å svare ja til Guds kall.
• Be for Norges omvendelse! 
• Be og arbeid - ora et labora!

Sancte Benedicte, ora pro nobis! Hellige Benedikt, be for oss!

PILEGRIMSVEIEN: Den gamle pilegrimsveien har lagt der i nesten 1000 år. Den ligger der fortsatt og bare venter på deg. "Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt finna dei gamle stigar att!" (Utdrag av hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss) Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse

LES OGSÅ: 

ANBEFALT: Denne boken anbefaler jeg varmt.

• Vi har heldigvis en del klostre i Norge allerede. Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett (retreat) i katolsk regi. Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har. Jeg kan anbefale disse norske klostrene.
• Jeg vil få anbefale boken "St. Benedikt Regel | Vita". Denne vakre, lille boken inneholder både Benedikt av Nursias Regel (klosterregel) og Gregor den Stores Vita, hans biografi om St. Benedikt (sistnevnte for første gang på norsk!). Som innledning får du del i professor Jan Schumachers innsiktsfulle, 40 siders lange, innledende tekst om regelens tilblivelse og utbredelse i Europa. 
• Les gjerne også biografien om St. Benedikt på katolsk.no

Klostertur på St. Benedikts minnedag

July 12, 2018, 1:30 pm

≫ Next: Selja | Majestetisk feiring av 950 år med menneskefiske i Vest-Norge

≪ Previous: Benediktinerne på Selja

$

0

0

NORGES ELDSTE KIRKETAK: Målet for pilegrimsvandringen var klosteret og Sunniva-hulen, også kjent som St. Mikaels-kirken.

I går, 11. juli, var det St. Benedikts minnedag. Hver dag ber vi om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja. 11. juli ber vi ekstra mye.

"Jeg ønsker intet heller enn å vie hele mitt liv til Gud."Ordene tilhører den hellige Benedikt av Nursia (480-547), grunnleggeren av benediktinerordenen. Les gjerne helgenbiografien hans på katolsk.no, eller få med deg denne inspirerende og kortfattede introduksjonen hos Bjørn Olav Hansen.

Bispevisitas på Tunold-gården

7. juli hadde vi besøk på Tunold-gården av biskop Bernt Eidsvig, ordfører i Selje Stein-Robert Osdal, riksantikvar Jørn Holme og tre personer fra riksantikvarens stab. Det var første gang siden 2011 at biskop Eidsvig var på Selja, og første gang han har besøkt Tunold-gården. Vi kjøpte Tunold-gården i 2013 nettopp for å sikre klostergrunn slik at det kan bygges et nytt benediktinerkloster på Selja – når Guds tid er inne. Derfor var det svært inspirerende at biskopen fikk besøkt klostertomten og Tunold-gården på lørdag!

8. juli gjorde jeg et intervju med biskop Bernt Eidsvig til katolsk.no. Jeg skal få publisert hele reportasjen på bloggen, men her er en viktig smakebit derfra:

– Både Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge har alle fått klostre, men ikke Vestlandet. Her på Selja har vi den best bevarte benediktinerruinen i Norge, og benediktinerne er den eneste av middelalderens ordener som ikke har returnert ennå. Hva tenker biskopen om det?

– Vi får håpe at Vestlandet har det beste til gode! Det er en tradisjon som er brutt, men man kan bygge en bro over avgrunnen. Én ting er viktig: Vi trenger kall herfra – norske kall. Da tenker jeg ikke på avstamning, men på stedet hvor Kirken er. Kall er helt entydig et resultat av bønn – bønn og offer. Hvis vi ikke ber, kommer det ingen kall. Jeg vil oppfordre folk til å be om kall. Det er kraft i den bønnen. Det vet jeg. Det er jo jeg som tar imot kallene i første omgang, og det er jeg som til slutt vier dem eller tar imot de evige løftene. Jeg ser bønnens kraft veldig tydelig.

Klosteret? Den lette veien går her.

