Quantcast
Channel: Sta. Sunniva av Selja
Viewing all 978 articles
Browse latest View live

O verneengel ved min side, gå til kirken for meg

$
0
0


Det finnes mye rar og falsk englelære for tiden, derfor har mange kristne blitt litt redde for å forholde seg til at englene finnes. Men det finnes en bibelsk lære om englene, og den må vi holde fast på. Det er viktig at vi som er kristne ikke lar englene bli borte i trosbevisstheten og i livet vårt.


Jeg ble minnet på det i dag da bildet over her dukket opp i Facebook-feeden min. Jeg har sett denne bønnen før, men det er enda mer rørende å lese den igjen nå når ingen av oss kan gå til messe, og alle bare lengter og lengter.

Verneengelen

Vil du lese mer om den bibelske, kristne læren om englene? Her har du noen ressurser:
GUDS UTSENDING: Ordet "engel" kommer av det greske "angelos" og betyr "utsending". Englenes oppgave er nettopp å være Guds tjenere - til tjeneste for Guds skaperverk. De kan virke i naturen og i historien, men ikke minst tjene og verne menneskene (Hebr 1,14). Jesus sier at alle Guds barn har en engel som "alltid ser Faderens åsyn" (Matt 18,10). Vi har altså "vår egen engel", vår verneengel, vår "skytsengel".

Katolsk messe hver dag

Mens protestantiske prester såvidt jeg vet har sluttet å feire messe (bortsett fra den ene presten i landet som lager radiogudstjeneste), så feirer de katolske prestene messe som vanlig hver eneste dag - slik de er forpliktet til. De bærer messeofferet og oss alle frem i bønn. Her på katolsk.no finner du en oversikt over de katolske messene som blir strømmet hver dag, slik at du kan delta i dem (så godt du kan) hjemmefra.

Alle har en verneengel. 
Du også. 
Og: Enten du er katolikk eller ikke, kan du sende verneengelen din for å delta i ditt sted i en katolsk messe 😇

O HOLY ANGEL at my side,
Go to Church for me,
Kneel in my place, at Holy Mass,
Where I desire to be. 

At Offertory, in my stead,
Take all I am and own,
And place it as a sacrifice 
Upon the Altar Throne. 

At Holy Consecration’s bell,
Adore with Seraph’s love,
My Jesus hidden in the Host, 
Come down from Heaven above. 

Then pray for those I dearly love,
And those who cause me grief,
That Jesus’ Blood may cleanse all hearts, 
And suff’ring souls relieve. 

And when the priest Communion takes,
Oh, bring my Lord to me,
That His sweet Heart may rest on mine, 
And I His temple be. 

Pray that this Sacrifice Divine,
May mankind’s sins efface;
Then bring me Jesus’ blessing home, 
The pledge of every grace.
Amen

 I følge Johannes'Åpenbaring deltar englene i liturgien. I boken "The Lamb's Supper - The Mass as Heaven on Earth" skriver den kjente katolske teologen Scott Hahn: "The Mass — and I mean every single Mass — is heaven on earth.” Boken hans hjelper deg til å forstå Johannes'Åpenbaring i lys av messen. 

Alt synlig og usynligLitt om det synlige og usynlige som omgir oss: Jeg liker dette memet om hva som egentlig skjer i kirken under messen (se bildet over). I følge den kristne trosbeskjennelsen er Gud skaper av "alt synlig og usynlig". Mens englene i følge bibelsk lære er kun ånd (usynlig), er mennesket både ånd, sjel og kropp (både synlig og usynlig).
I følge Johannes'Åpenbaring deltar englene i liturgien. Under messen i kirken skjer det med andre ord mer enn du kan se. Men du kan fornemme det usynlige/åndelige som skjer - i din ånd.
Hvis du ikke har andre ord for det, vil du være til stede og merke at "her skjer det noe mer". Dette "noe mer" som du opplever i kirken er like virkelig som den kirkebenken du sitter på. (Akkurat som menneskets ånd er noe like virkelig og reelt som det kroppen din er.)
Det går ikke an å ta på kjærlighet heller, men likevel finnes kjærligheten, som noe helt virkelig og reelt.
Jeg vil anbefale deg å lese boka "Streif av englevinger", der jordnære nordmenn forteller historier fra virkeligheten om sine møter med engler. Boka er utgitt på Verbum forlag (Bibelselskapets forlag) - altså ikke noe tull, ikke noe svevende svada, ikke noe newage-greier. Ekte kristendom. The real thing.

Maleri av Hans Memling (1433-1494).
Foto: Wikimedia Commons

Åndelig kommunion

Koronatiden er tid for åndelig kommunion med Kirken. Åndelig kommunion er navnet på den bevisste lengselen etter Kristus i alterets sakrament, når du ikke har anledning til å gå til kommunion. Ved den åndelige kommunionen kan du bevare og styrke fellesskapet med Jesus under alle livets forhold.

Katolikker og andre kristne som av én eller annen grunn ikke kan motta kommunionen, oppfordres til å be til Gud om åndelig kommunion. I Den lille katolske bønneboken står blant annet følgende om det å motta åndelig kommunion: "Gjennom åndelig kommunion holder vi vår kjærlighet og lengsel etter Jesus i eukaristien levende."

Vi ber om at vår forening med Jesus og med hverandre må bli stadig inderligere. Du kan selvsagt be med dine egne ord. Ofte kan likevel bønnen bli vel så inderlig hvis du tar utgangspunkt i noen av Kirkens bønner. Her kan du lese fem av Kirkens bønner for åndelig kommunion.

Hold blikket festet på Jesus! Si: "Jesus, jeg stoler på deg". Er det noe vi kan være sikre på i denne tiden, så er det at Gud kaller oss dypere, nærmere, tettere til ham. 


Ettertanke | Der kjærligheten ofrer alt

$
0
0
Våkenatt i Getsemane hage i St Olav domkirke i Oslo. 
«Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» (Matt 26,38)

På slutten av skjærtorsdagens messe bæres hostiene (de innviede nattverdsbrødene) til en liten Getsemane-hage i kirken. Etter messen er det våkenatt og tilbedelse helt til morgenen gryr.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, skjærtorsdag 2018

Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.


Fastetiden er eneste lang forberedelsestid til påske. Når vi har kommet så langt som til skjærtorsdag, er det vanlig i katolske kirker at mange blir igjen og våker med Jesus i Getsemane etter at kveldsmessen er over. Alle menigheter innreder en liten hage i kirken, der vi har våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten, helt til morgenen. De ulike gruppene i menigheten bytter på å ta ansvaret for våkenatten. Vi synger, ber høyt, ber stille og mediterer – vi er til stede i Getsemane sammen med disiplene og Jesus. Vi ser Jesus ligge skjelvende på kne og be. Vi ser at han er tung. Tung i sjelen og i kroppen. Tung av sorg. Vi ser at han er redd. Dypt ensom. At han har så sterk angst at han svetter blod. At han gjør det alt sammen for oss. For meg. Fordi han bare elsker, elsker, elsker oss. Meg.

Den store redningsoperasjonen begynner å ta skikkelig tak her i dagens bibeltekst, i Getsemane. Gjennom påskens hellige triduum– de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt – snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen.

Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen – i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen – i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.

Da Edward Payson Hammond var i Getsemane-hagen i Jerusalem i 1866, skrev han den vakre salmen «Den stunda i Getsemane». Der i Getsemane har jeg også vært, helt fysisk, i stillheten blant de 1600 år gamle oliventrærne. Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen. Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.
Lytt til Den stunda i Getsemane og bli med i bønnen:

«Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!»



Først publisert i avisen Vårt Land 13. mars 2018, da Matt 26,36-46 var dagens bibeltekst, og her på bloggen skjærtorsdag 2018

JESUS ER HER: Bli her og våk med ham!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
våkenatten skjærtorsdag 28. mars 2013, i St. Paul kirke i Bergen


Her kan du høre SKRUK synge "Den stunda i Getsemane" på Spotify. Nydelig!


Den stunda i Getsemane


Den stunda i Getsemane
Eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
Min Gud og Frelsarmann.

Kor:
Getsemane, Getsemane,
Der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
Så sveitten draup som blod!

Du sorgtyngd inn i hagen kom
Og stridde sårt for oss,
Du tok vår synd, vår død og dom,
Du bar det til din kross.

Kor

Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Kor

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!

Av Edward Payson Hammond (1866)

Norsk oversettelse: Johannes A. Barstad (1889) som nydiktet vers 3 ("Av kjærleik der du sveitta blod")

LES OGSÅ:

Et etterord, fra skjærtorsdag 2020: Heldigvis er det mulig å følge messene fra St. Olav domkirke online, både på Facebook, YouTube og katolsk.no. Her finner du det digitale messeprogrammet for den stille uke og påsken 2020.

Påsken 2004 i en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Santa Maria in Trastevere. Hagen i koret tjener som Getsemane hage skjærtorsdag, og som gravhagen langfredag og påskeaften.

Santa Maria in Trastevere påsken 2004.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Skjærtorsdag | Med Jesus i Getsemane

$
0
0
VÅKENATT: Getsemane hage i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017.

Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.


Denne bloggposten ble skrevet skjærtorsdag 2017. Jeg løfter den opp igjen hit nå fordi det ikke er mulig å gå til messe i år.

Gjennompåskenshellige triduum(de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt) snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen. 

Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen - i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen - i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.

Bli med til Getsemane

Edward Payson Hammond skrev salmen "Den stunda i Getsemane" under et besøk i Getsemane-hagen i 1866. Der har jeg også vært! Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen.

"Den stunda i Getsemane" ble oversatt til nynorsk i 1889, og er den første kristne sangen som virkelig fikk gjennomslagskraft på nynorsk (et ungt språk i 1889).

Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.

Her kan du høre SKRUK synge "Den stunda i Getsemane" på Spotify. Nydelig!


Den stunda i Getsemane


Den stunda i Getsemane
Eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
Min Gud og Frelsarmann.

Kor:
Getsemane, Getsemane,
Der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
Så sveitten draup som blod!

Du sorgtyngd inn i hagen kom
Og stridde sårt for oss,
Du tok vår synd, vår død og dom,
Du bar det til din kross.

Kor

Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Kor

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!

Av Edward Payson Hammond (1866)

Norsk oversettelse: Johannes A. Barstad (1889) som nydiktet vers 3 ("Av kjærleik der du sveitta blod")

JESUS LØFTES OPP: Vi tar Jesus på ordet og tror at han virkelig mente det han sa: "Ta og ét alle derav, for dette ER mitt legeme som skal gis for dere".
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017


FOTVASKING: Spennende for barna fra søndagsskolen å få komme frem under fotvaskingen. Ekte vann, ekte vasking. Hver skjærtorsdag vasker soknepresten føttene til tolv menn fra menigheten som representerer de tolv apostlene. (I domkirker er det biskopen som står for fotvaskingen, men på grunn av biskop Eidsvigs nye knær steppet p. Pål Bratbak inn denne gang.)

