Quantcast
Channel: Sta. Sunniva av Selja
Viewing all 977 articles
Browse latest View live

Ettertanke | Det hellige korsets tegn

$
0
0
Det hellige korset. Å tegne korstegnet er basalt, kristent kroppsspråk. Det er å be med kroppen, med hele seg. 

Da jeg ble døpt i Den norske kirke, tegnet presten korsets tegn over hele den lille kroppen min, og sa: «Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn til vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham».


Vil du be med hele deg, og ikke bare med ord? Da skal du tegne deg selv med korsets tegn mens du sier "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn".

Å tegne korstegnet er basalt, kristent kroppsspråk. Det er å be med kroppen, med hele seg. Pave Benedikt XVI sier: "Korstegnet er og forblir den grunnleggende kristne bevegelse innenfor bønnen."

På korset forløste Jesus alle mennesker, historien, verden. Gjennom korset helliger han deg. Hele deg, i kropp, sjel og ånd.

Martin Luther anbefalte at man både starter og avslutter dagen med å tegne seg med korsets tegn.

Paulus taler om korset i nesten alle sine brev, og du kunne fylle en hel bok med de første kristnes vitnesbyrd om bruken av korstegnet. "Den var deres favorittfromhetsøvelse, ettersom den ikke krevet noen spesiell kunnskap eller ferdighet. […] Martyrer gjorde tegnet i det de ble ført til sin død," skriver Scott Hahn i den spennende boken "Livgivende tegn" (St Olav forlag, 2011).

I den vakre boken "Om hellige tegn" skriver Romano Guardini: 
"Når du gjør korsets tegn, gjør det riktig. Ikke en hastig, forkrøplet bevegelse, hvor man ikke vet hva den egentlig betyr. Men et riktig korstegn, langsomt, stort, fra panne til bryst, fra den ene skulder til den andre. Føler du hvordan det omfatter hele deg? Samle alle tankene og hele ditt i sinn i dette tegnet, slik det går fra pannen til brystet, fra skulder til skulder. Da føler du: Det spenner om hele deg, legeme og sjel, sammenfatter deg, innvier deg, helliger deg."

Vi tegner oss med korsets tegn ved inngangene og utgangene: 

Ved dagens begynnelse og slutt, 
før vi går ut eller kommer inn, 
i bønn før vi begynner på noe, i takk etterpå.
Vi gjør korstegnet foran bønnen for å samle oss til bønn, 
og vi gjør det etter bønnen, for at det Gud har gitt oss, skal bli i oss. 

Vi gjør det når vi blir fristet, for at Jesus skal styrke oss. 
Og vi gjør det i fare, som en bønn om at Gud skal bevare oss.

Vi tror på – og tilhører – den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Det bekrefter vi med hele oss hver gang vi tegner oss med Hans tegn. Det hellige korsets tegn.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 28. februar 2019, da 1 Kor 1,18-25 var dagens bibeltekst


Maria ble døpt i Vår Frue kirke i klosteret Marias Minde på festen for Jomfru Marias rene hjerte. Under dåpen sa presten: "Maria, stor er gleden i den kristne menighet over å ta imot deg. På Kirkens vegne signer + jeg deg med korsets tegn, og etter meg vil også dine foreldre og faddere tegne deg med Kristi, Frelserens tegn." Og så gjorde vi det ❤️

Ettertanke | Nederlagets vei

$
0
0

"Hvis vi skulle dikte opp en gud og en storslått, universell frelsesplan – hadde vi da kommet opp med dette? En baby? Og deretter en fornedrende død?"

Bildet er en kombinasjon av to kjente malerier av den franske maleren William Bouguereau: La Vierge au Lys (1899) og Pieta (1876).

Guds veier er uransakelige. Hvordan kom han egentlig på ideen om at veien til å frelse oss skulle gå gjennom et landskap av nederlag, lidelse og død? Det sier meg iallfall at det er Gud som har funnet på det her, og ikke mennesker.

Hvis vi skulle dikte opp en gud og en storslått, universell frelsesplan – hadde vi da kommet opp med dette? En baby? Og deretter en fornedrende død? 
«Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.» (Jes 53,3-5)
Det er liksom så lite… guddommelig, hvis du skjønner hva jeg mener. Det høres ikke akkurat ut som en seiersplan.

Men denne fullstendige foreningen som Guds sønn inngår med oss – de skadde sønnene av Adam og døtrene av Eva – akkurat dette var det vi trengte. At han bøyde seg ned. Helt ned. Sånn at han kunne reise oss opp. Helt opp.


Mennesket er fantastisk, og Skapningens krone. Mennesket er også feilbarlig, svakt og ufullkomment. «Vi har denne skatten i leirkar,» skriver Paulus (2. Kor 4,7). I leirkar med sprekker. «There is a crack in everything. That’s how the light gets in» synger Leonard Cohen.

Fortsatt er nederlagets vei ingen dum vei å gå når evangeliet skal ut i verden. Som den katolske presten Jean Vanier sier det i boken «Community and Growth»: 
«Jeg blir slått av hvordan det å dele vår svakhet og våre vanskeligheter virker mer oppbyggelig for andre enn det å dele våre kvaliteter og suksesser.»
Du kan imponere folk med styrkene og suksessene dine. Men hvis du virkelig vil skape kontakt med andre, må du gå en annen vei.

«Gud velger en annen vei. Gud velger den vei som går gjennom hjertets forvandlinggjennom lidelse og ydmykhet. Som Peter, må også vi stadig på ny omvende oss. Vi må følge Jesus og ikke gå foran ham: Det er han som leder oss.» skriver pave Benedikt XVI i boken "Apostlene og Kristi første disipler" (St. Olav forlag 2010).

Og paven fortsetter: «Det er Herren som sier både til meg og til deg: Følg meg! Vi må ha motet og ydmykheten til å følge Jesus, for han er Veien, Sannheten og Livet.»

Hvordan kommer din vei til å se ut hvis du følger Veien? Jeg aner ikke. Jeg bare vet at den sannsynligvis ikke kommer til å se ut som du hadde forestilt deg. For Guds veier er virkelig uransakelige. Fortsatt.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 1. mars 2019, da Jes 53,1-5 var dagens bibeltekst



Bless the Lord, O my soul

$
0
0
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg er så takknemlig for St. Sunniva skoles ungdomskor! FOR en nydelig gjeng ungdommer, og for noen fantastiske lærere! Med dette glimtet fra kveldens konsert ønsker jeg dere alle en velsignet inngang til fastetiden.




Sunniva (13) står i blå t-skjorte på bakerste rad på høyre flanke :)



10 000 Reasons


Bless the Lord, O my soul
O my soul
Worship His Holy name
Sing like never before
O my soul
I’ll worship Your Holy name

You’re rich in love
And You’re slow to anger
Your name is great
And Your heart is kind
For all Your goodness
I will keep on singing

Ten thousand reasons
For my heart to find

Bless the Lord, O my soul
O my soul
Worship His Holy name
Sing like never before
O my soul
I’ll worship Your Holy name

Et utdrag fra sangen "10 000 Reasons" av Matt Redman



Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

St. Sunniva skoles ungdomskor begynner å bli kjent rundt omkring. Det siste nye er at koret er med i den nye Grandiosa-reklamen 😍 Har du sett dem? Her kan du se og høre dem synge "I will always love you". Dette bildet tok jeg på Saga kino i Oslo da de fire eldste barna og jeg var på kino i vinterferien. Sunniva står helt til høyre i bakerste rad her.

Gjennom å ta dette sangoppdraget fikk koret delfinansiert en kortur til Gøteborg som de skal på i mai. Ungdomskoret er åpent for alle som går på ungdomstrinnet på St. Sunniva skole. De øver i storefri onsdager :) Tenk at de blir så flinke når det ikke er noen opptaksprøve og de bare øver i storefri én gang i uka! Det synes jeg er skikkelig gøy.