Norges best bevarte benediktinerruin

På Benedikts minnedag 11. juli la vi ut på pilegrimsvandring til den best bevarte benediktinerruinen i Norge: St. Albanus-klosteret her på Selja. Den enkleste veien til klosteret er å gå den vanlige pilegrimsveien langs nordsiden av øya. Vi valgte i stedet å gå den tyngste veien: Over fjellet. Det er få som går denne stien i dag, så stien er i ferd med å gro igjen, men vi vet jo veien, så det går bra. 

Stien over fjellet er rimelig luftig og går langs stup på sørsiden, men nå er det tørt og fint og vi passet godt på hverandre. Jeg skal imidlertid innrømme at jeg sang litt på "Alltid freidig når du går veier Gud tør kjenne" og ikke minst på "Du omgir meg på alle sider" - du vet, den som har verset "Når min veg går gjennom tette skodda, nær ved bratte stup og djupe vatn, då er du nær meg, på alle sider, du har lova vera med kvar ein dag." Nå var det ingen tåke denne dagen, men det var definitivt et bratt stup med dypt vann nedenfor der...

På toppen. Nyter utsikten.

Halleluja, vi klarte det! Nå er det bare "den lette delen" ned til klosteret igjen. Rundt halsen: St. Benedikt-medaljongen jeg kjøpte på Saint Michael's Abbey i Farnborough, England i 2011.

Hånd i hånd. Johannes og Maria.

Frihet! Og nedoverbakke! Løpe, løpe! Fornøyd pilegrimsgjeng. Panorama av kloster- og helgenanlegget, sett fra pilegrimsstien som går over fjellet. Klikk på bildet for å se det i større format!

Etter å ha bedt og sunget "Salve Regina" og "Maria Regina Mundi" i hulen, vandret vi nedover trappene, retning klosteret.

Det er 40 trappetrinn opp til Sunniva-hulen, fordi 40 er botens og ørkenens tall.

Detalj fra St. Sunniva-kirken som ligger rett utenfor hulen.

I tillegg til de 40 trappetrinnene, er det nå laget gelender og helt nye trappetrinn opp bakken der det tidligere kun var sti. Takket være Riksantikvarens skjøtselsprosjekt er det dermed lettere å komme seg opp til helligstedet også for dem som er litt dårlige til beins. Farmor (74) trenger ikke det. Hun er minst like sprek som Dronningen (81).

Johannes drikker hellig vann fra Sunniva-kilden.

Utsikten fra øverst i klostertårnet. Det er fantastisk å være på Selja når hele Kirken er samlet og det er Seljumannamesse. Men det er jammen noe magisk med å være der og ha hele stedet for seg selv også... Vi er så utrolig heldige! Inngangen til hulen ser du som det mørke området helt øverst, over terrassene. I middelalderen var terrassene hvitkalket og et mektig skue fra sjøen. Et skikkelig landemerke. Det er spennende å klatre opp den smale vindeltrappen i stein som leder opp til klostertårnet. "Du kan se hele verden herfra!" (sitat Maria, 4 år).

Fantastisk gøy å utforske og leke i fjæra nedenfor klosteret. Det er nokså stor forskjell på flo og fjære her.

Forsker. Hva skjer med en anemone hvis du prikker den litt i midten med en pinne?

Akvariet i fjæra.

Fjæra. Barnas lekegrind. Så spennende!

Så mye å utforske over alt!

I fjor gikk jeg til Löplabbet og gav bestillingen "Jeg vil ha sko som er gode å både gå og løpe i, og som passer til både sti og asfalt."

Meant to be. Da jeg kom hjem oppdaget jeg at skomodellen heter Peregrine. Det betyr pilegrim. Og ja, jeg kan bekrefte at de passer til å "run anywhere".