PÅSKEMÅLTIDET: Under "Ordets liturgi for barn" (altså søndagsskolen) fikk barna gjenfortalt både jødefolkets befrielse fra Egypt og Jesu innstiftelse av nattverden. Samtidig fikk de drikke druejus (i stedet for vin) og smake på maten fra påskemåltidet: 1: Maror – Bitre urter nr 1. 2: Chazeret– Bitre urter nr. 2. 3: Charoset– Mursteinsdeig (på bildet) 4: Karpas– Bladpersille og saltvann. 5: Beitzah– Egg. 6: Matza– Usyret brød (Kaptein kjeks) Den sjuende er Zroah– Lammeknoke, men det må vente til påskefesten.

Mest inntrykk gjorde bitre urter dyppet i saltvann for å minnes israelsfolkets tårer.

RØKELSE: Røkelse hører med under en messe, også på søndagsskolen. Selv om vi er er i et annet rom, er vi fortsatt i messen.

VÅKENATT: Etter at skjærtorsdagsmessen er over, blir mange igjen og våker med Jesus i Getsemane. Det er våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten - først her i kirken til midnatt, deretter i menighetssalen helt til morgenen.

Les også:

  • Skjærtorsdag - bli her og våk med meg: Min bloggpost med bilder fra våkenatten i St. Paul menighet i Bergen. I tillegg skriver jeg om hva Den katolske kirke lærer om nattverden. Du får også hele bibelteksten fra Getsemane og et fantastisk dikt av Arnfinn Haram.
  • Wilfrid Stinissens preken om skjærtorsdag på karmelittenes hjemmeside:"Vid kvällsmässan firar vi instiftelsen av prästämbetet och instiftelsen av eukaristin". Eukaristi er et annet ord for nattverd. Prekenen gir en fin innføring i hvordan Den katolske kirke tenker rundt presteembetet. "Hela Kyrkan tar del i Jesu prästadöme. ”Han har gjort oss till ett utvalt släkte, till kungar och präster, till sitt heliga folk” (prefasjon I för söndagar ”under året”). Alla vi som är döpta är präster som får frambära oss själva som ett offer åt Gud. Men mitt i detta prästerliga folk finns några som, i kraft av ett särskilt sakrament, representerar Kristus, kyrkans huvud. Deras sakramentala prästadöme står i det allmänna prästadömets tjänst."Les hele Stinissens preken her på karmel.se.

Et etterord, fra skjærtorsdag 2020: Heldigvis er det mulig å følge messene fra St. Olav domkirke online, både på Facebook og YouTube. Her finner du det digitale messeprogrammet for den stille uke og påsken 2020.
Foto: Skjermdump fra livestreamen skjærtorsdag 2020

Ettertanke | Korsets gåte

$
0
0
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I en gammel preken fra 300-tallet, fortelles det om hvordan Jesus går inn i dødsriket for å frelse Adam, og sier til ham, full av kjærlighet: «Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet.»


Vil du bli med til det treet? Da skal du få være med meg gjennom den symbolsterke, katolske langfredagsliturgien. Det er en liturgi som drar deg helt inn til korset på Golgata. Helt inn til Jesu hjerte.

I starten er krusifikset dekket av et lilla slør, slik alle kors er i pasjonstiden. Presten synger: «Se, korsets tre, på det hang verdens frelser.» Alle synger: «Kom, la oss tilbe ham.» Deretter kneler alle ned og tilber Jesus i stillhet, mens korset holdes høyt løftet. Den andre gangen avdekkes korsets høyre arm. Den tredje gangen avdekkes korset fullstendig.

Det er en guddommelig pedagogikk som er eksepsjonelt virkningsfull: Jesus kommer mer og mer til deg. Hver gang korset løftes og avdekkes, kommer han nærmere deg.


Etter dette går vi fram til Jesus én etter én. Det tar lang tid, gjerne en hel time. Alle ber mens de venter på at det skal bli nettopp deres tur til få et personlig møte med Jesus. Mange kneler ned og kysser Jesu føtter på korset. Andre bukker eller kneler for Jesus, eller de berører korset i ærbødighet.

Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus – det er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang. 
At det var for nettopp meg han døde – det blir ikke lenger ord, det blir virkelighet der framme ved korset. Det er ikke uten grunn at Martin Luthers sjelesørgeriske råd for døende var å holde opp et krusifiks.

Har du noen gang kysset et bilde av noen du savner? Da dyrker du ikke bildet, men bildet hjelper deg til å gi uttrykk for kjærligheten du føler. På samme måte er det med krusifikset. Det fysiske korset hjelper meg til å se kjærligheten Jesus har til meg: Han gav alt for meg. Jeg vil gi alt for ham.

Som det heter i langfredagsliturgien: «Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden.»

Få sier det så godt som N.S.F. Grundtvig i salmen "Hill deg, Frelser og forsoner":
«Du som har deg selv meg givet, 
la i deg meg elske livet, 

så for deg kun hjertet banker, 
så kun du i mine tanker 
er den dype sammenheng. 
Ja, jeg tror på korsets gåte, 
gjør det, Frelser, av din nåde! 
Stå meg bi når fienden frister, 
rekk meg hånd når øyet brister,
si: Vi går til paradis!» 

Første gang publisert i Vårt Land og her på bloggen 2. mars 2019, da Mark 12,1-12 var dagens bibeltekst

FOR Å VINNE DEG: Jesu føtter. En kjærlighet som ikke er villig til å ofre noe, er ikke kjærlighet.

En kjærlighet som er villig til å ofre alt, gi hele seg, hele sitt liv, for å vinne deg - det finnes ikke en høyere kjærlighet enn det.

“Nails were not enough to hold the God-Man nailed and fastened on the Cross, had not love held Him there.” Den hellige Katarina av Siena

Dette er krusifikset som vi ærer langfredager i St. Olav domkirke i Oslo.

Epilog


For noen år siden filmet NRK langfredagsliturgien i St. Paul kirke i Bergen. Derfor var det ikke tid til at hele menigheten kunne komme fram enkeltvis og ære korset. Hva tror du skjedde etter at liturgien var over og NRK hadde slått av kameraene sine? 


Folk gikk frem til korset én og én for å ære Frelseren. I en hel time stod de i kø for å få sitt eget møte med Jesus der fremme ved korsets fot. Jeg kan love at det gjorde inntrykk på NRK-crewet som rigget ned og forstod at det de så nå var the real thing

Ingen gikk fram fordi de ville på tv eller fordi det var en del av "et opplegg alle må gjennom før de kan gå". De gikk fram fordi "Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden."


364 DAGER: Jesus i sakristiet i St. Olav domkirke i Oslo. Dette krusifikset tas kun frem én dag i året - bare på langfredag.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, langfredag 2019

KORSET: "Vi tilber deg, Kristus, og lovpriser deg, fordi du ved ditt kors har forløst verden" (Fra korsveiandaktens liturgi)

Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors og altertavler med fiolette slør/kleder i pasjonstiden. Korsene dekkes i tolv dager, fra og med 1. Pasjonssøndag inntil korstilbedelsen på Langfredag - mens bildene dekkes inntil Gloria i midnattsmessen Påskeaften. 


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013

HELLIG STUND:
Takk, Jesus.
Alle går frem én og én for å ære korset. Korset holdes av to ministranter.
(Ministrantene tørker for øvrig av korset mellom hver gang noen berører det.)

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013
PÅ KNE: Jomfru Maria og den hellige Johannes fulgte Jesus helt til korset. Her kneler lille Maria (3) og Johannes (5) ved Jesu grav. Jesus ligger begravet under alteret. Etter langfredagsliturgien får alle komme frem. Se, undre seg, elske og tilbe. Som lille Maria sa det der framme: "Jesus ælsæ meg." Jesus elsker meg.

De røde blomstene har barna laget på søndagsskolen og gitt til Jesus. Rødt for Jesu blod. 


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, langfredag 2017

LANGFREDAG: Flagget på halv stang utenfor St Olav domkirke. Jesus er død.

Symboler er sjelens språk.

Les også:


  • Den stille uke og påsken i bilder - 2019
  • Langfredag | Å ære korset- her finner du hele langfredagsliturgien, som består av enda mer enn det jeg har beskrevet i ettertanken "Korsets gåte". Denne saken er fra St. Paul kirke i Bergen.
  • Langfredag | Ave Crux, Spes Unica - en bilderik bloggpost fra langfredagsliturgien i St. Olav domkirke i Oslo, inkludert bilder fra barnas korsvei
  • Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde: Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

Ettertanke | Syndefallet i revers

$
0
0
Påske i en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Santa Maria in Trastevere. Hagen i koret tjener som Getsemane hage skjærtorsdag, og som gravhagen langfredag og påskeaften.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dagens bibeltekst befinner vi oss midt i de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet.


Jeg simpelthen elsker å delta i den katolske liturgien i den hellige uken, fra palmesøndag til påskedag. Gjennom Kirkens liturgiske handlinger dras jeg ut av tid og rom og inn i den hellige tiden og det hellige rommet der vi alle får delta i det store påskemysteriet, konkret og reelt.

For slik fungerer den katolske liturgien: Hele menigheten går i prosesjon med grønne greiner palmesøndag, helt på ekte. Skjærtorsdag får vi se presten vaske føttene til tolv menn i menigheten, helt konkret. Vi tar del i Det siste måltidet, helt reelt. Vi ber og våker med Jesus i den vakre hagen i kirken skjærtorsdag, hele natten.

Langfredag går vi fram og ærer korset, én og én, og får vårt øyeblikk alene der framme med Jesus. Vi kneler ned når Jesus utånder på korset, og vi bærer Jesus (det forvandlede nattverdsbrødet) til graven i hagen i kirken. Vi tenner hundrevis av påskelys i nattemørket under midnattsmessen påskenatt, når Jesus, verdens lys, seirer over mørket, synden og døden. Vi jubler påskedag, og tar med oss velsignet påskevann hjem, som en påminnelse om vår egen dåp, der vi døde og oppstod med Jesus.

Har du tenkt på at Guds frelsesverk på mange måter er akkurat som syndefallet, bare i total revers? I de hellige timene fra skjærtorsdag til påskemorgen snur Gud alt på hodet, dag for dag, time for time: Mesteren vasker disiplenes føtter. Selviskheten viker for selvoppofrelsen. Gud dør for at menneskene skal få liv.