St. Sunniva skole har også et mellomtrinnskor, der Ingrid er med. Her kan du høre noen av dem (blant annet Ingrid som er avbildet her) synge sangen Hjerteslag med Helene Bøksle under direktesendingen fra NRKs TV-aksjon. Hele skolekoret (både mellomtrinnskoret og ungdomskoret) har også avsluttet NRKs direktesending fra Slottsplassen 17. mai. Se dem synge "Vi ere en nasjon vi med" her (Sunniva på 12 år står i folkedrakt i første rekke her).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Askeonsdag på pannen og i hjertet

$
0
0
TEGNET MED ASKE: Askekorset. Du kjenner at det virker utenfra og helt inn i hjertet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, askeonsdag 14. februar 2018


Jeg elsker å gå i kirken askeonsdag. Det er et av høydepunktene gjennom året, faktisk.


Kommentar: Denne bloggposten er fra i fjor. Jeg har ikke hatt kapasitet til å lage en ny i år, så da får denne posten gjøre jobben i år også. Askeonsdag er en altfor viktig dag til å forbigås i stillhet!

I år kunne jeg imidlertid ikke gå fordi minstejenta og jeg har greid å få influensa denne uka. Sukk. Det kaller jeg et offer, det - å ikke kunne gå i kirken. Det føles faktisk verre enn å ikke få til å gå i kirken julaften. I går hadde jeg definitivt det som kalles lengselskommunion. Pater Olav Müller forklarer: 
"Vi behøver ikke tilhøre det kirkelige fellesskap mindre ved å bo i diasporaen (hvor katolikker lever spredt og i mindretall). Vi bør nemlig være klar over at når vi sjelden har muligheter til å motta sakramentene og delta i messen, så kjenner Kirkens Herre andre måter å formidle sin nåde, sitt liv og sitt lys på - hvis bare lengselen og ønsket er tilstede. Fraværende i legemet, kan vi allikevel i ånden ta del i messen, hvor og når den feires. Vi kan gjøre oss åndelig ett med alle som tar del i messen i nærmeste katolske kirke. Sammen med dem kan vi forene vårt livs, vårt hjertes, vår ensomhets offer med Jesu eukaristiske offer og motta ham i en åndelig «lengselskommunion»."

Slik får du askekorset

Askeonsdag er den første dagen i den hellige fastetiden, og på denne dagen får alle som vil et askekors på pannen i kirken - både de som er i kommunion med Den katolske kirke og de som ikke er det. Alle som vil. På de katolske skolene i Norge får elevene askekors av skolepresten i skoletiden.

Asken kommer fra brenningen av fjorårets velsignede palmegreiner, som alle har tatt vare på i hjemmene sine siden palmesøndag i fjor. Før fasten leverer man dem inn i kirken slik at de kan brennes og bli til asken som presten bruker i kirken askeonsdag. Asken blandes deretter med innviet vann - altså hellig vievann.

Når asken tegnes på pannen, sier presten ett av to alternativer:
«Vend om, og tro evangeliet!»
eller «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv».

Men hva gjør man når man er stuck hjemme? Vel, da finner man aske og lager et kors selv. Sånn:

Under askeonsdagsmessen pleier vi å synge "Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte". Det er det vi gjør når vi skriver askekorset på pannen: Vi tegner Jesu kors på pannen slik at det virker utenfra og inn, helt inn i hjertet.
Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte,
du min konge og min Gud,
at ei lyst ei heller smerte,
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus i fra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være. 


(Thomas Kingo, 1689)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, askeonsdag kveld 2018 

Fasten er sjelens åndelige vår
Siden jeg fortsatt ikke er helt frisk og ikke i form til stor kreativ aktivitet i dag, skal jeg klippe inn noen ting jeg har delt tidligere her på bloggen. (Du finner lenker til bloggpostene jeg har klippet fra helt nederst i saken.)

Fastetiden er tiden for åndelig fornyelse. På engelsk kalles fastetiden for lent, som kommer av det gammelengelske ordet for våren. "Fasten er sjelens åndelige vår," sier kirkefaderen Johannes Gullmunn (Johannes Chrysostomos). Akkurat sånn er det. Det er derfor det oppleves så viktig å få være med på pangstarten av fasten sammen, slik vi er i kirken askeonsdag. Fasten er ikke et enmannsprosjekt. Det er tiden for fornyelse av hele Kirken, der Kirken greier å riste liv i oss, dra oss nærmere Jesus og fornye vårt åndelige liv.

"Lent is a time for drawing near to Christ by listening to the Word of God and celebrating the Sacraments." (Pope Francis)

"Fastetiden er en tid for å komme nærmere Kristus ved å lytte til Guds Ord og feire sakramentene." (Pave Frans)


Anbefalt askeonsdagspreken

P. Haavar Simon Nilsen, munkeprest i St. Dominikus kloster i Oslo, holdt en kjempefin preken i går som dominikanerne heldigvis har delt på sin hjemmeside: "Det tause kjærleiksspråket". Den askeonsdagsprekenen anbefaler jeg på det varmeste at du får med deg! Den er ikke lang, og lett å lese.

Et sitat fra prekenen: "Fastetid er det skjulte kjærleiksspråkets tid, som stadig meir skal opne våre hjarte for den gåva Gud vil gje oss, nemleg seg sjølv."

Forberedelse til påske

Fastetiden er en eneste lang forberedelsestid til påske - til du skal stå der på Golgata og se Jesus gi seg selv helt til deg på korset. En andakt jeg vil varmt anbefale deg å lese nå i fastetiden, er "Jesus, Your Love Just isn't enough" av Emily Wilson.

Et sitat derfra:
"Maybe you find yourself believing that you need more than His inestimable love - that if you just had "X” then you’d finally have arrived or feel the fulfillment you deeply long for. In these moments, I want to invite you into this imagining…
      Stand before him on Calvary, and try saying it out loud,
      Jesus, your love just isn’t enough.
      See if you can even get the first two words out as He hangs there, broken and bleeding for you.

      Maybe this is the place where we need to go - to stand before Him, to gaze at Him, and to remember...this is everything. There was nothing more He could have done to prove the incalculable depths of His love. There was nothing more He could have given for you than His life."

Attende Domine et miserere

I fastetiden er det vanlig å synge den sterke og vakre gregorianske hymnen "Attende Domine et miserere". I kirken synger vi den på latin, mens vi følger den norske oversettelsen i salmeboken. Her kan du lytte til og delta i bønnen "Attende Domine":




Den latinske teksten står i videobildet. Her er den offisielle norske oversettelsen:

Attende Domine 

Omkved:
Hør oss, Herre, og vis miskunn,
for vi har syndet mot deg.


1. Til deg, du høyeste konge og alles Frelser,
løfter vi med tårer våre øyne.
O Kristus, hør våre ydmyke bønner.


2. Du som er Faderens høyre hånd, hjørnestenen,
frelsens vei og himlens port,
avtvett [vask bort] våre synders skampletter.


3. Vi bønnfaller din majestet, o Gud.
La ditt hellige øre bønnhøre våre sukk,
og tilgi i din mildhet våre misgjerninger.


4. Til deg bekjenner vi de synder vi har begått:
Med angerfullt hjerte nevner vi våre skjulte feil.
Du vår Frelser, tilgi dem i din godhet.


5. Uskyldig ble du tatt til fange, uten motstand lot du deg føre bort,
og ved falske vitner ble du dømt i de gudløses sted.
O Kristus, bevar dem du har gjenløst.