Hjemme igjen hos Sunniva som er i full gang med å stålbørste nordveggen av Tunold-gården. Hvis noen føler seg kallet til å bli med og male er det bare å si fra! I dag, 12. juli, har vi fått montert stillas. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 11. juli 2018

Les også:

• Klostertomt på Selja sikret
• Benediktinerne på Selja
• Hva gjør hellige steder med oss?
• Sunniva-legenden ved åpningen av Kystpilegrimsleden

Selja | Majestetisk feiring av 950 år med menneskefiske i Vest-Norge

July 13, 2018, 10:59 pm

≫ Next: Vår Frue av Karmel | Besøk karmelittnonnene i Tromsø

≪ Previous: Klostertur på St. Benedikts minnedag

$

0

0

KONGELIG BESØK: Hennes Majestet Dronning Sonja deltok i festgudstjenesten i ruinene av det gamle benediktinerklosteret på den hellige øya Selja. Biskop Halvor Nordhaug t.h. for dronningen. Stein Robert Osdal, ordfører i Selje, følger rett bak henne. I bakgrunnen: Kongeskipet "Norge". Foto: Magnus Skrede

Langt ute i havgapet, på den hellige øya Selja, møttes H. M. Dronning Sonja, biskopen av Bjørgvin, biskop Bernt Eidsvig og 700 andre for å feire det høytidelige 950-årsjubileet for opprettelsen av Vest-Norges første bispedømme.

Det var antakeligvis i det Herrens år 1068 at Olav Kyrre opprettet Selja bispedømme; et stort bispedømme som strakk seg helt fra Møre i nord til og med Agder i sør.

950 år senere inviterte Bjørgvin Bispedømme i Den norske kirke til en økumenisk, storstilt feiring av seljumannamesse på den hellige øya Selja i Nordfjord. Festgudstjenesten fant sted 8. juli i ruinene etter benediktinerklosteret på denne øya langt vest i havet der Norge fikk sine første martyrer: Den hellige Sunniva og seljumennene.

Hav møter folkehav

Før messen har båtene gått kontinuerlig i to timer for å frakte over alle de 700 pilegrimene som vil være med. Selv om Selja kloster er en av de største klosterruinene i Norge, er det likevel så fullpakket i klosteret at noen hundre av oss sitter vaglet oppå klostermurene og oppetter fjellsidene.

Sammen med Bergen domkor, et prosjektkor og et lokalt messingensemble stemmer vi i med Petter Dass: "Herre Gud, ditt dyre navn og ære".

Med storslått utsikt over havet, klosterruinen og de majestetiske Stadt-fjellene synger vi de gamle, mektige ordene om den Gud som er Gud selv om alle land lå øde. 

"Høye hall og dype dal skal vike,
jord og himmel falle skal tillike,
hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne,
men opp skal rinne,
som solen skinne, Guds rike!" 

Det er lett å se for seg her.

FOLKEHAV: Hav møtte folkehav da Bjørgvin bispedømme inviterte til økumenisk jubileumsfeiring. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Biskopens bønn

Biskop Bernt Eidsvig er også med i liturgien. Som representant for Selja bispedømmes grunnlegger leder han oss alle i samlingsbønnen:

"Allmektige Gud. Vi takkar for dine bodberarar som bar den glade bodskapen hit til Selja, og som vitna om din nåde og din makt, og slik gjorde denne staden til ein helga stad. Gje oss auge så vi ser dine spor og øyre så vi høyrer steinane tale. Vi samlast her hav og himmel møtest og ber: Møt oss så vi kan kjenne deg: sterk som stormen, mild som solgangsbrisen, lys som himmelen, djup som havet. Himmelske Far, forny oss og gjer oss til Jesu etterfølgjarar, så vi liknar dine heilage i tru, håp og kjærleik, og når vårt livs mål. Gud, vi bed. Amen."

BISKOPENS BØNN: "Himmelske Far, forny oss og gjer oss til Jesu etterfølgjarar, så vi liknar dine heilage i tru, håp og kjærleik, og når vårt livs mål" Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Kongelig gjest

Dagens mest prominente gjest er Hennes Majestet Dronning Sonja. For 50 år siden var hun her under 900-årsjubileet sammen med Kronprins Harald. Det var ett av de første offisielle oppdragene for det nyforlovede paret.

Nå står hun her igjen, og er tydelig rørt i det hun leser høyt fra Hebreerbrevet, om helgenskaren: "Derfor, når vi har en så stor sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger […] med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus." 