I Edens hage vant egoismen og ulydigheten, og livets tre ble til dødens tre. Jesus, den nye Adam, vender tilbake til hagen, og i Getsemane hage seirer selvoppofrelsen og lydigheten til Faderens vilje. På Golgata forvandles korset fra dødens tre til livets tre.

Katolske kristne er generelt ikke på hytta under «det hellige triduum»; de tre hellige dagene som utgjør det absolutte høydepunktet i kirkeåret. Da er vi i kirken og deltar i påskemysteriet, fra skjærtorsdag til påskenatt. Vi går inn i årets aller helligste timer – sammen – med ord som disse:
«Jesus er virkelig til stede her og nå, og det er her og nå vi kalles til å følge Ham, til å vende om og gå sammen med Ham i de neste timene og dagene. Når vi vender om og følger Ham, da er kraften fra frelsesverket virksom. Da skaper Han nok engang liv der det var dødt. Timen er kommet. Herren kaller. La oss bryte opp og følge Ham.» (Sitat fra en av pater Ole Martin Stamnestrøs skjærtorsdagsprekener.)
Ah, det kan ikke få blitt påske fort nok!


Denne ettertanken ble første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 8. november 2019 da Joh 13,1-10 var dagens bibeltekst. Den funker på langfredag 2020 også. Alt som trengs er å oppdatere de siste ordene til: Ah, det kan ikke få blitt en normal påske fort nok!




Hagen i kirken Santa Maria in Trastevere påsken 2004.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


LES OGSÅ:

Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde

$
0
0
I HAGEN: "For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have. ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet."

Bildet er fra
en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Den vakre kirken Santa Maria in Trastevere. Det er tatt på kvelden langfredag 2004 da hele koret i kirken var gjort om til Jesu gravhage.

(Foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet).


Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

Hva er dette? En stor stillhet råder i dag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen sover. Jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer. Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn for en liten stund og vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket.

Han går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. Han går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. Han går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd, han som både er deres Gud og deres sønn.

Han går inn til dem med korsets seierrike våpen i hånden, og Adam, den første skapning, vår første far, det første dødelige menneske og den første som ble holdt fangen av døden, hørte Herrens trinn. Han gjenkjente hans stemme og ropte ut: «Jeg hører fottrinn av en som kommer!» Og mens han talte, trådte Herren inn. Da vår første far, Adam, så ham, ble han rystet, slo seg for sitt bryst og ropte: «Min Herre er med oss alle!»

"FÓR NED TIL DØDSRIKET":
Jesus tramper på dødsrikets porter
og frelser Adam og Eva.
Ved Jesu side står helgener fra
det gamle og det nye testamentet:
Kong Saul, Kong David, Johannes Døperen.
I bakgrunnen andre mennesker som
Jesus har frelst.
Da grep Herren Adams hånd og sa: «Reis deg opp, du som sov, reis deg opp fra de døde, og jeg vil glede deg med mitt lys. Jeg er din Gud, og for din skyld er jeg blitt din sønn.

Stå opp, du som sov, for jeg skapte deg ikke for at du skulle være her, lenket i dødsriket. Reis deg opp fra de dødes midte, for jeg er de dødes liv. Reis deg, du mine henders verk, du som ble skapt i mitt bilde. Reis deg og la oss gå herfra, for du er i meg og jeg er i deg; nå er vi ett.

For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have. ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet.

Se på mitt ansikt hvor de har spyttet på meg for din skyld, så jeg kunne gjeninnsette deg i paradiset. Se på mine kinn merkene etter slagene; ved dem har jeg gitt deg, som er mitt bilde, din skjønnhet tilbake. Se på min rygg sårene etter hudstrykningen, ved dem har jeg tatt bort den syndebyrde som lå på dine skuldre. Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet. Jeg sovnet inn på korset, og spydet gjennomboret min side for din skyld, du, menneske, som sovnet inn i paradiset og som i din søvn var opphavet til Eva. Såret i min side helbredet deg fra såret i din side. Og nå vekker min søvn deg fra dødsrikets søvn.

Reis deg, la oss gå herfra – fra døden til livet, fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! La oss gå herfra – fra smerten til gleden, fra fengslet til det himmelske Jerusalem, fra lenkene til friheten, fra fangenskapet til paradisets gleder, fra jorden til himmelen. Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter, bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!»


Første gang publisert her på bloggen påskeaften 2013



BRYLLUPSSALEN ER GJORT KLAR: «Reis deg, la oss gå herfra – fra døden til livet
,fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter,
bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!»

Den rike utsmykningen, symbolikken, bildene, alteret (en himmelseng/brudeseng), selve feiringen av messen - ALT i kirken Santa Maria in Trastevere skal være en forsmak på Det himmelske Jerusalem.

Legenden forteller at pave Callixtus I (217-222) grunnla en huskirke her allerede på begynnelsen av 200-tallet. Santa Maria in Trastevere er en av de eldste kirkene i kristenheten som ennå er i bruk, og den bærer spor av arkitektoniske elementer og kunst fra hele den perioden den har eksistert.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, langfredag 2004

Les også:




Primstaven | Sommerdag, snu primstaven i dag

$
0
0
SOMMER, SOMMER: Hurra, i dag kunne vi endelig snu primstaven over til min favorittside: Sommerhalvåret! Lyse dager, kom til meg!
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen

14. april er primstavens første sommerdag. Med andre ord: Hvis du har en primstav, så snu den til sommersiden i dag!


Tidligere bodde jeg i Bergen, en by som elsker tradisjoner, spesielt de eldgamle tradisjonene. Det betyr at på denne første sommerdagen sesongåpner Nye Sydnes sjøbad tradisjonen tro. Selv om det bare pleier å være 5-6 grader i vannet den 14.  april (og ofte høljregn) lar bergenserne seg ikke stoppe. Du kan møte de friske baderne her i NRK Hordalands reportasje.

Kirkekalenderen

I kirkekalenderen ble denne dagen også kalt Tiburti og Valeriani, etter de to brødrene Tiburtius og Valerian som led martyrdøden i Roma på 200-tallet. De er historiske skikkelser som ble gravlagt i Praetextatus-katakomben, og graven deres var et populært valfartsmål i middelalderen. Du kan lese legenden om dem på katolsk.no.

Primstavmerket denne dagen er et tre med løv eller en spirende kvist - som et tegn på at det nærmer seg sommer.


 - Hvor kan man kjøpe en primstav?

Det finnes flere steder du kan få kjøpt primstaver. Her kan du lese om noen av dem.


Selv fikk jeg kjøpt en kopi av en eldgammel primstav fra 1585 (!) i Husflid-utsalget i Skjolden helt innerst i Sognefjorden. Jeg ringte Norsk Flid/Husfliden i Bergen og i Trondheim, og de forteller at alle Husfliden enten har eller kan bestille inn primstaver til kunder som ønsker det.

I Trondheim selger Norsk Flid en norskprodusert, enkel, ordinær primstav (ca 1 meter lang og 6 cm bred i lyst tre) for kr. 398, inkludert en liten bok som forklarer symbolene.

I Bergen pleier de å ha rosemalte primstaver. Du kan finne din nærmeste Norsk Flid-butikk her: www.norskflid.no/butikker

Finn.no

PRIMSTAVEN:
Her er to av de fire jeg har.
Den mer utsmykkede primstaven som du ser på bildene her er laget av Tor Arne Rosseland, og jeg fikk tak i den gjennom Finn.no. Det er imidlertid nokså sjelden at det kommer utskårne primstaver for salg på Finn. Det kan jeg si noe om fordi jeg har hatt et søk gående på Finn siden 2009. Jeg har fått tilsendt alle treff på ordet primstav siden det, fra hele landet, og for det meste får jeg bare treff på bøker. Men det dukker opp noen av og til :)

Museumsutsalg

Antikvitetsbutikker er et annet egnet sted å lete. Hvis det er noen der ute som har andre tips er det bare å dele dem! Jeg får treff gjennom Google der noen mener at museumsutsalg selger dem, men jeg får ikke treff på konkret hvilke museer dette skulle dreie seg om.

Generelt vil jeg tro at de fleste utsalg som selger norske, håndlagde produkter i tre vil ha primstav på repertoaret, eller de kan få det ved bestilling.

I noen familier er det tradisjon at konfirmanten får en primstav i gave til konfirmasjonen. Kanskje noe å tenke på?


Les også:



Første gang publisert her på bloggen 14. april 2013, oppdatert 14. april 2018

Ettertanke | Profeten Katarina

$
0
0
STERK KVINNE: Den hellige Katarina av Siena er legdominikaner, skytshelgen for Europa og én av bare 33 personer som har fått Kirkens hederstittel kirkelærer. Skipet hun bærer på dette ikonet er et symbol på Kirken. Sta. Katarinas innsats var en av de viktigste årsakene til at paven endelig brøt ut av sitt babylonske fangenskap i Frankrike og vendte tilbake til Roma.

Gjennom hele Kirkens historie har Gud oppreist mange sterke kvinner. En av dem er den hellige Katarina av Siena (1347-1380) som har minnedag 29. april.


Da Den katolske kirke var i krise fordi paven hadde forvillet seg til Avignon, var det to myndige damer – nemlig Birgitta av Vadstena og Katarina av Siena– som fikk i oppgave av Gud å bringe paven tilbake til Roma. ”Vis Dem som en mann, hold opp med å være feig!”, skrev Katarina og oppfordret Pave Gregor XI på det innstendigste til å bryte ut av sitt babylonske fangenskap under franskekongen.

Den frimodigheten og det klarsynet som Katarina viste, er profetens klarsyn og frimodighet. Dagens bibeltekst er hentet fra profeten Jesaja som var aktiv under jødefolkets babylonske fangenskap. Kapittel 54 handler om hvordan Herren tar Israel til nåde igjen. Dette var det helt sentrale temaet også i Katarinas forkynnelse.

Hun forkynte Guds nåde og kjærlighet, og oppfordret tilhørerne til å svare på Guds kjærlighet med anger, omvendelse og hengivenhet. mange omvendte seg at tre prester fikk i spesialoppdrag å bare høre skriftemål fra de mange som ble beveget av hennes klare Kristus-forkynnelse.

Som den andre kvinnen i historien, og som den første lege person, ble Katarina senere utropt til kirkelærer i Den katolske kirke, en hederstittel som bare er blitt gitt til 33 personer gjennom 2000 år.