Melodi og tekst fra 1600-tallet, Frankrike  

Nr. 429 i Lov Herren, katolsk salmebok

Kjærlighetsdagen

I år falt askeonsdag på Valentinsdagen - kjærlighetsdagen. Du kan vel si det sånn at for Gud er askeonsdag valentinsdagen:



Askeonsdagsbønn

Askeonsdag er dagen for å starte på veien tilbake til Paradis, tilbake til Livet. Det er en dag for å starte på nytt. Askeonsdag er dagen for å overgi seg fullt og helt og tillitsfullt til Gud, til hans nåde og gode vilje. Sånt skaper frie mennesker.

I dag ber jeg med askeonsdagens kirkebønn:
«Herre, med hellig faste begynner vi den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden. La oss finne styrke og hjelp i forsakelsen når vi kjemper mot mørkets makter.»

«Du som kom for å lege de sønderknuste: Kyrie, eleison. Forbarm deg over oss og gi oss din frelse.»

"Lent summons us, and enables us, to come back to the Lord wholeheartedly and in every aspect of our life." (Pope Francis)
"Fasten kaller på oss, og gjør det mulig for oss å komme tilbake til Herren helhjertet og i alle aspekter av vårt liv." (Pave Frans)


Les også:

Keltisk bønn | St. Patricks brynje

$
0
0
IRSKE KLIPPER: "I dag spenner jeg på meg en brynje av himmelsk styrke:
Solens stråler, 
månens skinn,
ildens herlighet,
vindens hastighet,
havets dyp,
jordens fasthet,
klippens hardhet."
Foto: Trent Strohm/Flickr Creative Commons, i Irland

 

I dag, på den hellige Patricks minnedag, tar jeg på meg St. Patricks brynje. Her kan du både lese den og lytte til den.


Den hellige Patrick (387-461) er Irlands apostel og vernehelgen. Hans himmelske fødselsdag (hans dødsdag) er i dag, 17. mars. Les mer om ham i biografien på katolsk.no

Irlands apostel

En kortere biografi kan du lese på uCatholic.com. Her er et lite utdrag derfra:
"Patrick began preaching the Gospel throughout Ireland, converting many. He and his disciples preached and converted thousands and began building churches all over the country. Kings, their families, and entire kingdoms converted to Christianity when hearing Patrick’s message.

Patrick preached and converted all of Ireland for 40 years. He worked many miracles and wrote of his love for God in Confessions. After years of living in poverty, traveling and enduring much suffering he died March 17, 461."
KJENT BØNN: St. Patricks brynje.
Foto: ucatholic på Instagram

Kjent bønn

St. Patricks brynje er en av de mest kjente, keltiske bønnene. Du kan be enten hele eller deler av denne bønnen. Til hverdags ber mange bare den delen av bønnen med alle linjene som begynner med Kristus.

Les - og be - bønnen sakte. Stopp gjerne opp der hvor du kjenner det er en linje som treffer deg; stopp opp, la det synke inn og lytt (det kan være forskjellige steder fra dag til dag, alt ettersom hva du trenger å høre den dagen/hva Gud vil si deg akkurat nå).

St. Patricks brynje

I dag spenner jeg på meg en brynje av himmelsk styrke:
Solens stråler,
månens skinn,
ildens herlighet,
vindens hastighet,
havets dyp,
jordens fasthet,
klippens hardhet.

I dag spenner jeg på meg en brynje av Guds kraft:
Guds styrke til å trøste meg,
Guds kraft til å holde meg oppe,
Guds visdom til å veilede meg,
Guds øye til å se etter meg,
Guds øre til å høre meg,
Guds ord til å tale for meg,
Guds hånd til å føre meg,
Guds vei til å ligge klar for meg,
Guds skjold til å beskytte meg,
Guds engler til å frelse meg
fra djevelens snarer,
fra fristelsen til å synde,
fra alle som vil meg vondt
både fjern og nær,
alene og sammen med andre.

Må Kristus vokte meg i dag
fra gift og ild,
fra å drukne eller bli såret,
så mitt oppdrag kan bære
frukt i overflod.
Kristus bak og foran meg,
Kristus over og under meg,
Kristus med meg og i meg,
Kristus omkring meg,
Kristus på min venstre og høyre side,
Kristus når jeg står opp om morgenen,
Kristus når jeg legger meg om kvelden,
Kristus i hvert hjerte som tenker på meg,
Kristus i hver munn som snakker om meg,
Kristus i hvert øye som ser meg,
Kristus i hvert øre som hører meg.

Jeg går frem i dag ved treenighetens kraft,
i troen på den trefoldige,
i tillit til den ene,
han som skapte jorden
og formet himmelen.

Norsk oversettelse: Vidar Kristensen

"Keltiske bønner", en bok om keltisk fromhetstradisjon, bønner og velsignelser (Luther forlag, 2000)


Keltiske bønner

St. Patricks brynje er en av mange, mange nydelige bønner og velsignelser som du finner i boken "Keltiske bønner - en bok om keltisk fromhetstradisjon, bønner og velsignelser" (Luther forlag, 2000). Anbefales på det varmeste! Du får kjøpt den her hos St. Olav katolske bokhandel.

St. Patrick's Breastplate - det finnes mer

Selv om Vidar Kristensen har oversatt store deler av "St. Patrick's Breastplate" har han faktisk ikke tatt med alt, og den norske versjonen som står i "Katolsk bønnebok" er til og med enda kortere. Hvis du vil lage din egen oversettelse til norsk, finner du den offisielle engelske versjonen her på Newadvent.org (et at de mest omfattende katolske oppslagsverkene tilgjengelig på internett).

Lytt til St. Patrick's Breastplate

Har du Spotify? Her kan du lytte til munkene i Glenstal Abbey som ber St. Patrick's Breastplate. Fra 1 min. og 16 sek. kommer bønnen i irsk originalversjon på gaelic (gælisk). Skikkelig fascinerende. (Høres ut som alvisk språk fra Ringenes herre, spør du meg.)

Men over til musikalsk versjon: Søk på St. Patrick's Breastplate i den strømmetjenesten du bruker, og du får opp en overstrømmende mengde varianter i nesten alle slags varianter: Med irske feler, sekkepipe, harper, fløyter, trekkspill, lovsangsversjoner, pop, 70-tallsvisesang, i britisk salmeversjon... Virkelig ALT.

Nå har ikke jeg pløyd gjennom alle variantene ennå, men jeg liker godt denne mer nedstrippa og etter hvert U2-aktige versjonen fra albumet "Prayers of the Saints" (Trinity Music/Marty Reardon). Også var denne upbeat lovsang-versjonen fra albumet "Shine like the Son"(Christ Music Kids) fin uten å være slitsom.

Hvis du liker mer elektronika, prøv denne kule versjonen fra "Morning and Evening Prayers"(Church of the Apostles). Mmm, også likte jeg denne versjonen fra "Broken and Complete" (Bill Drake)

All time high-favoritten er imidlertid A prayer of St. Patrick av John Rutter, fremført av Cambridge College. Engelsk kirkekormusikk på sitt beste.


    Sulten på flere keltiske bønner? Les også her på bloggen:


    Første gang publisert 17. mars 2014. Oppdatert og utvidet 17. mars 2017.

    Å våkne av lykke

    $
    0
    0
    Mens Ove Wikström lå på hjerteintensiven fant han trøst i litteratur og musikk. 
    - Jeg er opptatt av skjønnheten, av estetikkens teologi. En musikalsk opplevelse kan være så sterk at du begynner å gråte. Det er et minne om det tapte paradis, en forsmak på evighetens eufori. Det er derfor Dostojevski sier at skjønnheten skal frelse verden.

