Quantcast
Channel: Sta. Sunniva av Selja
Viewing all 977 articles
Browse latest View live

Ettertanke | Den ekte nissen

$
0
0

Jeg har en god og en dårlig nyhet om nissen. Han er ekte! Men han er død.


Det vil si: Han er jo ikke død. Han lever i Himmelen hos Gud og er en av de mest populære helgenene Kirken har. I dag, 6. desember, feirer vi minnedagen hans.

Den hellige Nikolas (ca. 284-345) er kjent under mange navn. Her i Norge og Sverige ble Nikolas til Niklas, Nils og altså Nisse.

Allerede da Nikolas var 19 år gammel ble han viet til prest. Senere ble han biskop av Myra, i dagens Tyrkia. Foreldrene hans var fromme og styrtrike. De prøvde og prøvde å få flere barn, uten hell. Dermed arvet biskop Nikolas den enorme formuen alene. Han delte ut hele arven til de fattige, men han gjorde det alltid i skjul og i det stille.

De tre jomfruene i Patara

Den mest berømte legenden om St. Nikolas er historien om de tre jomfruene i Patara. Faren deres hadde mistet formuen sin og hadde ikke råd til å betale medgift. Dermed kunne ikke døtrene bli gift. Da Nikolas hørte om den fortvilte situasjonen, kom han i hemmelighet til huset deres om natten. Inn gjennom vinduet kastet han en sekk gull, som var nok til medgift til den eldste av søstrene. Snart etter var hun vel gift. Nikolas gjentok dette to ganger. Den siste gangen lå faren på lur ved vinduet fordi han var så nysgjerrig på hvem det var som gav dem penger. Det avslørte Nikolas, derfor kastet han den siste sekken ned skorsteinen i stedet. Den yngste søsteren hadde vasket strømpene sine den kvelden og hengt dem opp til tørk ved glørne, og dermed falt sekken med gull ned i en av strømpene hennes.

En sann venn i nøden

Nikolas levde til han var en gammel mann, derfor avbildes han med hvitt skjegg. Den røde bispedrakten hans og bispehatten har senere blitt til det nissen er kjent for i dag; en rød, pelskantet julenissedrakt. Nikolas er så høyt elsket at han er blitt skytshelgen for alt mulig du kan tenke deg. Det viktigste er imidlertid at han er skytshelgen for fattige, for dem som er i nød og for barn. Sankt Nikolas hjalp de fattige og var (og er) en sann venn i nøden.
Helgenenes liv er alltid en levende refleksjon av Gud. Den hellige Nikolas avspeilet den Gud som er alle gode gavers giver. Nikolas levde evangeliet: «Gud elsker en glad giver. Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud» (2. Kor 9;7,11)

Det eneste som blir igjen etter deg, er det du har rukket å gi videre. Så gi av deg selv – av alt du er og har. Da skal takken stige opp til Gud. I århundrer.


Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 6.12.2016, da 2 Kor 9,6-11 var dagens bibeltekst


Mange steder i verden er St. Nikolas dag en stor festdag. I Nederland er det for eksempel stor stas når St. Nikolas ankommer sammen med følgesvennene sine i båt. Barn i Nederland får faktisk julegavene sine på St. Nikolas’ dag den 6. desember, og ikke på julaften.
Foto: Postkort fra Nederland


Julenissens makeover-dag


I dag kan du gi St. Nikolas en aldri så liten ”bli-ny-dag” for julenisser ved å gi ham tilbake den opprinnelige bispemitraen og en gylden bispestav i hånden.


Den katolske kirke i Norge her en kjempefin ressursbank: Blilys.no - et nettsted med ressurser for familier, kateketer og lærere som vil inspireres til å leve og formidle kristen tro.

I dag vil jeg trekke frem det morsomme juleverkstedtipset deres om hvordan du kjapt og enkelt kan gi nissen en morsom makeover og lage søte og gode St. Nikolas-sjokolader.

Du trenger:
- en sjokoladenisse fra butikken
- rød kartong eller rødt papir
- lim
- en gullfarget pipestilk
- gullglitter eller en gullfarget tusj

Og slik settes delene sammen:

Foto: Blilys.no

Stilig, ikke sant? Denne versjonen av St. Nikolas er veldig enkel å lage. Selv de minste kan hjelpe til. Og den er enda enklere å spise :) God Nilsmesse!

Vil du heller lese om St. Nikolas fortalt for barn? Da passer det godt å lese helgenberetningen om ham som jeg har skrevet for det katolske barnebladet Arken.


Primstaven | Sankta Lucia av Sicilia

$
0
0
SANKTA LUCIA: Velkommen, Lucia, velkommen til Nordens mørke natt.
Bildet: Carl Larsson, Lucia (1908)

I dag feirer hele Norge den hellige Lucia. Sankta Lucia ble feiret med en egen minnedag allerede for 1000 år siden her i Norge. Hun har sin egen minnedag på den norske primstaven. 


Lucia er en så viktig helgen athun nevnes i liturgien i hver eneste messe som feires i Den katolske kirke - over hele verden. Det har hun blitt helt siden 600-tallet!

Populær i Skandinavia

Navnet Lucia betyr "lys", og Lucia-festen feires som en lysfest i årets mørkeste måned, særlig i Italia og Sverige, men også i resten av Skandinavia og andre steder i Europa, for eksempel Ungarn, Serbia og Kroatia. Å feire Lucia-dagen er med andre ord både et urnorsk og et europeisk fenomen. Reformasjonen i 1536 tok fra oss den vakre Lucia, men heldigvis har hun kommet tilbake i moderne tid.

Tusen takk til Sverige som har sørget for at vi har fått tilbake feiringen av Lucia i Nordens mørke natt!


Her kan du høre Adolf Fredriks Ungdomskör synge "Sankta Lucia" på Spotify. Vakkert!


Skjønne Lucia. Skjønne lille Maria. Alltid fint å starte Lucia-dagen i barnehagen.
Foto: Ragnhild Aadland Høen, Lucia-dagen 2017

Litt mer om Lucia

Lucia er ikke oppdiktet. Hun er en reell, ung kvinne som uten tvil led martyrdøden i Siracusa (Syrakus), sannsynligvis rundt år 304 i forfølgelsene under den romerske keiseren Diokletian (284-305). 

Den hellige Lucia ble født rundt år 286 i Siracusa, en stor by på øya Sicilia i Italia. Under de voldsomme kristenforfølgelsene hjalp hun andre kristne. Bjørn Olav Hansen skriver:
"Lucia skal ha tilhørt en svært velstående familie. Hun hadde dermed mulighet til å dele ut mat til de kristne som gjemte seg i byens katakomber. Det fortelles at hun hadde fått laget seg en krans av lys til å sette på sitt hode, slik at hun kunne bruke begge hendene til å hjelpe de trengende.
Lucia-festen er en av de få kristne martyrfestene vi har igjen i vårt protestantiske Norge. Lucia er absolutt verdt å minnes, særlig i en tid hvor så mange av våre brødre og søstre blir forfulgt og lider martyrdøden verden rundt. Lucia bringer lys til en mørk, mørk verden."
Lucias minne ble æret tidlig. En innskrift på gresk i Giovanni-katakomben i Siracusa nevner festdagen hennes allerede rundt år 400. Du kan lese mer om Sankta Lucia på katolsk.no. og i Den katolske kirkes ressursbank blilys.no (barnevennlig versjon).

Lucia-sanger

BARNESANG-CD:
"Lucia" fra IKO-forlaget
Sangen Santa Lucia er kanskje mer kjent som "Svart senker natten seg". Melodien er en gammel siciliansk folketone, og sangen er fortsatt populær på Sicilia og i Skandinavia.

IKO-forlaget har gitt ut en barne-cd med elleve ulike Lucia-sanger. "Svart senker natten seg" er selvsagt med, men i tillegg har de hentet inn flere sanger fra den rike, svenske Lucia-tradisjonen.Min favoritt er en nydelig melodi som høres ut som en nordisk folketone. Den er laget av svensken Ola Eriksson, som også har laget arrangementet og denne teksten:
Velkommen, Lucia, velkommen,
velkommen til Nordens mørke natt,
Lucia, vær velkommen, Lucia.


Vær varmt velkommen tilbake her i Nordens mørke vinternatt, Sankta LuciaVi har savnet deg.


PRIMSTAVEN: Primstavmerket til "Luciemesse"/"Lussinatt" kan være et sverd eller et bål til minne om hvordan hun døde, eller et lys, alternativt et beger.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Svensk Sankta Lucia-feiring: https://www.youtube.com/watch?v=i2-Q_ObdE-4

Ettertanke | Når du har det vondt

$
0
0
LIDELSE: "Det helt sentrale i kristendommen er korset, det vil si lidelse. Gud er en med-lider, ikke en som betrakter meg og min situasjon på trygg avstand. Han frelser oss og viser sin kjærlighet i og gjennom lidelse."
Foto: Utsnitt av krusifikset i San Domenico-basilikaen i Arezzo, Toscana

Denne posten ble publisert her på bloggen 7. januar 2015. Jeg løfter den opp igjen i dag, 15. desember 2018, fordi det i dag er fire år siden jeg brant - og fire år siden jeg og vi alle sju overlevde, som ved et under. Takk Gud!

----------------------------------------------------------------

15. desember 2014 brant det hjemme hos oss. 23 dager senere er jeg fortsatt innlagt på brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssykehus.


Det kommer til å gå bra med meg. Neste måned er jeg tilbake i jobb - til og med i en ny, spennende jobb som kommunikasjonsrådgiver for Kristelig Folkepartis stortingsgruppe. (Hele familien flytter fra Bergen til Drammen.)

Men akkurat nå er jeg altså pasient, og på fredag skal jeg i gang med operasjonsrunde nummer tre.

Ildprøven

Det er ingen vits i å skrive andakter hvis ikke de holder i møte med livet. Derfor holder jeg alltid pusten når jeg leser om igjen andakter jeg har skrevet tidligere: "Holder dette? Nå?"

Ettertanken "Når du har det vondt" er et klassisk eksempel på en slik tekst. Kunne den bestå ildprøven her inne på brannskadeavsnittet? Jeg holdt pusten. Leste. Og pustet lettet ut: Ja. Det her kan jeg stå inne for - av hele mitt hjerte og med hele min tredjegradsforbrenning.

Jesus holder. Det har jeg lært. The hard way.


Ettertanke | Når du har det vondt


På avstand fra lidelsen har man ofte et distansert, analytisk forhold til lidelsens problem: «Hvorfor er det lidelse i verden og hvor kommer det onde fra?»


Men når du plutselig er midt oppe i det selv, når det er du som har det vondt, blir spørsmålet heller: Hvor er Gud nå? Hvor er Gud når jeg har det vondt?

Menneskene vi møter i Bibelen stiller det spørsmålet. Har Gud snudd ryggen til oss? Har han sovnet? Hva gjør han på egentlig? Er du her, Gud?«Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?» (Sal 44, 24).

Salmenes bok i Bibelen er en skattkiste for den som har det vondt:
«Jeg er kraftløs og knust, jeg skriker ut mitt hjertes klage.» (Sal 38, 9) Min favoritt er salme 130:«Fra dypet roper jeg til deg, Herre.»Les hele her.

Kristendommen har noe mer å komme med enn mumling om at Gud «er klar over» at vi har det vondt. Det helt sentrale i kristendommen er korset, det vil si lidelse. Gud er en med-lider, ikke en som betrakter meg og min situasjon på trygg avstand. Han frelser oss og viser sin kjærlighet i og gjennom lidelse.

Ingen av oss kan komme så dypt ned at Jesus ikke har vært der og vet. Det er noe annet enn folk som påstår at de «vet akkurat hvordan du har det». Det vet de ikke. Ingen mennesker vet det. Men når du klager, gråter, roper og anklager Gud, eller bare har det så vondt at du ikke orker noen av delene – så vet Gud akkurat hvordan du har det.
«I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust.» (Jes 57,15)
Det er vanskelig å se Gud når det er mørkt. Men han er der. Under deg. Det er ikke en stor, tom avgrunn under deg. Jesus er der.

Derfor kan troen din holde i møte med lidelsen. Ikke fordi den er stor nok eller god nok, men fordi Han holder– han som er under oss, og som holder selv om alt annet ryker. Og han holder helt inn i Himmelen.


«Men det er deg, Herre, jeg venter på. Du vil svare meg, Herre, min Gud.» (Sal 38,16) Amen.

Ettertanken "Når du har det vondt" ble første gang publisert i avisen Vårt Land 11. oktober 2014 da Sal 38,6-16 var dagens bibeltekst

Les også:

  • NRK-andakt | Båret av Kirken -  "15. desember 2014. Jeg er oppe i andre etasje og tar kveldsstellet på babyen vår, da jeg hører den verste lyden jeg noen gang har hørt." Hør eller les NRK-andakten min her. 

Ettertanke | Julefryd og julefred

$
0
0
"Skjønnheten skal frelse verden" sier F. Dostojevskij. Det tror jeg på, midt i alt det groteske, vonde og vanskelige.

Her et glimt fra julekonserten der Oslo Kammerkor sang, og Anne Grosvold var konferansier.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 12.12.2018

Jeg kan ikke huske at jeg har blitt så bergtatt av en avisannonse før, som da Bærums Verk inviterte til julemarked med noe ytterst sjeldent på programmet.


 "Klokken 13: Julefred i Stabburskapellet", stod det. Tenk det! Tenk om flere julemarkeder hadde med den dimensjonen! Kom og få julefred! O fryd! Høres ikke det ut som det du egentlig vil ha?

Så søk julefreden. Gå i kirken. Gå til messe. Ha en stille stund i bønn. Og gå for Guds skyld på konsert. Da får du en time i gave der du faktisk ikke kan få gjort noe annet enn å bare være til stede. En hellig stund der du kan høre "Å kom, å kom, Immanuel" fra 1100-tallet og kjenne at det er din århundredype bønn de synger.

Fredsfyrsten. Det er ham hele verden lengter etter. I forrige uke var jeg på konsert i Uranienborg kirke. Den ble arrangert til ære for Nobelprisvinnerne Denis Mukwege og Nadia Murad. "Justice is everyone's business", sier den dypt troende pinsevennen Mukwege. Hører du gjenklangen av Johannes Døperen i dagens bibeltekst?

