Du har en skytsengel

October 2, 2019, 12:13 pm

≫ Next: Ettertanke | Forskjell på folk

≪ Previous: Anbefaling: Les boken til abbed Erik Varden, den nye biskopen av Trondheim

$

0

0

VERNEENGEL: "For han skal gi sine engler befaling om å bevare deg på alle dine veier." (Salme 91,11)Glassmalerier fra St. John's Church i Warminster, England. Vi har disse transparente reproduksjonene fra IconArt på barneromsvinduet (i selvfestende materiale som kan flyttes). Når du skal sove er det trygt å vite at verneengelen har sverd, synes fireåringen. Bibelske engler er mektige, ikke søte og nusselige.

I dag, 2. oktober, er det minnedagen for verneenglene. Det finnes mye rar og falsk englelære for tiden, derfor har mange kristne blitt litt redde for å forholde seg til at englene finnes. Men det finnes en bibelsk lære om englene, og den må vi holde fast på.

På bloggen sin skrev fr. Arnfinn Haram om englene:

"Englane er Guds skaparverk, for han har skapt “alle synlege og usynlege ting” (Nicenum). Vi er så sekulariserte at vi har avfolka den usynlege, himmelske verda. Protestantar er så fixerte på at berre Jesus skal omtalast, at dei  har gløymt både englane og helgnane. Men Gud blir ikkje større om ein fjernar hans skapningar og tenarar. Han er “Herren Sebaot”, “Allhærs Gud”, og Bibelen er full av englar frå fyrst til sist. Kjerubar, serfafar, livsvesen, truner, herredøme , erkeenglar, verneenglar, tenande ånder….

Lat oss ikkje overlate englane til diffus nyreligiøsitet og “engleskular”. Englane høyrer med i den triumferande kyrkja, ecclesia triumphans, i det heilage samfunnet, communio sanctorum." 

Fyldig artikkel om englene

Den katolske kirkes hjemmeside har en fyldig artikkel om verneenglene og de andre englene i artikkelen om minnedagen for vernenglene. Her er et utdrag fra avsnittet om hvor i Bibelen det står om verneenglene:

"Verneenglenes antall er, som den hellige Thomas av Aquinas lærer, «for oss ubegrenset og bare for Gud begrenset». De omtales forskjellige steder i Det gamle Testamente blant annet i 2. Mos 23,20: «Se, jeg sender en engel foran deg! Han skal vokte deg på veien og føre deg til det sted som jeg har utsett», i Judiths Bok:«Hans engel er min beskytter» og i Salmenes bok: «Intet ondt skal ramme deg; ingen plage komme nær ditt telt. For han skal gi sine engler befaling om å verne deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene, så din fot ikke støter mot noen stein» (Sal 91,10-12). I Det nye Testamente omtaler Kristus englene som «de små» som alltid ser Guds ansikt og som derfor tar særlig omsorg for dem de verner: «Pass dere for å se med forakt på en eneste av disse små! For jeg sier dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn» (Matt 18,10). Da den hellige apostelen Peter på mirakuløst vis ble befridd fra fengselet, trodde hans forbløffede disipler først at det ikke var ham de så, men hans «engel». Læren om vernenglene beskriver klarest i Hebreerbrevet: «Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen?» (Hebr 1,14). Dette er verneenglenes funksjon: de skal lede oss, hvis vi ønsker det, til Himmelriket."

Skytsengelens funksjon

Vernenglenes funksjon er altså at de skal lede oss - hvis vi ønsker det - til Himmelriket. Noen ganger innebærer det at de beskytter oss mot stor fare. Alle opplever imidlertid ikke å få englevakt på den måten.Dersom jeg selv dør i en plutselig ulykke en dag, håper jeg ikke familien min tenker at "hun hadde ikke englevakt". Alle må vi jo én gang dø, og ingen sykdom eller ulykke kan rive meg ut av Guds hånd. (Det er det bare jeg selv som kan gjøre, med min frie vilje, før jeg dør.) Jeg holdt forresten på å dø en gang, på en veldig dramatisk måte. Det kan du lese mer om her.

Når jeg en dag dør betyr det ikke at verneengelen min forlot meg eller ikke passet godt nok på. Engelen min blir med meg gjennom liv og død og leder meg helt frem, til Himmelen, hjem til Gud. Det er oppgaven Guds engel har fått i oppdrag av sin himmelske Herre; av min Far, den allmektige.

 

Gammel kristen bønn

Det finnes en gammel, kristen bønn til verneengelen. Slik er originalversjonen (på latin):

Angele Dei

Angele Dei, qui custos es mei,

Me tibi commissum pietate superna;

Hodie, Hac nocte illumina,

custodi, rege, et guberna. Amen.

Den offisielle norske versjonen som du finner i "En liten katolsk bønnebok", lyder slik:

Herrens Engel

Du Herrens engel, vernet mitt,

som Gud i miskunn meg har gitt.

Nå og alltid bli hos meg,

opplys, led og vern min vei. Amen.

Denne teksten kan du faktisk synge til Egil Hovlands melodi til "O store Gud vi lover deg": Salme nr 275b i Norsk Salmebok (2013), nr 280 i den katolske salmeboken Lov Herren (2000).

Fr. Arnfinn Haram syntes imidlertid denne oversettelsen hadde dårlig flyt og var litt krøkkete. Derfor laget han like godt sin egen oversettelse, som en liten, hellig "regle" for alle Guds barn. Slik lyder hans norske versjon:

Herrens Engel

Du Guds engel, vokt meg, vern meg,

i din omsorg styr og bær meg,

med Guds ord opplys og lær meg! Amen.

Og så til slutt på engelsk:

Angel of God

Angel of God, my guardian dear,

to whom His love commits me here,

ever this night be at my side,

to light and guard, to rule and guide. Amen.

GUDS UTSENDING: Ordet "engel" kommer av det greske "angelos" og betyr "utsending". Englenes oppgave er nettopp å være Guds tjenere - til tjeneste for Guds skaperverk. De kan virke i naturen og i historien, men ikke minst tjene og verne menneskene (Hebr 1,14). Jesus sier at alle Guds barn har en engel som "alltid ser Faderens åsyn" (Matt 18,10). Vi har altså "vår egen engel", vår verneengel, vår "skytsengel".

Englene er med i messefeiringen

Englene er med i hele den katolske messefeiringen, helt fra syndsbekjennelsen av: «Derfor ber jeg den salige jomfru Maria, alle engler og hellige og dere alle: be for meg til Herren, vår Gud». I Gloria er selve ordene hentet fra englenes lovsang ved Jesu fødsel: «Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:«Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» (Luk 2,13-14).

På slutten av prefasjonen nevnes englene i en eller annen form, for eksempel: «Derfor synger vi med engler og erkeengler, med troner og herredømmer, og med hele den himmelske hærskare din herlighets pris, idet vi alle dager istemmer:» Deretter følger Sanctus, som er serafenes sang: «De ropte til hverandre: 'Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet'» (Jes 6,3). 

I Første eukaristiske bønn (Den romerske kanon) ber presten etter forvandlingen:«Vi bønnfaller deg, allmektige Gud: La din hellige engel bære dette offer frem til ditt alter i himmelen for din guddommelige majestet».

 

Glassmalerier fra St. John's Church i Warminster, England. For å få tak i disse transparente reproduksjonene fra IconArt må du ta kontakt med dem direkte per i dag. Jeg forhørte meg imidlertid med daglig leder i St. Olav katolske bokhandel i Oslo igjen i dag, og hun vil forsøke å bestille dem til bokhandelen. Jeg skal si fra hvis de blir å få kjøpt der!

Første gang publisert 2. oktober 2013. Oppdatert 29. september 2019.

LES OGSÅ:

• Ettertanke: Dødskampen i Numedalslågen - da skytsengelen min jobbet veldig hardt
• "Tre ting du trenger å vite om englene" - fra Fr. Arnfinn Harams artikkel om englene
• På katolsk.no: "De hellige verneengler"
• På katolsk.no: "Hvorfor tror katolikker på verneengler?" 
• Gå til google.no og søk med disse ordene verneengel site:katolsk.no - og du vil få opp biografiene til mange spennende helgener som faktisk har møtt og snakket med sine verneengler

---

Ettertanke | Forskjell på folk

October 16, 2019, 12:20 pm

≫ Next: Vinternatt | Snu primstaven i dag

≪ Previous: Du har en skytsengel

$

0

0

Dette var Olavs og Kirkens budskap til det hedenske Norge: Gud gjør ikke forskjell på folk, hverken før eller etter døden. Kvite-Krist kom for å frelse alle fra synd og død. På bildet: St. Olav i det norske kapellet i kirken San Carlo al Corso i Roma. Du finner kirken i Via del Corso, Romas "Karl Johan". Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016

«Gud gjør ikke forskjell på folk» (Rom 2,8). For oss er det en selvfølge. For 1000 år siden var det så revolusjonerende at det veltet om på hele samfunnsordningen her til lands.

I det før-kristne Norge gjorde gudene og Skjebnen stor forskjell på folk, både før og etter døden. Valhalls guder var kresne når det gjaldt utvelgelsen til gudeheimen.

«Våre forfedre trodde at bare de rike og mektige kom til Valhall. Alle kvinner og småkårsfolk endte i Helheims nitriste skyggeliv etter døden, eller de levde videre som daudinger under møddinghaugen, tuftene eller tuntreet» skriver pater Olav Müller i boken «Olav den hellige | Olav Haraldsson». Å dø var en overgang fra vondt til verre. 

Også på denne siden av døden var det stor forskjell på folk. Det fantes ingen likhet for loven.Ættehøvdingene dømte bønder og småfolk etter landets lover på tinget, men selv tok de seg alle de friheter de ville. De sterkeste og rikeste i landet turet fram: De herjet, drepte og ranet fra svakere ætter og småfolk både i sitt eget lokalsamfunn og i mer fjerntliggende områder langs norskekysten. Gulatingsloven har et eget kapittel om vikingferd i eget land.

Snorre nevner det med avsky:

«Det hadde vært skikk i Norge at sønner av hirdmenn eller rike bønder tok ut på hærskip og skaffet seg rikdommer på den måten at de herjet både utenlands og innenlands. […] Men etter at kong Olav tok kongedømmet, fredet han landet slik at han stanset alt ran der i landet, om det så var sønner til mektige menn som gjorde fredsbrudd eller annen lovløshet.»

Mot slutten av sin Olavssaga skriver Snorre: 

«Han lot rike og fattige få samme straff, men det syntes folk var overmodig, og så vokste det opp fiendskap mot ham når folk mistet frendene sine etter kongens rettferdige dom i en sak hvor det var gyldig grunn til klage. Dette var grunnen til den reisning folk i landet gjorde mot Olav: De tålte ikke hans rettferdighet, og han ville heller miste kongedømmet enn dømme urett.»

Hellig Olav trodde på en rettferdig Gud. Han kunne ikke være noe annet enn en rex iustus, en rettferdig konge. Oppgaven hans var å kristne landet. Da var det ikke et alternativ å gjøre forskjell på folk. Det står jo rett ut i Bibelen: 

«Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. Men gjør dere forskjell på folk, synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere.» (Jak 2,8-9)

Dette var Olavs og Kirkens budskap til det hedenske Norge: Kvite-Krist kom for å frelse alle fra synd og død. Gud gjør ikke forskjell på folk, hverken før eller etter døden. Ved St. Peters port er det ingen som spør om du er mann eller kvinne, høvding, hauld, bonde, løysing eller trell. Inn gjennom himmelporten kommer du helt uavhengig av hvilket popularitetsnivå eller rangtrinn du står på mens du lever på jorden. Gud skje lov!

Første gang publisert 4. august 2018 da Jak 2,8-13 var dagens bibeltekst

Olav er en stor, internasjonal helgen. Et eget kapell er vigslet til ham i Roma. "The chapel belong to the Norwegian nation." St. Olav er til og med malt på den ene søylen i Fødselskirken i Betlehem!

Her kan du lese hva som står om St. Olavsalteret i kapellet i kirken San Carlo al Corso i Roma.

Under det store maleriet av Hellig Olav (det øverste bildet) ser du et bilde av Jesu hjerte. Her er bønnen som det anbefales at man ber her. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016

Les også:

• Ettertanke | Vesle Olsok og Karl den store
• Primstaven | Vesle Olsok - Translatio Olavi
• Ettertanke | Hellig Olavs såkorn
• NRK-andakt om Hellig Olav som forbilde
• Preken | Olsok uten Hellig Olav
• Fantastisk preken om Hellig Olav ved 1000-årsjubileet av Hellig Olavs omvendelse
• Primstaven og preken: Olsok - en hellig viking
• Alle saker på bloggen som er tagget med Hellig Olav

Vinternatt | Snu primstaven i dag

October 14, 2019, 10:42 am

≫ Next: Det katolske synet på Åpenbaringen

≪ Previous: Ettertanke | Forskjell på folk

$

0

0

VINTERNATT: I dag har jeg snudd primstaven. 14. oktober er første dag på primstavens vinterside. Symbolet er en vott. Ikke fordi det er vinter, men fordi det er minnedagen til Kirkens 16. pave, den hellige pave Callistus (død i år 222). Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dag er det minnedagen for den hellige pave Callistus som har gått inn i historien som en av de mest bemerkelsesverdige, aktive og livsbejaende paver i den tidlige kirken.