    Avissitat fra et Min tro-intervju i Vårt Land som har hengt på kjøleskapet siden 23.10.2010, i både Bergen, Drammen og Oslo. Til høyre: En magnet der Pave Frans åpner den hellige døren i Peterskirken i anledning jubelåret i 2015-2016.
    Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

    En aprildag i fjor våknet jeg av intens lykke. Det må da være et navn for den typen drøm? 


    Hvis du våkner av en intens redsel kalles det mareritt. Hva kalles det hvis du våkner av intens lykke? Jeg vet ikke. Dermed gjorde jeg selvsagt det alle gjør når de lurer på noe i vårt tredje årtusen: Jeg googlet.

    "Våknet av lykke"

    Ved å google "våkne av lykke", "våknet av lykke" fikk jeg en del treff på det å våkne lykkelig, men det er ikke det jeg snakker om. Jeg mener ikke at "jeg våknet og følte meg fornøyd og glad".

    Jeg mener når det du drømmer gir deg en så intens lykkeopplevelse at du vekkes på samme måte som når fryktopplevelsen er så intens at hjernen din vekker deg, fordi oppvåkning er den eneste "restart"-knappen hjernen har hvis drømmer tar av og hjernen innser at "dette er for mye, det her går ikke an, det går ikke an å holde ut dette".

    Det jeg snakker om er altså en opplevelse akkurat som når et mareritt blir for intenst, men foranledningen er lykke-lig i stedet for frykte-lig. Hjertet tvinger deg til å endre bevissthetstilstand fordi det holder på å sprenges av lykke i stedet for å sprenges av frykt. Det må da være et fenomen som er beskrevet i litteraturen et eller annet sted?

    Å synge

    Iallfall: Jeg har bare opplevd det tre ganger før i mitt liv. Dette var den fjerde. Det var en rar drøm som jeg ikke skal fortelle i detalj her (det er få ting som er så uinteressant som andre folks absurde drømmer utlagt i detalj), men sluttgreia var iallfall at jeg våknet av glede over at jeg skulle få begynne å synge i et fantastisk kor.

    Jeg hadde ikke en gang rukket å synge med dem før jeg våknet. Det var bare det å være der med dem og få vite at nå skulle jeg få bli med og synge på turneen deres. Det var nok. Det høres garantert sprøtt ut for den som ikke synes at det å synge sammen med fantastiske stemmer er den største lykken på jord, men for meg er det altså sånn.

    Så hva gjorde jeg da? Først prøvde jeg å sove igjen, men det gav jeg opp etter en halvtime. Veldig irriterende for et B-menneske som meg som synes at det å være våken lenge om natta og sove lenge på morgenen er kjempestas. Jeg hadde gledet meg hele uka til å sove ut og hente inn igjen ukens stadig økende søvnunderskudd, også våkner jeg etter bare 6 timer? Skikkelig tullete. Vel, så da stod jeg like godt opp og koplet meg på musikken. NRK-andakten "I ørkenen med Gud" er dermed nå oppdatert med musikktips jeg hadde glemt å legge inn da jeg la saken til planlagt publisering i går.

    Velsignelsen

    Og her kommer et musikktips til: "The Lord Bless You and Keep You" av John Rutter (lenke til Spotify). Jeg mistenker nemlig at det er den opplevelsen fra det virkelige liv som foranlediget dagens drøm. Etter å ha sunget i kirkekor i ti år i Haugesund var jeg én av tre personer fra kristendomslinja på Bibelskolen i Oslo som kvalifiserte til å bli med i musikklinjekoret i "Staffeldsgate". Lucky me!

    Å gå fra å synge i kor der man må terpe på stemmene, til å synge i et kor der dirigenten deler koret opp i åtte stemmer (1. og 2. tenor, 1. og 2. bass, 1. og 2. alt og 1. og 2. sopran), flekker opp en helt ny note på skjermen på veggen, også bare noteleser alle en sang du aldri har hørt før, og plutselig står du der midt i lyden av den sangen og det høres fantastisk ut fra første sekund - DET er faktisk lykken på jord. Å, jeg bare vet at jeg aldri kommer til å oppleve det igjen, det var derfor jeg våknet av lykke av den der "Virkelig? Kunne det bli virkelig likevel?"-fryden i dag.

    Men iallfall: Den første sangen som jeg husker alle i musikklinjekoret sang på denne måten, var "The Lord Bless You and Keep You" av John Rutter, og den tenkte jeg at jeg kunne dele med dere i dag. Fordi den beste måten å gå inn i en ny dag på er med Herrens velsignelse.

    Den fineste velsignelsen

    Av alle de sterke og vakre velsignelsene som finnes, er jeg aller mest glad i Herrens velsignelse, også kalt den aronittiske velsignelsen. Denne velsignelsen ble gitt av Gud til Moses, og ypperstepresten Aron ble pålagt å bruke den:
    "Herren velsigne deg og bevare deg!
    Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
    Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!"

    (4. Mos 6,24-26)
    "The Lord bless you and keep you
    the Lord make his face to shine upon you
    and be gracious unto you
    The Lord lift up the light of his countanance upon you
    and give you peace"
    Amen. Herren velsigne deg og bevare deg i dag! 

    "If things created are so full of loveliness, how resplendent with beauty must be the One who made them!" St. Antonius av Padua
    Foto: Fransiscan Foundation for the Holy Land

    Første gang publisert her på bloggen 28. april 2018 - den dagen jeg våknet av lykke

    LES OGSÅ:


    Herren velsigne deg og bevare deg

    $
    0
    0
    I SINGSÅS KIRKE: Herren la sitt ansikt lyse over deg.
    Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2012

    Den beste måten å avslutte dagen på - og den beste måten å gå inn i en ny dag på - er med Herrens velsignelse.


    Av alle de sterke og vakre velsignelsene som finnes, er jeg aller mest glad i Herrens velsignelse, også kalt den aronittiske velsignelsen. Denne velsignelsen ble gitt av Gud til Moses, og ypperstepresten Aron ble pålagt å bruke den:

    "Herren velsigne deg og bevare deg!

    Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

    Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!"

    (4. Mos 6,24-26)

    Tips

    Skal du skrive et dåpskort eller et konfirmasjonskort? Husk å ta med Herrens velsignelse, enten i kortform (den første linjen) eller i fullstendig form!

    Tips 2

    Og nå tips 2: Den engelske komponisten John Rutter har laget et utrolig vakkert korarrangement til denne velsignelsen. Under her kan du lytte til det, på YouTube og Spotify.

    Ta imot Herrens velsignelse. Spesielt når det er morgen. Og spesielt når det er kveld.


     

    The Lord bless you and keep you
    the Lord make his face to shine upon you
    and be gracious unto you


    The Lord lift up the light of his countanance upon you
    and give you peace


    Amen 

     

    Tips 3 

    Fikk du lyst til å lytte til denne musikken flere ganger? Den innspillingen jeg er aller mest glad i, er The Cambridge Singers og City of London Sinfonias innspilling av John Rutters The Lord Bless You and Keep You (lenke til Spotify).

    Du finner den samme innspillingen også her på CD-en Be Thou My Vision - Sacred Music by John Rutter. I tillegg til Herrens velsignelse inneholder dette albumet mye av John Rutters aller mest populære kirkemusikk. (Og John Rutter er for sikkerhets skyld en av Englands mest populære nålevende komponister av kirkemusikk.)

    Hvis du liker Rutters "The Lord Bless You and Keep You" kommer du også til å like den øvrige musikken på albumet. Anbefales!


    Utenfor skolekapellet til St Sunniva skole i Oslo står Jesus og velsigner alle som går forbi. Herren la sitt ansikt lyse over deg i dag!
    Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

     

    Flere velsignelser og bønner:


    Første gang publisert 17.9.2013. Oppdatert 17.9.2017.