Konserten ble avsluttet med den mektige salmen som B. Ingemann skrev i 1850. Han skrev den som en protestsang mot den pågående krigen mellom datidens Danmark/Norge og Tyskland. Da vi sto der i kirken og sang "Deilig er jorden"med dagens krigsforbrytelser som bakteppe – da kom protesten i salmen virkelig til sin fulle rett. Det er ytterst sjelden jeg hører en hel kirke med konsertgjengere ta så mektig i som vi gjorde den kvelden: "Fred over jorden! Menneske fryd deg! Oss er en evig Frelser født!"Vi sang i dyp protest mot ondskapen. Vi sang for skjønnheten og godheten.

"Skjønnheten skal frelse verden"sier F. Dostojevskij. Det tror jeg på, midt i alt det groteske, vonde og vanskelige.

"Kom, kom, signade jul! 
Sänk dina vita vingar 
över stridernas blod och larm, 
över all suckan ur människobarm." 
(Edvard Evers)

Kom, velsignede jul. Kom med Kristmessen julenatt. Kom med Fredsfyrsten. Kom med julefryd og julefred.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 17. desember 2018, da Luk 3,7-18 var dagens bibeltekst.


Et lite konsertopptak





Her kan du høre siste verset av Deilig er jorden fra konserten til ære for Nobelprisvinnerne Denis Mukwege og Nadia Murad. Det er ikke et avansert opptak, bare et enkelt videoopptak med mobilen som jeg fisket opp av lommen da jeg hørte at denne sangen fortjente å deles. (Jada, det er meg du hører på "fra-a sjel" der.)

Ettertanke | Mandig Maria-kjærlighet

$
0
0
AVE MARIA: Engelen Gabriel hilste Maria slik man hilser en keiser eller en dronning.


Har du tenkt på hva engelen Gabriel sa til Maria? Han sa ikke "hei" til henne. Faktisk hilste han henne så ærbødig at Maria "ble forskrekket over engelens ord og undret seg på hva denne hilsen skulle bety".


I dagens 2011-bibeloversettelse sier Gabriel til henne "Vær hilset, du som har fått nåde". I den vakre 1860-bibelen min står det: "Og Engelen kom ind til hende og sagde: Hil være dig, du Benaadede!"

I den katolske oversettelsen sier Gabriel "Hill deg, full av nåde". På engelsk: "Hail, full of grace". Mens på latin oversettes hilsenen slik: "Ave, gratia plena!"

"Ave" var slik man hilste den romerske keiseren og andre autoriteter: "Ave Caesar". Engelen Gabriel hilste Maria slik man hilser en keiser eller en dronning. Siden det har Kirken snakket til Maria på den måten. Ikke minst har den sunget sånn.

Jeg aner ikke hvor mange musikalske utgaver som finnes av Ave Maria, men det er himmelsk mange. I dag synes jeg du skal lytte til Franz Biebls nydelige Ave Maria. Jeg har hørt gjennom over 70 innspillinger av den for deg.

Her er noen av kriteriene jeg har brukt:
1. Det skal være så overjordisk vakkert at du får gåsehud en eller annen gang underveis.
2. Denne sangen skal synges mykt og bestemt. Ikke utflytende, tungt eller dvaskt. Heller ikke for hakkete, stivt og dirigert.
3. Det skal være ekte, ikke tilgjort. Det skal høres ut som om de synger en bønn, som om ingen hørte dem. Fordi: da leder de deg inn i bønn.

Vinneren er mannskoret Chanticleer sin innspilling. Lytt til dem, og du blir velsignet med en dose sterk Maria-kjærlighet fra et av verdens ypperste mannskor. "Fra nå av skal alle slekter prise meg salig," sang Jomfru Maria. Det er få ting som rører meg så dypt som når menn gjør nettopp det.

Advent er en god tid for å nærme seg Maria. Ikke vær redd for henne. Du kommer uansett aldri til å klare å bli mer glad i henne enn det sønnen hennes er.

Lytt til engelens hilsen i dag. Lytt godt. Du blir garantert velsignet.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 18. desember 2018 da Luk 1,26-38 var dagens bibeltekst

Etterord:

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt denne innspillingen, men fortsatt er det slik at jeg får tårer i øynene når jeg kommer til "Sancta Maria, ora pro nobis" ved 5:31 og 6:03. Wow. Den er så lysende vakker!

LYTT:

Her kan du lytte til Franz Biebls versjon av Ave Maria, sunget av Chanticleer på Spotify


I andakten ovenfor her finner du bare kortversjonen av hvorfor jeg valgte ut nettopp Chanticleers innspilling. Her er fullversjonen av forklaringen:

Angelus i Franz Biebls versjon


"Ave Maria" av Franz Biebl (1906-2001) er uvanlig fordi den ikke bare består av Ave Maria. Den inneholder også nesten hele Angelus-bønnen. 


"Ave Maria" er engelens hilsen til Maria: "Hill deg, Maria". "Ave Maria" er også en kjent katolsk bønn:
Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg (Engelens hilsen, Luk 1,28), 
velsignet er du iblant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. (Elisabeths hilsen, Luk 1,42)  
Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime ("Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye", Jak 5,16).
Amen.

Det finnes over 70 innspillinger av Franz Biebls Ave Maria på Spotify. For at du skal slippe å høre gjennom alle, har jeg gjort det for deg. Det er tre innspillinger som får pallplass. 

Slik har jeg valgt dem ut:

  • Ikke for raskt. (Det er mange som stresser og faller ut der.) 
  • Ikke for sent. (Mange som faller ut der også).
  • Rent. Helt rent. Ikke noe fomling og nesten-treff på tonen (overraskende mange som faller ut der også). Jeg må kunne slappe helt av.
  • Klang. Romklang som i en kirke. Og god klang i stemmene, så klart.
  • Bare mannsstemmer
  • Eller bare kvinnestemmer. Denne sangen er bare finest sånn. Lyden/uttrykket blir mye renere da. Jeg falt iallfall ikke for en eneste av "blandakor"-innspillingene.
  • Ikke skingrende med for mye vibrato. 
  • Ikke nasal solist. Eller for selvhøytidelig/pompøs solist.
  • Mykt og bestemt. Ikke utflytende, tungt eller dvaskt, og ikke for hakkete, stivt, hardt og dirigert.
  • Det skal være ekteikke tilgjort. Ikke for "flinkt". Med det mener jeg:

  • Det skal høres ut som en bønnSom om de virkelig mener det de synger. Men ikke med overdreven innlevelse heller. Det skal ikke høres ut som at de fremfører et musikkstykke for et publikum. Det skal høres ut som om de synger en bønn som om ingen hørte dem. Fordi: da leder de deg inn i bønn.

  • Det skal være så vakkert at jeg får gåsehud en eller annen gang underveis.

Og jeg fant faktisk bare tre innspillinger som tilfredsstilte disse kravene.



Her er de tre beste innspillingene av Franz Biebls Ave Maria:

1. Chanticleer - Chanticleer er et av verdens fremste mannskor. Deres innspilling er selve definisjonen på hvordan denne sangen skal høres ut - etter min mening. Hvis ikke disse klarer å lede deg inn i bønn er jeg usikker på om det er håp for deg. Neida. Men overjordisk vakkert er det definitivt. Løfter sjelen høyt, høyt opp i himmelen.

2. Akademiska Damkören Lyras - Ah, den diskanten som synger overstemmen alene! Gåsehudvakkert. Hun er bare til å bli lykkelig av. Verdt pallplassen alene. Men de synger heldigvis nydelig de andre i koret også. Ikke la deg narre av navnet på koret: Dette er ikke en akademisk flinkisfremføring. Dette er bønn.

3. The Dale Warland Singers - Definitivt den nest beste Spotify-innspillingen gjort av menn. Du bør høre denne før du hører Chanticleer. Sammenlignet med alle korene lengre nede på lista er denne en vinner. Vakker sang, herlig klang og ingenting feil. Definitivt verdt å bruke 6,5 minutter av livet på. (Men Chanticleer er altså enda mer himmelsk.)

Ettertanke | Den mørkeste dagen

$
0
0



I over 1400 år har Kirken sunget og bedt de store O-antifonene denne siste uken i advent. De eldgamle bønnene uttrykker lengselen etter at Jesus Kristus skal komme – med stadig større kraft for hver dag vi nærmer oss jul.


I dag, på årets mørkeste dag, ber Kirken over hele verden «O Oriens»-bønnen:
«Å, Solrenning,
Du glans av det evige lys, rettferds sol.
Kom, lys for dem som sitter i mørke og dødens skygge.»
I kirkeåret er adventstiden bare indirekte rettet inn mot julen. Ordet advent kommer av latin «Adventus Domini», «Herrens Komme», men det vi dypest sett venter på er at Jesus skal komme igjen i herlighet ved historiens og tidens ende. Vi venter på at «han skal bringe fred» (Mika 5,4). 

O-antifonene er en eneste stor lengsel etter at Gud skal gripe inn, at vi skal få se Gud, at Jesus skal komme til oss.

I disse siste, intense adventsdagene er angen av Det gamle testamente sterk. Vi påkaller Jesus med de store messianske frelsertitlene: O Sapientia (Å Visdom), O Adonai (Å Herre), O radix Jesse (Å Jesse rot), O clavis David (Å Davids nøkkel), O Oriens (Å solrenning), O Rex gentium (Å folkenes Konge), O Emmanuel (Å, Gud med oss).

Pater Arnfinn Haram (1948-2012) har skrevet en fantastisk flott artikkel om O-antifonene som jeg varmt anbefaler at du leser på katolsk.no i dag. Her er tre utdrag:
«Når kirken sier: O Adonai, kjenner vi at vi i Kristus møter en Gud som er levende; ikke filosofenes «gud», ikke bare en fjern autoritet, men en Gud som vil tiltales, elskes, møtes. Slik er Bibelens Gud, slik er Israels Gud.»
«Når døden og dødskreftene ser ut til å seire, når mørket lukker seg over vårt eget liv, da kommer han som Solrenning, som en ny dag, en ny begynnelse, en ny demring. Når livet og framtiden synes stengt og håpløst, da er han Davids nøkkel.»

«Grunntonen i antifonene er det som er hele adventstidens tone: Kom! Hele tiden roper kirken og den enkelte troende på Kristus og kaller ham inn i sitt liv». 


Alle de sju O-antifonene avsluttes med de samme tolv ordene. Bli med hele Kirken og be dem i dag: «Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!»

Første gang publisert i avisen Vårt Land 21. desember 2018, Mi 5,1-4a

Disse to bildene tok jeg på jobben 21. desember 2017: Solen sett fra taket på Næringslivets Hus, med utsikt over Frognerparken. Magisk lys!
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Lytt til dagens bønn her:





Les også her på bloggen:

Ettertanke | Jul på sykehuset

$
0
0
Jeg har aldri takket Gud så mye noen gang i mitt liv som jeg gjorde de 32 døgnene jeg var innlagt på brannskadeavdelingen. (Det er jeg som er avbildet på dette bildet. Mannen min og sønnen min ble lagt inn til overvåkning på grunn av mulig røykskade, men de ble utskrevet morgenen etter.)
Faksimile: nrk.no

Det er adventskveld, 15. desember 2014. Jeg er oppe i andre etasje og tar kveldsstellet på babyen vår da jeg hører mannen min roper "Ragnhild!" på en så grufull måte at jeg umiddelbart tenker: "Noen dør". Jeg vet at han skulle tenne opp i parafinovnen, og jeg løper ned i stua, som står i full flamme.


Jeg går inn for å redde Johannes på tre år, men sklir og lander i flytende parafin. Buksen og kroppen min tar fyr og brenner. Jeg får Johannes ut før jeg styrter ut i snøen og får slukket flammene. Mannen min klarer å slukke brannen i stua sekunder før taket tar fyr – det taket som er gulvet barna våre oppe står på.

Narkose hver dag

Jeg har aldri takket Gud så mye noen gang i mitt liv som jeg gjorde de neste 32 døgnene jeg var innlagt på brannskadeavdelingen. Takk Gud for at vi alle overlevde. Men aller mest: Takk Gud for at det er jeg som ligger her, og ikke Johannes.

Jeg får de samme smertestillende medisinene som døende kreftpasienter får, men smerten blir ikke borte. Det daglige sårstellet er så smertefullt at jeg må legges i lett narkose hver morgen, og jeg er ikke skikkelig våken igjen før langt utpå ettermiddagen.

To ting bærer meg

Det er to ting som bærer meg gjennom tredjegradsforbrenningene, tre operasjonsrunder og 32 sykehusdøgn. Det første er det som jeg har nevnt: Takknemlighet.

Det andre som bærer meg, er Kirken og den sterke opplevelsen av å være forenet med Jesus, han som bærer gjennom alt. Den lidende Kristus, han blir jeg godt kjent med på sykehuset.

Kirken bærer meg. Alle de mange hundre fra ulike kirkesamfunn som ber for meg – de bærer meg. Det er en helt spesiell, nesten fysisk opplevelse av å bli båret, av den bønnen.

"Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." (Fil 4,7) Det får jeg leve i.

Svøpt i et tøystykke

Når soknepresten min kommer til meg med sykesalvingens sakrament er det som om Jesus selv kommer på besøk.

Og nonnene, de kommer til meg med nattverden fem ganger, inkludert på 1. juledag. "We bring you Jesus,"sier de, og det gjør de. De bærer Jesus til meg, innhyllet i et lite tøystykke, og i et hellig øyeblikk og et lite stykke brød får jeg ta imot han ble som kjød for min skyld. Livets brød. Brakt til meg direkte fra Betlehem. (Betlehem betyr "brødhuset".)

Aldri før eller senere har jeg fått gledestårer av en julegave, men det fikk jeg da nonnene varsomt pakket opp det lille tøystykket og gav meg Han jeg elsker.

Venite adoremus Dominum. Kom, tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 22. desember 2018 da Fil 4,4-9 var dagens bibeltekst



Etter 2. operasjonsrunde kunne jeg være våken under sårstellet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 5.1.2015

"Your scars are proof that God heals."
Arrene minner meg om at jeg overlevde - at vi lever alle sammen, som ved et under.
 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 19. april 2018

Mer?

Her i NRK P1, Morgenandakten, kan du høre meg fortelle om hvordan Kirken bar meg etter brannen. 

Juleandakt | O Magnum Mysterium

$
0
0
Foto: Ole Horvli (C)

 

Julemysteriet er ikke et vanlig, gjennomsnittlig mysterium. Det er det store mysteriet. O Magnum Mysterium.


En julaftens morgen snek det store mysteriet seg inn i meg på nytt, akkurat da jeg trengte det. Det skjedde gjennom en helt hinsides vakker, liten video som Ole Horvli har laget.