Før Callistus ble pave, var han forstander for den kristne menighetens gravsted ved Via Appia. Disse katakombene kalles ennå San Callisto, og der er 16 paver og ca 200 000 martyrer gravlagt.

Callistus hadde en bakgrunn som slave og straffange før han ble valgt til pave, og han skulle bli en pave som kjempet for likeverd mellom kirkens medlemmer. Til tross for at romersk lov forbød det, tillot pave Callistus ekteskap mellom slaver og frie mennesker.

Helgener og syndere

I kontrast til de gammeldagse rigoristene (som motpaven Hippolyt) forkynte Callistus at Kirken skal være et hjem både for syndere og helgener (slik lignelsen om ugresset blant hveten antyder). Derfor skal kirken tilby forsoning til dem som hadde falt i alvorlig synd etter dåpen, dersom de virkelig angret, og etter en passende bot.

Callistus var romer fra fattigkvarteret Trastevere der han både ble født og døde. Han ble bisatt i Trastevere ved Via Aurelia, og interessant nok ikke i S. Callisto-katakomben som er oppkalt etter ham. Pave Callistus døde som den sekstende pave, i år 222.

Tradisjonelle liturgiske pavehansker.

Primstaven

Symbolet for denne dagen på primstaven er en vott, nærmere bestemt en pavehanske. Primstavmerket kan også være et tre uten løv eller en stav (en pavestav).

For en lengre biografi, les denne interessante presentasjonen på ucatholic.com 

Første gang publisert her på bloggen 14. oktober 2013.

Det katolske synet på Åpenbaringen

October 24, 2019, 3:37 pm

≫ Next: Søndagen. Hviledagen. Annerledesdagen. Helligdagen. Herrens dag.

≪ Previous: Vinternatt | Snu primstaven i dag

$

0

0

Læren om at jomfru Maria ble tatt opp til himmelen med sjel og legeme er ikke ny. Den deles av alle katolske og ortodokse kristne, og til og med Martin Luther selv holdt den for å være sann, fremhever p. Pål Bratbak i dette debattinnlegget. Bildet: Dette maleriet fra 1712 henger i Lom Stavkirke og viser Jomfru Marias kroning til himmeldronning. Det ble altså malt nesten 200 år etter reformasjonen. Faksimile: Side 3 i Dagen, 31. oktober 2012

Å hevde at Den katolske kirke fikk en «ny lære» om Maria i 1950 er like korrekt som å si at treenighetslæren var en ny lære som oppstod på kirkemøtet i Nikea i år 325.

Et debattinnlegg av p. Pål Bratbak, prest i Oslo Katolske Bispedømme 
Innlegget stod på trykk på side 3 i avisen Dagen 31. oktober 2012 - altså for sju år siden. Det er så knallgodt at det fortjener å løftes opp hit igjen.
Uthevinger i kursiv stammer fra originalmanuskriptet. Uthevinger i fet skrift er mine egne.

Lærer Arne Helge Teigen ved Fjellhaug Misjonshøgskole har til hensikt å forklare forskjellen mellom et katolsk og luthersk syn på forståelsen av tradisjon. En svakhet ved Teigens innlegg [i Dagen 19.10.2012, min anm.] er at det han beskriver som katolsk lære ikke er vår lære.

Teigen hevder at i katolsk lære «må Bibel og tradisjonen likestilles som kilder til den kristne tro». Den katolske kirkes katekisme (KKK) sier noe annet: «Den Hellige Tradisjon og Den Hellige Skrift er nær forbundet og forenet. For begge, idet de springer frem av den samme guddommelige kilde, smelter på et vis sammen og arbeider mot det samme mål» (KKK n. 80).

I følge katolsk lære er det Guds åpenbaring som er kilden til troen. Denne åpenbaringen når ikke sin fylde i Bibelen. Den når sin fylde i Jesus Kristus. Og Kristus fortsetter å være tilstede i sin kropp, som er Kirken. Derfor ga også Kristus sine apostler myndighet til å avgjøre hva som er i samsvar med Guds åpenbaring. Denne autoriteten innehas i dag i fellesskap av apostlenes etterfølgere, biskopene.

Teigen utrykker skepsis mot dette læreembetet. Han hevder at «nye læresannheter utvikles og godkjennes ved det apostoliske læreembete». Det bør betrygge Teigen at katekismen slår fast at «dette læreembede står ikke over Guds Ord, men er dets tjener, og lærer ikke annet enn det som er blitt overlevert» (n. 86). Kirkens læreembete kan aldri lære noe som ikke har resonansbunn i Skriften.

Teigen bruker som argument læren om at jomfru Maria ble tatt opp til himmelen med sjel og legeme da hennes jordiske liv var til ende. Han hevder at dette er en legende fra 200-tallet som ble et dogme i 1950. Selv kjenner jeg ingen skriftlig nedtegnelse om denne læren som er så gammel som fra 200-tallet, men det betyr verken at læren er usann eller at den er ny. Denne læren deles og feires av alle katolske og ortodokse kristne, og i mange århundrer var den også del av luthersk kristendom. Luther selv holdt den for å være sann! Å hevde at Den katolske kirke fikk en «ny lære» om Maria i 1950 er like korrekt som å si at treenighetslæren var en ny lære som oppstod på kirkemøtet i Nikea i år 325.

Kan man så finne resonansbunn for læren om Marias opptakelse i himmelen i Skriften? Ja, det kan man. Når vi vet at Gud kunne ta både Enok og Elias opp til himmelen med sjel og legeme er det vanskelig å forstå at denne ære ikke kunne bli hans sønns mor til ære. Noe blir ikke sant fordi det står i Bibelen. Noe er sant fordi det er sant. Når man med Skriften ikke kan utelukke en slik lære – og vi vet at Kirken helt fra de tidligste tider har feiret denne læren i liturgien, og at det er en tro som deles av de fleste av verdens kristne – ja, da stiller man seg på sidelinjen kirkelig sett om man hevder noe annet.

Kirkens læreembete har, og har alltid hatt, fullmakt til å klargjøre trossannhetene når det har vært tvil. Det har Kirkens lederskap gjort helt siden apostelmøtet i Jerusalem i år 33 (Apg 15). Jesus sa selv til sine apostler før sin død: "Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten." (Joh 16,12).

Åpenbaringen er fullkommen i Jesus, Guds inkarnerte Ord, men forståelsen vår av Åpenbaringen er ikke fullkommen. La meg presisere: Kirkens forståelse av Åpenbaringen utvides aldri i bredden (vi lærer ikke noe nytt), men den utvides i dybden (vi forstår mer av dybdene i Guds åpenbaring). Kirkens læreembete er der nettopp for å muliggjøre at Guds folk sammen føres til fylden av sannheten – ved Den Hellige Ånds hjelp. Uten læreembetet havner man i splittelse og individualistiske tolkninger av åpenbaringen.

Det problematiske ved protestantisk kristendom er nettopp dette: At man har fristilt Skriften fra Kirkens læreembete, ikke først og fremst fra tradisjonen. Uten Kirken, hans kropp som lever i dag – og uten den konstante, levende overleveringen av troen som har skjedd innenfor denne kroppen – blir vår forståelse av Guds åpenbaring prisgitt en subjektivitet som fører i alle mulige slags splittende retninger.

Det er bare den åpenbarte, overleverte Sannheten som er én, og det er kun tilslutning til den objektive Sannheten som kan føre kristenheten fra splittelse til reell enhet; en enhet som er både synlig og usynlig.

Publisert på Sta. Sunniva-bloggen i samarbeid med p. Pål Bratbak, som den gang var biskop Bernt Eidsvigs kapellan. I dag er han sokneprest i St. Olav domkirkemenighet i Oslo

Innlegget ble første gang publisert her på bloggen 31. oktober 2012.

Les også:

Ettertanke | Ikke bokens religion
Foredrag | Maria-kveld i gamle Øyestad kirke

Søndagen. Hviledagen. Annerledesdagen. Helligdagen. Herrens dag.

October 27, 2019, 3:59 pm

≫ Next: Slik blir du katolikk

≪ Previous: Det katolske synet på Åpenbaringen

$

0

0

Søndag i St. Olav domkirke. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Søndagen. Hviledagen som vi trenger så sårt. 

Annerledesdagen. Helligdagen. Dagen som er annerledes enn de andre seks dagene fordi den er hellig. Fordi den er Herrens dag.

Herrens dag. Dagen for å møte Gud. Dagen for å gå i kirken og la kirken gjøre det den kan best: Gi oss Jesus.

I morgen er det søndag,

det skinner over jord.

Den deiligste av dagene

for liten og for stor.

Med klokkeklang og kirkegang

og tur i skog og hei.

I morgen er det søndag

og all verden gleder seg.

Vi hadde med tegnesaker. Maria (5) tegnet en flott kirke og en «prest med stav» (eller biskop, som man pleier å kalle det).

SØNDAGSKLÆR: Maria var fornøyd med dagens søndagsantrekk: «Jeg ser ut som en ordfører!»

Etter høymessen var vi på kirkekaffe og spiste vafler og gulrotkake, og møtte både gamle kjente og to nye familier. 20 deilige, hjemmelagde vårruller fra kirkekaffen fikk bli med hjem - katolske kirkekaffer er de beste! Inntektene fra matsalget går til menighetsarbeidet, så det er bare å handle inn store kvanta.

Ikke alle kirker har lekeplass, men det har både St Olav domkirke i Oslo og St Paul kirke i Bergen, fordi de katolske skolene ligger vegg i vegg med kirken. Kjempegøy!

Mmm. Søndagsmat.

Etter kirken og dertilhørende herligheter gikk vi søndagstur hjem gjennom Slottsparken («Mamma, se, Kongen er hjemme!») - hjem til ferdigstilling av Nigella Lawsons sjokoladepavlova (sjokolademarengsen laget vi i går, slik at bare toppingen gjenstod i dag). Ingrid feiret 12-årsdagen sin med de nærmeste venninnene. Veldig koselig. 

Det var søndagen sin, det. Det beste er at det bare er en uke til det kommer en ny! Gud skje lov!

Slik blir du katolikk

October 30, 2019, 12:21 am

≫ Next: Ettertanke | Det uskapte lyset

≪ Previous: Søndagen. Hviledagen. Annerledesdagen. Helligdagen. Herrens dag.

$

0

0

Tenker du på å konvertere til Den katolske kirke? Eller vil du kanskje bare lære mer om den kristne, katolske tro? Da vil jeg oppmuntre deg til å ta kontakt med din lokale katolske prest for en hyggelig samtale om saken. I denne bloggposten finner du dessuten haugevis av andre tips til deg som vil bli mer kjent med den kristne, katolske tro.

Å konvertere er vanligvis en prosess som tar lang tid. Når jeg ser meg tilbake, ser jeg at Gud lokket og kalte på meg lenge før jeg selv forstod hvor han ledet meg. Mange har det sånn. For min del gikk det ti år fra jeg møtte på Den katolske kirke første gang i 1998 og til jeg konverterte i 2008.

Etter at du har begynt å ane og fornemme at Den katolske kirke er den helt vanlige Kirken som forvalter den helt allminnelige, sanne, universelle, kristne troen – eller sagt med andre ord: Etter at du du har begynt å forstå at Den katolske kirke er noe du bør utforske bevisst, er det vanlig at det fortsatt tar ganske lang tid før du faktisk tas opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Den Hellige Ånd er varsom og leder deg i ditt tempo.

Gå i messen og gå på kurs

Det vanlige er at du bruker et helt år på å gå i messen jevnlig og å følge undervisning i troen. Det er ingen som rusher deg eller maser, og det er fullt mulig for ikke-katolikker å følge undervisningen bare av nysgjerrighet eller for å få påfyll i troen. Trosopplæringen er for deg som vil utforske den kristne tro, og det er selvsagt helt gratis.

I store menigheter arrangeres det egne troskurs regelmessig. I mindre menigheter legges trosopplæringen opp mer individuelt. Alle katolske menigheter tilbyr undervisning i den kristne tro, for både voksne, barn og ungdommer.

Hvis du ikke vet hvor du finner din nærmeste prest, kan du gå til denne oversikten over hvilken menighet ditt postnummer sogner til.

Be, be, be

Det aller viktigste for prosessen din er dette: Be. Be mye. Husk at bønn er toveiskommunikasjon. I denne prosessen er det viktigere å lytte og være åpen for Gud, enn det er å si så mye selv. Spør Gud hva han vil. Og lytt. Be den hellige Birgitta av Vadstenas bønn:
"Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den".

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

DEN HELLIGE MESSE: Høymesse i St. Paul kirke i Bergen. Ekte næring og levende trosliv.

Egenstudier

I tillegg til å be, gå til messe og gå på troskurs, vil jeg også anbefale egenstudier på katolsk.no/tro. Der finnes det utrolig mange gode artikler om alt mellom himmel og jord som du har lyst til å få svaret på. 

"Ofte stilte spørsmål om Den katolske kirke" på katolsk.no er veldig nyttig.

Bruk også søk-funksjonen på katolsk.no aktivt hvis du ikke finner det du leter etter. Hvis du ikke er fornøyd med søkeboksen deres, så bruk Google. Skriv søkeordet på Google, og deretter skriver du site:katolsk.no Da får du bare søketreff fra katolsk.no :)

To uunnværlige apper

To av de beste appene i verden kan du dessuten laste ned gratis i Google Play/AppStore. De heter Katekismen og Katolsk, les mer om dem her. 