    Benediktinerne på Selja

    $
    0
    0
    DEN HELLIGE ØYA: Benediktinerklosteret på Selja, sett fra sydøst med Stadtlandet i bakgrunnen. Klostergården er midt i bildet og til høyre ser du kirketårnet og ruinene av St. Albanuskirken. Fotografiet er tatt på Seljumannamesse, 8. juli 2013.
    Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse

    Et av de aller første klostrene i Norge ble grunnlagt ved Norges eldste pilegrimsmål: Selja. Be om at vi skal få et nytt benediktinerkloster på Selja!


    ST. BENEDIKT: "Ora et labora" -
    "Be og arbeid" er benediktinernes
    motto.
    I dag, 21. mars, feirer vi den himmelske fødselsdagen til den hellige Benedikt av Nursia (487-540), grunnleggeren av det vestlige klostervesenet og én av Europas vernehelgener. Benedikt er en av de viktigste menn i hele Europas historie. Få har vært så viktige for utviklingen av den europeiske sivilisasjon som ham.

    De benediktinske århundrene

    Til og med Wikipedia har skjønt det: "The early Middle Ages have been called "the Benedictine centuries." In April 2008, Pope Benedict XVI discussed the influence St Benedict had on Western Europe. The pope said that “with his life and work St Benedict exercised a fundamental influence on the development of European civilization and culture” and helped Europe to emerge from the "dark night of history" that followed the fall of the Roman empire."

    De første klostrene som ble grunnlagt i Norge var benediktinerklostre, og det best bevarte av dem alle ligger på den hellige øya Selja.

    Troens kraftsentrum i Norge

    Katolsk.no skriver:
    Seljas betydning som pilegrimsmål og helligsted understrekes av at kong Olav Kyrre rundt 1068 valgte Selja som ett av de tre første faste bispeseter i Norge. De to andre var Nidaros og Oslo. Det er heller ikke usannsynlig at Olav Kyrre tok initiativet til å planlegge klosteret på Selja som trolig ble tatt i bruk omkring år 1100 av engelske benediktinermunker. Dette klosteret ble dermed ett av de aller første, om ikke det første i Norge. Bispesetet lå på Selja i hundre år før både biskopen og St. Sunnivas skrin flyttet til Kristkirken i Bergen i 1170.
    Både før og etter 1170 var anleggene på Selja et imponerende skue, og det var et troens kraftsentrum i Norge, etterhvert bare overgått av erkesetet i Nidaros.
    Du kan lese mer om klosteret i en informativ artikkel på katolsk.no: "Norges klostre i middelalderen - Selje kloster" 

    Viktig for Norges omvendelse - i fortiden og fremtiden

    Selja er stedet der Kirken i Norge ble født. Jeg tror oppriktig at både Sta. Sunniva, benediktinerne og Selja har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie.

    Benediktinerne på Selja var viktige for Norges omvendelse i fortiden - de vil også være det i fremtiden.


    For at Selja igjen skal bli det kraftfulle kristentroens sentrum som det en gang var, trenger vi at benediktinerne vender tilbake til oss. Vi trenger at de arbeider, ber og tilber døgnet rundt på Selja, slik at turistene og pilegrimene kan få møte den oppstandne Herren Jesus Kristus, slik at de kan bli trukket inn mot gravitasjonsfeltet som oppstår rundt dem som elsker og tilber ham (også kalt "de helliges samfunn").

    Be om et nytt kloster

    I dag og alle dager:
    • Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja.
    • Be om at unge nordmenn skal få kall til å bli munker på Selja, og be om at de skal våge å svare ja til Guds kall.
    • Be for Norges omvendelse! 
    • Be og arbeid - ora et labora!

    Sancte Benedicte, ora pro nobis! Hellige Benedikt, be for oss!

    PILEGRIMSVEIEN: Den gamle pilegrimsveien har lagt der i nesten 1000 år. Den ligger der fortsatt og bare venter på deg.

    "Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
    finna dei gamle stigar att!"

    (Utdrag av hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss)
    Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse



    Minnedagen

    I den gamle kalenderen var Benedikts minnedag dødsdagen 21. mars, mens 11. juli er dagen for overføringen av helgenens relikvier til Frankrike, Benedicti translatio. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble minnedagen hans i Universalkirken også flyttet til 11. juli for at den ikke skal falle i fastetiden. Dagen er fest i Europa, som Benedikt er skytshelgen for. I Frankrike feires han også 4. desember, og i Østkirken feires han den 14. mars. Hans minnedag 21. mars, bendiksmesse, er avmerket på den norske primstaven.

    LES OGSÅ:


    ANBEFALT: Denne boken
    anbefaler jeg varmt.
    • Vi har heldigvis en del klostre i Norge allerede. Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett (retreat) i katolsk regi. Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har. Jeg kan anbefale disse norske klostrene.
    • Jeg vil få anbefale boken "St. Benedikt Regel | Vita". Denne vakre, lille boken inneholder både Benedikt av Nursias Regel (klosterregel) og Gregor den Stores Vita, hans biografi om St. Benedikt (sistnevnte for første gang på norsk!). Som innledning får du del i professor Jan Schumachers innsiktsfulle, 40 siders lange, innledende tekst om regelens tilblivelse og utbredelse i Europa. 
    • Les gjerne også biografien om St. Benedikt på katolsk.no

    Intervju med Edvard Hoem | Et levende håp

    $
    0
    0
    Faksimile: Dagens Perspektiv/PLOT

    Jeg har kommet over et fantastisk intervju med forfatteren Edvard Hoem. Virkelig verdt å lese.


    Her er to smakebiter fra intervjuet "Et levende håp", skrevet av Alf van der Hagen:
    "– Jo, jeg håper på det evige liv. Men det begynner i så fall her, og det foregår nå. Og jeg håper og tror i mine beste stunder at det fortsetter. Men her har jeg ikke lenger sikker grunn under føttene."
    "- Vi kan best forstå den himmelske kjærligheten gjennom den jordiske. For vi har ikke noen ekstra sans som kan trenge seg inn i de himmelske marker.
    - Unntatt musikken?
    - Ja, unntatt musikken, kanskje. Når jeg lytter til de aller største, Bach, Messiaen, aner jeg at det finnes dimensjoner i tilværelsen som ikke kan bli erkjent og forstått ved vitenskapens metoder. Der ligger også håpet om det evige liv. At ikke vitenskapen kan gripe det, betyr ikke at det ikke finnes."
    Anbefales!

    Vakker bønn | Attende Domine et miserere

    $
    0
    0
    ATTENDE DOMINE: "Hør oss, Herre, og vis miskunn, for vi har syndet mot deg."
    Foto: Skjermdump fra YouTube

     

    Det er hellig fastetid! En av de vakreste fastehymnene jeg vet er "Attende Domine et miserere", en sunget gregoriansk bønn fra 1600-tallets Frankrike.


    Det er vanlig at koret synger versene mens hele menigheten synger omkvedet på denne sterke og nydelige gregorianske hymnen. Vi synger på latin, men kan følge med på den norske oversettelsen i salmeboken. Klikk på bildet under og lytt til "Attende Domine"på YouTube:



    Den latinske teksten står i videobildet. Her er den norske oversettelsen som du kan lese mens du lytter hvis du vil:

    Attende Domine 


    Omkved:
    Hør oss, Herre, og vis miskunn,
    for vi har syndet mot deg.


    1. Til deg, du høyeste konge og alles Frelser,
    løfter vi med tårer våre øyne.
    O Kristus, hør våre ydmyke bønner.


    2. Du som er Faderens høyre hånd, hjørnestenen,
    frelsens vei og himlens port,
    avtvett våre synders skampletter.


    3. Vi bønnfaller din majestet, o Gud.
    La ditt hellige øre bønnhøre våre sukk,
    og tilgi i din mildhet våre misgjerninger.