Horvli skriver: "O Magnum Mysterium. Julemysteriet. Liturgisk sang, hundrevis av år gammel. Utgangspunkt for korverk av mange komponister senere, som denne overjordiske versjonen av Morten Lauridsen. Stillere natt enn dette blir det ikke. Til bildene av byens fineste hus."

"Byens fineste hus" er Mariakirken i Bergen – en nydelig, romansk kirke som har vært høyt elsket siden 1100-tallet. Mariakirken drar deg dypt, dypt inn i julemysteriet gjennom altertavlen sin, der Maria står med sin sønn, Guds sønn, på armen.

Hvis du noen gang er i Bergen, bare du besøke Mariakirken. Altertavlen ble beordret ødelagt etter reformasjonen, men den ble berget av tyske, katolske kjøpmenn som nektet å følge den lutherske biskopens ordre. Dermed står Guds sønn og den kronede Jomfru Maria fortsatt i Mariakirken den dag i dag, omkranset av helgener, engler og alle apostlene. Den er så betagende, så vakker og så høyt elsket at ingen flere biskoper de neste fem protestantiske århundrene har hatt hjerte til å knuse den. Takk Gud!

Teksten "O Magnum Mysterium" er hentet fra julens matutin i de katolske tidebønnene. I den andre halvdelen hører du Elisabeths hilsen til Maria (Luk 1,42). Den overjordiske musikken er skrevet av den amerikanske professoren i komposisjon Morten Lauridsen.

Dette er min største julegave til deg i år: O Magnum Mysterium med koret Grex Vocalis, bildesatt fra Mariakirken. Finn seks minutter på julaften til å pakke den ut. Sett på deg et headset, steng ute verden og bare lytt. NYT. Ta imot.


Ole Horvli har nemlig helt rett: Stillere natt enn dette blir det ikke.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 19. desember 2018 da Luk 1,39-45 var dagens bibeltekst


Se videoen her: 

(Klikk på de fire pilene nede i høyre hjørne for å se videovinduet i fullformat)


Hvis ikke videovinduet virker, kan du klikke her og se videoen på Vimeo: 
https://vimeo.com/149545929

NORSK MIDDELALDER: Slik ble Gud kjød og tok bolig iblant oss.
Dette er kanskje den vakreste altertavlen i Norge.
Klikk på bildet for å se nærmere på de nydelige detaljene!

Alle foto: Ole Horvli (C), gjengitt med tillatelse


 Altertavlen i Mariakirken i Bergen drar deg rett inn i julemysteriet. 
Alle foto: Ole Horvli (C), gjengitt med tillatelse

LYTT

Her finner du Grex Vocalis sin innspilling av O Magnum Mysterium på Spotify.

Og her finner du det som har blitt min favorittinnspilling av O Magnum Mysterium på Spotify, med Chamber Choir of Europe. (Pretensiøst navn, men så langt jeg kan høre lever de opp til navnet sitt.)

Legg dem inn i spillelisten din! Det har jeg gjort, her i den offentlige spillelisten min "Kirke- og kormusikk gjennom 20 århundrer".

LES MER

‘I wanted this piece to resonate immediately and deeply into the core of the listener, to illumine through sound,’  sier komponisten Morten Lauridsen om stykket sitt. Akkurat slik gikk det.

Ble du like fascinert som meg av musikken? Les den musikalske analysen i bloggposten "Morten Lauridsen ‘O Magnum Mysterium’: Ethereal Voices" av Alex Burns. Her er en smakebit:

"The score presents a musical dichotomy between old and new. Due to the roots of O Magnum Mysterium, there are clear points in which Lauridsen is utilising Gregorian Chant, for example his use of the lydian mode, which can be heard initially from the opening soprano line. The modern side of this work can be heard from Lauridsen’s use of ethereal harmonies and dense sustained lines, which culminate in ‘heavenly’ cluster chords.

The combination of both the old and new creates one of the most resonating settings of this text that’s ever been created.


The reciting tone, which is introduced at the beginning of the work from the sopranos, is a slow-moving line based around A. The opening reciting tone is repeated throughout the piece, and this gives emphasis on the word ‘mystery’." Fortsettelsen leser du her. 

MER JULENATT HER PÅ BLOGGEN

  • Her kan du lese "Juleandakt | Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom" - en julenattfortelling jeg fortalte på julebordet til KrFs stortingsgruppe i 2015.
  • Ettertanke | Den første natten - "Juleevangeliet er en fortelling du kan krype inn i. Du kan være der sammen med Maria som elsker Jesus, med vismennene som tilber ham og med hyrdene som lovpriser Gud. I forrige uke ble jeg dratt inn dit. Det har seg nemlig sånn at forrige fredag fødte jeg en sønn, og etterpå var det umulig å sove."
  • Ettertanke | Julenatt med Edin og Jesus - "Vil du se Jesus? Da skal du bli med Edin Løvås inn i stallen julenatt."
  • En vakker, liten juleandakt av Sigrid Undset - "And when we give each other Christmas gifts in His name, let us remember that He has given us the sun and the moon and the stars, and the earth with its forests and mountains and oceans - and all that lives and move upon them. He has given us all green things and everything that blossoms and bears fruit and all that we quarrel about and all that we have misused - and to save us from our foolishness, from all our sins, He came down to earth and gave us Himself. Venite adoremus Dominum."

Ettertanke | Født av en kvinne

$
0
0

Det er ingenting Maria heller vil enn å vise oss Jesus. Guds sønn. Marias sønn.

I dag, 1. januar, feirer vi høytiden for Guds hellige mor Maria.


Mange lurer på hvorfor katolske og ortodokse kristne er "så opptatt av Maria". Først vil jeg si at vi ikke er Mariasentrerte. Vi er Jesussentrerte. Men siden Maria henger så nøye sammen med Jesus, går det ikke an å rive henne løs fra Jesus. De to henger nøye sammen, på en nesten fysisk måte. Faktisk henger de sammen på en fysisk måte. Og på en åndelig måte.

Jeg tror Maria betyr så mye mer for oss i de historiske kirkene fordi inkarnasjonen er så viktig for oss:"I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne". (Gal 4,4)

Hvor var det Gud ble menneske? Inne i mennesket Maria.
Alt hos oss er mer inkarnatorisk, mer kroppslig. Vi tror ikke bare på en åndelig, usynlig kirke, men på en både usynlig og synlig, "inkarnert" kirke som er Jesu legeme på jorden.

Dessuten tror jeg det er sånn fordi det alltid har vært sånn. Det er ikke vi som er rare, vi er bare vanlige kristne som tror slik kristne har trodd over alt og til alle tider. Da Jesus hang på korset gav han oss sin mor som vår mor, og siden har alle kristne forholdt seg til henne på den måten, gjennom alle århundrer, helt til det var noen som fant på noe annet på 1500-tallet.

Maria er Kirkens mor. Det har Kirken alltid tenkt. Jeg vet få som sier det så godt som bror Arnfinn Haram ved St. Dominikus kloster:

MATER DEI


Mater Dei
kva veit eg om deg?

det er så mange som har freista
å viske bort biletet ditt
vekk frå augo
vekk frå hjarto
hjå dei som trur på son' din

kva skal det tene til
å stoppe munnen
på dei som prisar deg sæl?

Skrifta held ikkje opp med sin tale
Elisabeth helsar deg like fullt
som velsigna mellom kvinner:
benedicta tu!

og han som dei vil ære
ved å gløyme deg
talar tungt og tydeleg frå krossen:
ecce mater tua!
og eg svarar:

mor!

Dette nære morsforholdet til Maria ønsker Jesus at vi alle skal ha, vi som er hans brødre og søstre. Han ønsker ikke at vi skal være morløse. Vi har barnekår hos Gud, vår Far, og Jesus har gitt oss sin egen mor til å være vår mor.

Det som var og er Marias hovedoppgave, er å gi oss Jesus.Å gjøre ham tilgjengelig for oss, å dra oss nærmere ham. Å peke og peke og peke på Jesus og si «Det han sier dere, skal dere gjøre.»(Joh 2,5) 

Det er ingenting Maria heller vil enn å vise oss Jesus. Guds sønn. Marias sønn.Og så mye vet jeg som er mor selv: Ikke noe menneske er bedre egnet enn hans mor til å hjelpe deg å elske ham av hele hjertet.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 20. desember 2018 da Gal 4,1-5 var dagens bibeltekst


Post Scriptum - litt latinforklaring til diktet: 

Mater Dei betyr Guds Mor. 
Benedicta tu betyr "velsignet er du" = Elisabeths hilsen til Jomfru Maria. 
Ecce mater tua betyr "dette er din mor", som var det Jesus sa til disippelen Johannes ved korset.




Lese mer om Maria?


Her kan du lese foredraget mitt "Maria Møy den reine" som jeg holdt for lutheranere i Den norske kirke i Øyestad gamle kirke. 


I foredraget går jeg gjennom viktige fester og dogmer, og jeg tar for meg alle de misforståelsene om Maria som jeg kunne komme på.

Jeg skal gi en smakebit fra foredraget ved å dele avsnittet om Marias tittel "Guds mor", siden det er den dagen vi feirer i dag:

"Noe av det mest talende som er sagt om Maria, står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun "Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall.

At Maria kalles Guds mor er nok den av hennes titler som oftest blir misforstått av protestanter. Det er ingen – hverken katolske eller ortodokse kristne – som tror at Maria er mor til Gud fra evighet av. Hun er et menneske, og bare det. Det vi bekjenner når vi sier Mater Dei – Guds Mor – er en sterk Kristus-bekjennelse. Som alt annet med Maria handler også denne tittelen om Jesus: Vi bekjenner at sønnen hennes faktisk er Gud.

"Dette svimlende faktumet, at en jente i tenårene fikk bli Guds port inn i verden, tar ingenting bort fra Guds herlighet, det innebærer ingen subtraksjon i den tilbedelsen vi bare får gi til den ene og sanne Gud. Det gjør hans herlighet større." sier den svenske presten Anders Piltz.

Han fortsetter:
"Maria forholder seg ikke til Jesus som 1 + 1 = 2, som to konkurrenter om oppmerksomheten, men som 1 x 1 = 1, to som samvirker i samme plan, bare ikke på samme plan. Maria er helt og holdent en skapning. [...]
Maria er ikke en distra­herende faktor i utkanten av scenen, hun er prototypen for det troende mennesket, kalt som vi er til å bli Kristusbærere, til å føde Kristus til verden gjennom vårt liv!"
Navnet Guds mor er dessuten hentet direkte fra Bibelen, der Elisabeth kaller henne for nettopp dette: Herrens mor, når hun sier sitt Benedicta tu – velsignet er du:

«Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?"(Lukas 1,42)

Les hele Maria-foredraget her.

Nyttår

$
0
0
Foto: Ragnhild Aadland Høen

En nyttårspost med to dikt og mange glimt fra den siste måneden.


NYTTÅR

Eit nytt år
la seg over det gamle

eit lett lag av nysnø
ein duk av ljos
over berrfrost og skare
over alt livs
sprokne hud

det dreiv forbi
i ein augneblink av sanning
det berre kviskra over markene
sveva gjennom skogholta

la seg til ro
som ei uventa von
som ung nåde
over ei gamal jord



Bildet over tok jeg gjennom togvinduet på Bergensbanen 29.12.2018, på vei fra julefeiring i Bergen til nyttårsfeiring i Oslo. Det er så fint å ta tog. Enda finere blir det når landskapet der ute har "eit lett lag av nysnø, ein duk av ljos".


Alt som ikke blir

Å ta farvel med et år handler om å se tilbake og finne alt det du kan være takknemlig for. Det handler også om å se med et ærlig blikk på alt som ikke ble, og alt som ikke ble som det skulle.

Bloggmessig er jeg takknemlig for at det totale antallet sidevisninger på bloggen min passerte 700 000 nå i desember, og for at jeg ved Guds nåde klarte å faktisk publisere 101 bloggposter i 2018, og spesielt for alle dere gode folkene som har lagt igjen kommentarer eller har sendt meg e-poster.

Samtidig er det jo mye mer jeg ønsket å få ut: 
  • Del 2 og 3 fra Iona-turen min. 
  • Talen jeg holdt på en økumenisk bønnedag i Horten våren 2018. 
  • Foredraget om bønn som legkarmelitten Anne Samuelsen holdt i Oslo. 
  • Olsok-prekenen som p. Fredrik Hansen holdt i St. Olav i Oslo olsok 2018. 
  • Olsok-debatten jeg deltok på i 2017 (langt etterslep). 
  • Glimt fra adventstiden 2018, julen 2018, nyttår 2019. 
  • Og mye, mye mer.

Vel, det er ikke for sent for å publisere noe av det der, og 2019 er jo et fint år å hente inn etterslepet. Jeg tenker jeg begynner med det ferskeste først, mens det fortsatt kan oppleves som litt ferskt. Her kommer derfor først et fint nyttårsdikt av Solveig Johanne Grønstøl (tusen takk for at jeg får dele det, Solveig!), og deretter mange bilder med glimt fra de siste ukene.


Foto: Solveig Johanne Grønstøl (C), publisert med tillatelse

Når livet 
borer seg inn
lagar djupe merke
i hud og hår
Må ein gje slepp
på det som var
Omfamna det som er
Og håpa at det som kjem 
Kan vera godt

Solveig Johanne Grønstøl


ET NÅDENS ÅR: Fyrverkeriet sett fra Tjuvholmen i Oslo nyttårsaften.
Velkommen, Anno Domini 2019. Det Herrens år 2019.
2019 år etter Kristi fødsel, han som kom og flerret hele vår tidsregning i to - i et før og et etter.
Må det bli et nådefullt år.

Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen
ADVENT: Familiemesse i advent i St Olav kirke i Oslo. Kirken full av barn og ungdommer som deltar i menighetens katekese. De får opplæring i troen kl 10-13 og deltar deretter i messen med mange ulike oppgaver. Olav var ministrant, Ingrid leste forbønner, Sunniva sang i koret, Johannes satt fint der framme sammen med klassen sin, Maria nøt å få være på galleriet.


Jeg tror på Kirken. Helt til jeg er hjemme hos Gud, bæres jeg av Kirkens tro og Kirkens bønner - av Kristus. Det skriver jeg mer om underveis i denne lille videoen med ungdomskoret i St. Olav domkirkemenighet som synger vakre "Panis angelicus" under familiemessen i kirken 2. søndag i advent.