Jeg bruker Katolsk-appen som min bibelleseplan. I tillegg ligger det mange bønner i appen, samt tekster om dagens helgen. En annen nyttig ting med Katolsk-appen er at du kan ha parallell visning av messeliturgien på flere språk, slik at du for eksempel kan ha liturgien oppe samtidig på italiensk og norsk hvis du er i Italia. Veldig kjekt!

Er det noe du synes er fremmed eller rart med katolsk tro? Bruk Google til å gjøre søk på katolsk.no. Her har jeg for eksempel skrevet "rosenkransen site:katolsk.no". Da får jeg opp 2880 resultater fra katolsk.no, med de beste treffene først. Anbefales :)

Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme

"Pensumboka" på de katolske troskursene, pleier å være Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme. Det er en lettlest og helt overkommelig bok på bare 179 sider som du kan bestille her hos St. Olav bokhandel. Du kan også bestille den gjennom din lokale bokhandel.

Mmm, elsker denne boka.

Jeg tok med meg kompendiet til undervisningstimene før jeg konverterte, og jeg noterte i den underveis. Når presten går gjennom kapitlene får du jo vite mye mer enn det som står i boka, og du kan stille alle spørsmålene du har. Da blir det litt av hvert å notere, og boken blir fort seende slik ut:

Dette bildet kan du klikke på for å lese hva katekismen skriver om "Den ene, hellige, katolske og apostoliske kirke". (Ja, ehm, notatene har jeg bare gjort for min egen del, så de står med journalisthåndskrift.) Du kan kjøpe kompendiet som bok. Men kompendiet er også gratis tilgjengelig på katolsk.no. Her kan du lese nettopp dette avsnittet om Kirken på katolsk.no.

Er det noe du vil fordype deg ytterligere i? Da kan du lese i selve katekismen, som er en mye mer omfangsrik bok på 678 sider. Også katekismen finner du gratis her på katolsk.no. Hvis du vil vite hva katekismen sier om et spesifikt tema, for eksempel om abort, skriver du "abort site:katolsk.no/tro/kkk" i søkefeltet på Google. Da vil du få treff alle steder i katekismen der abort er nevnt. 

Oppbyggelig katolsk litteratur

Jeg vil også varmt anbefale deg å lese oppbyggelig katolsk litteratur. Min favorittforfatter er karmelittmunken Wilfrid Stinissen. Jeg har aldri lest noe av ham som jeg har blitt skuffet over. Han leverer alltid. Andre gode navn som er lett tilgjengelige for protestanter, er Jean Vanier og Henry Nouwen. 

Det finnes også fine katolske bønnebøker på norsk som jeg vil anbefale: En liten katolsk bønnebo, YOUCAT (ungdomsbønnebok) og Bønneboken. Det er mange ikke-katolikker som har stor glede av å bruke disse bønnebøkene i sitt eget bønneliv.

For øvrig vil jeg i grunnen anbefale alt fra St. Olav forlag. Ta en kikk på det store utvalget på forlagets hjemmeside!

"Catholicism - the complete series". Journey around the world and deep into the faith. Skaff deg den her i St. Olav bokhandel.

Den beste DVD-serien om kristen tro

En av de fantastiske tingene St. Olav forlag har gjort, er at de har utgitt biskop Robert Barrons DVD-serie Catholicism med norske undertitler. KJØP DEN! Her får du tak i den. Det er den beste presentasjonen av kristen tro som jeg noen gang har sett laget.

"Catholicism - journey around the world and deep into the faith". Det er akkurat det du får her: Du får reise over hele verden, dypt inn i troen, inn i historien, i skjønnheten, inn i Kirken. En magisk reise! Bli med!

Serien har norske (og svenske, polske og engelske) undertitler.

Her på YouTube kan du se høydepunkter fra de ti episodene, i tillegg til at du kan se hele kapittel 6:  "The Mystical Union of Christ and the Church". 

Snakk med noen

Generelt er det veldig nyttig å snakke med katolske kristne når du er i en prosess der du ønsker å finne ut hvor veien din skal gå. I alle katolske kirker finner du folk som mer enn gjerne vil snakke om troen sin og svare på spørsmål. Du finner oss på kirkekaffen!

NB: Akkurat St. Olav menighet i Oslo er kanskje en av de menighetene i Norge der det er vanskeligst å bli kjent med noen gjennom kirkekaffen. Beklager det. St. Olav menighet har simpelthen så mange tusen medlemmer at ingen har oversikten. Folk tør ikke å gå ut fra at et ansikt som de opplever som et nytt ansikt, faktisk er nytt. Du vil liksom ikke fornærme noen som har vært katolikk hele sitt liv (og medlem i menigheten lenger enn deg!) ved å anta at de er nye som må ønskes velkommen. Så som ny: Hvis du vil bli lagt merke til i St Olav, må du rekke opp en hånd. Beklager at det er sånn. Jeg vet det er slitsomt. Du blir imidlertid kjent med andre gjennom troskurset! Og: Hvis jeg er der, så kom bare bort til meg!

Bor du i Bergensområdet? Heldige du! I St. Paul menighet i Bergen kommer du til å bli tatt godt imot!

Hvor går din vei?

Alle har sin helt egne vei inn i Den katolske kirke, det er det som er så ufattelig fascinerende.

• Noen trekkes inn i Kirken gjennom hodet: De har tenkt, studert, vurdert og konkludert. De leser katolsk (eller katolskinspirert) oppbyggelseslitteratur og oppdager at her er troens fylde. De leter etter Sannheten og finner den - i Den katolske kirke.
• Andre føler seg fram: Gjennom kunst, litteratur, musikk og kultur, liturgien. De gjenkjenner skjønnhet når de ser den.
• Andre leter med hjertet og gjenkjenner godhet og kjærlighet når de møter på den.
• Noen bare dumper over kirken: De besøker katolske kirker på reise etc og opplever at her er det noe mer, noe som jeg mangler. Noe ekte, noe sant.
• Andre går seg inn i den: Som søkende pilegrimer, på leting etter noe de fornemmer at de har mistet. De leter langs de gamle stiene etter det de har tapt - og alle de gamle stiene fører dem til Den katolske kirke.
• Når jeg tenker etter trakk vel Jesus i grunnen meg inn i Kirken på alle disse måtene, og det er simpelthen en grense for hvor lenge du klarer å stå imot når han tar i bruk hele arsenalet ;)

Veiene til Roma

«Alle veier fører til Rom,» og alle slags mennesker konverterer til Den katolske kirke: Rørleggere, lærere, sykepleiere, kunstnere, leger, mediefolk, skoleelever, advokater, økonomer, husmødre, professorer, musikere, håndverkere, studenter… you name it og vi har det.

Sigrid Undset skriver: «Hvis alle konvertitter som er vendt tilbake til Den katolske kirke skulde skildre sin vei til Rom, vilde det kanskje vise sig at neppe to har fulgt akkurat samme ruten.» 

Her kan du lese historien om min vei til Den katolske kirke. Men NB: Min vei er ikke din vei, fordi veien går fra der du er. I og med at vi befinner oss på ulike steder i utgangspunktet, må nødvendigvis stiene vi går på se forskjellige ut. Veien ser for eksempel svært ulik ut for den som går fra protestantisk til katolsk tro, sammenlignet med for den som går fra ateisme til katolsk tro.

Gud møter oss der vi er og lokker på oss med alle de midlene han har til sin disposisjon. Siden Den katolske kirke er den éne Kirken for absolutt alle, tiltrekker den seg alle slags mennesker - på helt forskjellige måter.

FINN VEIEN HIT: Hit, til det undergjørende krusifikset i Røldal Stavkirke - til Norges gamle, dype katolske arv - vil de gamle pilegrimsstiene lede deg. For en nordmann er det å gå inn i Den katolske kirke en opplevelse av å endelig komme HJEM. "Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt finna dei gamle stigar att!" (Sitat fra hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss) Foto: Heidi Marie Lindekleiv ©, publisert med tillatelse

Hvordan foregår selve konverteringen - sånn helt konkret?

Etter at du har fått opplæring i hele troen og har gått jevnlig i messen (sånn at du vet hva du gjør), kan du søke om å bli tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap dersom du ønsker det.

Etter å ha snakket med presten, skriver du et brev til biskopen der du forteller hvorfor du ønsker å bli tatt opp i Den katolske kirke.

Før opptakelsen går du til generalskriftemål hos en katolsk prest som du velger selv. I et generalskriftemål sier du alle synder som ligger deg på hjertet fra hele livet ditt. Det tar fort to timer, sammen med samtalen du har med presten. Men nei, du blir ikke nedtrykt av det. I stedet går du derfra som det mest oppreiste og frigjorte mennesket du noen gang har vært. (Merk: En katolsk prest har absolutt taushetsplikt under skriftemål. Absolutt som i absolutt, uten noen unntak.)

Selve konverteringen foregår alltid i en messe. Det kan være i en stor høymesse (for eksempel påskenatt), en vanlig høymesse, en roligere kveldsmesse eller i en ganske privat messe i for eksempel et kloster. Det bestemmer du.

Underveis i messen går du fram sammen med fadderen din (en katolsk fadder) og bekjenner den nikenske trosbekjennelsen sammen med hele menigheten. Deretter sier du:

Jeg tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som den hellige katolske Kirke tror, lærer og forkynner.

Denne tro som jeg nå bekjenner (du legger hånden din på evangelieboken) og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv, så sant hjelpe meg Gud og dette hellige evangelium.

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Deretter følger umiddelbart fermingens sakrament (konfirmasjonen) dersom du har nådd konfirmasjonsalder.

Den katolske kirke anerkjenner all kristen dåp fra andre trossamfunn som gyldig dersom den har skjedd: 1. Med vann, 2. "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn", og 3. Med den intensjon å gi deg en kristen dåp.

I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke er konfirmasjonen et sakrament. Det er den ikke i protestantiske sammenhenger. Derfor blir du ikke døpt på nytt dersom du tas opp i Den katolske kirke, men du mottar altså fermingens sakrament under opptakelsen til Kirken selv om du er konfirmert protestantisk fra før.

Under fermingen bes det mange bønner for deg. Selve sakramentet mottar du ved at presten tegner korsets tegn på pannen din med hellig krisma (en velduftende olje), mens han sier:

TA IMOT GUDS GAVE, DEN HELLIGE ÅNDS INNSEGL.

HJEMME: That's my church. Så glad og fri blir du av å bli koplet på Kirkens uuttømmelige skatt. Bildet er tatt fra toppen av Peterskirkens kuppel. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016

Så: Der har har du det. Det er ikke komplisert å bli med i Den katolske kirke. Alt du trenger å gjøre er å ta imot.

Ta imot troen.
Ta imot Jesus.
Ta imot Den Hellige Ånds innsegl.
Ta imot alt det Den katolske kirke vil gi deg.

Ah, det er så mye, og det er så fint!

Selv etter nesten tolv år som katolsk kristen, føler jeg fortsatt at jeg bare har dyppet tærne i alt det rike som Den katolske kirke har å gi meg. Mer og mer går det opp for meg at denne oppdagelsesferden og utforskningen tar bare aldri slutt!

Jeg simpelthen elsker den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg elsker Kirken, kort og godt.

Mange spør meg om jeg føler meg "mer hjemme" i Den katolske kirke.
Til det pleier jeg å svare: Nei.
Jeg kom hjem.

Velkommen hjem!

Har du to minutter? Her er min yndlings-minivideo om Den katolske kirke.

LES MER:

• Derfor ble jeg katolikk. En bloggpost om hvorfor jeg gikk ut av Den norske kirke, og hvorfor jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Ettertanke | Det uskapte lyset

November 1, 2019, 1:33 pm

≫ Next: Allehelgensaften | Halloween - en kristen fest?

≪ Previous: Slik blir du katolikk

$

0

0

«Gud er ikke skapt. Derfor er det uskapt, det lyset som stråler fra Gud. [...] Det er derfor helgenene har glorier på bildene og ikonene. Fordi Guds herlighet lyser fra dem. Gjennom dem.»

Det er denne uka det bikker. Det er nå det plutselig har blitt mørkt før Dagsrevyen, og hele den lange mørketida ligger foran oss og liksom aldri kommer til å ta slutt.

Egentlig har jeg vel funnet ut at det eneste jeg liker ved mørket, er lyset: Stjernene på himmelen som jeg ser klarere. Lyset inne, der hele det store mørket må vike for en eneste liten flamme.

I de lange, nordiske vinternettene kjenner jeg at jeg gleder meg ekstra til Himmelen. Jesaja skriver om det nye Jerusalem: «Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, måneskinnet skal ikke lyse for deg, men Herren skal være ditt lys for evig, din Gud skal være din herlighet.» (Jes 60,19) Da kjenner jeg at det er noe som jubler inni meg. Akkurat som når vi synger om Jesus i den nikenske trosbekjennelsen: «Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av den sanne Gud». Da også bobler det.

Det var dette lyset som Jesus lot disiplene få se på Taborfjellet: Det uskapte lyset. Guds lys, som har en forvandlende kraft. «Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset» (Matt 17,2). Disiplene ble blendet av det overnaturlige lyset som springer ut fra Guds eget vesen. Gud er ikke skapt. Derfor er det uskapt, det lyset som stråler fra Gud.

«Gud er lys» (1. Joh 1,5), skriver Johannes. Og om Jesus skriver han:«Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» (Joh 1,9).