    4. Til deg bekjenner vi de synder vi har begått:
    Med angerfullt hjerte nevner vi våre skjulte feil.
    Du vår Frelser, tilgi dem i din godhet.


    5. Uskyldig ble du tatt til fange, uten motstand lot du deg føre bort,
    og ved falske vitner ble du dømt i de gudløses sted.
    O Kristus, bevar dem du har gjenløst.


    Melodi og tekst fra 1600-tallet, Frankrike 

    Nr. 429 i Lov Herren, katolsk salmebok

    LES OGSÅ:

    Palmesøndag | Hosanna Filio David

    $
    0
    0
    PALMESØNDAG:  "Hosanna, filio David, benedictus qui venit in nomine Domini", synger Kirken gjennom århundrene. Hosianna, Davids sønn, velsignet være han som kommer i Herrens navn!
    Foto: Skjermbilde fra YouTube


    Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig.


    Og i dag synger Kirken, kraftfullt og mektig over hele verden:"Hosianna, Davids sønn, velsignet være han som kommer i Herrens navn!" 


    Liturgiens tidsmaskin

    Tid og rom oppheves når du går inn i den evige tilbedelsen. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud. Plutselig er du der når Jesus rir inn i Jerusalem. Hører stemmene, kjenner luktene, ser det Jesus så, får et glimt av Jesus slik de så ham, hører sangen, hører jubelropene, ser ut over folkehavet, er der. 

    Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner på YouTube: Hosanna Filio David.




    Les også:

    • Palmesøndag: Den ensomme kongen"Han vet at hans vei ikke går til tronen, ikke til æren, ikke til gleden. Den går til tornekronen, til ydmykelsen og til lidelsen. De hyller ham for det de har sett. Jesus lar seg hylle for det de ennå ikke har sett,"skriver pater Haavar Simon Nilsen.

    • Palmesøndag: Kongen kommer"KONGEN KOMMER! FRED! VI ER FRIE! Hvis du vil få et inntrykk av hvilken stemning det var i Jerusalem palmesøndag i år 33, tror jeg du skal ta en kikk på disse filmklippene fra 7. juni 1945."
    • Påskeintervju: Fra ferie til feiring Dette intervjuet med meg om overgangen til katolsk påskefeiring stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Du kan lese det her på bloggen.

    Skjærtorsdag | Med Jesus i Getsemane

    $
    0
    0
    VÅKENATT: Getsemane hage i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017.

    Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.


    Denne bloggposten ble skrevet skjærtorsdag 2017. Jeg løfter den opp igjen hit nå fordi jeg ikke har hatt tid til å lage en ny i dag.

    Gjennompåskenshellige triduum(de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt) snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen. 

    Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen - i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen - i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.

    Bli med til Getsemane

    Edward Payson Hammond skrev salmen "Den stunda i Getsemane" under et besøk i Getsemane-hagen i 1866. Der har jeg også vært! Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen.

    "Den stunda i Getsemane" ble oversatt til nynorsk i 1889, og er den første kristne sangen som virkelig fikk gjennomslagskraft på nynorsk (et ungt språk i 1889).

    Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.

    Her kan du høre SKRUK synge "Den stunda i Getsemane" på Spotify. Nydelig!


    Den stunda i Getsemane


    Den stunda i Getsemane
    Eg aldri gløyma kan,
    Då du låg skjelvande på kne,
    Min Gud og Frelsarmann.

    Kor:
    Getsemane, Getsemane,
    Der du, min Frelsar god,
    For meg låg skjelvande på kne
    Så sveitten draup som blod!

    Du sorgtyngd inn i hagen kom
    Og stridde sårt for oss,
    Du tok vår synd, vår død og dom,
    Du bar det til din kross.

    Kor

    Av kjærleik der du sveitta blod,
    Av kjærleik der du bad,
    Av kjærleik skjelvande du stod,
    Så eg går frelst og glad.

    Kor

    Men vil min kjærleik kolna av,
    Min Frelsar, eg deg bed:
    Å, minn meg om din kross og grav
    Og om Getsemane!

    Av Edward Payson Hammond (1866)

    Norsk oversettelse: Johannes A. Barstad (1889) som nydiktet vers 3 ("Av kjærleik der du sveitta blod")

    JESUS LØFTES OPP: Vi tar Jesus på ordet og tror at han virkelig mente det han sa: "Ta og ét alle derav, for dette ER mitt legeme som skal gis for dere".
    Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017


    FOTVASKING: Spennende for barna fra søndagsskolen å få komme frem under fotvaskingen. Ekte vann, ekte vasking. Hver skjærtorsdag vasker soknepresten føttene til tolv menn fra menigheten som representerer de tolv apostlene. (I domkirker er det biskopen som står for fotvaskingen, men på grunn av biskop Eidsvigs nye knær steppet p. Pål Bratbak inn denne gang.)

    PÅSKEMÅLTIDET: Under "Ordets liturgi for barn" (altså søndagsskolen) fikk barna gjenfortalt både jødefolkets befrielse fra Egypt og Jesu innstiftelse av nattverden. Samtidig fikk de drikke druejus (i stedet for vin) og smake på maten fra påskemåltidet: 1: Maror – Bitre urter nr 1. 2: Chazeret– Bitre urter nr. 2. 3: Charoset– Mursteinsdeig (på bildet) 4: Karpas– Bladpersille og saltvann. 5: Beitzah– Egg. 6: Matza– Usyret brød (Kaptein kjeks) Den sjuende er Zroah– Lammeknoke, men det må vente til påskefesten.

    Mest inntrykk gjorde bitre urter dyppet i saltvann for å minnes israelsfolkets tårer.

    RØKELSE: Røkelse hører med under en messe, også på søndagsskolen. Selv om vi er er i et annet rom, er vi fortsatt i messen.

    VÅKENATT: Etter at skjærtorsdagsmessen er over, blir mange igjen og våker med Jesus i Getsemane. Det er våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten - først her i kirken til midnatt, deretter i menighetssalen helt til morgenen.

    Les også:

    • Skjærtorsdag - bli her og våk med meg: Min bloggpost med bilder fra våkenatten i St. Paul menighet i Bergen. I tillegg skriver jeg om hva Den katolske kirke lærer om nattverden. Du får også hele bibelteksten fra Getsemane og et fantastisk dikt av Arnfinn Haram.
    • Wilfrid Stinissens preken om skjærtorsdag på karmelittenes hjemmeside:"Vid kvällsmässan firar vi instiftelsen av prästämbetet och instiftelsen av eukaristin". Eukaristi er et annet ord for nattverd. Prekenen gir en fin innføring i hvordan Den katolske kirke tenker rundt presteembetet. "Hela Kyrkan tar del i Jesu prästadöme. ”Han har gjort oss till ett utvalt släkte, till kungar och präster, till sitt heliga folk” (prefasjon I för söndagar ”under året”). Alla vi som är döpta är präster som får frambära oss själva som ett offer åt Gud. Men mitt i detta prästerliga folk finns några som, i kraft av ett särskilt sakrament, representerar Kristus, kyrkans huvud. Deras sakramentala prästadöme står i det allmänna prästadömets tjänst."Les hele Stinissens preken her på karmel.se.

    Ettertanke | Der kjærligheten ofrer alt

    $
    0
    0



    Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.

    Våkenatt i Getsemane hage i St Olav domkirke i Oslo.
     «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» (Matt 26,38)

    På slutten av skjærtorsdagens messe bæres hostiene (de innviede nattverdsbrødene) til en liten Getsemane-hage i kirken. Etter messen er det våkenatt og tilbedelse helt til morgenen gryr.
    Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, skjærtorsdag 2018

    Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.