SJEFEN: Noe av det fineste med 2018, var samarbeidet med sjefen over alle sjefer, Kristin Skogen Lund.


ADVENTSGLIMT: St Olav bokhandel selger vakre adventskalendere hvert år. De selger alt mulig i nettbokhandelen sin, men ikke adventskalendrene, siden de har så lett for å bli skadet i posten. Husk å sikre deg en kalender neste gang du er i bokhandelen i Akersveien 14 i Oslo. (NB: Nå i januar fikk St Olav bokhandel dessverre nye åpningstider. De har nå kun åpent kl. 11-17 mandag til fredag, og er helt stengt i helgene.)


ADVENTSKALENDER: Bak hver luke skjuler det seg et bibelvers.

LILLA ADVENT: Sånt som gjør meg glad. En lilla ildtopp, at orkideene blomstrer på nytt og nye adventsstjerner fra Georg Jensen (den store) og Rosendahl (fra Karen Blixens jul-serien).
KRF-JUL: På vei hjem fra juleavslutning med fylkesstyret og bystyregruppen i Oslo KrF. Selv om jeg ikke jobber på Stortinget lenger, ble høsten min sterkt preget av kampen for menneskeverdet, og for at KrF skulle gå riktig vei. Jeg er takknemlig for at jeg fikk delta på det ekstraordinære landsmøtet. Er også takknemlig for at NRK inviterte meg til å delta i studio under abortdemonstrasjonene, og for dere som ba for meg slik at jeg klarte å være med selv om jeg våknet opp syk.


HOS NONNENE: Juleverkstedet hos dominikanerinnene på Katarinahjemmet den første lørdagen i desember har blitt fast adventstradisjon (tre år på rad = tradisjon).


LYS I MØRKET: Tredje året på rad med «Jul i vinterland». Tradisjonen tro var vi oppe i pariserhjulet, spiste glaserte epler og kjørte karusell.


INGRID: Helt nytt i år var de fine lystunnelene ved Spikersuppa.


 GJØRE SELV: Å dyppe og farge lys i lysestøperiet på Norsk Folkemuseum er alltid gøy, også når du gjør det tredje året på rad. Kanskje spesielt da, faktisk. Det er gjentakelsen som skaper magien.


DEILIG ER JORDEN: Julemarkedet på Folkemuseet ble avsluttet i borggården med at et korps spilte og alle sang Deilig er jorden.


STRÅLANDE JUL: Maria og Sunniva ved juletreet på Norsk Folkemuseum.


JOSEF-BOKEN: Jostein Ørum gav ut den fine boken sin om Josef, «Det kan bli fint likevel - om Josef», og lurte på om jeg ville være med og bidra under lanseringen. Det ville jeg selvsagt. Og selvsagt hadde jeg tenkt å lage et eget blogginnlegg om boken. I stedet får det bli det lille glimtet her. Anbefaler denne lille perlen av en bok! Den rakk å komme ut i andre opplag allerede før jul❤️ 




JULEEVANGELIET: Det er gøy å leke juleevangeliet. Jeg stod og lagde mat da jeg hørte en liten, strålende glad stemme si til figurene der nede på gulvet: «Hvem vil være Josef?» «Jeg vil være Josef! Jeg er født til å være Josef!» Det ble en liten juleåpenbaring for meg. Jeg tror det var sånn, med den gleden og den tryggheten, at Josef svarte på Guds kall til å være nettopp Josef, Jesu fosterfar. "Ja, dette vil jeg. Det var dette jeg ble født for."


FULL FAMILIE: Josef på plass.

EKTE JUL: Å feire jul i St. Paul i Bergen er noe av det fineste som finnes.
Maria (4,5år) fikk være med og samle inn kollekt på julemessen, stor stas! Da jeg spurte hva hun ville takke for i kveldsbønnen julaften forventet jeg å få en oppramsing av alle gavene som hun var så strålende fornøyd med, men i stedet sa hun «Takk for at vi har det så bra. Takk for at vi fikk gå i kirken i dag. Takk for at vi fikk møte alle de gamle menneskene som kjente oss når vi bodde her.» Å være på messe og møte Mor Teresa-søstrene og snille, gamle venner i St Paul er faktisk lykken på jord, viser det seg
😘
«Vil du kanskje takke for alle de fine tingene du har fått også?» spurte jeg. «Og takk for alle de fine tingene vi har fått», sa hun og sovnet fornøyd. Salige julenatt ❤️



MORMOR-HUSET: Mormor og Bestens spisestue med den åpne peisen fra 1911 er som skapt for å henge opp fem julestrømper i. 


JULEDAG: Fin gudstjeneste i vakre Birkeland kirke 1. juledag. Det er fortsatt mange trofaste kristne i Norge. Deo gratias! Tårene trillet både i takknemlighet over alt jeg og andre har fått gjennom Den norske kirke i så mange år(hundrer), og i sorg over reformasjonens langsiktige konsekvenser. Denne splittelsen i Jesu legeme (Kirken) er ikke av Gud, og den smerter Jesus enda mer enn den smerter meg. 

BERGENS-JUL: På tur i den store pepperkakebyen med Sunniva. Morsom detalj: Kirketettheten i Pepperkakebyen er fullt på høyde med enhver katolsk middelalderby.

KINO-JUL: "Mary Poppins vender tilbake" hadde premiere i jula. Alle fem barna likte den. Det gjorde mormor, tante og jeg også. Min favorittsang ble "The place where lost things go" (lenke til Spotify), der Mary Poppins synger en vuggesang for å trøste de to barna som har mistet moren sin som døde så altfor tidlig med hvordan"Nothing's gone forever, only out of place". Sangen har seks vers. Her er det første og de to siste: 

"Do you ever lie
Awake at night
Just between the dark
And the morning light
Searching for the things
You used to know
Looking for the place
Where the lost things go

Time to close your eyes
So sleep can come around
For when you dream you'll find
All that's lost is found
Maybe on the moon
Or maybe somewhere new
Maybe all you're missing lives inside of you

So when you need her touch
And loving gaze
Gone but not forgotten
Is the perfect phrase

Smiling from a star
That she makes glow
Trust she's always there
Watching as you grow
Find her in the place
Where the lost things go
"


JULEHUS: Et ekte mormorhus har små julehus. Det er min egen morfar som har snekret både stabburet og huset med det snødekte taket. Taket er lett å løfte opp slik at du får lett tilgang til å leke med dukkene inni huset. Kjempegøy!
JULEFERIE: Wow, for en gedigen boble! Olav på Vitensenteret i Bergen.
INNE-JUL: Romjulsdrøm i Bergen. Dårlig vær ute? Finn på gøye ting inne.
VILVITE: To brødre på Vilvite-senteret. Hvis man samarbeider, hvordan faller blomsterbladene da? Sånn.

STORM: Sånn føles sterk storm - på grensen til orkan, i følge vindmåleren.

GØY: Har du alltid hatt lyst til å bygge et legohus som har plass til hele deg? Det er fullt mulig i Bergen.
LOOKING-GLASS WORLD: Jepp, jammen bra at jeg ikke ser sånn ut. Jeg tar med bildet her fordi det fikk meg til å tenke på Evelyn Waugh som konverterte til Den katolske kirke og skrev:
«Conversion is like stepping across the chimney piece out of a Looking-Glass world,
where everything is an absurd caricature,
into the real world God made;
and then begins the delicious process of exploring it limitlessly.»
Les mer om konversjonen hans her. 



FEST: Festmiddag nyttårsaften med Jesus, verdens lys, i sentrum.



LEVENDE ORD: Før desserten fikk alle trekke hvert sitt bibelkort med et «ord for året». I tillegg trakk vi ett for hele familien. Se så fine ord vi fikk! Jeg har kjøpt kortene på bibelkort.no. Anbefales både til deg selv og til å gi i gave. 

NYTTÅRSLYKKE: Å se nyttårskonserten sammen med Maria som er like begeistret for alt vakkert som jeg selv er. Det er lykke. Danse sammen til «An der schönen blauen Donau» («Jeg visste ikke at du kunne danse ballett, mamma!») og klappe sammen under Radetzky-marsjen. (Og vi var enige om at selv om dirigenten dirigerte «ikke-klapping» var det greit å klappe likevel, for det er jo så gøy å klappe takten, og de kunne jo ikke høre oss hele veien til Wien.)
FROGNER STADION: Juleferie i Oslo betyr tid for å gå på skøyter. 

FLOKKEN: Sånn ser rik velsignelse ut.
ETTER SKØYTENE: En uvanlig ung kommunikasjonsavdeling hos NHO denne dagen. Rekrutteringsmiddel: Varm, deilig kakao.


HELLIG TRE KONGERS DAG: 13. dag jul, 6. januar. Dette håndmalte, ekte, russiske ikonet står i vinduet ved skrivebordet mitt nå i juletiden, helt til kyndelsmesse 2. februar. Jeg kom over det i en nydelig, liten butikk i Roma, langt utenfor allfarvei. Veldig glad i det.
«Wise men sought Jesus.
Wise men still do.»


20. DAG JUL: Fortsatt jul utenfor St. Olav domkirke søndag 13. januar.

20. DAG JUL: Lille frøken Maria besøkte Jesus i krybben etter den fine familiemessen med p. Pål Bratbak.

FORTSATT JUL: Vakker jul i St. Olav domkirke, 20. dag jul.
Oss er en evig Frelser født! Halleluja!


Med ønske om et godt nytt år til alle bloggens lesere!
Må det bli et nådefullt år!



Les også:

Ikke klar for å ta ned julelysene ennå? La dem lyse i hele januar! Julen varer tradisjonelt helt til kyndelsmesse 2. februar :)Hjemme hos oss tar vi bort det meste av julepynten 13. eller 20. dag jul, men vi pleier å beholde julekrybbene, utejuletreet, utejulelysene, julesangene, julebelysningen i vinduene og julestjernen helt til kyndelsmesse 2. februar.
Hvis du også har lyst til å la julefryden og julelyset få stråle inn i januar, kan du altså gjøre det med god samvittighet og solid kirkelig tradisjon i ryggen. La lysene skinne!

Iona | Del 2: Bishop's House

$
0
0
Det gjenoppbygde benediktinerklosteret på Iona.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I august var jeg i Skottland, på den hellige øya Iona, pilegrimsmål gjennom 1400 år. Vi bodde på retrettstedet Bishop's House, et vakkert sted med nydelig utsikt og et fantastisk fint kapell: St. Columba's Chapel.


Her kan du lese del 1 av rapporten fra reisen min til det kjente pilegrimsmålet Iona, øya der Kirken i Skottland ble født.

Jeg tok mange bilder hver eneste dag på Iona. Å fotografere hjelper meg til å virkelig se det jeg ser og være der jeg er. I tillegg bare gjør det meg veldig glad og lader batteriene mine. (Dessverre la jeg Nikon-kameraet igjen hjemme, så alle bildene er tatt med iPhonen min.)

Her i "Iona | Del 2" kommer bildene fra Bishop's House. I del 3 kommer bildene fra øya i vest og i sør. I del 4 kommer bildene fra det vakre, gamle, gjenoppbygde benediktinerklosteret. I del 5 kommer bildene fra den fascinerende og merkelige øya Staffa, i del 6 kommer bildene fra Catholic House of Prayer, og i del 7 kommer bildene fra den fantastisk vakre nordsiden av Iona. Mye å glede seg til!

Bishop's House sett fra vestsiden. Nydelig sted, ikke sant? Rosevinduet i midten hører til St. Columba-kapellet. Kapellet er med andre ord det første du møter når du går inn hoveddøren.
Det første vi gjorde da vi kom fram, var å sette oss i kapellet. Et deilig sted å lande.

"Bishop's House was founded in 1894 by the Lord Bishop of Argyll and the Isles Alexander Chinnery-Haldane, to be a centre of Prayer, Study, Contemplation and the Eucharist on the island of Iona – a charter we still uphold" skriver Bishop's House, som er tilknyttet den episkopale kirken (= det den anglikanske kirke heter utenfor England).
Jesus og Jomfru Maria i et av kapellvinduene.

St. Columba i det andre kapellvinduet.


Mitt rom. Nettopp ankommet. Et enkelt, deilig rom med utsikt til hagen og sjøen. Og sengen var akkurat passe myk. Ikke for hard. Ikke for myk.
Fantastisk vær da vi ankom. Utsikt mot blå sjø, blå himmel og en grønn hage, hvem kan ønske seg mer?



Ja, jeg leser bøker med penn. Det er på den måten jeg husker best, og finner tilbake til sitater som jeg husker ca hvor stod i en bok 15-20 år etterpå.

Til høyre ligger den katolske bønneboken - et must  - og den lille katolske bønneboken - også et must.

Til venstre ligger en rosenkrans som er laget i Israel og kjøpt på Santa Sabina-dominikanerklosteret i Roma.
Jeg tok med meg bønnekort hjemmefra.
Fra øverst til nederst:
"I stillhet og tillit skal deres styrke være"(Jer 30,15) Et godt motto for en retrett - og for livet.
Erkeengelen St. Raphael, en av de tre erkeenglene som er navngitt i Bibelen. Raphael betyr "Gud leger".
Alltid i midten: Jesus. Jesus på korset, med St Benedikts medalje bak. Kjøpt i London.
Den gode hyrde leder meg til vann der jeg finner hvile.
Hellig Olav - et bønnekort fra den katolske Olsokfeiringen i Nidaros.
Johannes Døperen - et bønnekort fra den katolske Gammeljonsok-feiringen i Røldal.



Dagen etter ankomst våknet vi til herlig vestlandsutsikt med regn, måker og frisk vind. Steinene i vinduet kommer fra strendene i sør og vest (jeg kommer tilbake til de strendene i del 3).

Til høyre i vinduet henger Sta. Sunniva. Hun måtte selvsagt være med til Iona.

Den hellige Sunniva på besøk på Iona. Originalen er malt av kunstneren Kjell Stig Amdam.

Troen kom til begge de hellige øyene Iona og Selja fra vest, fra øya Eire, altså Irland.

Sankta Sunniva og hennes følge, seljumennene, kom fra Irland til Norge. 

Ionas store helgener, St. Kolomba og hans følgesvenner, kom fra Irland til Iona. 

Legendene forteller at både St. Kolomba og Sta. Sunniva med sine følger satte seg i åpne båter for å la havstrømmene og Ånden blåse og drive dem dit Gud ville ha dem. Dette kalles "det hvite martyrium".