Det er dette uskapte lyset, Guds lys, som skinner også fra de menneskene som likedannes med Kristus. Det er derfor helgenene har glorier på bildene og ikonene. Fordi Guds herlighet lyser fra dem. Gjennom dem.

Jesus sier: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh 8,12) Jesus Kristus – det sanne lys som lyser i verdens mørke – er det eneste som virkelig kan lyse opp den norske vinteren.

Derfor skal dikteren Helge Torvund få det siste ordet i dag:

«Lyset
du treng
finst».

Første gang publisert i Vårt Land 29. oktober 2015. 

Jeg oppdaget først i dag at denne andakten ikke var publisert på bloggen. Da passet det fint å dele i det i dag, på selveste allehelgensdagen, som alltid feires 1. november i Den katolske kirke.

Les også:

• Ettertanke | Alle kan bli en helgen

Til oppmuntring for alle stridende – her er min personlige topp 10-liste med inspirerende sitater: «Gud har skapt helgener utav langt verre folk enn deg». (Mark Hart)

• Ettertanke | Slik blir du en helgen 

"Alle er kalt til å bli helliggjorte mennesker – til å bli helgener, rett og slett. Høres det umulig ut? Selvsagt. For deg, så. Men for Gud er ingen ting umulig (Luk 1,37). Det er Han som står for helliggjørelsen. Det eneste du selv må gjøre, er dette ene (og det er vanskelig nok): Du må ville det. Du må ville være åpen for nåden, slik at nåden får arbeidsrom, slik at Gud virkelig får slippe til i dypet av deg." Les mer her.

• Ettertanke | Å være stolt 

"Hvis du er full av deg selv, er det ikke plass til Gud i deg. Så gjør som Maria: Gi plass! Slipp Gud inn i deg. Vær helt åpen for ham. Da kan virkelig store ting begynne å skje." Les mer her.

• Ettertanke | Hellig Olavs såkorn 

"Olav er ingen from skrivebordshelgen. Norges evige konge er vår bror, en helgen av kjøtt og blod, et levende, skrøpelig menneske med feil og svake sider, nettopp et ekte menneske, som viser oss at Jesus Kristus er kommet for å frelse syndere – og at Han er mektig til å gjøre nettopp det." Les mer her.

• Ettertanke | Klumpen min

”Our rigid plans can lead us to resist God’s shaping the “clay “of our lives, but Jesus wants us to surrender and let Him mold us into the greatness He desires, a life so wonderful we could never conceive it on our own.” Les mer her.

• De sterke katolske kvinnene 

Les om 15 kvinner og troshelter som kommer til å inspirere deg. Klikk her for å bli inspirert.

• Foredrag: Kristen vekst i motgang og medgang

"Det er det kristen vekst går ut på: Helliggjørelse. At «Jesus skal vokse i meg, jeg skal avta». Og det er faktisk litt lettere å få til hvis jeg ikke er oppblåst og full av meg selv, men i stedet holdes naturlig på et passelig ydmykhetsnivå. Da blir det rett og slette bedre plass til Gud i meg og i livet mitt. Erfaringen viser at jeg inntar mer åndelig næring når jeg er sulten enn når livet går lett og jeg er mett." Les hele foredraget her.

Allehelgensaften | Halloween - en kristen fest?

November 2, 2019, 6:19 am

≫ Next: Ettertanke | Her i tårenes dal

≪ Previous: Ettertanke | Det uskapte lyset

$

0

0

Dronning Elsa fra Frost og en stykk skorpion-Ninja klare for å gå knask eller knep.

Halloween og allehelgensaften er en vaksine mot hovmod. Det skriver Eivor Oftestad og Kristin B. Aavitsland i en kronikk som du kan lese her på bloggen.

Halloween er en sammentrekning av "All Hallow's Eve" - altså allehelgensaften på norsk, fordi dette er kvelden før All Hallows Day, allehelgensdag.

Her er to utdrag fra kronikken:

"Etter Halloween kommer allehelgensdag og allesjelersdag. Gravlysene i novembermørket minner oss om at noen er borte, men også om at vi heller ikke skal være her for alltid." 

"Vi trenger steder for døden og de døde i vår kultur. På den ene siden som et memento mori– å huske på døden. Dette har alltid vært brukt som en vaksine mot hovmod i den europeiske tradisjonen. Også vårt hyggeliv tar slutt en dag – og hva slags fordringer gir denne erkjennelsen oss? På den andre siden kanskje vi også trenger et sted å reflektere over hva døden og de døde er. Kanskje gjør vi både oss selv og våre avdøde en bjørnetjeneste ved å parkere dem som et fortidig minne."

Les hele kronikken her.

Fra venstre til høyre: En heks under en sky, et gresskar og en flaggermus under månen.

👇🏻

Halloween - en kristen fest?

Jeg vil anbefale deg å lese artikkelen "Halloween - en kristen fest?" på katolsk.no. 

Artikkelen gir deg grundig innsikt i den historiske bakgrunnen bak Halloween-feiringen, og hvordan dagens feiring stammer fra både irske, engelske, franske og amerikanske skikker. Hvor kommer for eksempel "knask eller knep" fra?

Her er slutten på artikkelen:

"Neste gang noen påstår at Halloween er et grusomt knep for å lokke dine barn til djeveldyrkelse, foreslår jeg at du forteller dem om den virkelig opprinnelsen til Allehelgensvake og inviterer dem til å oppdage dagens kristne betydning, sammen med de to større og viktigere katolske festene som følger:

• Allehelgensdag (1. november)

• Allesjelersdag (2. november)"

Buhu! To flaggermus, to gresskar og et monster under månen pyntet inngangsdøren vår. Her inne får du godteri, hvis du skulle være i tvil.

Er det egentlig greit å feire Halloween?

Katolsk.no har laget en video med fransiskanermunk p. Hallvard Thomas Hole om halloween-feiringen: Er det greit for en kristen å feire halloween? Hvor kommer skikken egentlig fra? 

Se videoen her👇🏻

Sunniva (14) lagde et forskrekket gresskar med én tann i munnen. Stor stas syntes alle de søte små som kom på døra.

Først gikk vi knask eller knep sammen med sju andre barn fra nabolaget. (Vi ringte utelukkende på forhåndsklarerte dører, for å være sikker på at barna ikke møter på sure, sinte voksne.) Deretter fant vi veien til Tinkernparken der vi møtte selveste Pikachu! Kjempestas.

---

Ettertanke | Her i tårenes dal

November 3, 2019, 10:09 pm

≫ Next: Ettertanke | Kirkens skinnende stjerner

≪ Previous: Allehelgensaften | Halloween - en kristen fest?

$

0

0

«Du har skrevet opp hvordan jeg flakket omkring; mine tårer har du samlet i din flaske.» (Salme 56,9)

Et av de mektigste tenåringsminnene jeg har, er fra da vi fremførte den vakre «Salve Regina» i basilikaen i Maastricht i Nederland. Lite ante jeg den gang om hva vi sang, eller hvorfor denne bønnen rørte oss og tilhørerne så usedvanlig sterkt som den gjorde.

Her er noe av det koret vårt sang på latin:

«Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.»

«Salve Regina» ble skrevet på 1000-tallet. Tusen år senere er den fortsatt en av de høyest elskede bønnene vi har. Fordi: Fremdeles er vi Evas landflyktige barn som trenger å møte barmhjertighet her i tårenes dal – «in hac lacrimarum valle».

Noen år senere skulle vi ha «Stille dag» på Bibelskolen i Oslo, der jeg fikk ansvaret for at bibelvers skulle poppe opp over alt. Utenfor kapellet plasserte jeg en gedigen glassflaske. Den var på minst ti liter – stor nok til å romme alle tårene fra et helt liv. På flasken festet jeg disse ordene:«Mine tårer har du samlet i din flaske». (Salmenes bok 56,9)

Fordi det er den Gud vi tror på. Han som ser alle de tårene som ingen andre ser. Han som ser deg. Han som elsker. Han som samler alle tårene dine på sin flaske. Det gjør han helt til den dagen da «Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» (Åp 7,17)

Hvis du tenker etter: Hvem er det som tørker bort tårene dine? 
Den som elsker deg.

Hvor mange millioner barnetårer har vel ikke mødre, fedre og besteforeldre tørket bort? Vi har tatt barna varsomt opp på fanget, tørket tårene, rugget dem rolig fra side til side og holdt godt rundt dem. Vi har vært hos dem «i tårenes dal».

Når du blir møtt slik, får du en grunnleggende erfaring av hvordan Gud er. Du får svaret på disse to eksistensielle spørsmålene:

Hvem er Gud?

Han er den som elsker deg.

Hvem er jeg? 

Du er den høyt elskede. I all evighet. Amen.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 4. november 2019, da Åp 7,9-17 var dagens bibeltekst

MEKTIG KOR: Koret i øst (fra 1100-tallet) i basilikaen i Maastricht. I denne kirken fremførte vi Salve Regina. Wikipedia-artikkelen om kirken skriver: "The church is dedicated to Our Lady of the Assumption (Dutch: Onze-Lieve-Vrouw-Tenhemelopneming). The church is often referred to as the Star of the Sea (Dutch: Sterre der Zee), after the church's main devotion, Our Lady, Star of the Sea." Foto: Wikimedia Commons

Etterord

Som barn og ungdom sang jeg i kirkekor i Den norske kirke i ti år. Et av de mest strålende minnene jeg har fra den tiden, er altså fra da jeg gikk på ungdomsskolen og vi fremførte Salve Regina i den enorme, katolske basilikaen i Maastricht i Nederland. Jeg har aldri før eller siden sunget i en kirke med så mye klang. Helt utrolig! Det hørtes ut som vi var minst dobbelt så mange stemmer som vi egentlig var. 

Vi brukte Hendrik Andriessens vakre trestemte melodi, "Salve Regina - Canone in stile antico", der bønnen synges i kanon, noe som passet perfekt til dette mektige kirkerommet der tonene kommer i retur flere sekunder etter at du har sunget dem. O lykke!

Tjue år senere skrev jeg til dirigenten vår og spurte om det var mulig å få tilsendt Salve Regina-noten vi brukte. Det fikk jeg, halleluja!

Tusen takk til vår dirigent Njål Steinsland som tok Rossabø kirkes ungdomskantori med på reise i Europa og lot oss oppleve slike episke øyeblikk. Uforglemmelig!

Jeg har lett på både Spotify og YouTube etter en fin innspilling av Hendrik Andriessens Salve Regina. Dessverre har jeg ikke funnet noen som synger den slik den skal synges. Det nærmeste jeg kommer er denne versjonen under her, fra en korkonkurranse i Hellas. Dessverre synger de den ca dobbelt så fort som den burde vært fremført. Dette er en bønn som skal synges meditativt, langsomt, med innlevelse - ikke så fort at du blir stresset av å høre på den. Men her er iallfall det rette arrangementet, så må du bare forsøke å bruke din egen fantasi for å tenke deg hvordan denne nydelige sangen hørtes ut i om lag halvparten av denne farten, med en klang som fyller en hel, veldig katedral - i velv etter velv etter velv...

Her er en ny, mektig versjon av Salve Regina der det er nettopp "in hac lacrimum valle" - "i denne tårenes dal" som er den delen av bønnen som oftest gjentas:

Denne innspillingen med fransiskanerbror Gabriel finnes i strømmetjenestene også. Her er den på Spotify. Og her kan du kjøpe den på iTunes. 

Salve Regina med gregoriansk melodi

Salve Regina er så høyt elsket at den har fått utallige melodier gjennom 1000 år. Lytt til benediktinermunkene i Fontgombault synge Salve Regina med den gregorianske melodien som er vanligst å bruke:

Her er notene til denne melodien.

Benediktinerklosteret i Fontgombault er det klosteret som vi håper at vil etablere et nytt kloster på Selja når tiden er inne - i Guds tid. Vi ber for dem hver kveld - og for klosteretableringen på Selja.

Salve, Regina

Salve, Regina, mater misericordiæ;

vita, dulcedo, et spes nostra, salve.

Ad te clamamus exsules filii Hevæ.

Ad te suspiramus gementes et flentes

in hac lacrimarum valle.

Eia ergo, Advocata nostra,

illos tuos misericordes oculos ad nos converte.

Et Iesum, benedictum fructum ventris tui,

nobis post hoc exsilium ostende.

O clemens, O pia, O dulcis Virgo Maria.

I norsk oversettelse:

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.

Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset! 

Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. 

Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. 

Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss. 

Og når vår utlendighets tid er forbi, 

vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt. 

Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.

Salve Regina og Regina Mundi på Selja

Til slutt: Her kan du høre meg synge to gamle, katolske bønner i Sunniva-hulen på den hellige øya Selja: "Salve Regina" og "Maria Regina Mundi". Bli med i bønnen.

Det finnes uendelig mange innspillinger av Salve Regina med den kjente, gregorianske melodien. Maria Regina Mundi finnes det imidlertid ikke så mange opptak av. (Ikke en eneste på Spotify, og svært få på YouTube.) Men den bønnen er jo så nydelig at du bare må høre den. Den bergtok meg og rørte meg til tårer allerede første gang jeg hørte karmelittnonnene i Tromsø synge den. 