SUNNIVA-HULEN: – Det er fantastisk å være her igjen, sier H. M. Dronning Sonja. Foto: Magnus Skrede

Menneskefiske gjennom 950 år

Prekenteksten er fra Lukas-evangeliet, der Jesus kaller fiskeren Peter til å bli en menneskefisker. Temaet for biskop Halvor Nordhaugs preken er dermed det menneskefisket som har foregått i bispedømmet gjennom 950 år – i alt fra Den katolske kirke til bedehus og tensing.

"I dag ser vi tilbake og takker Gud for at noen tok sjansen og satte garn på dypet – ofte mot alle odds – og ble menneskefiskere også i Bjørgvin.

Fortellingen om Sunniva er en legende, men den har en historisk kjerne: Før de kristne kongene var det noen som satte til havs fra De britiske øyer og Irland – og de delte evangeliet med nordmenn. Noen ganger kostet det dem livet.

Her vi står på øya Selja er vi omgitt av steiner og murer som peker tilbake mot klosteret som en gang – kanskje rundt år 1100 – ble reist som del av et nettverk av klostre over hele den kristne verden der mennesker viet sitt liv til menneskefiske gjennom studier, bønn, arbeid og diakoni og sivilisasjonsreisning.

I dag minnes vi denne første tiden, de første drøye 500 år med kristendom i Norge da Den norske kirke var en del av Den katolske verdensvide kirke. Det var en velsignelse å få høre til i dette fellesskapet.

Selv om den organisatoriske enheten mellom oss er blitt brutt, er vi fortsatt ett i Kristus, og vi arbeider for at denne enheten skal bli enda mer synlig."

PREKEN: Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin Bispedømme (Den norske kirke), preker i klosterruinene på øya Selja.  Foto: Magnus Skrede

- Kirkens gullalder er nå

Biskop Nordhaug trekker linjene bakover, han bedømmer samtiden nøkternt og han løfter blikket mot fremtiden. Men først og fremst er han opptatt av nåtiden. Og slik avslutter han sin preken:

"Kirken skal ikke være en forening som mimrer om en svunnen fortid da alt var så meget bedre. Kirkens gullalder er ikke fortiden, ei heller fremtiden for den sakens skyld, men nåtiden. Det er nå det skjer.Nå skal vi bidra til å virkeliggjøre bispedømmets visjon: Sammen vil vi ære Den treenige Gud, ved å forkynne Kristus, bygge menigheter og fremme rettferd.

Nå er det oss det gjelder. Dette er vår vakt. I dag står den levende Jesus foran oss og sier: Legg ut på dypet, og sett garna, så dere kan få fisk!

Hva er vår strategi som kirke for de neste 950 år? Jo, vi skal fortsette å gjøre det vi har gjort hele tiden. Vi skal forkynne Jesus Kristus, og fortelle fortellingene om ham. Og hvis bildet av ham er borte skal vi bruke all vår kraft og kreativitet, og i ord og handling male ham for folks øyne slik at de kan se ham. Kanskje for første gang?

Jesus lever. Alt han har gjort og alt han gjør er godt. I denne troen skal vi i Bjørgvin bispedømme på nytt sette garnene, og vi skal våge å forvente en stor fangst.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen."

LES HELE BISKOP HALVOR NORDHAUGS PREKEN HER. 

Alle synger. Også vi oppå murene. Foto: Magnus Skrede

Deg å få skode

Den siste salmen vi synger er "Deg å få skode", en irsk folketone med irsk tekst fra 700-tallet. Sta. Sunniva og de irske seljumennene var her på 900-tallet. Hører vi dem ikke synge sammen med oss nå? Sammen tar vi skikkelig i på det siste verset: 

"Konge i æva, å lat du meg då,
sigrande inn i ditt rike få gå!
Ver du mi tru, den vona eg ber
til eg få skode din herlegdom der.
Amen."

Deretter er det 3x3 bønneslag med kirkeklokken i klostertårnet, en reminisens av den katolske Angelus-bønnen. 