Jesus og hans mor, Jomfru Maria, hang på rommet da jeg kom.

Legg merke til hånden til Maria. I ikonkunsten peker hun alltid på Jesus.

Jesu høyre hånd er hevet til velsignelse. Han ser deg og velsigner deg. De to samlede fingrene representerer Jesu to naturer: Han er sann Gud og sant menneske. De tre øvrige fingrene representerer treenigheten: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Hver dag holdt bror Haavar spennende foredrag om keltisk spiritualitet. Jeg tok notater, men har dessverre ikke tid til å skrive dem ut her. Det får bli noen drypp her og der :)

Kapellvinduet ut mot gangen er inngravert med en nydelig bønn av St. Columba:

Alone with none but Thee, my God,
I journey on my way.
What need I fear when Thou art near,
Oh King of night and day?
More safe am I within Thy hand
Than if a host did round me stand.


(host=en hærstyrke)
"We gather together
to be alone with Christ"
står det på inngangsdøren til kapellet.

Veldig passende for et retrettsted. (Jeg synes ikke det hadde passet like godt på en kirkedør i en menighet. Hva synes du?)
Vi feiret messe hver dag. Herlig! Søndagen feiret vi messe her i St. Columba kapell. De andre dagene feiret vi messen i Catholic House of Prayer, mens vi hadde morgenbønn og kveldsbønn her i St. Columba kapell.

Lesepulten. Solen representerer evangeliets lys som kom til Iona gjennom St. Columba og hans venner.

Alteret. Båten som St. Columba ankom Iona med. Korsformet mast trenger vel ikke forklares.

Bak: Soloppgangen. Solen går opp over verden hver gang presten løfter opp den runde hostien (nattverdbrødet) her ved alteret.
Detalj fra alterringen.

Individuelle kneleputer i benkeradene. I den katolske liturgien kneler vi ofte gjennom messen.

Detalj fra prestens stol. Vakkert trearbeid.

Duen representerer Den Hellige Ånd. Her i St. Columba kapell gir den også assosiasjoner til Columba. På irsk heter Columba nemlig "Columcille", som betyr "Kirkens due".

Kapellet sett fra alteret.

Morgenlys. Når du våkner opp til et sånt lys, er det bare til å løpe ut i hagen og fange det. (Foto-grafi kommer av gresk og betyr "å skrive med lys".) Mitt vindu er nr. 3 fra venstre på bildet.

St. Columba på østfronten av kapellet.


Morgenlys. Solen står opp i øst. Morgenutsikten fra vinduet mitt.
"Christus est stella matutina
Qui nocte saeculi transacta
Lucem vitae sanctis promittit
Et pandit aeternam"

"Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day."

Av St. Beda den ærverdige (673-735) 


Kveld. Solnedgangen sett fra vinduet mitt. Iona og naboøya Mull har mye rød granittstein i stedet for grå granitt. Det blir spesielt tydelig når solen går ned. Stilig!
Nydelig kveldsstemning fra St. Columba kapell.

Les også:


Iona | Del 1: Retrett på den hellige øya Iona

Keltisk bønn | St Patricks brynje

Keltisk tro - omsluttet av apostlene (inneholder bønnen "Når vi står opp")

En bønn av St. Columba av Iona

Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona

Kjærlighetens høysang i en annen oversettelse

$
0
0


Noen ganger er det fint å lese kjente bibeltekster i nye, ukjente oversettelser. Plutselig ser du noe nytt. Her er kjærlighetens høysang slik den blir lest i messene i Den katolske kirke.


"Om jeg taler alle menneskelige språk, ja, i englenes egen tunge, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare rungende malm og klingende cymbaler. Om jeg har profetiske gaver, om jeg kjenner alle mysterier og eier all innsikt, om jeg har en tro så full og hel at jeg kan flytte fjell, men er uten kjærlighet, da er jeg intet. Og om jeg deler ut alt jeg eier, om jeg gir mitt legeme til bålet, men ikke har kjærlighet, da er det meg ennå til ingen nytte.

Kjærligheten er langmodig, den er velvillig, den kjenner ikke misunnelse; kjærligheten skryter ikke og brauter ikke; den går ikke usømmelig frem, søker ikke å fremme sitt eget; den blir ikke heftig og bitter, og gjemmer ikke på andres ondskap; den gleder seg aldri over urett, men gleder seg ved sannheten. 

Alt kan kjærligheten bære, og dens tro, dens håp og dens tålmod kjenner ingen grense.


Kjærligheten skal aldri forgå. Det være seg profetgaver – de skal falle bort; det være seg tungetale – den skal opphøre; det være seg erkjennelse – den skal svinne. For glimtvis erkjenner vi nå, og glimt er våre profetiske syn; men når fullbyrdelsen kommer, skal det som er glimt og brokker svinne bort. Da jeg var barn, var min tale, mine tanker og mine ønsker et barns; men da jeg vokste til, la jeg det barnslige av. 

For ennå ser vi som i et speil, et gjenskinn, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg glimtvis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, på samme måte som jeg selv er kjent.

Og som det nå er, blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten."

Paulus (1. Korinterbrev kap. 13)

Her kan du lese det samme kapittelet i Bibelselskapets oversettelse

Les også:

Ettertanke | Du velsignede kjærlighet - en ettertanke om de aller siste sju minuttene av Mahlers tredje symfoni. Femåringen min elsker den sluttsatsen: «Hva kjærligheten forteller meg», som Mahler kalte den.

Iona | Del 3: Øya i vest og sør

$
0
0
IONA - ØYA I VEST: Familiært landskap for en haugalending.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I august var jeg i Skottland, på den hellige øya Iona, pilegrimsmål gjennom 1400 år. Her er noen glimt fra naturen på vest- og sørsiden av øya.


Her kan du lese del 1 av rapporten fra reisen min til det kjente pilegrimsmålet Iona, øya der Kirken i Skottland ble født.

I Del 2 delte jeg bildene fra retrettstedet vi var på, Bishop's House. I del 4 kommer bildene fra det vakre, gamle, gjenoppbygde benediktinerklosteret. I del 5 kommer bildene fra den fascinerende og merkelige øya Staffa, i del 6 kommer bildene fra Catholic House of Prayer, og i del 7 kommer bildene fra den fantastisk vakre nordsiden av Iona. Mye å glede seg til!


FREDFULLT: Levende kulturlandskap der hester, sauer og kyr beiter sammen. Til å få fred i sjelen av.
JOMFRU MARIA FINGERBØL: Gjennomskinnelig. Like vakker på Iona som på Selja.
SAUEN SHAUN: Sauerasen "Scottish Blackhead Sheep" er jo bare utrolig sjarmerende, da.


FRIE HØNS: Virkelig frittgående høns.
Landskapet ligner på vestkysten av Norge, men husene er gjennomgående av mur i stedet for av tre.


SOLTØRK: Hverdagsliv. Perfekt klesvaskevær. Iona er ikke en turistøy. Det er en levende øy der folk lever de vanlige livene sine. Biltrafikken er liten. Bare fastboende har lov til å bruke bil på øya.

VEST: Så åpner den seg, sletten mot havet i vest. "Mhachair", heter den - uttales [meke:r]. Det betyr "løftet strand".

LØFTET STRAND: "Mhachair" betyr "løftet strand". Ikke fordi du blir oppløftet her (selv om du blir det), men fordi gressplatået ligger noen meter over strandnivået. Her er det høyvann. 14 bilder under her kommer et bilde som viser hvor annerledes landskapet blir ved lavvann.


FRUKTBART: Matjorden utgjør bare et tynt, tynt lag oppå den svært kalkholdige sanden.

ÅPENT LANDSKAP: "Jag trivs bäst i öppna landskap,
nära havet vill jag bo,
några månader om året, så att själen kan få ro.
Jag trivs bäst i öppna landskap, där vindarna får fart.
Där lärkorna slår högt i skyn, och sjunger underbart."
(Ulf Lundell)

FRI SAU: Herren er min hyrde. Han leder meg til vann der jeg finner hvile.


SKATTEJAKT: Fantastiske farger i tangen.


SKATTEJAKT I FJÆRA 2: Jepp. Den grønne steinen fikk bli med hjem til Norge. Den ser jo akkurat ut som den steinen Sta. Sunniva bærer på ikonene (bare i mindre format).



RØD GRANITT: Disse to fikk også bli med hjem. I Norge har vi grå granitt. På Iona har de rød granitt. Solnedgang i fjell av rød granitt ser helt fantastisk ut (se Iona del 2).
NYTT LIV: Som sagt: "Herren er min hyrde. Han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv." (fra Salme 23,1-3)

FLOKK: Lykkelige kyr på Mhachair.
FLOKK: Lykkelige pilegrimer på Mhachair.


UNIK: I tillegg til å være beitemark for sauer og kyr, er Mhachair også en av de mest spesielle golfbanene i verden. Banen har 18 hull, og det er gratis å bruke den. På Tripadvisor kalles den "The most unusual golf course in the world."

O VESTLAND, VESTLAND: Den første dagen hadde vi fantastisk solskinn. Dagen etter våknet vi opp til fantastisk vestlandsvær. Herlig! Tenk å få våkne opp til utsikten over sundet Sound of Iona. Mmm.

LYKKEN: Regn. Vind. Gode klær. Gå tur til Columba Bay. Sånt er lykke på jord for en vestlending i eksil i Oslo.


I will walk secure and blessed 
 In every clime or coast, 
 In the Name of God the Father, 
 And Son, and Holy Ghost.

Fra en bønn av St. Columba



RULLESTEIN: Vakker rullesteinstrand. St. Columba Bay ligger helt sør på Iona. Det var her den hellige Columba og hans følge landet da de kom fra Irland til Iona.

LAVVANN: Hjemover igjen fra St. Columba bay. Der framme: Så høyt over havet ligger Mhachair når det er fjære. Det er stor forskjell på høyvann og lavvann på Iona.

GOLF: De beitende dyrene sørger for å holde golfbanen kortklipt.

PERLEKLEDD KÅPE: Marikåpen er aller vakrest i regnvær.

HIMMELSK ANGE: Et annet likhetstrekk mellom Iona og Selja: Kaprifolen trives der. På Selja vokser kaprifolen vilt over hele øya, og den er helt hvit, som martyrenes ben, med "duften av de hellige". Derfor kaller vi den Sankta Sunnivas ange.


BRANNMENN MED STIL: Selv brannstasjonen på Iona har pyntet seg.
KRIGSMINNE: Mange unge menn fra Iona gav sitt liv under 1. verdenskrig. De er hedret her. Lachland MacDonald, aged 18 years. Alfred MacArthur William, aged 19 years. Angus MacPhail Kechnie, aged 20 years.
Så unge.

MMMM: Fantastisk gode scones og den beste peppermynteteen jeg noen gang har smakt. Det var her på Argyll Hotel at jeg klarte å få publisert "Iona del 1"allerede mens jeg var på Iona. (Nettet var for dårlig på retrettstedet til at det var mulig å publisere noe som helst derfra.)

PÅ HJEMVEIEN: Et sted å finne hvile.

SPOR AV KJÆRLIGHET: "In Loving Memory of Martha Elizabeth Shaw (1934-2018).
Truly blessed to have you in our lives.
You'll live forever in our hearts."
Over alt på Iona står det benker som er donert til allmennheten, til minne om noen.

HVERDAG: Som sagt: Iona er en levende øy der folk lever de vanlige livene sine.

KVELDSSOL: Den nest siste kvelden tok vi turen over øya igjen, som samlet gruppe.

KOSEKALV: Dette er altså ikke et kosedyr, men en levende, helt ekte kalv av rasen Scottish highland cattle. Den kom bort for å bli kost med og smeltet alle hjerter.

SUPERSØT: Det er første gang jeg har fått lyst til ta med en kalv hjem. Den var direkte bedårende. Se på DE øyenvippene!
ENGLEHAUGEN: Legenden forteller at St. Columba stod på denne haugen og snakket med engler som kom flygende ned til ham. Det var en munk som snek seg etter ham og fulgte med på det hele fra avstand. Når du står her på englehaugen i solnedgangen en augustkveld og ser ut mot havet, virker det ikke akkurat helt usannsynlig.

LYSET: Kveldslys som kommer inn fra havet. Finnes det finere lys enn det?

KVELDSBØNN: Vi ba tidebønnen vesper på stranda. Når jeg ser dette bildet, tenker jeg på biskop Bernt Eidsvigs bønn på Selja i sommer: "Vi samlast her hav og himmel møtest og ber: Møt oss så vi kan kjenne deg: sterk som stormen, mild som solgangsbrisen, lys som himmelen, djup som havet. Himmelske Far, forny oss og gjer oss til Jesu etterfølgjarar, så vi liknar dine heilage i tru, håp og kjærleik, og når vårt livs mål. Gud, vi bed. Amen."
HAVET: Jeg trenger hav.
Oppgave: Følg den solstripen i havet og prøv å forestille deg hvor vakkert det egentlig var.
Under her kan du se en liten video der du kan se enda mer av denne solnedgangen.


Deep peace of the running wave to you.
Deep peace of the flowing air to you.
Deep peace of the quiet earth to you.
Deep peace of the shining stars to you.
Deep peace from the Son of Peace to you.
(Gaelic blessing)



I går kveld mens jeg sang godnattsanger for barna, tok jeg fram mobilen og klippet denne enkle videoen med glimt fra naturen på Iona, og med en vakker bønn av St. Columba av Iona. Den starter med at jeg står på øya Mull og ser over sundet Sound of Iona til Iona. Deretter ser du klosteret sett fra sjøen. Etter det blir du med til vestsiden av øya, til sletten Mhachair, ut mot storhavet. Der får du sett området både i dagslys og i kveldslys.

Iona yrer av liv. Skru opp lyden når du kommer til bønnen "Alone with none but Thee, my God". Da får du høre litt av det yrende fuglelivet.


Bli med neste gang?


Bror Haavar Simon Nilsen O.P. kommer til å arrangere en ny, keltisk retrett på Iona fredag 24. april til søndag 3. mai 2020. (Merk: Til neste år).


Har du lyst til å bli med? Da kan du sende en e-post til haavar.simon@gmail.com allerede nå, så vil du motta mer informasjon om turen og mulighet for å melde deg på så snart påmeldingen åpner, sannsynligvis i september 2019. 

Min varmeste anbefaling! 



Likeverd | Livsvernprisen 2019 til Birgit Skarstein

$
0
0
Foto: Grete Yksnøy Martinsen

Gratulerer så mye med Menneskeverds Livsvernpris 2019, Birgit Skarstein! Denne prisen er så velfortjent! 