Dette er ikke et konsertopptak der jeg har gjort flere opptak. Det er et enkelt lydopptak gjort spontant med mobilen da jeg skulle be - et lydopptak av bønner som blir bedt med intensjonen om at benediktinerne vil vende tilbake til Selja og etablere seg med et nytt kloster på denne hellige øya - der Kirken i Norge ble født. Jeg håper du vil bli med på den bønnen. Så, her er den:

"When we pray, the voice of the heart must be heard more than that proceeding from the mouth."
St. Bonaventure

Du liker kanskje også disse bloggpostene:

Maria | Salve Mater Misericordiae

Uimotståelig vakre Ave Maria av Franz Biebl
Salve Regina og Maria Regina Mundi på Selja

Ettertanke | Kirkens skinnende stjerner

November 4, 2019, 10:04 pm

≫ Next: Ettertanke | Den fyrste song

≪ Previous: Ettertanke | Her i tårenes dal

$

0

0

«Sørg for at du først forkynner ved måten du lever på,» sier den hellige Karl Borromeus, her malt av Orazio Borgianni (1574-1616). Foto: Wikimedia Commons

Visste du at det finnes et eget bønnealter for Norge i Roma? Det ligger midt på «Romas Karl Johans gate», i kirken San Carlo al Corso.

Denne kirken er viet til den hellige Karl Borromeus (1538-1584) som hadde minnedag i går. Karl Borromeus er et av de skinnende lysene fra den katolske reformasjonen. Sammen med St. Ignatius av Loyola og St. Filip Neri, kjempet han iherdig for reformer i Den katolske kirke.

Som erkebiskop i Milano hadde han stor suksess med å reformere en sekularisert kirke som hadde falt i stor uorden, korrupsjon og umoral.

Ikke minst var Karl Borromeus en av de fremste aktørene bak konsilet i Trient– et stort kirkemøte som slo hardt ned på blant annet misbrukene av avlaten, og som forsvarte kristen tro mot ny vranglære. Karl var også med på å lage den første universelle katekismen i Den katolske kirke.

Men enda viktigere: Karl var ikke bare opptatt av hva som var sann, kristen tro. Han levde den. Hele livet hans vitnet om at «Gud er kjærlighet» (1. Joh 4,8).

Da han ble erkebiskop som 25-åring, valgte han seg bispemottoet «Humilitas et Caritas» («Ydmykhet og kjærlighet»), og la av seg den aristokratiske livsførselen han var oppfostret med. (Faren hans var hertug, moren var fra Medici-familien og onkelen hans var pave Pius IV…)

Deretter levde Karl et asketisk liv med mye faste, uavlatelig bønn og stor kjærlighet til liturgien og kirkemusikken. Han avsatte uverdige prester og etablerte presteseminarer som gav Kirken gode prester. Han innførte fri rettshjelp for de fattige, og grunnla skoler, barnehjem, hjem for falne jenter, gamlehjem og fattigsykehus.

Da høsten slo feil i 1570, brøt det ut en stor hungersnød i Milano. I flere måneder bespiste han hver dag 3000 fattige. Hele livet brukte han store deler av sin egen formue til slikt arbeid. Under pesten i Milano i 1576 pleide han personlig de syke, og gav bort resten av alt han eide. Til slutt tok han opp gjeld for å hjelpe de fattige.

Som kirkelærer Frans av Sales (1567-1622) sier det:

«Det er ikke mer forskjell mellom det skrevne Evangelium og en helgens liv, enn det er mellom skrevet musikk og sunget musikk.»

Kort oppsummert: Karl Borromeus gjorde Jesus til virkelighet i hverdagen sin. Selv sa han det slik: «Sørg for at du først forkynner ved måten du lever på.»

Guds lys skinner gjennom helgenene. Hvis du er motløs på grunn av dagens kirkelige situasjon, så se til helgenene. Og bli en helgen.

I dag takker jeg for den hellige Karl Borromeus, og ber om at Gud må reise opp mange flere troshelter som ham. Stjerner som kan skinne for oss og vise vei i mørket.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 5. november 2019, da 1 Joh 4,7-11 var dagens bibeltekst 

Mine kilder - anbefaler å lese dem:

• Helgenbiografien om den hellige Karl Borromeus på katolsk.no
• 5 inspiring quotes by St. Charles Borromeo - hos Aleteia.org
• Helgenbiografien om den hellige Karl Borromeus på ucatholic.com

St. Olav i det norske kapellet i kirken San Carlo al Corso i Roma. Du finner kirken i Via del Corso, Romas "Karl Johan". Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016

Seks sitater av den hellige Karl Borromeus

«Be sure that you first preach by the way you live. If you do not, people will notice that you say one thing, but live otherwise, and your words will bring only cynical laughter and a derisive shake of the head.»

«If we wish to make any progress in the service of God we must begin every day of our life with new eagerness. We must keep ourselves in the presence of God as much as possible and have no other view or end in all our actions but the divine honor.»

«We must meditate before, during and after everything we do. The prophet says: “I will pray, and then I will understand.” This is the way we can easily overcome the countless difficulties we have to face day after day, which, after all, are part of our work. In meditation we find the strength to bring Christ to birth in ourselves and in others.»

«If a tiny spark of God’s love already burns within you, do not expose it to the wind, for it may get blown out. Keep the stove tightly shut so that it will not lose its heat and grow cold. In other words, avoid distractions as well as you can.»

«Stay quiet with God. Do not spend your time in useless chatter.»

«Behold Jesus Christ crucified, Who is the only foundation of our hope; He is our Mediator and Advocate; the victim and sacrifice for our sins. He is goodness and patience itself; His mercy is moved by the tears of sinners, and He never refuses pardon and grace to those who ask it with a truly contrite and humbled heart."

Ettertanke | Den fyrste song

November 6, 2019, 12:30 pm

≫ Next: Ettertanke | Syndefallet i revers

≪ Previous: Ettertanke | Kirkens skinnende stjerner

$

0

0

Sunniva, nyfødt og førstefødt. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

For 14 år siden ble jeg mor, og siden har det ikke gått én dag uten at jeg har sunget. Barn nummer to, tre, fire og fem hadde dermed full kontroll på godnattsangene i vår familie lenge før de var født. De hadde jo lagt der i magen og lyttet til hele repertoaret i 20 uker allerede.

På barselavdelingen sang jeg også, og jordmoren spurte: «Sang du den sangen mens han lå i magen?» «Ja.» «Jeg merket det på måten han responderte så umiddelbart på sangen din. Han ble helt rolig.»

I elleve av disse årene har jeg skrevet ettertanker i Vårt Land. Du aner ikke hvor mange av ettertankene som har blitt til mens jeg har sittet i mørket og sunget for et barn som skal sove. Gud taler i det rommet. I barnerommet. I mørket, når alt annet er slått av, og hjernen synger av seg selv. Da frigjøres det kapasitet i hodet og plass i hjertet til å lytte og ta imot.

Uten sang blir vi fattige. Det er jeg helt, helt sikker på. Til og med tenåringer trenger kveldsbønn og kveldssang. «Gud er din hvile, Kristus din styrke, Ånden er nær som en trofast venn.» Slik starter den nyeste hiten på jenterommet; en nydelig sang av Iona-komponisten John Bell. Du finner den som salme 459 i Norsk Salmebok (2013).

Den første linjen har en gjenklang av Fil 2,1: «Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden». Selvfølgelig trenger ungdommer hvile i Gud, trøst og styrke i Kristus, og fellesskap i Ånden. «Ånden er nær som en trofast venn.»

John Bells sang fortsetter: «Herren har hørt deg, nådig berørt deg, Herren vil reise deg opp igjen.» Det er ikke få dager en ungdomsskoleelev trenger å høre det budskapet. Det er ikke sjeldent at en voksen trenger å høre det heller.

«Trøst, ja trøst mitt folk» sier Gud i Jes 40,1. Voksne nordmenn tenker at de ikke skal trenge trøst. Men det gjør vi jo. Vi trenger et sted å legge fra oss alt styret og stresset. Alt som ble feil. Et sted å finne hvile fra smerte. Et sted å finne hvile for vår sjel.

Jesus sier: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel.» (Matt 11,28f) Eller som det står i 2. Mos 14,14: «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» 

Men nå. Bare hysj…

Vær stille.

Og lytt.

Hva hører du?

«Og når eg sliten trøytnar av, i strid mot alt som veilar, 
eg høyrer stilt frå mor si grav, den song som allting heilar.»
(De siste ordene fra «Den fyrste song» av Per Sivle.)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 6. november 2019 da Fil 2,1-5 var dagens bibeltekst

"Sovende mor" (1883) av Christian Krohg. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, på Nasjonalmuseet 4. januar 2019

                                                                            

Den fyrste song

Den fyrste song eg høyra fekk

var mor sin song ved vogga.

Dei mjuke ord til hjarta gjekk,

dei kunne gråten stogga.

Dei sulla meg så underleg,

så stilt og mjukt te sova.

Dei synte meg ein fager veg

opp frå vår vesle stova.

Den vegen ser eg ennå tidt

når eg fær auga kvila.

Der stend ein engel, smiler bildt

som berre ei kan smila.

Og når eg sliten trøytnar av

i strid mot alt som veilar.

Eg høyrer stilt frå mor si grav

den song som allting heilar.

Av Per Sivle (1857-1904)

Det er få malerier som rører meg slik som maleriet «Sovende mor» (1886) av Christian Krogh. I «Om det eneste fornødne i kunsten» (1888) skriver Christian Krohg: «Du skal male slig at du griper, rører, forarger eller gleder den store hop nettopp ved det samme som har gledet, rørt, forarget eller grepet deg selv, for det er vel derfor, du har malt ditt bilde, vil jeg håpe.»  Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Yndlingssangboken. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Sanger ved sengekanten

Gavetips: Boken "Ved sengekanten" har jeg brukt mye når jeg har sunget for barna mine opp gjennom årene, og jeg har gitt den i barselgave eller dåpsgave til mange, mange med stor suksess. Fantastisk fin bok! 

I denne klassikeren fra IKO-forlaget har bare det aller beste fått plass, både av sanger, bønner, dikt og bilder. Hvis du vil synge selv, men ikke kan melodiene, har IKO-forlaget gitt ut to album som hører sammen med boken.

Her kan du lytte til 2000-versjonen av albumet "Ved sengekanten" på Spotify.  For fem år siden kom så CD-en "Sanger ved sengekanten", som inneholder både nyinnspilte sanger og noen hentet fra 2000-innspillingen. Blant solistene finner du Kåre Conradi, Ole Børud, Ingelin Reigstad Norheim og Hilde Svela.

"Ved sengekanten" inspirerer virkelig til sang ved sengekanten, og den har min varmeste anbefaling! 

Tips gjerne noen nybakte foreldre om "Ved sengekanten" og "Sanger ved sengekanten" - eller enda bedre: Gi dem boken og cd-en som julegave, barselgave, dåpsgave eller bursdagsgave! Babyer i dag overøses med klær som de vokser ut av etter noen få uker. Gi dem heller noe som varer i årevis :)

Her kan du kjøpe boken hos Bok og Media (kr. 199) og her kan du kjøpe CD-en (kr. 79). Støtt de kristne bokhandlene som strever for å overleve! Vi trenger dem!

"Den fyrste song" i "Ved sengekanten". Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

"Alt står i Guds faderhånd" og Harald Sohlbergs fantastiske maleri "Vinternatt i Rondane" i  boken "Ved sengekanten". Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ettertanke | Syndefallet i revers

November 9, 2019, 7:21 am

≫ Next: Novembervelsignelser | Gamle venner og ny snø

≪ Previous: Ettertanke | Den fyrste song

$

0

0

Påske i en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Santa Maria in Trastevere. Hagen i koret tjener som Getsemane hage skjærtorsdag, og som gravhagen langfredag og påskeaften. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dagens bibeltekst befinner vi oss midt i de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet.

Jeg simpelthen elsker å delta i den katolske liturgien i den hellige uken, fra palmesøndag til påskedag. Gjennom Kirkens liturgiske handlinger dras jeg ut av tid og rom og inn i den hellige tiden og det hellige rommet der vi alle får delta i det store påskemysteriet, konkret og reelt.

For slik fungerer den katolske liturgien: Hele menigheten går i prosesjon med grønne greiner palmesøndag, helt på ekte. Skjærtorsdag får vi se presten vaske føttene til tolv menn i menigheten, helt konkret. Vi tar del i Det siste måltidet, helt reelt. Vi ber og våker med Jesus i den vakre hagen i kirken skjærtorsdag, hele natten.

Langfredag går vi fram og ærer korset, én og én, og får vårt øyeblikk alene der framme med Jesus. Vi kneler ned når Jesus utånder på korset, og vi bærer Jesus (det forvandlede nattverdsbrødet) til graven i hagen i kirken. Vi tenner hundrevis av påskelys i nattemørket under midnattsmessen påskenatt, når Jesus, verdens lys, seirer over mørket, synden og døden. Vi jubler påskedag, og tar med oss velsignet påskevann hjem, som en påminnelse om vår egen dåp, der vi døde og oppstod med Jesus.

Har du tenkt på at Guds frelsesverk på mange måter er akkurat som syndefallet, bare i total revers? I de hellige timene fra skjærtorsdag til påskemorgen snur Gud alt på hodet, dag for dag, time for time: Mesteren vasker disiplenes føtter. Selviskheten viker for selvoppofrelsen. Gud dør for at menneskene skal få liv.