I dag ber jeg om at Gud skal oppreise mange nye Katarinaer som ser profetisk klart og som kan tale Guds ord, direkte til oss, inn i vår tid og vårt samfunn – med kraft og myndighet. Han kan gjøre det!

Første gang publisert i avisen Vårt Land på Sta. Katarinas minnedag i 2009 da Jes 54,7–10 var dagens bibelord. Første gang publisert her på bloggen 30. april 2013.

LES MER:

  • Les biografien om Sta. Katarina av Siena på katolsk.no her
  • Les biografien om Sta. Birgitta av Vadstena på katolsk.no her
  • Jeg kan også varmt anbefale to hefter utgitt på Maximilian Kolbe Utgivelser: "Den hellige Katarina av Siena" av sr. Anne Bente Hadland O.P. og "Den hellige Birgitta og hennes verk" av Klara Mørkeset. Generelt kan jeg varmt anbefale alle helgenbiografiene fra Maximilian Kolbe Utgivelser.

Katolske smykker | Sankta Sunniva

$
0
0
Sankta Sunniva av Selja, foreviget i sølv i Nordfjordeid.


Det finnes noen ytterst få norske, katolske smykker. Så få er de at det nesten føles som en moralsk plikt å informere om dem. Her er min favoritt: Sankta Sunniva-smykket fra BergArt i Nordfjordeid.


Gullsmeden Kathrine Berg driver BergArt Gullsmedverkstad i Nordfjordeid. Er det lenge til du skal til Nordfjordeid? Fortvil ikke, de har nettbutikk. Her er en lenke direkte til Sunniva-smykket. Modellen til dette smykket ble håndlaget av Kathrine Berg til 1000-års jubileet i Selje i 1997.

I år 997 dro Kong Olav Tryggvason til Selja og fant Norges første helgen, Sankta Sunniva, i hulen der. 1000 år senere valgte nordfjordingen Kathrine Berg å lage sitt svennestykke med Sankta Sunniva, og det har vært en klassiker i gullsmedverkstedet hennes ever since.

Nå står det ikke hvor stort smykket er på nettsiden hennes, men i følge min linjal er det 33 mm (3,3 cm, ja) fra topp til bunn. Jeg liker det fordi det er så elegant, så feminint, så nydelig, så nett, så katolsk, så... så Sunniva der hun står i huleåpningen og bærer helgenattributtet sitt - steinen - til minne om berget som falt over henne og vennene hennes. Les mer om Sunnivalegenden her.

Første gang publisert på bloggen 12. november 2016

Smykket er mindre i virkeligheten enn på dette bildet. Fra topp til bunn måler anhenget 33 millimeter.
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ny bok | Veien videre - Arven etter Edin Løvås

$
0
0

Jeg gleder meg til å være med i panelet i kveld når vi skal samles for å snakke om mystikeren, forkynneren og forfatteren Edin Løvås som ville blitt 100 år i år! I anledning jubileet er det laget en utrolig fin antologi, som "slippes" tirsdag 5. mai kl. 20.


Jeg er veldig takknemlig for å få være en av bidragsyterne når arven etter Edin Løvås nå videreformidles i boka Veien videre - Arven etter Edin Løvås.

For en bok det har blitt! Herlighet, så fin den er. Også så lett å lese! Det er så mange små, velskrevne, korte artikler her at før jeg visste ordet av det hadde jeg lest halve boka fordi jeg «skulle bare» 😅😘 Disse dyrebare 186 sidene kommer til å bli lest på rekordtid! Skatt på skatt!

Min veiviser til Den katolske kirke

Mitt kapittel i boka heter "Min veiviser til Den katolske kirke". Det tror jeg Edin Løvås kommer til å fortsette med å være for mange flere enn meg - ikke minst gjennom retreatbevegelsen.

Edin Løvås har betydd uendelig mye for hele det skandinaviske kirkelivet. Tirsdag kveld deler vi av ettervarmen etter den norske retreatbevegelsens far.

Edin var en jordnær mystiker av solid ignatiansk støpning. Av motreformasjonens far, St. Ignatius av Loyola, lærte Edin både Jesus-meditasjon, kontemplasjon, de åndelige øvelser, ignatiansk åndelig veiledning, den daglige Kristus-etterfølgelsen ("å leve som en disippel") og viktigheten av å tilbringe tid med Jesus i ensomhet og stillhet på retretter. Men ikke minst: Han lærte det videre! Edin klarte til og med kunststykket å få karismatikere til å verdsette liturgi og tidebønner.

Få personer har som Edin fått norske protestanter til å få øynene opp for at alt dette katolske ikke er noe fremmed og ukristelig. Det er tvert imot noe dypt kristent.

Med blikket festet på den oppstandne Herren Jesus Kristus

Edin var en av dem som hjalp meg til å slutte å være så redd for katolsk tro den gang jeg var protestant. Han fikk meg til å oppdage den store rikdommen som ligger i den fulle, kristne tradisjonen. Jeg fulgte veiene han ledet meg inn på, og oppdaget at de endte i Den katolske kirke.

Edin hadde alltid blikket vendt mot Jesus, og han hjalp oss andre til å se Jesus og holde blikket festet på ham. Han er vel verdt å minnes for alle som kjente ham - og vel verdt å bli kjent med for deg som ikke kjente ham. Jeg tror jeg kan garantere at dette kommer til å bli en sjeldent spennende samtale!

Peter Halldorf, Siri Iversen, Knut Tveitereid, Ragnhild Aadland Høen og Øyvind Haraldseid er blant dem som deltar i samtalen i kveld. Erik Andreassen og Anne Margrethe Mandt-Anfindsen leder samtalen - og alle disse er blant de 24 artikkelforfatterne i boka "Veien videre - Arven etter Edin Løvås". 
Retreatbevegelsen er dessverre i en desperat krise nå på grunn av koronaviruset så jeg er veldig glad for å kunne fortelle at alle forfatterne har gitt sine royalties til Sandomstiftelsen.

Video om boka

I denne lille videoen om boka kan du høre stemmen til Edin fra en tale han holdt om bønn. Du får også høre noen sekunder fra fem av oss som har bidratt til boka. Vær så god, her er tre minutter med (in order of appearance) Knut Grønvik, Edin Løvås, Stian Kilde Aarebrot, Ulla Käll, meg og Jostein Ørum:


Arven etter Edin Løvås

Hva er det eneste som blir igjen etter deg når du dør? Det som du har gitt videre. Edin var en som gav uendelig mye, derfor er det så mye igjen etter ham. Jeg er sikker på at Edin Løvås' samarbeid med Gud kommer til å fortsette med å prege Norge i hele dette århundret.

En av mine medforfattere, Jostein Ørum, skriver på Facebook: "I dag åpnet jeg en helt ny bok og forsto plutselig at jeg har fått være med på noe stort, sammen med en armada av gode bidragsytere. Og jeg ble sittende å lese om sporene Edin Løvås har satt. For meg var han en som åpnet fortellingene i Bibelen. Og jeg skriver om det her." Det kan jeg også skriver under på.

Smakebit fra boka

Jeg tenkte at starten på mitt kapittel kunne være en passende smakebit fra boka:

"Jeg ble født inn i Den norske kirke. 31 år senere gikk jeg inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Hvordan kunne en forkynner fra Misjonsforbundet bli en av mine viktigste veivisere dit?

Gjennom ungdomstiden min på 90-tallet fikk jeg høre Edin Løvås og møte ham flere ganger, spesielt gjennom KRIK (Kristen Idrettskontakt). Høydepunktet var de timene jeg fikk i dybdesamtale med ham på Halvorsens konditori i 1999. Da var Edin blitt 80 år, og skulle trekke seg tilbake fra det offentlige virket sitt. Jeg var redaktør i studentmagasinet Credo, og vi var så heldige at vi fikk gjøre et siste portrettintervju med ham. Det ble viktige timer sammen med et levende Kristus-vitne.

Edin Løvås var en mann som levde det han forkynte. Han levde i Jesus-meditasjonen og kontemplasjonen. Han var en mann som ble det han så, og hans åndelige tiltrekningskraft og Kristus-utstråling var tilsvarende sterk. Det var definitivt noe annerledes med Edin. Alle kunne lukte det på mange mils avstand. Kristus-duften. Ikke en gang bolleduften på Halvorsens konditori kunne overdøve Kristus-duften fra Edin. Kristus-utstrålingen var så sterk at det føltes helt naturlig å kalle portrettet av ham for "Nesten Jesus".

Jeg senset at her får jeg del i ekte kristendom. "The real thing". Senere, etter at Edin hadde trukket seg tilbake, øste jeg av de kildene han hadde ledet meg til, og fant ut at de var dypt katolske. Jeg oppdaget at alt det som begeistret meg ved Edins karismer – hans gaver til Kristen-Norge – hadde han selv mottatt fra den katolske tradisjonen. Jeg fulgte veiene han ledet meg inn på, og oppdaget at de endte i Den katolske kirke."

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Fantastisk knippe forfatterne

Tekstene i boken tar blant annet opp disippelskap, bønn, Jesus-meditasjon, tvil, enkelhet, og profetens rolle. Som bonus publiseres Edin Løvås' egen tekst Jesu Kristi disipler her for første gang. Boka inneholder også kortere fortellinger med glimt fra Edin Løvås' liv.

Jeg fikk omtrent frysninger da jeg fikk vite hvem de andre bidragsyterne i denne boka er. Dette er noen av de beste av de beste forfatterne og skribentene som Norge og Sverige har å by på. mange av mine yndlingsskribenter samlet på ett sted! WowHør bare:

Tekster fra:
Jostein Ørum

Støtt retreatbevegelsen

Alle forfatterne har som sagt gitt bort sine royalties til Sandomstiftelsen. Retreatbevegelsen er dessverre i en desperat krise nå på grunn av koronaviruset, så dra til din lokale bokhandel og kjøp/bestill boken der! (Det er best, da hjelper du bokhandelen å overleve også.) Hvis du bor langt fra en bokhandel, kan du også bestille boka på nettet, så klart.

Og ikke minst: Gi "Veien videre - Arven etter Edin Løvås" i gave til mange, mange! Da kommer både de som leser boken og Thomasgården og Sandom Retreatsenter til å bli rikelig velsignet!

Alle mann til pumpene! Fortsett med å gi videre den rike arven etter Edin Løvås!