    Fastetiden er eneste lang forberedelsestid til påske. Når vi har kommet så langt som til skjærtorsdag, er det vanlig i katolske kirker at mange blir igjen og våker med Jesus i Getsemane etter at kveldsmessen er over. Alle menigheter innreder en liten hage i kirken, der vi har våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten, helt til morgenen. De ulike gruppene i menigheten bytter på å ta ansvaret for våkenatten. Vi synger, ber høyt, ber stille og mediterer – vi er til stede i Getsemane sammen med disiplene og Jesus. Vi ser Jesus ligge skjelvende på kne og be. Vi ser at han er tung. Tung i sjelen og i kroppen. Tung av sorg. Vi ser at han er redd. Dypt ensom. At han har så sterk angst at han svetter blod. At han gjør det alt sammen for oss. For meg. Fordi han bare elsker, elsker, elsker oss. Meg.

    Den store redningsoperasjonen begynner å ta skikkelig tak her i dagens bibeltekst, i Getsemane. Gjennom påskens hellige triduum– de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt – snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen.

    Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen – i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen – i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.

    Da Edward Payson Hammond var i Getsemane-hagen i Jerusalem i 1866, skrev han den vakre salmen «Den stunda i Getsemane». Der i Getsemane har jeg også vært, helt fysisk, i stillheten blant de 1600 år gamle oliventrærne. Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen. Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.
    Lytt til Den stunda i Getsemane og bli med i bønnen:

    «Av kjærleik der du sveitta blod,
    Av kjærleik der du bad,
    Av kjærleik skjelvande du stod,
    Så eg går frelst og glad.

    Men vil min kjærleik kolna av,
    Min Frelsar, eg deg bed:
    Å, minn meg om din kross og grav
    Og om Getsemane!»



    Først publisert i avisen Vårt Land 13. mars 2018, da Matt 26,36-46 var dagens bibeltekst, og her på bloggen skjærtorsdag 2018

    JESUS ER HER: Bli her og våk med ham!
    Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
    våkenatten skjærtorsdag 28. mars 2013, i St. Paul kirke i Bergen


    Her kan du høre SKRUK synge "Den stunda i Getsemane" på Spotify. Nydelig!


    Den stunda i Getsemane


    Den stunda i Getsemane
    Eg aldri gløyma kan,
    Då du låg skjelvande på kne,
    Min Gud og Frelsarmann.

    Kor:
    Getsemane, Getsemane,
    Der du, min Frelsar god,
    For meg låg skjelvande på kne
    Så sveitten draup som blod!

    Du sorgtyngd inn i hagen kom
    Og stridde sårt for oss,
    Du tok vår synd, vår død og dom,
    Du bar det til din kross.

    Kor

    Av kjærleik der du sveitta blod,
    Av kjærleik der du bad,
    Av kjærleik skjelvande du stod,
    Så eg går frelst og glad.

    Kor

    Men vil min kjærleik kolna av,
    Min Frelsar, eg deg bed:
    Å, minn meg om din kross og grav
    Og om Getsemane!

    Av Edward Payson Hammond (1866)

    Norsk oversettelse: Johannes A. Barstad (1889) som nydiktet vers 3 ("Av kjærleik der du sveitta blod")

    LES OGSÅ:


    Messeplan for Den stille uke og påsken - vil du oppleve katolsk påskefeiring i år? Finn ditt nærmeste messested her.


    Påsken 2004 i en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Santa Maria in Trastevere. Hagen i koret tjener som Getsemane hage skjærtorsdag, og som gravhagen langfredag og påskeaften.

    Santa Maria in Trastevere påsken 2004.
    Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

    Ettertanke | Om jeg så skal dø for deg

    $
    0
    0

    Jeg tror ikke jeg hadde vært kristen i dag hvis det ikke var for det største sviket: Hvis ikke disiplene hadde sviktet Jesus den dagen det gjaldt som mest.


    Kvelden før hadde de vært modige, slik man ofte er om kvelden
    når man har spist godt og er sammen med gode venner. «Peter sa: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa også alle de andre disiplene.» (Matt 26,35) Men så kom natten. Og frykten. Og dagen. Den store, forferdelige dagen.

    Bare én av apostlene ble med Jesus helt til korset:
    Johannes, «disippelen som Jesus hadde kjær». De andre elleve forsvant. På den måten fikk disiplene bevist hvor inderlig feige de egentlig var. Men på den måten fikk de også bevist at oppstandelsen må være en helt ekte, på ordentlig, virkelig hendelse – en realitet som er så historisk at den har snudd opp ned på hele verdens historie.

    For hva skjedde i årene etter oppstandelsen? Da gikk samtlige av disiplene i martyrdøden for Jesus, inkludert Mattias (den nye disippelen som erstattet Judas, Apg 1,26). Det vil si: Alle ble martyrer bortsett fra én – disippelen Johannes – han som hadde bevist at han var villig til å dø for Jesus allerede på Golgata.

    Etter langfredagens svik kan ingen beskylde disiplene for å ha en blind tro. De var bare villige til å gå i døden for noe de selv hadde sett.

    Derfor tror jeg at kristendommen er sann. Fordi disiplene gjemte seg langfredag. Og fordi de deretter frivillig gikk i døden. Den forandringen kan bare komme av én eneste ting: At de i mellomtiden virkelig hadde møtt den levende, oppstandne Jesus.

    Jeg tror på Jesus fordi apostlenes vitnesbyrd ble testet på den ytterste måten – fordi de gav livet sitt for å vitne om Sannheten; at Jesu oppstandelse er en historisk realitet.

    Første gang publisert i avisen Vårt Land 15. april 2014, da Matt 26,30-35 var dagens bibeltekst


    Les også:

    Ettertanke | Han er gal. løgner eller Gud:Hvem ER Jesus egentlig? Her er et populært svar: «Nja, jeg tror ikke han var Gud, men han var en inspirerende og bra mann». Vel… faktisk er det det dårligste av alle svar du kan gi. 

    Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde

    $
    0
    0
    I HAGEN: "For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have. ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet."

    Bildet er fra
    en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Den vakre kirken Santa Maria in Trastevere. Det er tatt på kvelden langfredag 2004 da hele koret i kirken var gjort om til Jesu gravhage.

    (Foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

    Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet).


    Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

    Hva er dette? En stor stillhet råder i dag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen sover. Jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer. Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn for en liten stund og vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket.

    Han går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. Han går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. Han går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd, han som både er deres Gud og deres sønn.

    Han går inn til dem med korsets seierrike våpen i hånden, og Adam, den første skapning, vår første far, det første dødelige menneske og den første som ble holdt fangen av døden, hørte Herrens trinn. Han gjenkjente hans stemme og ropte ut: «Jeg hører fottrinn av en som kommer!» Og mens han talte, trådte Herren inn. Da vår første far, Adam, så ham, ble han rystet, slo seg for sitt bryst og ropte: «Min Herre er med oss alle!»

    "FÓR NED TIL DØDSRIKET":
    Jesus tramper på dødsrikets porter
    og frelser Adam og Eva.
    Ved Jesu side står helgener fra
    det gamle og det nye testamentet:
    Kong Saul, Kong David, Johannes Døperen.
    I bakgrunnen andre mennesker som
    Jesus har frelst.
    Da grep Herren Adams hånd og sa: «Reis deg opp, du som sov, reis deg opp fra de døde, og jeg vil glede deg med mitt lys. Jeg er din Gud, og for din skyld er jeg blitt din sønn.

    Stå opp, du som sov, for jeg skapte deg ikke for at du skulle være her, lenket i dødsriket. Reis deg opp fra de dødes midte, for jeg er de dødes liv. Reis deg, du mine henders verk, du som ble skapt i mitt bilde. Reis deg og la oss gå herfra, for du er i meg og jeg er i deg; nå er vi ett.