I Edens hage vant egoismen og ulydigheten, og livets tre ble til dødens tre. Jesus, den nye Adam, vender tilbake til hagen, og i Getsemane hage seirer selvoppofrelsen og lydigheten til Faderens vilje. På Golgata forvandles korset fra dødens tre til livets tre.

Katolske kristne er generelt ikke på hytta under «det hellige triduum»; de tre hellige dagene som utgjør det absolutte høydepunktet i kirkeåret. Da er vi i kirken og deltar i påskemysteriet, fra skjærtorsdag til påskenatt. Vi går inn i årets aller helligste timer – sammen – med ord som disse:

«Jesus er virkelig til stede her og nå, og det er her og nå vi kalles til å følge Ham, til å vende om og gå sammen med Ham i de neste timene og dagene. Når vi vender om og følger Ham, da er kraften fra frelsesverket virksom. Da skaper Han nok engang liv der det var dødt. Timen er kommet. Herren kaller. La oss bryte opp og følge Ham.» (Sitat fra en av pater Ole Martin Stamnestrøs skjærtorsdagsprekener.)

Ah, det kan ikke få blitt påske fort nok!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 8. november 2019 da Joh 13,1-10 var dagens bibeltekst.

Hagen i kirken Santa Maria in Trastevere påsken 2004. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

LES OGSÅ:

• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
  
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage (i St. Paul kirke)
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo
• Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013
• Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Novembervelsignelser | Gamle venner og ny snø

November 10, 2019, 3:05 pm

≫ Next: Ettertanke | Lær meg å leve

≪ Previous: Ettertanke | Syndefallet i revers

$

0

0

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Takk, Gud, for helga da både den aller første snøen («Mamma, se, det snøøør! Jeg elsker snø!») og en god, gammel venninne kom til Oslo.

Vi klarte til og med å komme oss i kirken i dag, der Johannes sang i familiemessen med aspirantkoret, og der vi ble enda bedre kjent med en ny familie i menigheten. Veldig stas!

Dikteren Kolbein Falkeid er en av mine favorittdiktere. Jeg har elsket diktene hans siden jeg var tenåring og gikk på Skeisvang videregående skole i Haugesund. Falkeid var norsklærer i parallellklassen vår, og hele skolens stolthet. Han er en av dem som gjør meg stolt over å komme fra Haugesund.

Iallfall: Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg liker november, fordi det er årets kanskje snilleste og minst kravstore måned. Det står jeg fortsatt fast ved.

Jeg har også skrevet bloggposten Venner | Goethe, Anne, Ole Paus og Gud om viktigheten av  vennskap, spesielt takknemligheten for gamle vennskap.

«Beslektede sjeler er ikke så sjeldne som jeg trodde før. Det er fantastisk å oppdage at det finnes så mange av dem i verden.» 

Anne fra Bjørkely, av Lucy Maud Montgomery 

Denne novemberhelga har jeg blitt velsignet med besøk av min gode venninne Anne-Linn som kom hele veien fra Vesterålen. Tid sammen med Anne-Linn er gull, røkelse og myrra. Vi ble venner i 1997 og har ikke bodd i samme by siden 1998, men likevel har vi klart å holde kontakten. Jeg takker Gud for Anne-Linn, og tenker at den rette hyllesten til henne er å dele dette diktet av Kolbein Falkeid som du finner i må ha-boken Samlede dikt av Kolbein Falkeid.

DET ER LANGT MELLOM VENNER

Det er langt mellom venner. 

Mellom venner står mange bekjentskaper 

og mye snakk. 

Venner ligger som små lysende stuer 

langt borte i fjellmørket. 

Du kan ikke ta feil av dem.

Kolbein Falkeid

Og ja, jeg tenker at både Anne fra Bjørkely-sitatet og Kolbein Falkeid-diktet har rett begge to. Det finnes overraskende mange, små, lysende stuer i fjellmørket. Mange av dem er gode, gamle fjellstuer med de nydeligste tømmervegger, men plutselig dukker det også opp nye, overraskende velsignelser. «Du kan ikke ta feil av dem.»

Dermed skal et utdrag av et dikt en annen favoritt av meg, Hans Børli, få avslutte helgen:

«Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.»

Kilde:

Tankestreif (1991), utdrag fra diktet Junikveld.

"Mamma, se, det snøøør! Jeg elsker snø!"

Maria-rosen. Og hagerosene.

Plutselig hadde vi vinterroser i hagen vår.

Anne-Linn og Ragnhild. Venner siden 1997. «En venn er noe som hjertet trenger hele tiden.» (Henry van Dyke)

Ettertanke | Lær meg å leve

November 14, 2019, 4:17 pm

≫ Next: Ettertanke | Misjon er ikke valgfritt

≪ Previous: Novembervelsignelser | Gamle venner og ny snø

$

0

0

«Eg trur uavlateleg på kjærleiken som ein stor overveldande fred og ein gyldig grunn for å leva» …også når det er vintermørke, sørpeføre, skrubbsår og bare stjernene lyser. Også da tror jeg på Guds kjærlighet; jeg tror på det myke usynlige som dekker skorper og sår, det stille drysset gjennom sjelen som forteller meg hvem jeg (og du) egentlig er: Du er den høyt elskede. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Vinteren er over oss med kortere dager og lengre netter, men det finnes gode grunner for å leve, da også. 

Her er en av dem:

«EIN GRUNN TIL Å LEVA

Det er kjærleik eg snakkar om,

ikkje den banalt brusande,

men det svale vinddraget,

luftninga,

det stille drysset gjennom sjela,

det mjuke usynlege som slører lydar

og dekker skorper og sår.

Eg trur uavlateleg på kjærleiken

som ein stor overveldande fred

og ein gyldig grunn for å leva.»

Alf A. Sæter (publisert med tillatelse)

Hvordan ville du besvart spørsmålet «Hva er meningen med livet?» Her er ordrett det jeg svarte Vårt Land i et videointervju for fem år siden: 

«Mitt liv får mening når det inngår i den store historien. Gud har skapt meg fordi han ville at jeg skulle leve. Og for at jeg skal oppleve mening med det livet, så må jeg leve det sånn som det var ment: Du skal elske Herren din Gud av hele din sjel og hele ditt hjerte, av all din forstand og... ja, hele ditt hjerte - og du skal elske din neste som deg selv. Og det er det som gir livet mening.»

Jeg tror at Gud har skapt meg, og at han derfor er den rette til å lære meg å leve livet slik det er ment å leves:«Menneske, Herren har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.» (Mika 6,8)

To år senere fant jeg ut at svaret mitt mangler noe. Det er riktig at meningen med livet er å elske. Men det er bare halve sannheten. Fordi: Meningen med livet er å elske og å bli elsket.

Gud, som er kjærlighet, skapte meg fordi han ville elske meg. Derfor finnes jeg. Jeg finnes fordi jeg er elsket. Jeg ble elsket inn i verden av mine foreldre – og av Gud. Og målet med livet mitt er å bli elsket gjennom livet, gjennom døden og inn i Himmelen – av Jesus.

Derfor synger jeg denne salmen av Jakob Paulli (1902) i dag: 

«Lær meg å kjenne dine veie og gå dem trøstig skritt for skritt!»

«Men lær meg fremfor alt å kjenne din grenseløse kjærlighet, den som kan tusen stjerner tenne når lykkens sol for meg går ned.» 

Som du skjønner – Alf A. Sæthers ord er også mine: «Eg trur uavlateleg på kjærleiken som ein stor overveldande fred og ein gyldig grunn for å leva»…også når det er vintermørke, sørpeføre, skrubbsår og bare stjernene lyser. Også da tror jeg på Guds kjærlighet; jeg tror på det myke usynlige som dekker skorper og sår, det stille drysset gjennom sjelen som forteller meg hvem jeg (og du) egentlig er: Du er den høyt elskede.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 9.11.2019 da Ordsp 3,1-3 var dagens bibeltekst

Les også:

• Ettertanke | Drømmen som hendte - med diktet "Draum" av Alf A. Sæther
• Ettertanke | En Gud som gråter - med diktet "Lidingstimen" av Alf A. Sæther

Ettertanke | Misjon er ikke valgfritt

November 16, 2019, 8:56 am

≫ Next: Ettertanke | Det som betyr noe

≪ Previous: Ettertanke | Lær meg å leve

$

0

0

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Nå nettopp, i hele oktober måned, var det ekstraordinær misjonsmåned i Den katolske kirke over hele verden. 

Mottoet som pave Frans gav måneden, var «Døpt og sendt: Kristi kirke på oppdrag i verden». Lite visste jeg om hvordan andres forbønner skulle komme til å blåse inn i mitt liv, en høstkveld i oktober.Jeg hadde ikke selv noen tanker om å være misjonær i Stavanger denne kvelden, men det hadde tydeligvis Den Hellige Ånd. 

Før jeg vet ordet av det, har jeg satt meg foran i taxien (!) og håndhilst på sjåføren (!) og sagt «Hei, jeg er Ragnhild» (!). I det vi svinger inn i Misjonsveien, lurer den Midtøsten-ishe taxisjåføren på hva jeg har gjort på Misjonshøyskolen.

«Jeg har holdt et foredrag om Jomfru Maria. Du vet, moren til Jesus.» «Er du kristen?» spør han. «100 prosent», ler jeg. «Kan du fortelle meg om kristendommen?» spør han. «Hva er din egen bakgrunn?» spør jeg tilbake. Jo, han ville nå liksom bare høre mer om kristendommen.

Så jeg forteller i vei: Om hvordan Gud – Skaperen av alt synlig og usynlig – kom til oss og ble et menneske som oss, for å redde oss fra døden og alt ondt. Om Jesus og Guds nåde. Om Himmelen og hva som skjer når vi dør. Om legemets oppstandelse. Om hvor meningsfullt livet blir når din lille historie veves inn i den store historien. Om hvorfor jeg tror den katolske, kristne troen er sann. Alt mulig. Han spør og jeg svarer.

Etter at vi er framme og jeg har betalt, forteller han at han er muslim. Deretter snakker vi i ti minutter til. En fullstendig surrealistisk og fin opplevelse.

Før jeg går vil han ha en bokanbefaling. Jeg anbefaler å lese evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes; Guds levende ord som taler direkte til oss i dag. «Les om Jesus, og be mens du leser. Fokusér på Jesus. Det er der hele forskjellen er.» 

I tillegg tipser jeg ham omå lese på katolsk.no og gå på troskurs i den katolske menigheten; en menighet som består av folk fra alle samfunnslag og ca. alle folkeslag. «Der vil du bli tatt godt imot.»

Misjon er ikke valgfritt. Alle som er døpt, er sendt.«La oss da, oppildnet av Den Hellige Ånd, vise Gud vår beredvillighet og tillit, og oppmuntre hverandre til å være gode trosvitner»skriver de nordiske, katolske biskopene i sitt misjonshyrdebrev.

Hvem vet? Kanskje denne lille historien en dag vil gi deg mot til å snakke med noen om troen din? Kanskje du vil be for han som jeg møtte? Og kanskje, kanskje du selv møter på taxisjåføren «min» en dag? Da håper jeg du fortsetter der jeg slapp.

Som sokneprest p. Pål Bratbak sier det:«Vi vet ikke når og hvordan Gud griper inn i menneskers liv, men vi vet at Han gjør det, og at han bruker oss for å berede grunnen.»

Første gang publisert i avisen Vårt Land 7. november 2019 da Apg 16,25-34 var dagens bibeltekst

Pave Frans om misjon:«Jeg er alltid en misjon; du er alltid en misjon; enhver døpt mann og enhver døpt kvinne er en misjon. Den som elsker, setter seg i bevegelse, blir drevet ut av seg selv, blir tiltrukket og tiltrekker, gir seg selv til den andre og knytter livgivende relasjoner. Når det gjelder Guds kjærlighet, er ingen unyttig eller ubetydelig. Hver av oss er en misjon i verden fordi hver av oss er en frukt av Guds kjærlighet.» Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les også her på bloggen:

Ettertanke | Det finnes bare én Gud 

"Det finnes bare én Gud. Han er Sannheten. Den som oppriktig søker sannheten søker derfor i praksis Gud – fordi Gud er Sannheten. Alt som er godt og hellig i verdens store religioner, skyldes på en hemmelighetsfull måte Guds gjerning gjennom Hans Ord, Jesus Kristus – det «som opplyser hvert menneske som kommer til denne verden» (Joh. 1,9)."

Ettertanke | Sankt Ignatius og religionene 

"Sankt Justin fremhevet hvordan Guds Sønn – det evige Ordet som opplyser hvert menneske – sprer sannhetskorn også utenfor Kirkens synlige grenser ved sin Hellige Ånd. Det finnes tilknytningspunkter til den kristne tro i alle menneskers liv. Små frø som bare venter på å bli vannet."'

Ettertanke | Søk sannheten hele livet 

"Filosofen, eks-ateisten og helgenen Edith Stein skriver: «Gud er Sannheten. Den som søker sannheten, søker Gud, enten han er klar over det eller ikke»."

- Sigrid Undsets profeti går i oppfyllelse nå 

"Therefore, I encourage you to live your faith visibly and with pride. If you do not hide you faith away people will come to you and ask questions. Be open to these questions, and do not be afraid or embarrassed to talk about your faith. This country is in desperate need of our common testimony." (Fra biskop Bernt Eidsvigs preken)

Ettertanke | Kom hjem, Europa

En ettertanke om hvordan et av verdens mest berømte manus – nærmere bestemt «lignelsen om den bortkomne sønnen»– for tiden blir dramatisert over hele Europa.