Edin Løvås (1920-2014), avbildet i år 2000.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen



LES MER OM EDIN LØVÅS ANDRE STEDER:


Ettertanke | Det usynlige er evig

$
0
0
FRA EN ANNEN TID: "Du lever i en synlig og usynlig verden. Du selv er både synlig og usynlig. Hvis du stirrer deg blind på den synlige, forgjengelige delen, går du glipp av den usynlige, evige delen."
Foto: Anyjazz65/Flickr Creative Commons

God påske! Synes du det høres rart ut i mai? Men det er helt rett. Det sekulariserte samfunnet vårt innbiller seg riktignok at påsken er over. Det de ikke vet, er at vi fortsatt befinner oss i den 50 dager lange påsketiden.


Selv om julen ikke varer helt til påske, er det faktisk sant at påsken varer helt til pinse. 50 dager til ende feirer vi, i jubel og glede, som en eneste lang festdag. Påsken er høydepunktet i kirkeåret, den er høytiden over alle høytider, festenes fest (solemnitas solemnitatum).

I denne hellige tiden har vi et spesielt fokus på påskemysteriet, på oppstandelsen og det evige liv. Er du redd for døden, så kom deg i kirken på denne tiden av året. Dagens bibeltekst handler om hvordan Gud skal reise oss opp fra de døde (2. Kor 4,14) og Paulus minner oss på at allerede nå er det slik at ”selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag” (v. 16).

Du lever i en synlig og usynlig verden. Du selv er både synlig og usynlig. Hvis du stirrer deg blind på den synlige, forgjengelige delen, går du glipp av den usynlige, evige delen. 


Paulus skriver: ”Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.” (v. 18).

Det viktigste i verden har alltid vært usynlig: Kjærlighet. Gud. Selve livet.
Betyr det at kjærlighet ikke finnes? At Gud ikke finnes? At livet er en illusjon? Nei. Det usynlige er dypt virkelig. En dag skal vi se det og skjønne det fullt og helt.  

”Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.” (1. Kor 13,12) Gud være lovet. Halleluja!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 13. mai 2011 da  2 Kor 4,14–18 var dagens bibeltekst. Publisert på bloggen i mai 2014. Oppdatert 12. mai 2020.




TO LUKER I HIMMELEN:
"Det største mysterium er ikke mer
enn det at en ørliten kropp
er våknet til jorden.
Den nyfødte ser.
To luker i himmelen går opp.

Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til."
André Bjerke

Foto: Min far, Hermund Aadland, tok dette bildet av meg i 1976

Vår Frue av Fatima | Mirakelet i Fatima

$
0
0

I dag, 13. mai, feirer vi Vår Frue av Fatima. Filmen "The 13th Day" er en gjenfortelling av det som skjedde i Fatima i Portugal i 1917.


Filmen kom ut i 2009, til veldig gode kritikker. Jeg kom aldri så langt som til å kjøpe den da, men har bestilt den hos www.the13thday.com i dag. 

Steven Greydanus i National Catholic Register, sier om filmen: “A fact-based film that succeeds in being both artful and reverent is a rare thing. The 13th Day succeeds.” 
(Filmens egenpresentasjon er samtidig en fin presentasjon av hva som skjedde i Fatima i 1917, så jeg tar med hele.)

FACT: Over 70,000 witnesses watched the sun spinning in the sky before plummeting towards the earth, in an extraordinary prophesised event, which became known as ‘The Miracle of the Sun’.

In a world torn apart by persecution, war and oppression, 3 children were chosen to offer a message of hope to the world.

Based on the memoirs of the oldest Seer, Lucia Santos, and many thousands of independent eye-witness accounts, The 13th Day dramatizes the true story of three young shepherds who experienced six interactive apparitions with a “Lady from Heaven” between May and October 1917, which culminated into the final prophesized Miracle.

Abducted from their homes, thrown into prison and interrogated under the threat of death in the government’s attempt to silence them, the children remained true to their story.

The lady, who later revealed herself to be the Blessed Mary, gave a secret to the children told in three parts, from a harrowing vision of hell, to prophetic warnings of future events including the advent and timing of the Second World War, the spread of communism, and the assassination of the Pope.

All three Seers have since died. Two of them have been beatified.

Stylistically beautiful and technically innovative, writer-directors Ian & Dominic Higgins use state-of-the-art digital effects to create stunning images of the visions and the final miracle that have never before been fully realized on screen.

Shot on location in Portugal and in the UK, 13th Day Films worked with a cast of over 250 to re-create the scenes of the 70,000 strong crowds, and 3 Portuguese children play the iconic roles of the Seers.

Witness the greatest miracle of the 20th Century, and experience the incredible, emotionally-charged and often harrowing world of three young children whose choice to remain loyal to their beliefs, even in the face of death, would inspire thousands.

Fatima er i dag et stort pilegrimsmål, som tiltrekker seg tusener av pilegrimer hvert år.

Her kan du se filmens trailer:


Her kan du kjøpe DVD-en. Hvis du lurer på hvilket format vi har i Europa, så er det PAL. Jeg holdt på å kjøpe to dvd-er for å kunne gi bort filmen til noen. Da hadde imidlertid beløpet kommet over den tollfrie grensa, og totalbeløpet inkludert alle avgifter ville komme på 649 kroner. Kjøper du én koster det 214 kroner (16,70 GBP) inkludert frakt. Så da ble det én.



Jeg har allerede lest det lille heftet fra St. Olav forlag om mirakelet i Fatima, og kan anbefale det for alle som ikke har hørt om disse åpenbaringene tidligere. "Mirakelet i Fatima - Århundrets Maria-åpenbaring i lys av Bibelen" - koster bare 50 kr og fås kjøpt her hos St. Olav forlag.

Les også:


Hele Norge synger "Ja, vi elsker"

$
0
0
Kulturminister Abid Raja intervjues av P1 på direkten under Søndagsåpent. Deretter gikk mikrofonen videre til meg og produsent Paal Ritter Schjerven i Popsenteret (med ryggen til). Her kan du høre innslaget (fra 1:44:39).
Foto: Åsmund Mæhle

Denne rare våren har det vært ekstra fint å jobbe i Norges Korforbund. Jeg har nemlig fått bruke tiden min på å få hele Norge til å synge.


De siste åtte ukene har jeg rett og slett vært så privilegert å få være prosjektleder for "Hele Norge synger". Det startet med at jeg tenkte at noen må få hele Norge til å synge sammen nå i koronatiden. Det er jo opplagt! Gjennom sangen kan vi møtes uten å møtes. Vi kan gjøre noe sammen uten å være sammen. Vi kan oppleve fellesskap og glede - akkurat det som vi har altfor lite av nå i isolasjonstiden.

Sjefen min syntes det var en god idé, så da var det bare å sette i gang og bygge fellesskapet. Alle organisasjonene i Koralliansen ville være med, og det ville Krafttak for sang også. Det vokste på seg, og etter hvert har vi nå blitt hele 27 organisasjoner som står sammen om sangdugnaden "Hele Norge synger".

Det rare med koronatidens hjemmekontortilværelse er at alle de som jobber i andre organisasjoner plutselig er akkurat like nære/fjerne som mine egne kollegaer i Korforbundet. Det har vært utrolig fint å jobbe mange sammen om noe som er fint!

Generalprøven for Hele Norge synger

"Hele Norge synger" hadde premiere palmehelga, da P1 Søndagsåpent og hele Norge ble med på å synge Optimist og fire andre sanger. Deretter fortsatte det i fem søndager til, helt til vår siste direktesending søndag 10. mai, da vi lagde "Generalprøve for 17. mai" med Det Norske Solistkor og kulturminister Abid Raja på Riksscenen.

Som jeg har skrevet om tidligere, er 17. mai dagen da Gud dukker opp over alt i sangene våre. På "generalprøven" 10. mai sang vi ni 17. mai-sanger, dermed ble det en direkte oppbyggelig halvtime. Jeg tror ikke jeg kommer til å oppleve mer høytid og 17. mai-stemning enn det Det Norske Solistkor gav meg de nesten fem timene jeg fikk høre dem på Riksscenen (jeg var jo så heldig å få med meg fire timer med øvelser også).

Bare hør her, og syng med på blant annet Ja, vi elsker dette landet, Gud signe vårt dyre fedreland, No livnar det i lundar og Gud sign vår konge god:



Et historisk øyeblikk

Selve finalen i morgen, 17. mai, er det NRK som står for, når hele Norge skal synge "Ja, vi elsker" sammen klokken 13, ledet av Det Norske Solistkor. Jeg gleder meg!

Aldri før har så mange nordmenn sunget sammen som i dette historiske øyeblikket. Jeg er veldig takknemlig over at vi i Kor-Norge har fått være med på å bidra til at det skal glitre mest mulig av det øyeblikket. Hele dette dugnadsprosjektet har vært en eneste stor velsignelse å få være med på.

I alt har 369 000 nordmenn fått eventet opp i Facebook-feeden sin (organisk, uten sponsing).

Hele Norge synger No livnar det i lundar

Jeg elsker salmen "No livnar det i lundar" av Elias Blix. Denne rare våren, som har så ekstra mye lengsel i seg, passer det spesielt godt å synge den. Dermed har "No livnar det i lundar" faktisk fått bli med i hele fire av direktesendingene våre denne våren. Nydelig!

Her kan du høre FolkOrg sin versjon av "No livnar det i lundar". Få spesielt med deg det siste verset når alle folkesangerne synger sammen!



Hele Norge synger Optimist

Startskuddet for "Hele Norge synger" gikk med Optimist-videoen som fikk hele 182 000 visninger uten at noen hadde brukt en krone på sponsing. Det var utrolig gøy å jobbe med produksjonen av denne videoen. Spesielt kjekt var det at vi fikk med alt fra bønder, prester, sykepleier, lærere og ungdommer til forsvarsministeren, utviklingsministeren og stortingspresidenten. Her kan du se den og bli glad:




Hele Norge synger Påskemorgen slukker sorgen

Under direktesendingen vår på Facebook 1. påskedag hadde Popsenterets kunstneriske leder blitt med som produsent, slik at jeg kunne følge sendingen hjemmefra og følge opp kommentarfeltet derfra. Under "Påskemorgen slukker sorgen" gjorde Maria og jeg det som alle oppfordres til: Synge med og dele en video med hashtaggen #helenorgesynger i sosiale medier. Her er Påskemorgen i mamma og Maria-versjon:


Hele Norge synger Gud signe vårt dyre fedreland

Min siste nasjonaldagsgave til deg, er denne vakre fremførelsen av "Gud signe vårt dyre fedreland" som Det Norske Solistkor nettopp har publisert på YouTube.

Jeg ønsker deg en velsignet nasjonaldag, fylt av takknemlighet.




Fredag 15. mai: Siste 17. mai-feiring i barnehagen. En epoke er snart over. Neste år går alle fem barna på St. Sunniva skole.