Til sist får den vakre, gregorianske Sunniva-hymnen nok en gang lyde, i det koret synger"Eterna Christi Munera"under utgangsprosesjonen. Og nå, nå trenger du ikke en gang være katolikk for å fornemme stemmene til munkene som har sunget denne hymnen her gjennom århundrene.

Det er ikke uten grunn at Selja er et sted folk kommer til som turister, og forlater som pilegrimer. Dette er virkelig et hellig sted. Et sted der hinnen mellom himmel og jord er spesielt tynn."Thin places", som kelterne kalte det. Slik er Selja, og slik er det å feire seljumannamesse på Selja. 

LES MER OM DEN KATOLSKE SELJUMANNAMESSEN HER.

Eterna Christi Munera. Klikk på bildet for å lese noten. Du kan også laste ned noten her hos Bjørgvin bispedømme. Foto: Roger Andreas Robberstad, publisert med tillatelse

Festen fortsetter

Messen er over, men det er ikke festen. Mens dronningen skifter fra bunad til turtøy, holder riksantikvar Jørn Holme en tale der han engasjert forteller om kloster- og helgenanlegget. Han deklarer sin store kjærlighet til Selja, slik han også gjorde dagen før under avdukingen av Olavssteinen. De to talene hans er lette å oppsummere:

- Jeg for min del tror på sagnet. Selja er det vakreste, det historisk viktigste og det mest magiske stedet i Norge. Og når Riksantikvaren sier det, da er det sånn. Alle må besøke Selja, sier riksantikvaren med et smil.

Deretter klatrer Norges spreke dronning (81) opp alle trappene til Sunniva-hulen, sammen med riksantikvaren, ordføreren og miljøvernministeren. Vi andre 700 koser oss i klosteret med kaker laget av foreningen "Venner av Selja kloster". Alle 700 får. 

PÅ TOPPEN: Sunniva-hulen ligger i bratt og ulendt terreng. Det er ikke alle som klarer å komme seg opp. Verdens sprekeste 81 år gamle dronning hadde imidlertid ingen problemer med å klatre til toppen. Foto: Magnus Skrede

- Selja er et nådens sted

Det er andre gang biskop Bernt Eidsvig besøker Selja. Forrige gang var i 2011 sammen med nå avdøde pater Arnfinn Haram. Nå sitter biskopen på kirkebenken og tar en hvil fra den økumeniske festen.

- Hvordan ser du på det at lutheranerne feirer et 950-årsjubileum for opprettelsen av et katolsk bispedømme?

- De ser kontinuitet der vi ser et brudd. De ser positivt på hele sin fortid. Vi møtes her i bønn og i god vilje, så får vi gjøre det beste ut av det. Men jeg kjenner sorg over splittelsen, det gjør jeg, ellers hadde jeg ikke vært her.

Biskopen er olsokpatriot, men også glad i Selja.

- Troen kom til oss fra vest, og den irske tradisjonen kommer nær her. Sunniva-hulen er også et sted vi vet at Hellig Olav har vært. Selja er i det hele tatt et sted som gjør et veldig sterkt inntrykk. Det er et hellig sted – et sted som er berørt av Gud – preget av Gud. Denne tanken er noe vi har fra vår jødiske arv: At ikke bare personer men også steder kan få dette preget av Gud, slik som vi erfarer her på Selja, sier biskopen.

- Selja er et nådens sted. Det er et sted man ville reise til for å skrifte, for å finne tilgivelse, helbredelse og en ny retning. 

NÅDENS STED: - Selja er et nådens sted. Det er et sted man ville reise til for å skrifte, for å finne tilgivelse, helbredelse og en ny retning, sier biskop Bernt Eidsvig. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Et nytt kloster?

- Både Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge har alle fått klostre, men ikke Vestlandet. Her på Selja har vi den best bevarte benediktinerruinen i Norge, og benediktinerne er den eneste av middelalderens ordener som ikke har returnert ennå. Hva tenker biskopen om det?