Ettertanke | Be for byen din 

«La oss elske hverandre og se hva det er du har ment med at vi bor der vi bor. Hjelp oss vitne om Jesus for fjern og for nær, la ditt ord nå ut til hele vår jord!» (Sitat Sigurd Lunde)

(Flere lesetips under bildet.)

"Baptized and sent. The Church of Christ on mission in the world. Extraordinary missionary month October 2019."

Les også disse to inspirerende artiklene på katolsk.no

Misjonsmåneden: – Misjon er ikke kun for spesielt interesserte 

Les pater Pål Bratbaks glitrende og inspirerende misjonspreken i den ekstraordinære misjonsmåneden oktober 2019. Et sitat derfra: "Vi vet ikke når og hvordan Gud griper tak i et menneske, vi vet bare at det er det Gud lengter etter å kunne gjøre, og han vil bruke oss for å la det kunne skje. Igjen, i det Paulus skriver til oss i dag, så skjønner vi at misjon ikke bare kan være en oppgave for de få: Det er en oppgave som påhviler oss alle, for vi er døpt og sendt."

De nordiske biskopers hyrdebrev: – Misjonen er troens hjerte 

Les hyrdebrevet fra de katolske biskoepene i Norden. Her er et utdrag derfra: "I sitt brev av 22. oktober 2017, der han utroper den ekstraordinære misjonsmåneden, skriver pave Frans: Å følge dette budet (misjonsbefalingen) er ikke valgfritt for Kirken, men derimot dens «uunngåelige oppdrag», slik Det andre vatikankonsil minner om at Kirken «i sitt vesen er misjonerende». Videre siterer han sin forgjenger, den hellige pave Paul VI: Evangelisering er Kirkens nådegjerning og egentlige kall, dens dypeste identitet. Den er her for å evangelisere. (...) Ikke bare prester og misjonærer i klassisk forstand, men enhver som er døpt og fermet, har et medansvar for Kirkens misjon. (...) La oss da, oppildnet av Den hellige Ånd, vise Gud vår beredvillighet og tillit, og oppmuntre hverandre til å være gode trosvitner. (...) Jesus sender Kirken, og dermed hver enkelt av oss, ut i verden for å forkynne evangeliet, det glade budskap."

---

Ettertanke | Det som betyr noe

November 16, 2019, 11:12 pm

≫ Next: Timelapse med Mari Samuelsen i Gyldenløves gate

≪ Previous: Ettertanke | Misjon er ikke valgfritt

$

0

0

"Know, o beautiful soul, that you are the image of God. Know that you are the glory of God." St Ambrosius Foto: Steubenville Conferences

Jeg er glad i klar tale. Kanskje er det derfor jeg liker Paulus så godt. Han er befriende tydelig på hva som faktisk betyr noe her i livet. 

Hør bare:

«For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro, virksom i kjærlighet.» (Gal 5,6)

«For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.» (Gal 6,15)

«For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å holde Guds bud.» (1. Kor 7,19)

Da regner jeg med at du har fått grundig med deg at omskjærelsen ikke har noe med frelsen å gjøre for den som er kristen.

Jeg vet ikke om det slo deg, men på samme måte som det første leddet i disse setningene er likt, så er den andre halvdelen av setningene egentlig bare tre alternative måter å si det samme på.

«Det som betyr noe» er altså:

1. Å ha en tro som er virksom i kjærlighet.
2. Å være en ny skapning.
3. Å holde Guds bud.

De tre punktene er nøye vevet sammen.

Bibelen sier tydelig at frelsen er en gave som tas imot i tro (Romerbrevet og Galaterbrevet).

Men den sier også at en intellektuell overbevisning uten gjerninger ikke kan frelse deg, fordi en tro uten gjerninger er død (Jakobs brev). 

En reell, levende tro på Jesus vil fornye hjertet ditt og lede deg inn i en reell prosess kalt helliggjørelsen.

Dessverre kommer du selv ikke til å oppleve at det går bedre og bedre dag for dag. For: Jo mer helliggjort du faktisk blir, jo mindre hellig føler du deg. Jo nærmere du kommer den hellige Gud, jo større ser du at kontrasten er, og jo skarpere oppdager du at skyggen din er.

Så hva er det som gjelder, da? En av de beste måtene å oppsummere det hele på ble gitt i 1999 da felleserklæringen om rettferdiggjørelsen ble signert av Den katolske kirke og Det lutherske verdensforbund. Den lyder slik, og skal få siste ord i dag:

«Sammen bekjenner vi: Ene og alene av nåde og ved troen på Kristi frelsesverk og ikke på grunn av noen fortjeneste i oss selv blir vi godtatt av Gud og mottar Den Hellige Ånd som fornyer hjertene, kaller og setter oss i stand til å gjøre gode gjerninger.» Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 22. august 2019 da Gal 5,1-6 var dagens bibeltekst

TRØST: «Jo mer helliggjort du faktisk blir, jo mindre hellig føler du deg. Jo nærmere du kommer den hellige Gud, jo større ser du at kontrasten er, og jo skarpere oppdager du at skyggen din er.» Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, etter adventsskriftemål hos gode p. Arne Marco Kirsebom i Mariakirken i Stabæk, 20. desember 2016.

Les mer:

• Ettertanke | Selvransakelsen som gjør fri
• Ettertanke | Om å bedra seg selv
• Les flere bloggposter om rettferdiggjørelsen her.
• Les flere bloggposter om helliggjørelsen her.
• Les flere bloggposter om skriftemålet her.

Timelapse med Mari Samuelsen i Gyldenløves gate

November 17, 2019, 10:36 pm

≫ Next: Takk og takk

≪ Previous: Ettertanke | Det som betyr noe

$

0

0

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Denne bloggposten har jeg jobbet med i fire årstider. Det begynte 13. oktober 2017 da jeg gikk forbi en hage jeg ikke kunne gå forbi. Samtidig hørte jeg på Mari Samuelsens "Timelapse". Det var så overjordisk vakkert at jeg ikke klarer å gjenskape øyeblikket for deg, men jeg skal prøve.

Fire uker tidligere hadde jeg sett fiolinisten Mari Samuelsens video "Timelapse", og jeg hadde lagt flere av sporene fra det nye albumet hennes "Nordic Noir" inn på en av Spotify-listene mine. Akkurat disse var det gikk jeg og hørte på da jeg gikk hjem fra jobb den dagen.

Så, la oss først sette lydsporet.
Her er mine fire utvalgte Mari Samuelsen-spor - med lenker til Spotify:

• Timelapse av Uno Helmersson
• Near Light av Ólafur Arnalds
• Darf Ich av Arvo Pärt
• Vél komne med Aera av Geirr Tveitt

Hvis du ikke har Spotify, kan du høre "Timelapse" i denne YouTube-videoen:

Har du satt på musikken? Fint, da er du klar for fortsettelsen.

Her er det jeg så - et glimt inn i en hemmelighetsfull hage.

Slik begynte det, på vei hjem fra jobb fredag 13. oktober 2017 klokken 17.02. 🍁🍂

Samme dag, litt lengre borte i Gyldenløves gate, i nr 40, kom jeg over disse røde, små skjønnhetene.

Senere, 3. november, på vei til jobb om morgenen, så jeg denne gaten av gull rett over gaten for hagen. Akkurat dette bildet har jeg faktisk delt tidligere her på bloggen.

Men tilbake til hagen «min». Plutselig var det vinter der. 

Denne blå vinterstemningen fortryllet meg onsdag 22. november 2017 klokken 16.15.

Mandag 26. februar 2018 klokken 16.34 ligger snøen fortsatt, men lyset har begynt å komme tilbake. Det går mot vår. 🌿🌱🍃

Fredag 13. april 2018 klokken 16.01. Våren har begynt. Bittelitt.

Ti dager senere: 23. april 2018 klokken 16.01. Litt grønnere gress. Hagebenken har kommet på plass. Ser du den engelen som står borte ved trappen? Snart kommer den til å bevege seg nærmere deg.

Fredag 4. mai klokken 16.08. Engelen har klatret opp på bordet.

Fredag 11. mai klokken 17.07. SE den kontrasten. Det har bare gått en uke siden forrige bilde!

En sommerferie senere, onsdag 8. august 2018 klokken 16.20.

Og her slutter egentlig timelapsen fra året, men ah, det er litt fristende å også ta med dette bonusbildet fra neste vår, 21. mai 2019. Vips var engelen tilbake.

21. mai 2019. Vips var engelen tilbake.

Så for å oppsummere: 1. bilde: Sommer i august. 2. bilde: Høst i oktober. 3. bilde: Vinter i november. 4. bilde: Vår i mai.

Tusen takk for meg, Gyldenløves gate! Jeg nøt å ha deg som jobbvei. 

Nå når jeg i stedet jobber i Norges Korforbund i Karl Johans gate, sykler jeg stikk motsatt vei til jobb. Men jeg tror nok det skal bli noen fine glimt fra den retningen også. Det er et nydelig nabolag vi bor i.

«Det astronomiske observatorium» fra 1833 er årsaken til at gata vi bor i heter Observatorie Terrasse. Alltid fint å gå hjem her. Ekstra fint når Nasjonalbibliotekets japanske kirsebærtrær blomstrer 🌸🌺  Som David sier det i Salmenes bok 8,2: "Herre, vår herre, hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har bredt ut din prakt over himmelen!" Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, våren 2019

Hvis det bare ikke var for at Gabels Hus ligger kun 400 meter hjemmefra, skulle jeg gjerne ha bodd der en gang. Men det er veldig fint å gå forbi, iallfall. Spesielt om høsten. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, høsten 2019

🍁🍂🌰 Når kastanjene bader i Bygdøy Allé 🎶🎵 Du aner ikke hvor koselig lyden av regn er når du bare hører den sjelden nok. Alle bergenserne i huset her synes det er en skikkelig hjemmekoselig lyd. Vi frydet oss over det ekte bergensværet den 27. september. Ikke bare litt drypping, men skikkelig regn! «Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé fins det ikke et mer bedårende sted. La Paris kalles vårdronningen blant byer og berømmes for strålende avenyer. Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé kan mangt et under skje.» ¨ Eller som jeg sang det den dagen: «Når kastanjene bader i Bygdø Allé fins det ikke et mer bedårende sted.» Her kan du lytte til sangen på Spotify. Men dette er ikke Bygdøy Allé, altså. Dette er faktisk Observatorie Terrasse sett i froskeperspektiv. Foto: Ragnhild Aadland Høen, 27.9.2019

Men det aller beste med hjemveien, det er å få hente Maria i barnehagen. Denne dagen laget hun lønnenese på vei hjem. Bortsett fra at i Marias verden er ikke dette en lønnenese. Det er et magisk enhjørninghorn, må vite. Livet blir mer magisk med et enhjørninghorn. Eller med en Maria, rett og slett

Jesaja 40

Gledesbud til Jerusalem 
40Trøst,
          trøst mitt folk,
          sier deres Gud.
                    
    25 «Hvem vil dere sammenligne meg med,
          hvem er jeg lik?» sier Den hellige.
          
    26 Løft blikket mot det høye og se:
          Hvem har skapt alt dette?
          Han som teller stjerners hær,
          fører dem ut
          og kaller dem alle ved navn.
          Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig
          at ikke én skal mangle.
          
    27 Hvorfor tenker du, Jakob,
          hvorfor sier du, Israel:
          «Min vei er skjult for Herren,
          min Gud bryr seg ikke om min rett»?
          
    28 Vet du ikke, har du ikke hørt?
          Herren er den evige Gud
          som skapte jordens ender.
          Han blir ikke trett og ikke sliten,
          ingen kan utforske hans forstand.
          
    29 Han gir den trette kraft,
          og den som ikke har krefter,
          gir han stor styrke.
          
    30 Gutter blir trette og slitne,
          unge menn snubler og faller.
          
    31 Men de som venter på Herren,
          får ny kraft,
          de løfter vingene som ørnen,
          de løper og blir ikke slitne,
          de går og blir ikke trette.

Og på samme måte som jeg startet med noen musikktips, skal jeg avslutte med noen: Lytt til Psalm 91 - On Eagles' Wings med Shane & Shane. Du finner den også i den ene av spillelistene jeg har gjort offentlig tilgjengelig.

Jeg vet ikke, men det er noe med at disse årstidene som bare skifter oftere og oftere, fortere og fortere. De minner meg på den allmektige Skaperen, han som alltid er den samme. Han som alltid er til å stole på, og som aldri forandres. Den evige, trofaste Gud. Han tror jeg på. Han som er der både vinter, vår, sommer og høst.

🎵 "Winter, Spring, Summer or Fall, all you have to do is call, 
and I'll be there, yes, I'll be there, you've got a friend." 
(Carole King, lenke til Spotify)

Les også:

Ettertanke | Det store og det lille mennesket: Utenfor planetariet ved Museum of Science i Boston står dette skiltet: «Besøk vårt planetarium, du bitte lille betydningsløse prikk i universet». Det er sant at vi mennesker er bittesmå, men det er samtidig sant at vi er store og underfulle. Les mer her i denne andakten om Salme 8 i Bibelen.