På vei hjem fra barnehagen gikk vi forbi et minne om en viktig del av den norske motstandskampen under krigen: Det nasjonale minnesmerket for den illegale presse. 212 mistet livet på grunn av utgivelse og spredning av de illegale avisene, mange fikk livsvarige skader.
Vi minnes våre falne i takknemlighet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


«Frihet og demokrati er uløselig knyttet til en fri presse.
La oss alltid verne om DET FRIE ORD.»
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Syng Fader vår | Adoremus

$
0
0
Foto: CD-coveret til Adoremus

"Den som synger ber dobbelt" sier den hellige Augustin. Når jeg trenger at livet skal falle på plass lytter jeg til dominikanermunken Haavar Simon Nilsen som synger Fader vår.


Når bror Haavar synger/ber "skje din vilje som i himmelen så og på jorden", skjer det noe helt spesielt. Da trekkes jeg rett inn i bønnen og rett inn i Gud. Rett inn i Guds vilje, der Ånden ber i meg: Skje din vilje, Gud. Amen.

Musikken hører du på albumet Adoremus som er utgitt av Oslo Katolske Bispedømme og Norges Unge Katolikker (NUK) med proffe musikere: Ole Børud, Siri L. og Dag Tofteng, Eirik Berge, Det tjekkiske nasjonalsymfoniorkesteret m.fl.

Skje din vilje

Adoremus er tilgjengelig i alle strømmetjenester. Her finner du bror Haavars "Fader Vår" fra Adoremus på Spotify. Han synger bønnen slik vi ber den i Den katolske kirke:
Fader vår, du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skje din vilje, som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.
Amen.

Fader Vår for alle

Jeg anbefaler hele albumet, spesielt for familier som er på jakt etter kristen musikk. Fin å høre på i bilen på sommerferie! Men Fader vår og andre av sangene her trenger man altså ikke å være hverken barn eller ung for å ha stor glede av.

Her er hele albumet (lenke til Spotify):
1. Here I am to worship
2. Jesus is the answer
3. Blessed one
4. Takk gode Gud (Frans av Assisis solsang)
5. Ave Maria
6. Breathe
7. Kom Hellig Ånd
8. Hør min bønn Maria
9. Canticle of the turning
10. Above all
11. I dine hender Fader blid
12. Fall til ro
13. Jeg løfter mine øyne opp til fjellene
14. Ave Maris Stella
15. Litany
16. Fader vår

For øvrig; for et nydelig pianoarrangement Martin Bjørnland har laget til Fader vår! Er det flere enn meg som får assosiasjoner til noe av den fineste filmmusikken jeg vet om: Pride & Prejudice?

Denne bloggposten ble første gang publisert i 2017. Jeg ble minnet om å løfte den opp igjen hit i dag, da dette minnet fra 19. mai 2016 dukket opp i Facebook-feeden min. Det var den nest siste dagen min i KrF, og jeg gikk fra Stortinget mens jeg lyttet til Fader vår og opplevde det som står her:


Les også her på bloggen:

Hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfartsdag?

$
0
0
NÆR HIMMELEN: Kristi Himmelfartsdag er det gammel tradisjon å finne et høyt punkt, gjerne en fjelltopp, for å minnes Kristi himmelfart fra Oljeberget i Jerusalem. Her har Maria (3) klatret høyt, høyt opp i klatrestativet utenfor St. Olav domkirke (på St. Sunniva skoles lekeplass). "Mamma, nå er jeg høyt oppe i himmelen!" konkluderte hun begeistret.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Kristi Himmelfartsdag 2017

Du vet sikkert hvordan du skal feire jul og påske, men hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfart? Boken "De gyldne dagene" gir deg de gode tipsene.


Det finnes en skattkiste av muligheter til å feire kirkeåret hjemme hvis du bare oppdager dem. En kilde som hjelper meg til det, er boken De gyldne dagene - Kirkeåret og katolske festdager med barnav Emma Ulrikke Weiglin Eriksen, utgitt på St. Olav Forlag i 2013.

FORSIDE: "De gyldne dagene -
Kirkeåret og katolske festdager
med barn"
Både ambisiøse og enkle ideerJeg elsker denne boken fordi den inneholderbåde de flotte, ambisiøse ideeneog tradisjonene som du blir frydefullt inspirert av (men som det ofte krever en del tid å få til) OG de fine, enkle ideene som du kan gjennomføre selv uten noen form for forberedelse, og selv om du er så trøtt og sliten at du egentlig ikke orker noen ting (et ikke ukjent fenomen i en barnefamilie).

Ta for eksempel Kristi himmelfartsdag. Hvis du er så i forkant at du slår opp i boken noen dager før Kristi himmelfartsdag kan du for eksempel handle inn det du trenger for å lage kylling- og pastasalat (det er tradisjon å spise fugl denne dagen), og på selve Himmelsprettdagen tar du familien med på tur til en fjelltopp eller på piknik til en liten haug i nærheten, og etterpå lager du hvite marengsskyer med barna.

(Fortsetter under bildet.)


Det aller, aller viktigste du kan gjøre for å feire Kristi Himmelfartsdag og pinse er å dra til kirken og delta i menighetens messefeiring. Her: Johannes (5) i konsentrert bønn etter høymessen Kristi Himmelfartsdag 2017.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Når du ikke orker

Hvis du derimot ikke har slått opp i boken på forhånd og du våkner opp trøtt og sliten på selve dagen og finner ut at "hm, nå må jeg se i boken om jeg kan få noen ideer til hva vi kan gjøre i dag" og du ikke har handlet inn det du trenger, og du ikke en gang orker å dra på tur, så kan du likevel ta barna ut til nærmeste gressplen, eller legge et teppe i bakgården eller på verandaen og se opp på himmelen og finne fine bomullsskyer og snakke om Jesus - og kanskje blåse noen såpebobler. See? Uansett hvilken form du er i, har denne boken noe som passer for deg.

Som forfatteren skriver: 
"Vår mor Kirken gir oss en skattkiste av muligheter til å feire det liturgiske året hjemme, akkurat der vi lever våre liv med brødsmuler og kosedyr, stryketøy og bekymringer. Rytmen og skjønnheten i kirkeåret gir oss en himmel over alt det daglige, og en tro å holde fast i."


Jeg vil gå så langt som å si at denne boken er et must i enhver katolsk families bokhylle. En perfekt dåpsgave eller gave fra en fadder til dåpsbarnet på andre dager, for eksempel til jul, bursdag, dåpsdagen.



Én ting er helt sikkert: Enten du er protestant, ortodoks eller katolsk kristen vil du finne mye nyttig du kan hente ut av denne boken. Ting som gjør dagene gyldne.



Noen smakebiter

Jeg var så frimodig at jeg skrev til forfatteren og spurte om jeg kan få publisere teksten og bildene til 1. pinsedag og til Kristi Himmelfart, og det fikk jeg lov til. Tusen takk!

Kanskje du leser denne artikkelen pinseaften/pinsedag etter at det er for sent å dra på butikken. Men da det kan jo være at du har noen jordbær i huset? Eller paprika? Det er alt som skal til for å lage noen spiselige Hellig-Ånd-ildtunger.

Vær så god, her er Emma Ulrikke Weiglin Eriksens tekst og bilder til 1. pinsedag og Kristi Himmelfartsdag. Enjoy!


PINSEILD DU KAN SPISE: "Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus. Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika."

Foto fra boken "De gyldne dagene" av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse


Pinsedag


Kom, Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild.


I dag har Kirken fødselsdag!

I messen i dag feirer vi, sammen med kristne over hele verden, Den Hellige Ånds komme. Sammen med engler og de hellige lyder jubelropet vårt: Veni creator Spiritus!– Kom, Hellig Ånd, med skapermakt!

Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus.

Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika.

Vi synger fødselsdagssangen for Kirken vår, og mens vi blåser ut lysene (som en mektig vind!), ønsker vi at den skal få vokse og nå alle mennesker med evangeliet om Jesus Kristus.

I aftenbønnen vår i dag takker vi Gud for Den Hellige Ånd, vår venn og hjelper.

Kirkebønn:

Barmhjertige, nådige Gud, ved denne pinsefest helliggjør du din Kirke blant alle verdens folkeslag. Utøs Den Hellige Ånds gaver over all jorden, og la Åndens kraft som virket da Evangeliet først ble forkynt, i dag fylle dine troendes hjerter. Ved vår Herre …


PIKNIKDAGEN: "Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse


Torsdag etter 6. søndag i påsketiden:

Kristi himmelfartsdag


Dra ut og gjør alle folkeslag til disipler, sier Herren.

Selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.


Kristi himmelfartsdag, den dagen Jesus foran øynene på disiplene ble hentet opp til himmelen, kommer førti dager etter påske, og er en offentlig fridag i Norge. Vi har også messeplikt i dag.

Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen.

Vi pakker en deilig nistekurv. I dag er det tradisjon å spise fugl, ettersom Jesus for opp til himmelen. Derfor lager vi for eksempel pasta- og kyllingsalat. Hvitt er den liturgiske fargen i dag, og til dessert tar vi derfor med små luftige marengskaker – som også ser ut som hvite skyer.

I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer.

Kirkebønn: 

Allmektige Gud, gi oss å juble i hellig glede og takksigelse, for Kristi, din Sønns, himmelferd er vår seier, og der hvor han, som er vårt hode, er gått forut i herlighet, håper også vi, som er hans legeme, å få komme. Ved ham, vår Herre … 


VAKKERT: "I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse


Bla i boken

På St. Olav Forlags hjemmeside kan du selv bla i De gyldne dagene.


Her kan du bla i 28 av sidene i boken. Hvis du vil kjøpe boken, kan du bestille den i din lokale bokhandel, eller du kan kjøpe boken hos St. Olav Bokhandel i Oslo - enten i den fysiske St. Olav bokhandel i Akersveien 14 (rett bak St. Olav Domkirke), eller i nettbutikken deres.


Første gang publisert her på bloggen i 2014. Oppdatert med flere bilder i 2017 og nye lenker i 2019. Løftet opp til topps igjen på bloggen 20. mai 2020 i anledning Kristi Himmelfartsdag i morgen.


Les også:

Himmelfartssalme av Edin Løvås

Himmelfartssalme av Edin Løvås

$
0
0
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I fjor oppdaget jeg en himmelfartssalme som var helt ny for meg. Den er skrevet av Edin Løvås, til melodien av "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud».


Edin Løvås (1920-2014) regnes for å være den protestantiske retreatbevegelsens far i Norge. Han var en høyt elsket forkynner og forfatter, og levde et langt liv i kontemplasjon og Jesus-meditasjon. Edin ble en av mine mange veivisere til Den katolske kirke, slik jeg skriver om i boka "Veien videre - Arven etter Edin Løvås".