En av de største gledene med å sitte i Menneskeverds styre er nettopp å få være i juryen til Livsvernprisen. I dag delte vi ut Livsvernprisen til Birgit Skarstein som gjør så mye for å viske ut skillet mellom «oss» og «dem». Takk for at du er et så utrolig fint forbilde når det gjelder å fremme likeverd i samfunnet, Birgit ❤️ Det er så viktig!

Foto: Øyvind Ganesh Eknes/Menneskeverd

Jeg satte også stor pris på alle de flotte talene: Fra kultur-, idretts- og likestillingsminister Trine Skei Grande som overrakte prisen, og fra alle de flotte talerne som kom med hilsener. Live på scenen var Cato Zahl Pedersen, Marit Breivik, Kristin Skogen Lund og Gerhard Heiberg. I tillegg var det flotte videohilsener fra Jens Stoltenberg, Marit Bjørgen og Terese Johaug. For et lag! For en heiagjeng! Heia Birgit!


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ole Paus er ambassadør for Menneskeverd. Stolt over hans budskap her på Hotel Bristol!

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Det er noe eget ved å feire en verdig prisvinner på et sted der du kommer så tett på historiens sus. Det gir høytid til dagen.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Det er ikke alle backstage-rom for crewet som ser slik ut, for å si det sånn. Jeg føler sjelen blir helbredet bare av å puste i sånne rom, jeg.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Hvite storseil. Mitt skip er lastet med... operahuset i Sydney? Fint er det iallfall. Festmiddag på Hotel Bristol.

Foto: Maria Selbekk/Menneskeverd

Etter prisutdelingen er det festmiddag for å gjøre stas på prisvinneren. Den som vinner Livsvernprisen får alltid invitere familie og venner til festmiddagen. I tillegg deltar styret og staben i Menneskeverd. Alltid stas! En riktig høytidsdag for menneskeverdet i Norge.

Foto: Charlotte Holst Fugelli. 9. februar 2017

Menneskeverds tidligere generalsekretær Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen var opptatt av å bygge broer i kampen for menneskeverdet. Hun fikk blant annet opprettet Livsvernprisen, som i 2017 gikk til Per Fuggeli. Bildet over her er tatt etter utdelingen i februar 2017. Siden den gang har både Per Fuggeli og Liv Kjersti gått bort. Det tenkte jeg på i dag. Takknemlig for alt de gav!


Her er to viktige sitater fra Per Fuggelis tale under prisutdelingen i 2017:
"Menneskeverd er et arvestoff vi blir født med.
Denne erkjennelsen – at menneskeverdet er gitt av en Skaper, uten grenser og brøk, uten halveringstid – denne troen må vi gjøre til grunnloven for all politikk."
"Livet er aldri mer forsvarsløst åpent, enn ved unnfangelse og død. Derfor trenger mennesket livsvern i de to fasene.
Men kampen for menneskeverdet, må også skje mellom start og mål – hele veien, gjennom livet og landet og verden."

Prisvinnerne i 2018.

I 2018 gikk Livsvernprisen til disse tre fantastiske løvemødrene, for deres engasjement for barna med trisomi 13 og 18 som i dag nektes livreddende helsehjelp. De fikk prisen for den ærlighet og det motet de i en årrekke har utvist i møte med helsevesen, politikere og media ❤️ Tusen takk for at dere står opp for trisomibarna, (f.v) Åsta Årøen, Siri Fuglem Berg og Anna Solberg!

Les også:

Menneskeverd | Livsvernpris til Per Fuggeli

Pilegrimsvandring til Assisi - om ti år?

$
0
0
Være pilegrim og vandre i sånne landskap i Italia på vei til Assisi? Ja takk! Kanskje jeg får det til om ti år?

I kveld var jeg på åpen kveld om Assisi i Pilegrimsfellesskapet St. Jakob. Det var utrolig inspirerende.


Jeg har hatt lyst til å reise til Assisi i mange år. Det kommer av at jeg kjenner så mange fine folk som har vært i Assisi, og som har kommet hjem med usedvanlig glitrende øyne og et felles omkved: "Assisi er et heeelt spesielt, hellig sted. Du MÅ dra dit.""Guds fred er til stede der på en helt spesiell måte."

Derfor slo jeg til med én gang da Pilegrimsfellesskapet St. Jakob inviterte til Assisi-kveld på Pilegrimskontoret (under ti minutter å gå fra der jeg bor). Jeg er veldig glad for at jeg fikk med meg bildene fra vandringen og foredraget om hvordan det er å gå pilegrim fra La Verna til Assisi. Derfor ville jeg dele det med dere også. Kanskje du også blir inspirert?


Fra Fagernes i Norge til La Verna i Italia.
Alle foto i denne saken er mine foto av Arne Bergers bilder som han viste på storskjerm, men også i bokform.


Det var pilegrimsvandrerne Hans Enger og Kristen M. Hyrve som holdt foredraget. De hadde vandret sammen med en tredje venn.

Her er noen notater jeg gjorde meg fra deres tips og triks:


De tre gikk i sitt eget tempo. "Det er ikke godt å gå i andres tempo."
Hver gang de kom til et veiskille ventet de på hverandre, for å ikke miste hverandre.

De vandret i stillhet.

Etter 1,5 times vandring om morgenen hadde de en samling der de ba og sang sammen.

ASSISI: Den mektige San Francesco-basilikaen med klosteret "under".

Fordi de var bare tre personer som gikk sammen, kunne de få hjelp til å bli kjørt i bil og ha plass til bagasjen i bilen.

Folk var gjestfrie og hjelpsomme. "Å få hjelpe en pilegrim, er en Guds gave", var holdningen hos folk de møtte.

De gikk fra La Verna i nord til Assisi i sør. To ganger underveis ble de kjørt med bil.

De fikk kjøpt et pilegrimspass som de samlet stempler i underveis.

De gikk til fots i 16 mil. Du må gå i minst 10 mil (og skaffe deg stempler underveis) for å få pilegrimsbevis når du kommer fram til Assisi.


Forsiden av fotoboken som Arne Berger lagde fra turen. Vandringen ble et personlig møte med den hellige Frans.

De startet vandringen 24. april, og dro tilbake til Norge 8. mai, etter å ha utforsket Assisi i fire dager da de kom fram.

April-mai er en veldig fin tid for pilegrimsvandring i dette området. Det er grønt, frodig og passelig varmt.


Det er mulig å få bagasjen sin kjørt langs denne pilegrimsleden, men selv bar de sin egen bagasje.

De hadde med seg soveposer som veide 600 gram, som de fikk bruk for noen ganger underveis.


Panoramautsikt.

De overnattet ofte på "agrotorismo"-overnattingssteder, og var storfornøyde med det. Prisen lå på fra 15 til 25 euro per natt.

Det var styrete og vanskelig å få bestilt overnatting på forhånd, men de var veldig glade for at de hadde ordnet med det likevel. Det er ikke alle steder underveis det er så mange overnattingssteder. Da må du plutselig gå to mil ekstra for å komme til neste overnattingssted... Så: Book på forhånd!

Underveis fikk de servert god mat til en god pris. Tips: Ha med mye kontanter, det var ikke så lett (og stort sett alltid dyrere) å bruke kredittkort.

St. Frans på hesten har funnet ut at han ikke skal bli ridder likevel.

Ved La Verna er elva Tiberen nesten bare som en bekk. En ren, klar, liten elv. Den badet de i. (Ja, den samme Tiberen som renner mektig gjennom Roma.)

Den første dagsetappen gikk de bare på sti og i natur. Senere måtte de gå noe på grusvei og vei, men fortsatt i vakker natur.

De var fornøyde med å ha kommet til klosteret Monte Cassale tidlig på morgenen, slik at de fikk vært der i stillhet før alle turistene kom.

I Sansepolcro bodde de på et fint kloster.

I Gubbio la de inn en hviledag. De var veldig fornøyd med å være i nettopp Gubbio på hviledagen sin. Gubbio er en ganske stor by, og den er kjent for historien om St. Frans og ulven.


Assisi i sikte.

I Assisi vandret de opp til fjelletMonte Subasio - det var en veldig fin tur.
I tillegg besøkte de naturligvis kirkene og klostrene i byen.

San Damiano er klosteret i Assisi der Sta Klara av Assisi holdt til, og der St. Frans døde etter å ha skrevet Solsangen. Det er også stedet der St. Frans hørte Jesus si til ham fra krusifikset "Bygg opp igjen min Kirke" (som Frans først tolket bokstavelig om selve kirkebygningen, og senere billedlig om hele Kirken).

Klokken 18 om kvelden leser man opp navnene til de som har kommet vandrende som pilegrimer til Assisi den dagen - i en av kirkene i Assisi (de sa ikke navnet, jeg skal forsøke å få sjekket opp i det).


"På vår vei til Santa Maria degli Angeli, hadde vi denne utsikten mot Assisi da vi snudde oss."
Nydelig!

"Jeg fant en slags fred under mursteinstaket foran dette maleriet, her i Museo Diocesano e Cripta de San Rufino." Foran meg var Kristus på korset, av Puccio Capanna "Storia della Passione" (1334).
Vakkert!

De tre pilegrimene hadde stort utbytte av denne boken: The Way of St Francis. Tips: Sørg for å få tak i nyeste versjon!

De likte godt Kristin Floods helgenbiografi om St Frans. Den leste de både før de dro og etter at de var kommet hjem igjen.
Jeg har ikke lest boken og kan dermed ikke gå god for vinklingen, historiefortellingen eller det teologiske innholdet i denne boken. Undertittelen virker imidlertid lovende: "Jakten på en annen rikdom".

Åpen kveld om Assisi i Pilegrimsfellesskapet St. Jakob i Huitfeldtsgate 11, nær Slottet. Så stinn brakke at det ble duggvått på vinduet. Det var så fullt at det ikke var sitteplasser til alle. Assisi engasjerer!


Det var vel sånn ca det jeg rakk å notere meg underveis. Men det viktigste var følelsen jeg satt igjen med til slutt: Jeg VIL til Assisi. Og helst vil jeg vandre dit.

Når skal det skje? Vel, om sju år er de to eldste jentene 20 og 18 år, og yngstejenta er 11 år. Kanskje da? Eller kanskje om ti år? Ikke vet jeg.

Om 14 år er iallfall alle fem barna myndige.  Jeg måtte vente i 14 år (fra 2004 til 2018) på å få kommet meg til Iona. Jeg skal klare å vente på Assisi også. For dette vet jeg: En gang SKAL jeg dit.


Veien hjem til Den katolske kirke

$
0
0

I disse dager der biskopene i Den norske kirke avlyser sin abortmotstand, har jeg blitt minnet på prosessen jeg gikk gjennom for tolv år siden - den gang jeg skjønte at vi ikke kunne være i Den norske kirke lenger, men var usikker på hvor vi skulle gå.


Her kan du lese uttalelsen om abort fra bispemøtet i Den norske kirke. Til sammenligning: Her er de norske katolske biskopenes hyrdebrev "Vern om livet", om det samme temaet.

Her er det jeg skrev til en kirkeaktiv venn som fortalte meg at han har meldt seg ut nå:
Hjertelig velkommen hjem til Kirken. (Altså Moderkirken.) Du må iallfall høre hjemme et sted. Og det mest naturlige er å gå heim til ho mor. 
Kanskje du allerede har en plan. Ikke vet jeg. Men jeg vil iallfall oppfordre deg på det sterkeste til å ikke bli privatreligiøs. Hør hjemme et sted. Ingen kristen overlever alene,  ikke en gang de sterkeste, ikke en gang du.

Teologisk oppløsning

Jeg selv var en av de kirkeaktive i Den norske kirke som gikk ut i 2007 da Den norske kirke endret ekteskapslæren sin.


Vi visste at vi ikke kunne overlate barna våre til den teologiske oppløsningen i Den norske kirke, men hvor skulle vi gå?

Den kristne troen hevder å være Guds åpenbarte, objektive, universelle sannhet. Derfor stod det klart for meg at andelen kristne som virkelig har forstått denne troen riktig ikke kan begrense seg til noen få tusen mennesker i Norge.

Ikke noe enda mindre

Dessuten så jeg (og ser jeg) at det mest aktuelle alternativet, Frikirken (Norges nest største lutherske trossamfunn), bare ligger noen tiår/år bak den teologiske utviklingen i Den norske kirke.

Å gå til et enda mindre trossamfunn eller løsrevne menigheter var rett og slett ikke noe alternativ for meg. Så få kan det bare ikke være som forvalter den sanne, universelle kristne troen. 

Jesus er dessuten veldig klar på at han vil vi skal være ett. Han vil ikke at vi skal være splittet opp i 13 kirkesamfunn i én by. Han ba om at vi skal være ett "for at verden skal tro" (Joh 17,21). SÅ avgjørende er det.

En helt vanlig kirke

Altså måtte jeg finne en større, helt alminnelig kirke, der de tror på den tradisjonelle, helt vanlige kristne måten. Men hvor i alle dager var den? Hvordan kunne jeg finne den?

Jeg hadde vokst opp i en aktiv statskirkefamilie som var (og er) meget bevisst luthersk. Dessuten hadde jeg fått all min kristne formasjon gjennom klassisk lutherske organisasjoner og institusjoner. Det manglet med andre ord ikke på anti-katolsk propaganda i min bagasje.

Så hvordan kunne da jeg, den helt vanlige, streite, klassiske lutheraneren ende opp i Den katolske kirke?

Det kan du lese om her, i blogginnlegget mitt fra juni 2013: Derfor ble jeg katolikk. 

Reformasjonens langsiktige virkning

I avslutningen av leserinnlegget mitt i Vårt Land den dagen jeg konverterte, 25. januar 2008, skrev jeg:
Reformasjonens langsiktige virkning har blitt mer oppløsende enn reformatorene noen gang kunne forestille seg. Jesus ba om at vi skulle være ett. Derfor søker jeg i dag fellesskapet og enheten i Moderkirken. Der får jeg hjelp til å fortsatt være en frimodig Jesu disippel som våger å si sammen med Paulus: ”Jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på”. 
Over 11 år senere er jeg like lykkelig over valget jeg gjorde om å gå inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap. I dag er det nøyaktig 4045 dager siden jeg konverterte. Hver eneste dag i 4045 dager har jeg kunnet oppsummere det valget jeg tok i to ord: Dyp takknemlighet. Hver eneste dag.