- Vi får håpe at Vestlandet har det beste til gode! Det er en tradisjon som er brutt, men man kan bygge en bro over avgrunnen. Én ting er viktig:Vi trenger kall herfra – norske kall. Da tenker jeg ikke på avstamning, men på stedet hvor Kirken er. Kall er helt entydig et resultat av bønn; bønn og offer. Hvis vi ikke ber, kommer det ingen kall. Jeg vil oppfordre folk til å be om kall. Det er kraft i den bønnen. Det vet jeg. Det er jo jeg som tar imot kallene i første omgang, og det er jeg som til slutt vier dem eller tar imot de evige løftene. Jeg ser bønnens kraft veldig tydelig.

KATOLSK GAVE: Kort blomsterstilk vitner ofte om stor kjærlighet. Den yngste, katolske beboeren på Selja, Maria Aadland Høen (4), overrasket dronningen med tre nyplukkede smørblomster, med stilker så korte at det knapt var mulig å holde dem. "Tusen takk, det er de søteste små blomstene jeg noen gang har sett!" sa Dronning Sonja da. I bakgrunnen miljøvernminister Ola Elvestuen (t.v.) og Seljes ordfører Stein-Robert Osdal. Foto: Vidar Parr/Synste

Fra Roma til Selja

Nede ved sjøen venter avslutningen: Den offisielle åpningen av Kystpilegrimsleden, ved miljøvernminister Ola Elvestuen og H. M. Dronning Sonja. Ministeren forteller at han var i Roma og møtte paven denne helgen, "så da føles det helt naturlig og rett at neste stopp to dager etterpå er på Selja", sier han.

Dronningen avduker plaketten på veggen. Den viser at Selja er et nøkkelsted i Kystpilegrimsleden. Mon ikke Selja også er et nøkkelsted for Norges omvendelse, slik det var for 1000 år siden? Helligstedet og klosteret på Selja var en svært viktig misjonsstasjon for Vestlandet. Kanskje stedet "der Kyrkja i Noreg vart fødd" har en spesiell rolle å spille også i fortsettelsen av historien?

- Det er viktig at Selja ikke behandles som et avsluttet kapittel. Det ikke bare var et hellig sted. Det er det nå, sier biskop Bernt Eidsvig.

KYSTPILEGRIM: Selja er et nøkkelsted i den nye Kystpilegrimsleden. Ikke bare er Selja et stopp på veien til Nidaros. Den hellige øya er også et viktig pilegrimsmål i seg selv. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

En kraft helt utenom det vanlige

Fra 2020 kommer ikke Selja lenger til å ligge i Selje kommune i Sogn og Fjordane fylke. Fra da av er det den nye Stad kommune og det nye Vestland fylke som vil ta over ansvaret for den skatten som Selja er. 

Og som Alfred Bjørlo, ordføreren i nabokommunen Eid, sier det: 

"Riksantikvar Jørn Holme har heilt rett. Ingen – kristen eller heidning – reiser urørt frå Selja. Selja er staden der historia om Sunniva, den fyrste norske helgenen og den einaste kvinnelege helgenen, Noregs fyrste bispedøme, nokre av landets fyrste kyrkjer og eit av dei eldste klostera vart til - og historia enno lever. Det er ein arv som forpliktar. Sunniva-legenden og Selja har enno ei kraft i seg heilt utanom det vanlege."

KIRKENS FØDESTED: - Selja er det mest magiske stedet i Norge. Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap. Alle må besøke Selja, sier riksantikvar og Selja-entusiast Jørn Holme. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

WE WERE THERE: Fem av de glade, katolske Selja-sommerbeboerne. Tusen takk til alle som gjorde det til en historisk dag! Og tenk at Maria faktisk fikk gitt blomster til dronningen! SÅ gøy! Foto: Svein Helge Steinsåker

Les flere andre Selja-saker her:

• Klostertur på St. Benedikts minnedag
• Benediktinerne på Selja
• Hva gjør hellige steder med oss?
• Sunniva-legenden ved åpningen av Kystpilegrimsleden