"Vår tid trenger Kristus-disipler", var Edin Løvås' klare budskap. Framfor alt var  han Kristus-gledens og Kristus-mystikkens forkynner. Det helt sentrale i hans forkynnelse var at Jesus er i oss, og vi er i Ham. Det budskapet skinner gjennom også i denne salmen.

Her kan du høre oss synge det siste verset i det vakre, lille Kristi Himmelfartskapellet ute i skogen på Eina, Kristi Himmelfartsdag 2019.

Melodien til salmen er "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud". Du finner den som nr. 290 i den katolske salmeboken Lov Herren, og nr. 312 i Norsk Salmebok.



På himmelfartsdagen


På himmelfartsdagen steg Frelseren ut 
av rommet og utenfor tiden, 
så vennene samlet på fjellryggens nut, 
kunne se det og følge Ham siden. 

Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp 
langt bortenfor skyer og kloder, 
for Han som steg ned, Han steg seirende opp 
for å bli alle menneskers broder.

Han sitter på tronen ved Faderens hånd, 
og oppfyller likevel altet. 
Han står midt iblant oss i lys fra Guds Ånd 
som i oss er blitt kraften og saltet.

Hver dag er en strålende himmelfartsdag, 
hver natt er vår Herre til stede. 
Nå frykter vi ikke for tomhet og jag, 
for det finnes en himmelfartsglede.

På himmelfartsfjellet har englene dans. 
Stig opp, la oss fryde oss sammen! 
Vi ser den usynlige og vi er Hans. 
Halleluja for Frelseren! Amen!

Edin Løvås


(Saken fortsetter under bildet)


Edin Løvås (1920-2014), avbildet i år 2000.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Kjære Edin

Kjære Edin, tenk at du fikk gå inn i helgenskaren på selveste allehelgensdagen i 2014! 

Jeg er så inderlig glad for at du lærte oss som møtte deg å leve livet som disipler av Jesus. 

Takk for at du lærte Norge å dra på retreat. Takk for at du lærte oss om kontemplasjon og den ignatianske Jesus-meditasjonen, og takk for at du selv praktiserte den på en slik måte at du ble det du så. Takk for at du viste oss Jesus på en slik måte at vi selv SÅ ham og hans utstråling gjennom deg! 

Ettervirkningene av ditt samarbeid med Gud kommer til å prege Norge gjennom hele dette århundret, det er jeg sikker på. Og du? Nå når du er forenet med din beste venn Jesus, som ber for oss, så er jeg veldig takknemlig for at du forener dine bønner med hans - enda mer inderlig enn noen gang. For vi trenger det, her i dette landet; at du fortsetter med å be for oss, du bønnekjempe som nå lever for Guds åsyn. Gud være lovet for hans trofaste tjener Edin!

Allehelgensdag

Det står i Peter Halldorfs minneord på dagen.no at Edin Løvås døde "kvelden før allehelgensdagen". Men han døde faktisk 1. november 2014. Det var "kvelden før allehelgensdagen" for lutheranere i 2014, men for verdens 1,3 milliarder katolske kristne var det selveste allehelgensdagen, slik det alltid er den 1. november i Den katolske kirke. I den verdensvide Kirken kommer Edins himmelske fødselsdag for alltid til å falle på allehelgensdagen. 

En mer passende dag kan jeg ikke tenke meg at Jesus kunne hente Edin hjem på, for dette er dagen da den verdensvide kirke feirer alle Guds helgener, også alle dem som ikke står i helgenkalenderen. Og der passer Edin, han som ble så tydelig helliggjort allerede mens han levde her på jorden.

I 1995 utgav Knut Grønvik en glimrende biografi om Edin Løvås: "Snekkersønnen" (Luther forlag). Boken er dessverre ikke i salg lenger, men her kan du lese hele "Snekkersønnen" digitalt i Nasjonalbibliotekets arkiv (tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse).


LES MER OM EDIN LØVÅS ANDRE STEDER:

Ettertanke | Se den usynlige

$
0
0
Maria og jeg i katedralen i Rouen.
Foto: Kathrine Tallaksen Skjerdal, 16.10.2014

Små hjerner har mye å lære. Blant annet at ting finnes, selv om du ikke kan se dem. Allerede i 8-12-månedersalderen gjør babyhjernen denne fantastiske oppdagelsen.


Den beste leken i verden da er: «Hvor er mamma? Borte-borte!» Og så: «Titt-tei! Der var mamma!» Trillende latter. Fryd. Overraskelsen hos babyen er like stor hver gang over at den som hun er glad i faktisk ikke var borte likevel. Hun var bare usynlig en liten stund.

Denne grunnleggende, menneskelige erfaringen hjelper meg til å holde fast ved at også Jesus er der selv om han er borte fra øynene mine. Jeg ser ham ikke, men han er der.

Vi har nettopp feiret Kristi Himmelfartsdag, dagen da Jesus ble løftet opp mens disiplene så på, før han ble skjult av en sky og ble virkelig borte for øynene til disiplene.

Edin Løvås kalte Kristi Himmelfartsdag for "Kirkens glemte høytid". Han var opptatt av at flere skulle oppdage denne viktige dagen og bli glad i den. Uten Jesu himmelfart hadde nemlig atomene i kroppen til Jesus bundet ham til å fortsatt bare kunne være ett sted på jorden. Nå, derimot, kan Jesus være nær oss alle, gjennom Den Hellige Ånd/Talsmannen. «Jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere.» (Jesus i Joh 16,7) Og det, at Den Hellige Ånd kom til oss, det er det altså vi feirer i pinsen. På samme måte som påsken ikke hadde vært mulig uten julen, så hadde ikke pinsen vært mulig uten Kristi Himmelfartsdag.

Jeg har skrevet tidligere her på bloggen om hvordan Edin Løvås har laget en nydelig, liten Kristi Himmelfartssalme, til melodien til "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud".

Her er ett av versene:
«På himmelfartsfjellet har englene dans. 
Stig opp, la oss fryde oss sammen! 
Vi ser den usynlige og vi er Hans. 
Halleluja for Frelseren! Amen!» 
(Edin Løvås)
Jesus sa: «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve.» (Joh 14,18) 

Så der er vi nå, med oppgaven å se den usynlige. Edin Løvås har skrevet en liten bok med tittelen «Se den usynlige» som handler om bønn og Jesus-meditasjon. Du kan låne den på biblioteket. Du kan også lese om Jesus-meditasjon her på bloggen.

Og da er vi tilbake til "borte-borte-titt-tei"-leken. Mye av grunnen til at du elsket den leken som baby, var at den sluttet med at du fikk se inn i ansiktet til den som elsket deg. Du så et ansikt som lyste mot deg. Og akkurat sånn er det jeg ser for meg Guds ansikt i den aronittiske velsignelsen:
"Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!"

(4. Mos 6,24-26)

Må Herren la sitt ansikt lyse over deg i dag, og må han gi deg fred.


Har du tilgang på Spotify eller en annen musikkstrømmetjeneste? Da er dette min pinsegave til deg: «The Lord bless you and keep you» av John Rutter (lenke til Spotify).

The Lord bless you and keep you: The Lord make His face to shine upon you,
To shine upon you and be gracious, and be gracious unto you.
The Lord lift up the light of His countenance upon you, and give you peace.

Amen. 


Disippelbønnen

Herre Jesus Kristus,
Du står her foran meg,
Du er også bak meg,
Du er på min høyre side,
Du er på min venstre side,
Du er over meg,
Du er under meg,
du omgir meg på alle sider,
du bor i mitt hjerte,
du gjennomtrenger meg helt
og du elsker meg,
Herre Jesus.


Etterord

Denne uken er det jeg som har ettertankene i avisen Vårt Land. Jeg fulgte beskjeden fra redaktøren om å skrive andakter for 1.-6. juni, og skrev dermed denne ettertanken til mandagens bibeltekst, Joh 14,15-21. Men mandag 1. juni er ingen avisdag, for da er det jo 2. pinsedag! He he, det gikk først opp for meg etter at jeg hadde skrevet andakten nesten helt ferdig. Da var jeg så nær målet at jeg like godt kunne fullføre teksten og publisere den her på bloggen. Kanskje er det noen overganger her og der som jeg skulle ha blitt jobbet med enda litt mer, men akkurat i dag har jeg ikke tid til å være perfeksjonist. Det viktigste nå er at den bare kommer seg ut i verden, og ikke havner blant de over 100 utkastene til bloggposter som aldri har blitt publisert.

Hvem vet. Kanskje var det meningen at jeg skulle skrive den, selv om den ikke kom i avisen. Kanskje var det nettopp du som trengte å høre om Gud som er nær deg selv om du ikke ser ham? Eller om Guds lysende ansikt? Eller om hvordan det at Jesus ble "borte" er nettopp det som skulle til for at han faktisk skal kunne være helt, helt nær deg? Kanskje det.

Eller kanskje jeg bare trengte å bli minnet om disse tingene selv. Jeg trengte å høre det. Det er iallfall helt sikkert. God pinse!

Kristi etterfølgelse | Så sant vi lider med ham

$
0
0
Finnes det en etterfølgelse av Jesus uten kors og uten lidelse?

Thomas à Kempis (ca. 1380-1471) var en augustinermunk som ble en av senmiddelalderens aller fremste forfattere av oppbyggelig litteratur. Nest etter Bibelen er klassikeren hans Kristi etterfølgelse den mest utbredte åndelige boken i vår kultur.


De imitatione Christi ble utgitt i 1418, i god tid før reformasjonen, og rakk dermed å etablere seg som en bok som alle kristne har elsket i seks århundrer, uavhengig av konfesjon. I fjor sommer arvet jeg en illustrert praktutgave fra 1899 fra grandtanten min. Jeg blar i den med andakt.

Kristi etterfølgelse taler ikke i første rekke til intellektet, men til hjertet. Den er et mesterverk som formidler åndelig liv og viser en vei til et inderligere forhold til Herren Jesus Kristus.

I dagens bibeltekst skriver Paulus: «Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham.» (Rom 8, 17) Går det an å forstå dette bibelverset hvis man hopper bukk over forutsetningen «så sant vi lider med ham»? '

Finnes det en kristendom uten kors? Finnes det en etterfølgelse av Jesus uten kors og uten lidelse? Det korte svaret er nei. Det lange svaret kan du lese i boken som pave Benedikt XVI beskriver slik: «Kristi etterfølgelse … (er) en perle innen åndelig litteratur.»