Takk og takk

November 19, 2019, 2:20 pm

≫ Next: Samle på lyset | Sommerminner

≪ Previous: Timelapse med Mari Samuelsen i Gyldenløves gate

$

0

0

Tre styremøter på en uke - i Menneskeverd, Tankesmien Skaperkraft og Oslo KrF fylkesstyre - det er jo rent til å bli lykkelig av. Så mange flotte, inspirerende folk som vil så mye bra! Norges fremtid ser lovende ut ❤️ Takk, takk og takk for at jeg får være med på dette 🙏🏻

Samle på lyset | Sommerminner

November 24, 2019, 7:38 am

≫ Next: King's College Choir: "In the Bleak Mid-winter"

≪ Previous: Takk og takk

$

0

0

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. 

Kveldslyset i den 150 år gamle prestehagen i Høvåg; det lyset som danset seg mykt gjennom bladene i det store trehuset 🌿🌳

Lyset i Sunnivas øyne da hun møtte den hvite påfuglen 🦚

Lyset fra vest som traff de mektige fjellene der landskapet stuper i havet ved ville Stadt. 

Det myke, varme lyset den sommernatten Maria og jeg gikk ut til klosteret ved havet på Selja, og hun oppdaget noe vakkert over alt.

Sommerlyset den dagen det var katolsk seljumannamesse med strålende sol og noen hvite pynteskyer.

Lyset over Selja ved midnatt den julinatten vi hadde sett den nyfødte fetteren for første gang.

Lyset i øynene til de jeg møtte. Familie. Slekt. Gamle venner. Nye venner. Bekjente. Ukjente.

Jeg samler på lys. Det er det som skal bære meg gjennom hele den mørke vinteren som ligger foran.

I år glemte jeg bikinien hjemme, men det gjorde ikke noe. Det ble ikke varmt nok til å bruke den likevel. 

Det går helt fint. Jeg trenger ikke varme og svette. Jeg trenger bare lys.

Så ha takk, gode sommer. 

Takk, gode Gud.

Takk for lyset.

Jeg skal ta godt vare på det.

"Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset. Det myke, varme lyset den sommernatten Maria og jeg gikk ut til klosteret ved havet på Selja, og hun oppdaget noe vakkert over alt." Maria på vei ut til klosteret.

"Lyset over Selja ved midnatt den julinatten vi hadde sett den nyfødte fetteren for første gang."

"Lyset i Sunnivas øyne da hun møtte den hvite påfuglen 🦚"

"Kveldslyset i den 150 år gamle prestehagen i Høvåg; det lyset som danset seg mykt gjennom bladene i det store trehuset 🌿🌳"

Øyeblikk av fryd og fred. Roadtrip til Sørlandet med fem barn (mens mannen min var i Oslo og jobbet en uke til). Her er det blitt morgen andre dag, med lek i prestehagen hos gode venner i Høvåg. '

Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset. Lyset i øynene til de fineste fine. (Her i Kristiansand Dyrepark, to hele dager til endes.)

Mmm, de søte ekornapene var noe av det gøyeste i Dyreparken i Kristiansand syntes både Sunniva og jeg. Prisen for sommerens sjarmør gikk til han her. Foto: Sunniva Aadland Høen

- Mamma, vi var så heldige som traff den ekte tante Sofie, og den ekte Politimester Bastian! konkluderte Johannes, 7 år, i en magisk verden der det meste er mulig. Flere glimt fra denne delen av sommeren ligger i denne bloggposten.

Å spise dessert i dette trehuset føltes som å være på besøk i Tolkiens Lothlorien. Flere bilder fra det fantastiske trehuset finner du i denne bloggposten.

Maria i Dronning Maud-parken på vei hjem fra feiring av 5-års-dåpsdagen sin i St Olav domkirke.

Å få ta hurtigbåten hele den vakre kystveien fra Bergen til Selje - mmm, magisk!

Alltid stas med mye vind på dekket på hurtigbåten fra Bergen til Selje.

Etter at jeg hadde vært med i prosjektkoret under den lutherske seljumannamessen 7. juli, hadde jeg to timer helt, helt alene i klosteret ved havet. Fantastisk! ❤️

Sommerens åndelige høydepunkt er alltid den katolske seljumannamessen på Selja. Den starter med prosesjon/pilegrimsvandring over øya.

Olav fikk være hjelpemann og en slags mini-ministrant under bønnevandringen over den hellige øya.

Tenk at klostertårnet har stått der, helt ut mot storhavet, i 900 år! Ingrid bærer det norske flagget.

"Jeg samler på lys. Sommerlyset den dagen det var katolsk seljumannamesse med strålende sol og noen hvite pynteskyer." Katolsk seljumannamesse på Selja. The real thing. Få med p. Ole Martin Stamnestrøs inspirerende preken og flere glimt fra seljumannamessen på Selja, 8. juli 2019: "Vi er kommet hit for å gå Herrens veier".

Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset inn den 900 år gamle klosterdøren på Selja. Lyden av kirkeklokken som langsomt blir dratt i gang av små barnehender.

Sunniva skyter med pil og bue på Selja.

Litt tid på stranda i Ervik. Nok tid til å bli klissvåt.

Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset fra havet som traff det mektige fjellandskapet ved Stadt.

Vifte litt med beina. Ha fri. Være fri.

Dra på fjelltur med nye, fine venner. Se ut mot havet, lenge, lenge.

På vei ned igjen til Ervik. Overjordisk skjønnhet.

Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset. Det myke, varme lyset den sommernatten Maria og jeg gikk ut til klosteret ved havet på Selja. Mamma og Maria i solnedgangen i kirkeveggen til Sta. Sunniva-kirken, på terrassen rett utenfor den hellige hulen ❤️ Klikk her for å komme til bloggposten "Bilder fra St. Benedikts minnedag på Selja", med mange flere bilder fra klosteret denne fine kvelden.

Sankta Sunniva står midt i Selje og skuer mot de to grønne øyene sine i vest: Selja og Eire (Irland). Besøk, besøk! Det er sommerens høydepunkt.

Hav. Høy himmel. Ah! Det er alltid spennende å dra på oppdagelsesferd rundt hele Selja. Førstemann til klosteret!

Klosteret sett fra sør.

Kloster- og helgenanlegget på Selja er et eventyr å utforske.

Det ble sommeren jeg ikke gikk med bare tær. Men pytt. Støvler som speiler himmelen er også fint. Jeg trenger ikke varme og svette. Jeg trenger bare lys. Tredje besøk. Besøk av slekt du aldri har møtt før, er alltid spennende. Her tenner vi lys med tremenninger innerst i Sunniva-hula på Selja.

Altersteinen innerst i Sunniva-hulen, der vi tente lysene.

Følge en sommervenn til båten sin når hun skal dra hjem igjen fra Selja ❤️ Gode kusine Gunhild med mann og tre døtre på besøk. Kjekt!

Falt pladask for denne benken laget av myk drivved, polert av havet selv. Sankta Sunniva rekte jo i land på Selja, så da må selvsagt en benk av rekved være midt i blinken på Selja. Det ser ut som en kirkebenk til et lite kapell, ikke sant? Mangler bare et lite kapell ❤️

Lille kirkebenken vår venter på skyss ut til Selja, der lyset bor.

Vind! Masse vind som nesten dytter deg over ende! Sommerferien er over. Varmen kom den dagen vi dro fra Selja.

Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset i øynene til han her. Det er alltid stas å legge turen innom Audhild Vikens vevstove i Skei i Jølster. 29. juli. Olsok. Stor fest i St. Olav domkirke. Prosesjon med relikvaret som inneholder Hellig Olavs leggbein.

Inni her er Norges største skatt: St. Olavs leggbein. Vitenskapelige karbondateringer (C14-undersøkelse) av beinet gav en dødsdato mellom 940 og 1040, med størst sannsynlighet mellom 985 og 1040. (Olav den helliges dødsdato er datert til år 1030). Undersøkelsen viste også at mannen var mellom 25 og 35 år gammel da han døde, som også stemmer overens med sagaenes opplysninger. Ifølge Snorre var Olav 35 år da han ble drept på Stiklestad. Benet bærer preg av å ikke ha vært begravet i jord, men har vært gjennom en naturlig mumifiseringsprosess ved at kroppen har ligget i luft, og ikke i jord. Benanalysene viser at mannen har hatt et innlandskosthold i oppveksten. Leggbenet vitner dessuten om en mann som har vært i strid. Mannen har fått et «svært hardt slag av en butt gjenstand mot den venstre leggen» ett eller to år før sin død, og en pilskade i nedre del av kneet. En mann død rundt 1030, som omkom i den rette alderen, som bar preg av å ha vært i krig (pileskuddet), oppvokst i innlandet, hvis ben senere havnet i en kostbar relikviebeholder. Selv den mest skeptiske kan komme hit og undre seg. Kom til St Olav domkirke og møt St Olav! Og så var det hverdag igjen. Hjemme igjen etter første dagen i barnehagen. Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Jeg samler på lys. Det er det som skal bære meg gjennom hele den mørke vinteren som ligger foran. Så ha takk, gode sommer. Takk for lyset. Jeg skal ta godt vare på det.

PS: Etter at ferien var over, fikk jeg to ekstra, velsignede dager på Selja i august da verdens største katolske tv-stasjon, EWTN, ville bli med til Selja for å lage et tv-program om den hellige øya. Forhåpentligvis får jeg laget ferdig den bloggposten om ikke så altfor lenge... © Foto: Colm Flynn/EWTN (Alle andre foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

Les også:

• Sommerferiestart og NRK-andakter - flere glimt fra den første delen av sommeren
• NRK-andakt | Munken som forandret Europa- her finner du både NRK-andakten min om St. Benedikt og også lenkene til de tre andre NRK-andaktene jeg holdt i sommer: Om Sta. Sunniva, om å stole på Jesus og om hvorfor jeg tror den kristne troen er sann. Radioandaktene er tilgjengelig i NRKs nettradio i 6 måneder, til januar 2020.
• Preken og glimt fra seljumannamessen på Selja, 8. juli 2019- p. Ole Martin Stamnestrøs preken "– Vi har kommet hit til Selja, fordi vi ønsker å gå Herrens veier" og mine bilder.

King's College Choir: "In the Bleak Mid-winter"

December 4, 2019, 2:33 pm

≫ Next: St. Nikolas | Den ekte nissen

≪ Previous: Samle på lyset | Sommerminner

$

0

0

ADVENTSMUSIKK: "Heaven and earth shall flee away when He comes to reign". Jeg tror ikke sjelen min kan overleve uten engelsk kormusikk. Foto: Skjermdump fra YouTube

 

En av de vakreste salmene jeg vet om, er "In the Bleak Mid-winter". Et av de beste korene jeg vet om er Cambridge-koret Choir of King's College. Kombinasjonen er uslåelig, bare se her på YouTube. 

https://www.youtube.com/watch?v=U0aL9rKJPr4

In the Bleak Mid-winter

In the bleak mid-winter
Frosty wind made moan,
Earth stood hard as iron,
Water like a stone;
Snow had fallen, snow on snow,
Snow on snow,
In the bleak mid-winter
Long ago.

Our God, Heaven cannot hold Him
Nor earth sustain;
Heaven and earth shall flee away
When He comes to reign:
In the bleak mid-winter
A stable-place sufficed
The Lord God Almighty,
Jesus Christ.

Enough for Him, whom cherubim
Worship night and day,
A breastful of milk
And a mangerful of hay;
Enough for Him, whom angels
Fall down before,
The ox and ass and camel
Which adore. 

Angels and archangels 
May have gathered there, 
Cherubim and seraphim
Thronged the air,
But only His mother
In her maiden bliss,
Worshipped the Beloved
With a kiss.

 What can I give Him,
Poor as I am?
If I were a shepherd
I would bring a lamb,
If I were a wise man
I would do my part,
Yet what I can I give Him,
Give my heart.

Tekst: Christina Rosetti
Melodi: Harold Darke

I den kalde vinter

Salmen finnes også med melodi av Gustav Holst.
Kari Bremnes og Ole Paus har laget sine oversettelser til Holsts melodi:

I den kalde vinter
Jorda ble som jern
Vannet ble som stein og
vinden gråt i trær
og det snedde, snedde ned
sne uendelig
i den kalde vinter
i en annen tid.

Himlen gir han fra seg
jorden lar han gå
jord og himmel bøyer seg
når han tar kronen på.
I en steingrå vinter
i stallen mørk og trist
gjenoppstod vår Herre selv
som Jesus Krist.

Engler og Serafer

kanskje var de der
kanskje himlen skjulte
en veldig englehær,
men moren stod alene
jomfruelig og tysst,
og velsignet barnet sitt
med et kjærlig kyss.

Når jeg eier lite
hva skal jeg gi ham?
Hvis jeg var en gjeter
skulle han fått et lam
Hvis jeg var en vis mann
hadde jeg et svar
Han skal få mitt hjerte
det er det jeg har.

T: Christina Rossetti, gjendiktet til norsk av
Kari Bremnes (v. 1 og 4 - fra hennes sang "I den kalde vinter")) og Ole Paus (v. 2 og 3 - fra hans sang "I en steingrå vinter")
M: Gustav Holst

Musikktips

På NRK Nett-tv kan du se Kari Bremnes synge sin nydelige norske versjon, "I den kalde vinter". Du finner den enkelt ved å hoppe til 25 minutter og 18 sekunder ut i opptaket fra den kongelige dåpen.



Første gang publisert på bloggen 29. november 2013. Oppdatert med ny lenke til YouTube 5. desember 2019.