Lære mer om den katolske tro?

Tenker du på å konvertere? Eller vil du kanskje bare lære mer om den kristne, katolske tro? Da vil jeg oppmuntre deg til å ta kontakt med din lokale katolske prest for en hyggelig samtale om saken.

Det å konvertere er vanligvis en prosess som tar lang tid. Det vanlige er at du bruker et helt år på å gå i messen jevnlig og å følge undervisning i troen. Det er ingen som rusher deg eller maser, og det er fullt mulig for ikke-katolikker å følge undervisningen bare av nysgjerrighet eller for å få påfyll i troen. Dette er rett og slett kurs for deg som vil utforske den kristne tro.

I store menigheter arrangeres det egne troskurs regelmessig. I mindre menigheter legges trosopplæringen opp mer individuelt. Alle katolske menigheter tilbyr undervisning i den kristne, katolske tro, for både voksne, barn og ungdommer.

Hvis du ikke vet hvor du finner din nærmeste prest, kan du gå til denne oversikten over hvilken menighet ditt postnummer sogner til. 

Egenstudier

For øvrig vil jeg også anbefale egenstudier på katolsk.no/tro. Der finnes det utrolig mange gode artikler om alt mellom himmel og jord som du har lyst til å få svaret på. 

"Ofte stilte spørsmål om Den katolske kirke" på katolsk.no er veldig nyttig.

Bruk også søk-funksjonen på katolsk.no aktivt hvis du ikke finner det du leter etter. Hvis du ikke er fornøyd med søkeboksen deres, så bruk Google. Skriv søkeordet på Google, og deretter skriver du site:katolsk.no Da får du bare søketreff fra katolsk.no :)

To uunnværlige apper


To av de beste appene i verden kan du dessuten laste ned gratis i Google Play/AppStore. De heter Katekismen og Katolsk, les mer om dem her. 

Jeg bruker Katolsk-appen som min bibelleseplan. I tillegg ligger det mange bønner i appen, samt tekster om dagens helgen. En annen nyttig ting med Katolsk-appen er at du kan ha parallell visning av messeliturgien på flere språk, slik at du for eksempel kan ha liturgien oppe samtidig på italiensk og norsk hvis du er i Italia. Veldig kjekt!

Er det noe du synes er fremmed eller rart med katolsk tro? Bruk Google til å gjøre søk på katolsk.no. Her har jeg for eksempel skrevet "rosenkransen site:katolsk.no". Da får jeg opp 2880 resultater fra katolsk.no, med de beste treffene først. Anbefales :)

Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme

"Pensumboka" på de katolske troskursene, pleier å være Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme. Det er en lettlest og helt overkommelig bok på bare 179 sider som du kan bestille her hos St. Olav bokhandel. Du kan også bestille den gjennom din lokale bokhandel.

Mmm, elsker denne boka.

Jeg tok med meg kompendiet til undervisningstimene, og noterte i den underveis. Når presten går gjennom kapitlene får du jo vite mye mer enn det som står i boka, og du kan stille alle spørsmålene du har. Da blir det litt av hvert å notere, og boken blir fort seende slik ut:

Dette bildet kan du klikke på for å lese hva katekismen skriver om "Den ene, hellige, katolske og apostoliske kirke". (Ja, ehm, notatene har jeg bare gjort for min egen del, så de står med journalisthåndskrift.) Du kan kjøpe kompendiet som bok. Men kompendiet er også gratis tilgjengelig på katolsk.no. Her kan du lese nettopp dette avsnittet om Kirken på katolsk.no.


Er det noe du vil fordype deg ytterligere i? Da kan du lese i selve katekismen, som er en mye mer omfangsrik bok på 678 sider. Også katekismen finner du gratis her på katolsk.no. Hvis du vil vite hva katekismen sier om et spesifikt tema, for eksempel om abort, skriver du "abort site:katolsk.no/tro/kkk" i søkefeltet på Google. Da vil du få treff alle steder i katekismen der abort er nevnt. 

Jeg vil også varmt anbefale deg å lese oppbyggelig katolsk litteratur. Min favorittforfatter er karmelittmunken Wilfrid Stinissen. Jeg har aldri lest noe av ham som jeg har blitt skuffet over. Han leverer alltid. Andre gode navn som er lett tilgjengelige for protestanter, er Jean Vanier og Henry Nouwen. 

Det finnes også fine katolske bønnebøker på norsk som jeg vil anbefale: En liten katolsk bønnebok og Bønneboken. Det er mange ikke-katolikker som har stor glede av å bruke disse bønnebøkene i sitt eget bønneliv.

For øvrig vil jeg i grunnen anbefale alt fra St. Olav forlag. Ta en kikk på det store utvalget på forlagets hjemmeside!


Den beste DVD-serien

En av de fantastiske tingene St. Olav forlag har gjort, er at de har utgitt biskop Robert Barrons DVD-serie Catholicism med norske undertitler. KJØP DEN! Her får du tak i den. Det er den beste presentasjonen av kristen tro som jeg noen gang har sett laget.

"Catholicism - journey around the world and deep into the faith". Det er akkurat det du får her: Du får reise over hele verden, dypt inn i troen, inn i historien, i skjønnheten, inn i Kirken. En magisk reise! Bli med!

"Catholicism - the complete series". Journey around the world and deep into the faith.
Skaff deg den her i St. Olav bokhandel.


Serien har norske (og svenske, polske og engelske) undertitler.

Her på YouTube kan du se høydepunkter fra de ti episodene, i tillegg til at du kan se hele kapittel 6:  "The Mystical Union of Christ and the Church". 

Hvordan foregår konverteringen - sånn helt konkret?

Etter at du har fått opplæring i hele troen og har gått jevnlig i messen (sånn at du vet hva du gjør), kan du søke om å bli tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap dersom du ønsker det.

Etter å ha snakket med presten, skriver du et brev til biskopen der du forteller hvorfor du ønsker å bli tatt opp i Den katolske kirke.

Før opptakelsen går du til generalskriftemål hos en katolsk prest som du velger selv. I et generalskriftemål sier du alle synder som ligger deg på hjertet fra hele livet ditt. Det tar fort to timer, sammen med samtalen du har med presten. Men nei, du blir ikke nedtrykt av det. I stedet går du derfra som det mest oppreiste og frigjorte mennesket du noen gang har vært. (Merk: En katolsk prest har absolutt taushetsplikt. Absolutt som i absolutt, uten noen unntak.)

Selve konverteringen foregår alltid i en messe. Det kan være i en stor høymesse (for eksempel påskenatt), en vanlig høymesse, en roligere kveldsmesse eller i en ganske privat messe i for eksempel et kloster. Det bestemmer du.

Underveis i messen går du fram sammen med fadderen din (en katolsk fadder) og bekjenner den nikenske trosbekjennelsen sammen med hele menigheten. Deretter sier du:
Jeg tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som den hellige katolske Kirke tror, lærer og forkynner.
Denne tro som jeg nå bekjenner (du legger hånden din på evangelieboken) og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv, så sant hjelpe meg Gud og dette hellige evangelium.
I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.


Deretter følger umiddelbart fermingens sakrament (konfirmasjonen) dersom du har nådd konfirmasjonsalder.

Den katolske kirke anerkjenner all kristen dåp fra andre trossamfunn som gyldig dersom den har skjedd: 1. Med vann, 2. "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn", og 3. Med den intensjon å gi deg en kristen dåp.

I Den katolske kirke er konfirmasjonen et sakrament. Det er den ikke i protestantiske sammenhenger. Derfor blir du ikke døpt på nytt dersom du tas opp i Den katolske kirke, men du mottar altså konfirmasjonen/fermingens sakrament under opptakelsen til Kirken selv om du er konfirmert fra før.

Under fermingen bes det mange bønner for deg. Selve sakramentet mottar du ved at presten tegner korsets tegn på pannen din med hellig krisma (en velduftende olje), mens han sier:

TA IMOT GUDS GAVE, DEN HELLIGE ÅNDS INNSEGL.

Så: Der har har du det. Det er ikke komplisert å bli med i Den katolske kirke. Alt du trenger å gjøre er å ta imot. 

Ta imot troen.
Ta imot Jesus.
Ta imot Den Hellige Ånds innsegl.
Ta imot alt det Den katolske kirke vil gi deg.
Ah, det er så mye, og det er så fint!

Selv etter elleve år føler jeg fortsatt at jeg bare har dyppet tærne i alt det rike som Den katolske kirke har å gi meg. Mer og mer går det opp for meg at denne oppdagelsesferden og utforskningen tar bare aldri slutt!

Jeg simpelthen elsker den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg elsker Kirken, kort og godt. 

Mange spør meg om jeg føler meg "mer hjemme" i Den katolske kirke.
Til det pleier jeg å svare: Nei.
Jeg kom hjem.


Velkommen hjem!




LES MER:

Ettertanke | Bli med Paulus til Roma

$
0
0
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016

I dag vil jeg ta deg med en tur til Roma – nærmere bestemt til basilikaen San Paolo fuori le Mura, der apostelen Paulus ligger begravet under hovedalteret.


I en liten fordypning foran alteret kan du gå ned og se lenkene som Paulus hadde på da han ble holdt fengslet i Roma. Høres det vilt ut?

Vel, tenk etter: Dette var en av de største skattene de første kristne hadde. Ville de tatt vare på dem? Så klart. Ville Kirken på noe tidspunkt ha mistet dem av syne? Nei.

Det er dette som er det fascinerende med kristendommen. Vi er ikke en filosofi. Vi er ikke et abstrakt sett med overbevisninger. Vi er en åpenbaringsreligion som bor i den helt konkrete historien.

Kristendommen er basert på en person: Jesus fra Nasaret. Vi tror på en Gud som har åpenbart seg helt konkret i verden ved at han kom til oss som menneske.

Og Paulus? Han var en helt virkelig mann som fikk noen helt virkelige lenker – fordi han aldri sluttet med å forkynne én ting: Jesus er Herre.

Utsagnet "Jesus Kyrios" går stadig igjen i brevene hans. "For oss høres det ut som et nokså platt åndelig utsagn. Men på Jesu tid var det kjempende ord, fordi epokens slagord var "Cæsar Kyrios". Keiseren er Herren. Keiseren er den man skylder ubetinget troskap. Budskapet Paulus hadde til verden, var: "Nei, ikke keiseren. Jesus Kyrios. Jesus er Herre", sier biskop Robert Barron i den glitrende DVD-serien "Catholicism". 

Eller ta et annet ord du kjenner godt: Evangeliet. Ja, det betyr "gode nyheter". Men vet du hvordan "euangelion" ble brukt? Det ble brukt for å beskrive en keiserlig seier. Når keiseren vant en stor seier, sendte han budbærere foran seg med ordet "Euangelion!"

Her er Paulus' budskap: De virkelig gode nyhetene hadde ingenting med keiseren å gjøre. De hadde å gjøre med en som keiseren henrettet, og som Gud oppreiste fra de døde.

Og så, for å understreke det hele, kaller Paulus ham Guds sønn. Det var en keiserlig tittel! Keiseren var "Guds sønn". Det Paulus skriver til romerne er dermed: Ikke keiseren, men Jesus er Guds sønn.

Midt i hjertet av Roma forkynner Paulus disse samfunnsomstyrtende og revolusjonære ordene: Jesus er Herre. Det betyr at keiseren ikke er Herre. Det er Jesus Kristus vi skylder vår ubetingede troskap. Han skal vi ære. I Roma. Og i Norge. I alle nasjoner.

"I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!" (Paulus i Fil 2, 10f) Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 25. februar 2019 da Rom 1,1-7 var dagens bibeltekst



Noe av det nærmeste du kommer en tidsmaskin: Apostelen Paulus' lenker i San Paolo fuori le Mura-basilikaen i Roma. En av de største skattene de første kristne hadde. Dette er lenkene som lenket Paulus fast til den romerske soldaten som voktet ham.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016

"Sankt Paulus utenfor murene"-katedralen er den nest største kirken i Roma. Bare Peterskirken er større.

Kirken er en av de sju pilegrimskirkene i Roma som alle pilegrimer besøker.

Alle martyrer avbildes med det som drepte dem. Paulus ble halshugd med sverd, derfor holder han sverd i hånden her. I venstre hånd holder han en bok, fordi han var misjonsapostelen som dro ut i verden og forkynte evangeliet til folkeslagene.

På sokkelen til Paulus-statuen står det:
"Prædicatori veritatis
doctori gentium".
Det skulle bli noe sånt som:
"Sannhetens forkynner
Folkeslagenes lærer".


Basilikaen har mange vakre, gamle dører.

"Gjør døren høy, gjør porten vid, den ærens konge kommer hit.
Han hersker over alle land, og er all verdens Frelser sann."
"Dette må være Guds hus, her er himmelens port." (Jakob i 1. Mosebok 28,17)
En ekte kirke skal gi deg sug i magen og smak av en annen verden.

Den hellige døren åpnes bare i jubelår (hvert 25. år) og ved spesielle anledninger. Jeg var der i 2016 da døren var åpen fordi pave Frans hadde utropt et ekstraordinært jubelår: "Barmhjertighetens år". Neste gang den åpnes, blir i 2025 - hvis ikke noe ekstraordinært skjer før det.
Les mer her i bloggposten min"Roma | Gjennom den hellige døren".

Den bysantinske døren fra 1070. "In 1070 the Byzantine door was commissioned by Pantaleone, Consul of Amalfi in Constantinople (it was his gift for being redeemed from his sins; as a noble merchant he became wealthy from Muslim and Christian slave trafficking, a trade which was forbidden by the Church). Theodore, an artist of that time, depicted a Christological cycle, an Apostolic cycle (the martyrdom of the Apostles) and a Prophetic cycle. In our time, the door has been restored and transferred to serve as the counter façade of the Holy Door." (Kilde: vatican.va)

Kirkens tak skal gjenspeile Himmelens herlighet og få deg til å løfte blikket mot Himmelen.
Slik ser høyalteret i Paulus-kirken ut. Mektig skjønnhet. Alteret er formet som en himmelseng, fordi det er her Kristus, brudgommen, fysisk forenes med sin brud, Kirken.

Nydelig Kristus-mosaikk i kirkens apsis.
Rundt Jesus står apostlene Peter og Paulus, Andreas og Lukas.

Her ser du ned i krypten som er foran høyalteret. Det lysende skrinet i midten er der Paulus' lenker oppbevares.
Gjennom gitteret ser du sarkofagen der Paulus ligger begravet. Stopp opp her. Ikke la deg forstyrre av turistene. Du står på hellig grunn.