I Himmelen kommer all lidelse til å være borte. I Himmelen. Men vi er ikke der ennå. 

Veien til den endelige foreningen med Gud går langs «det hellige korsets kongevei» (Thomas à Kempis). Det er dessverre ikke en lett og enkel, flat og bred vei. Tvert imot må jeg ta opp mitt kors, gå den smale veien og kjempe mot meg selv (1. Kor 9,27). Målet er likedannelsen med Jesus og gjenopprettelsen av Guds bilde i meg.

Rett som det er føler jeg meg skvist, til det ytterste. Sånn må det være når mitt gamle selv skal dø. Helt til jeg er fremme i Himmelen kommer Jesus til å la det stå et skilt over meg: «IMAGO DEI: Guds bilde. For tiden under restaurering». Heldigvis er Jesus mer tålmodig med restaureringsarbeidet enn jeg selv er.
«Derfor gjør med Jesus din daglige ferd, aldri vil han fra deg vike! Treng deg til hans hjerte inn med all din makt, han i nåde rekker deg din bryllupsdrakt. Hør hva han sier: Bruk tålmod, o sjel, så skal du himmerik vinne!» (Lars Linderot, 1798) 
Bruk tålmod, o sjel. Ta imot all den forvandlende nåden og den guddommelige trøsten som Jesus vil gi deg. Og lytt til erfarne fjellfolk som har gått kongeveien før deg. Du får tak i Kristi etterfølgelse hos St. Olav forlag. Skinninnbundet og med gullkant, slik det høver seg for en bok som inneholder en umistelig skatt.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 2. juni 2020, da Rom 8,12-17 var dagens bibeltekst



"Det er fullbrakt".

Alle bilder: Faksimiler fra 
1899-utgaven av "Kristi etterfølgelse"


21. kapittel: Hvile i Gud er det høyeste gode.


Verdifullt familiearvegods. Åpnes med andakt.


Pinseunderet.



Den lille andaktsboken "I Kristi fotspor - Tredve dager med Thomas à Kempis" er en fin introduksjon til "Kristi etterfølgelse". Her får du tak i den hos St. Olav bokhandel.

Den er bare 9 cm bred, 13 cm lang og 1,1 cm tykk, men den er en liten skattekiste. Her får du tak i "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis hos St. Olav bokhandel.

Ettertanke | Frelst av å tenke rett?

$
0
0
Hjernecelle.
Foto: Gerry Shaw/Wikimedia Creative Commons


Bor troen i «hjernen alene»? 


Noen ganger kan man få inntrykk av at det å være kristen handler om å ha forstått alt og ha det rette puslespillet i hodet, der alle bitene har falt pent på plass. Men det er jo ikke sånn det er. Det går fint an å være en kristen selv om tankene dine er et virrvarr som ligner mer på en labyrint enn et leksikon.

Å tro er å ville ha en aktiv gudsrelasjon (selv om du tviler). Å tro er å søke Gud med hele ditt hjerte og all din forstand (selv om du famler). «Gud er Sannheten. Den som søker sannheten, søker Gud, enten han er klar over det eller ikke», sier den hellige Edith Stein.

Bibelen er ikke primært en doktrinebok. Den er ikke skrevet for å forklare deg alt, for Gud er alltid større enn noe du kan forstå.«Deus semper major», som kirkefedrene sa – «Gud er alltid større».

Kristendommen er ikke en tørr, byråkratisk greie av typen: «Vær så god, her er skjemaet og prinsippene, bare les gjennom og signér, så er du frelst.» Hvis troen reduseres til å bli «en hjerneaktivitet for dem som har skjønt det», får du en kristendom uten tiltrekningskraft, en tro uten mysterier. Hvorfor skulle du knele i undring og ærefrykt for denne lille guden – han passer jo inn i skjemaet, bare se her så fint det går.

Kristentroen handler ikke om å være grepet av tanker og teorier. Den handler om å være grepet av Herren Jesus Kristus. Ja, Kirken har mange læresetninger og det skal den ha, for Kirken har uendelig mye viktig og sant å si om den treenige Gud. Kirken har fått i oppdrag av Jesus å forkynne Sannheten for alle folk. Men Sannheten er en stor historie, full av nåde, skjønnhet og mysterier, fullkommen kjærlighet og evig liv.

Å være kristen handler om å være grepet av Sannheten Kristus Jesus; Han som ble en av oss fordi han elsker oss og vil at vi skal leve evig med ham. Det handler om å elske Han som alltid er større enn vi noen gang klarer å begripe.

«Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.» (Fil 3,12)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 6. juni 2020, da Apg 15,1-11 var dagens bibeltekst

Les også:

  • Ettertanke | Han lar din vilje skje:"Men tro handler ikke om tekniske ord og from hjerneaktivitet. Tro er åpenhet for Gud. Tro er liv. Tro er å overgi seg til Gud og si ja til ham. Og med livet vårt kan vi si ja eller nei til Gud. Vi kan åpne oss eller lukke oss for ham."

  • Ettertanke | Nederlagets vei: "Hvis vi skulle dikte opp en gud og en storslått, universell frelsesplan– hadde vi da kommet opp med dette? En baby? Og deretter en fornedrende død?
    Det er liksom så lite… guddommelig, hvis du skjønner hva jeg mener. Det høres ikke akkurat ut som en seiersplan. Men denne fullstendige foreningen som Guds sønn inngår med oss – de skadde sønnene av Adam og døtrene av Eva – akkurat dette var det vi trengte. At han bøyde seg ned. Helt ned. Sånn at han kunne reise oss opp. Helt opp."

  • Ettertanke | Dagen uten Gud: "Det hadde bygget seg opp over lang tid. Jeg hadde holdt pusten i noen år mens jeg ventet på at det hele skulle gå over. Til slutt hadde jeg ikke pust igjen. Alt jeg satt igjen med var tvilen jeg hadde holdt inne."

  • Ettertanke | Ikke kvel rastløsheten- Er du rastløs? Perfekt. Les denne andakten.

Ettertanke | En gang ble noe til av ingenting

$
0
0
I begynnelsen var det en begynnelse. Det er vitenskapen og Bibelen enige om.
Galakseklyngen Abell 2764.
Foto: Hubble/NASA, Wikimedia Commons

I begynnelsen vardet en begynnelse. Det er vitenskapen og Bibelen enige om. 

Universets begynnelse, «Big Bang», er empirisk bevist av mainstream vitenskap. Og deter et kjempeproblem. Ikke for de kristne, men for ateistene, fordi det viser at universet har en start. 

Med andre ord: Universet er ikke evig. Det har kommet ex nihilo. Ut av ingenting. Akkurat slik Bibelen sier.

Hvorfor er det et problem for ateismen? Fordi «nothing comes from nothing, nothing ever could».«Fra ingenting, kommer ingenting» som St. Thomas Aquinas formulerte det. 

Eller for å si det med litt flere ord:

Premiss 1: Noe kan ikke oppstå ut fra ingenting.
Premiss 2: Noe finnes.
Konklusjon: Noe må være permanent, evig og uskapt.

Når dette «noe» som er evig ikke er selve universet, følger det logisk at det må finnes noe evig som er immaterielt og uavhengig av universet, og som står bak tilblivelsen av alt synlig og usynlig.

Gud er ingen ting (blant andre ting i universet). Han er evig væren, den som er, og som dermed kan gi eksistens til ting som ikke er. Gud er Eksistensen selv, som alt annet «låner» sin eksistens fra. «Det er jo han som gir alle liv og ånde og alle ting.» (Apg 17,25)

I Bibelen sier navnet mye om en person, og i 2. Mosebok åpenbarer Gud sitt hellige navn som nettopp Jahve«Jeg Er» (2. Mos 3,14). «Jeg er den jeg er». «Jeg er væren». Navnet Jahve forekommer ca. 7000 ganger i grunnteksten. Ikke noe annet navn forekommer så hyppig i Det gamle testamente.

Ekte viten springer ut av logisk tenkning og ærbødig undring. Jeg undrer meg over universets begynnelse, naturens fininnstilling, naturens skjønnhet og formålsrettethet – alt sammen tyder på at den kristne læren om Gud er sann.

Derfor bekjenner jeg sammen med hele den verdensvide kirke: 

«Credo in unum Deum, Patrem omnipotentem, 
factorem caeli et terrae, visibilium omnium et invisibilium.» 

«Jeg tror på én Gud, den allmektige Fader, 
som har skapt himmel og jord, alle synlige og usynlige ting.» 

Hele det fantastiske universet. Amen!


Første gang publisert i avisen Vårt Land 3. juni 2020 og her på bloggen 7. juni 2020.



«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, 
månen og stjernene som du har satt der, 
hva er da et menneske – at du husker på det, 
et menneskebarn – at du tar deg av det? 
Du satte ham lite lavere enn Gud 
og kronet ham med herlighet og ære.
Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
alt la du under hans føtter».
Salme 8 i Bibelen




Klikk på Play-knappen og hør den kjente apologisten John Lennox snakke om nothing, og om hvordan "In the beginning there was a beginning"(og hvorfor det er et problem for ateister).


Les også disse bloggpostene:

Du liker kanskje også:

  • Ettertanke | Det store og lille mennesket - en av mine bloggposter om Salme 8: "Jorden roterer rundt solen i en bane som er nesten 1 terrameter, det vil si 1 000 000 000 000 meter. Menneskekroppen består av et lite univers av velorganiserte atomer, og et atom kan være 100 pikometer i diameter, det vil si 0,000 000 0001 meter. Midt mellom der befinner mennesket seg. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer."
  • Ettertanke | Lyset om høsten - en annen ettertanke om Salme 8: «"Guds herlighet lyser over menneskets ansikt,” sier pave Johannes Paul II. Husk det når du kjenner at ting blir for mørkt. Guds herlighet lyser over deg. Bare se. Se opp i mørket. Du er ikke alene. Du er elsket av en som har kronet deg med ære og herlighet. Han har kronet deg med stjerner. Du ser det best i mørket.»
  • Ettertanke | Drømmen som hendte - en til ettertanke om Salme 8
  • Ettertanke | Lignelsen om Morgenstjernen - en ettertanke om advent og stjerner: "En av de gode tingene med den mørke norske vinteren, er at du kan se stjerner om morgenen. Har du lyst til å oppleve noen hellige sekunder nå i advent?"
  • Ettertanke | Å telle stjerner med Abraham - "De beste opplevelsene med Gud dukker ofte opp om natta. Når det er stille. Mørkt. Når du er alene og alle de tingene som vanligvis forstyrrer deg er skrelt bort."
Viewing all 978 articles
Browse latest View live