For å sitere Aftenposten: "Det har lenge vært antatt at krypten inneholdt en sarkofag, men store stykker marmor rundt og under alteret har vært i veien. Etter å ha fjernet to store marmorblokker fant arkeologene sarkofagen som har vært skjult i nærmere 1700 år. Inskripsjonen på sarkofagen lyder "Paulo Apostolo Mart", som er latin for "Paul Apostel Martyr".

Arkeologene startet utgravningene i 2002. Sarkofagen ble avdekket i 2006.



Hellig øyeblikk. Knel og tilbe Jesus.
Ungdomsmesse i et sidekapell i Paulus-kirken.

Paulus-kirken har mange vakre kapiteler, slik det høver seg for en av verdens vakreste og viktigste kirker.
Et glimt fra klostergangene i San Paolo fuori le Mura.

Les også:


  • Besøk apostelen Peters grav - en annen av mine bloggposter. Bli med meg til Peters grav også! "I jorden under Peterskirken finnes det en hemmelig verden som det er få forunt å få se. Totalt slipper bare 250 personer inn her hver dag. Etter en lang vandring gjennom det gamle, hedenske Roma kommer du fram til den hellige Peters grav, som ligger dypt under høyalteret i Peterskirken. Det er et helt spesielt sted – noe som på ingen måte skyldes staffasjen. Her finnes det ingen staffasje, ikke noe gull eller glitter, bare grå stein. Klippe. Det er det mest ydmyke stedet du kan tenke deg."
  • - Dette er apostelen Paulus' grav - en reportasje i Aftenposten om hvordan utgravninger førte til at man fant Paulus' sarkofag ved å fjerne to store marmorblokker under hovedalteret i 2006.

Ettertanke | Den skjelvende paven

$
0
0
Etter hvert ble Johannes Paul II paven som bare klarte å stå ved at han lente seg på korset: Bispestaven med det kjente krusifikset på toppen.
Foto: AZ Quotes

Da pave Johannes Paul II stod på balkongen som nyvalgt pave og kom med sine første ord, sa han: "Vær ikke redde – åpne dørene for Kristus!" De ordene skulle bli et ledemotiv for hele pontifikatet hans.


Pave Johannes Paul den store startet ut som en ung og kraftfull, atletisk pave i 1978. Hvilke andre paver har du sett stå slalåm? Han drev med både fjellklatring, svømming, padling, fotball og knusing av kommunismen. Spesielt berømt ble han for sitatet "Av alle uviktige ting, er fotball det viktigste."

Johannes Paul II forble pave i over 26 år, helt til 2005. De siste ti årene hadde han sykdommen Parkinson. Dermed ble han stiv i kroppen, han fikk skjelvinger, langsommere bevegelser og det kjente, bøyde hodet.

Etter hvert ble Johannes Paul II paven som bare klarte å stå ved at han lente seg på korset: Bispestaven med det kjente krusifikset på toppen.

Mange var de som mente han burde gå av. Han ble latterliggjort, hånet og gjort narr av over alt. Men pave Johannes Paul II holdt fast ved kallet og ved korset. Han forente seg med den lidende Kristus. Han fikk oppleve at Guds kraft fullendes i svakhet, og at hans egen hjelpeløshet bare forherliget Kristus. På den måten gav han verdighet til andre som lider under sykdom og alderdom.

Den skjelvende paven nådde gjennom til hjertene, og spesielt hos de unge. På de katolske Verdensungdomsdagene møtte millioner av unge kristne opp. De ville være med den gamle hyrden som ledet dem til Jesus Kristus – han som gjennom hele sitt pontifikat gjentok: Vær ikke redde!

Han talte med Ånd og kraft, og sa til dem:
«Det er Jesus du søker når du drømmer om lykken. Han venter på deg når ingenting annet av det du finner tilfredsstiller deg. Han er den skjønnheten du er så tiltrukket av. Det er han som har skapt tørsten i deg etter fylde, den tørsten som ikke lar deg falle til ro med kompromisser.»

«Vær ikke redd. Ikke vær tilfreds med middelmådighet. Legg ut på dypet.» 
Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 26. februar 2019 da 1 Kor 2,1-8 var dagens bibeltekst

Les også:

Ettertanke | Leid, milde ljos

$
0
0
"Er det ikke sånn det ofte er? Kall det skodde, kall det kors, trengsler eller prøvelser, men det er ganske mye av det, og ofte vet jeg ikke mer enn akkurat neste steg." 
Foto: Martin Fisch/Flickr Creative Commons

En av de viktigste kristenlederne i England på 1800-tallet, var den hellige John Henry Newman – anglikaneren som ble katolsk kardinal. Hans bispemotto er et av de fineste jeg vet om: "Cor ad cor loquitur". "Hjerte taler til hjerte". Kan egentlig noe treffe et hjerte hvis det ikke kommer fra et hjerte?



I Norge er kardinal Newman (1801-1890) kanskje mest kjent for salmen sin "Lead, kindly light":

"Leid, milde ljos,
igjennom skodde-eim,
leid du meg fram!

Eg gjeng i myrke natt
langt frå min heim,
leid du meg fram!
Før du min fot;
eg treng ei sjå min veg
so langt og vidt,
eitt steg er nok åt meg."
Er det ikke sånn det ofte er? Kall det skodde, kall det kors, trengsler eller prøvelser, men det er ganske mye av det, og ofte vet jeg ikke mer enn akkurat neste steg. Da ber jeg om lys. Mildt lys. "Leid, milde ljos, igjennom skodde-eim."

Jesus selv sier det rett ut: "I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!" (Joh 16,33)

Pave Johannes Paul II minner oss om det samme når han sier:
"Det finnes ikke noe ondt vi kan møte som Kristus ikke møter sammen med oss. Det finnes ingen fiende som ikke Kristus allerede har overvunnet. Det finnes ikke noe kors å bære som Kristus ikke allerede har båret for oss, og som han ikke bærer sammen med oss nå."
Også Vårt Lands grunnlegger Ronald Fangen synger det samme budskapet inn i meg, gjennom salmen sin "Guds menighet er jordens største under":
"Å hellig håp! Å sanne, sikre løfte, fra Ham som aldri skifter sinn og art!
Er natten lang, er kampen full av kvaler, som morgenstjernen lyser løftet klart.
Det er Guds eget ord: Du skal ha trengsel, men kjemp frimodig - se, jeg kommer snart!"
I dag synes jeg du skal finne fram musikkstrømmetjenesten din og unne deg å lytte i 4,5 minutter til SKRUK som synger "Leid, milde ljos" på plata "Dype stille sterke milde" [lenke til Spotify

Må Gud velsigne dagen din og veien din. Spesielt hvis du går i myr i skodda.


"Di makt hev signa meg,
då veit eg visst
du leider enn
i myr og fjell og heid,
og so til sist
ein morgon renn,
då til meg smiler
engleåsyn blid,
som eg hev elska før,
men mist ei tid."

Første gang publisert i avisen Vårt Land 27. februar 2019 da Joh 16,25-33 var dagens bibeltekst



Dagens utsikt fra trikken i Oslo, nede ved Rådhuskaien, 27. februar 2019,  da andakten stod på trykk i Vårt Land. Særdeles passende vær i dag, må jeg si. Fint å få hjelp av Skaperen til å få kontekstualisert budskapet 😇

"There is no evil to be faced that Christ does not face with us.
There is no enemy that Christ has not already conquered.
There is no cross to bear that Christ has not already borne for us,
and does not now bear with us.
"

Foto: AZ Quotes


 "Dype, Stille, Sterke, Milde" av SKRUK. Ah. Den gjør det som coverbildet lover: Vasker sjelen din dypt, stille, sterkt og mildt. Jeg hadde ikke hørt SKRUK siden jeg bodde hjemme i 1995. Har noen vage minner om slitsomme panfløyter etc., så jeg hadde nok ikke funnet på å lytte til denne innspillingen hvis det ikke var for at jeg selv var blitt tipset om den. Men altså: Denne anbefales.

Mine topp 5-favoritter: "Leid milde ljos", "Alltid freidig når du går", "Jesus det eneste", "Guds lille helgenskare" og "Den stunda i Getsemane". Spesielt den siste, faktisk. Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt. Mektig. Anbefales!

Her finner du "dype stille sterke milde" på Spotify.

Det står en fin statue av kardinal Newman utenfor Brompton Oratory i London.Foto: Ragnhild H. Aadland Høen 
De har veldig fine messer i Brompton Oratory. Anbefales hvis du er i London. Hva er finere enn engelsk korsang blandet med katolsk liturgi? Ah! En venn av meg er sikker på at engelskmennene kommer til å stå for musikken i himmelen. Jeg skjønner hva han mener :)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen 

































Ettertanke | Korsets gåte

$
0
0
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I en gammel preken fra 300-tallet, fortelles det om hvordan Jesus går inn i dødsriket for å frelse Adam, og sier til ham, full av kjærlighet: «Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet.»


Vil du bli med til det treet? Da skal du få være med meg gjennom den symbolsterke, katolske langfredagsliturgien. Det er en liturgi som drar deg helt inn til korset på Golgata. Helt inn til Jesu hjerte.

I starten er krusifikset dekket av et lilla slør, slik alle kors er i pasjonstiden. Presten synger: «Se, korsets tre, på det hang verdens frelser.» Alle synger: «Kom, la oss tilbe ham.» Deretter kneler alle ned og tilber Jesus i stillhet, mens korset holdes høyt løftet. Den andre gangen avdekkes korsets høyre arm. Den tredje gangen avdekkes korset fullstendig.

Det er en guddommelig pedagogikk som er eksepsjonelt virkningsfull: Jesus kommer mer og mer til deg. Hver gang korset løftes og avdekkes, kommer han nærmere deg.


Etter dette går vi fram til Jesus én etter én. Det tar lang tid, gjerne en hel time. Alle ber mens de venter på at det skal bli nettopp deres tur til få et personlig møte med Jesus. Mange kneler ned og kysser Jesu føtter på korset. Andre bukker eller kneler for Jesus, eller de berører korset i ærbødighet.

Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus – det er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang. 
At det var for nettopp meg han døde – det blir ikke lenger ord, det blir virkelighet der framme ved korset. Det er ikke uten grunn at Martin Luthers sjelesørgeriske råd for døende var å holde opp et krusifiks.

Har du noen gang kysset et bilde av noen du savner? Da dyrker du ikke bildet, men bildet hjelper deg til å gi uttrykk for kjærligheten du føler. På samme måte er det med krusifikset. Det fysiske korset hjelper meg til å se kjærligheten Jesus har til meg: Han gav alt for meg. Jeg vil gi alt for ham.

Som det heter i langfredagsliturgien: «Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden.»

Få sier det så godt som N.S.F. Grundtvig i salmen "Hill deg, Frelser og forsoner": 
«Du som har deg selv meg givet, 
la i deg meg elske livet, 

så for deg kun hjertet banker, 
så kun du i mine tanker 
er den dype sammenheng. 
Ja, jeg tror på korsets gåte, 
gjør det, Frelser, av din nåde! 
Stå meg bi når fienden frister, 
rekk meg hånd når øyet brister,
si: Vi går til paradis!» 

Første gang publisert i Vårt Land 2. mars 2019, da Mark 12,1-12 var dagens bibeltekst


FOR Å VINNE DEG: Jesu føtter. En kjærlighet som ikke er villig til å ofre noe, er ikke kjærlighet.

En kjærlighet som er villig til å ofre alt, gi hele seg, hele sitt liv, for å vinne deg - det finnes ikke en høyere kjærlighet enn det.

“Nails were not enough to hold the God-Man nailed and fastened on the Cross, had not love held Him there.” Den hellige Katarina av Siena

Dette er krusifikset som vi ærer langfredager i St. Olav domkirke i Oslo.

Epilog


For noen år siden filmet NRK langfredagsliturgien i St. Paul kirke i Bergen. Derfor var det ikke tid til at hele menigheten kunne komme fram enkeltvis og ære korset. Hva tror du skjedde etter at liturgien var over og NRK hadde slått av kameraene sine? 


Folk gikk frem til korset én og én for å ære Frelseren. I en hel time stod de i kø for å få sitt eget møte med Jesus der fremme ved korsets fot. Jeg kan love at det gjorde inntrykk på NRK-crewet som rigget ned og forstod at det de så nå var the real thing

Ingen gikk fram fordi de ville på tv eller fordi det var en del av "et opplegg alle må gjennom før de kan gå". De gikk fram fordi "Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden."


364 DAGER: Jesus i sakristiet i St. Olav domkirke i Oslo. Dette krusifikset tas kun frem én dag i året - bare på langfredag.

KORSET: "Vi tilber deg, Kristus, og lovpriser deg, fordi du ved ditt kors har forløst verden" (Fra korsveiandaktens liturgi)

Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors og altertavler med fiolette slør/kleder i pasjonstiden. Korsene dekkes i tolv dager, fra og med 1. Pasjonssøndag inntil korstilbedelsen på Langfredag - mens bildene dekkes inntil Gloria i midnattsmessen Påskeaften. 


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013

HELLIG STUND:
Takk, Jesus.
Alle går frem én og én for å ære korset. Korset holdes av to ministranter.
(Ministrantene tørker for øvrig av korset mellom hver gang noen berører det.)

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013
PÅ KNE: Jomfru Maria og den hellige Johannes fulgte Jesus helt til korset. Her kneler lille Maria (3) og Johannes (5) ved Jesu grav. Jesus ligger begravet under alteret. Etter langfredagsliturgien får alle komme frem. Se, undre seg, elske og tilbe. Som lille Maria sa det der framme: "Jesus ælsæ meg." Jesus elsker meg.

De røde blomstene har barna laget på søndagsskolen og gitt til Jesus. Rødt for Jesu blod. 


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, langfredag 2017

LANGFREDAG: Flagget på halv stang utenfor St Olav domkirke. Jesus er død.

Symboler er sjelens språk.

Les også:

  • Langfredag | Å ære korset- her finner du hele langfredagsliturgien, som består av enda mer enn det jeg har beskrevet i ettertanken "Korsets gåte". Denne saken er fra St. Paul kirke i Bergen.
  • Langfredag | Ave Crux, Spes Unica - en bilderik bloggpost fra langfredagsliturgien i St. Olav domkirke i Oslo, inkludert bilder fra barnas korsvei
  • Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde: Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...
Viewing all 977 articles
Browse latest View live