    For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have. ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet.

    Se på mitt ansikt hvor de har spyttet på meg for din skyld, så jeg kunne gjeninnsette deg i paradiset. Se på mine kinn merkene etter slagene; ved dem har jeg gitt deg, som er mitt bilde, din skjønnhet tilbake. Se på min rygg sårene etter hudstrykningen, ved dem har jeg tatt bort den syndebyrde som lå på dine skuldre. Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet. Jeg sovnet inn på korset, og spydet gjennomboret min side for din skyld, du, menneske, som sovnet inn i paradiset og som i din søvn var opphavet til Eva. Såret i min side helbredet deg fra såret i din side. Og nå vekker min søvn deg fra dødsrikets søvn.

    Reis deg, la oss gå herfra – fra døden til livet, fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! La oss gå herfra – fra smerten til gleden, fra fengslet til det himmelske Jerusalem, fra lenkene til friheten, fra fangenskapet til paradisets gleder, fra jorden til himmelen. Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter, bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!»


    Første gang publisert her på bloggen påskeaften 2013



    BRYLLUPSSALEN ER GJORT KLAR: «Reis deg, la oss gå herfra – fra døden til livet
    ,fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter,
    bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!»

    Den rike utsmykningen, symbolikken, bildene, alteret (en himmelseng/brudeseng), selve feiringen av messen - ALT i kirken Santa Maria in Trastevere skal være en forsmak på Det himmelske Jerusalem.

    Legenden forteller at pave Callixtus I (217-222) grunnla en huskirke her allerede på begynnelsen av 200-tallet. Santa Maria in Trastevere er en av de eldste kirkene i kristenheten som ennå er i bruk, og den bærer spor av arkitektoniske elementer og kunst fra hele den perioden den har eksistert.

    Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, langfredag 2004

    Les også:





    Exsultet | Den store påskelovsangen

    $
    0
    0
    JESUS - AGNUS DEI, GUDS LAM: Påskelammet vårt. Han som også er verdens lys. Han er oppstanden, halleluja!
    "For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
    og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd.
    Ja, dette er påskefesten
    da det sanne Lam blir ofret.
    Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet."
    Fra Exsultet, påskelovsangen under påskevigilien påskenatt

    Lammet  vårt fikk nyplukkede påskegule løvetann fra Ingrid i anledning den store dagen.


    Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2014


    I 2004 var jeg med på den vakre, vakre påskenattsmessen i Peterskirken med pave Johannes Paul II.


    Jeg var fortsatt lutheraner, men elsket skjønnheten i liturgien, spesielt allehelgenslitaniet og den meditative påskelovsangen Exsultet. Her i Norge synger diakonene våre den samme påskelovsangen på den samme melodien under påskenattsmessen - bare på norsk. Jeg har ikke funnet opptak av Exsultet på norsk, men jeg fant en fin versjon av den på engelsk. Du kan lytte til den her:



    Mens du lytter kan du for eksempel lese den norske offisielle oversettelsen (nedenfor her).

     

    Påskelovsangen – Exsultet (lengre form)

     

    I den katolske påskenattsliturgien tennes det store påskelyset utenfor kirken. Deretter bæres det inn i kirken av en diakon som synger påskelovsangen Exsultet når han har kommet helt frem i kirken.


    Påskelovsangen Exsultet kan synges i en lengre form eller i en kortere form. Ved den kortere formen faller de delene bort eller føyes til som er markert med hakeparentes [ ] nedenfor.

    Fryd deg – du himlenes engleskare!
    Juble av glede, Guds mysterier!
    La frelsens basun kunngjøre den store konges seier!

    Må også jorden – lysende i den evige konges klarhet,
    glede seg i sin nye strålekrans,
    og vite at mørket som omsluttet verden, er hevet.
    Glede seg skal også Kirken, vår mor,
    kledt i glansen fra så stort et lys,
    mens denne hall gjenlyder av mengdens mektige sang.

    [(Derfor, brødre, som står her i det herlige lysvell
    fra denne hellig kjerte,
    hjelp meg å påkalle
    den allmektige Guds miskunn,
    at han, som uten min fortjeneste
    har opptatt meg blant levittene,
    gir meg del i sin klarhets lys,
    så jeg kan frembære lovsangen til denne hellige kjerte.)]

    (℣: Herren være med dere.
    ℞: Og med din ånd.)
    ℣: Løft deres hjerter.
    ℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
    ℣: La oss takke Herren, vår Gud.
    ℞: Det er verdig og rett.

    I sannhet, verdig og rett er det
    av hele vårt hjerte og sinn
    å lovsynge den usynlige og allmektige Fader
    og hans enbårne Sønn,
    Jesus Kristus, vår Herre.
    For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
    og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd.
    Ja, dette er påskefesten
    da det sanne Lam blir ofret.
    Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet.


    Dette er den natt
    da du i fordums tid førte våre fedre,
    Israels barn, ut av Egyptens land
    og bragte dem tørrskodde over Det røde hav.
    Ja, dette er den natt
    da ildstøttens lys fordrev syndens mørke.
    Dette er natten og timen
    som løser alle her nede som tror på Kristus,

    fra verdens laster og syndens mørke,
    gir dem din nåde tilbake
    og skjenker dem del i din hellighet.

    Dette er den natt
    da Kristus brøt dødens lenker
    og seirende stod opp fra de døde.

    For uten gjenløsningens nåde
    gavnet vår fødsel oss intet.
    Så underfullt bøyer din godhet seg mot oss!
    Uten mål eller grense er din kjærlighets miskunn:
    For å løskjøpe trellen prisgav du Sønnen.
    Sannelig: nødvendig var Adams synd,
    den som Kristi død har utslettet.
    Å, salige synd som vant oss så stor en gjenløser!
    I sannhet salige natt
    som alene fikk tiden og timen å kjenne
    da Kristus stod opp fra de døde.

    Om denne natt står det skrevet:
    Natten skal lyse som dagen.

    Natten skal lyse over min glede.
    For denne natt driver med hellig makt
    ondskap på flukt,

    renser for synd, gjenreiser den falnes uskyld
    og gir de sørgende gleden tilbake.

    Den jager hatet på flukt, skaper enighet og fred
    og bøyer mektige riker.

    Hellige Far! Ved nåden du skjenker oss
    i denne hellige natt,
    rekker jeg deg vår lovprisnings kveldsoffer
    i denne brennende kjerte,
    som de strevsomme bier har virket,
    og som din hellige Kirke høytidelig frembærer
    ved dine tjeneres hender.

    Nå lyder lovsangen til denne lyssøyle,
    som den flammende ild har tent til Guds ære.
    Om ilden deles i mange flammer,
    svekkes den ikke ved å gi sitt lys i lån til nye lys,
    for ilden næres av den smeltende voks
    som bidronningen har virket til stoff for denne dyrebare kjerte.

    I sannhet salige natt
    da himmelen forenes med jorden,
    det guddommelige med det menneskelige.

    Derfor ber vi deg, Herre:
    La dette vokslys,
    viet til din ære,
    brenne videre uten opphør
    og fordrive denne natts mørke.
    Gi, at det blir tatt imot som søt vellukt
    og blander seg med himmelens lys.
    Må morgenstjernen finne det brennende,
    den morgenstjerne som ikke kjenner nedgang:
    Kristus, din Sønn,

    som er stått opp fra de døde
    og i sin klarhet lyser for menneskeslekten,
    han som lever og råder fra evighet til evighet.
    ℞: Amen.

    Tips: Du kan lese hele den kraftfulle påskenattsliturgien her på katolsk.no



    Les også:

    Ettertanke | Det vanskeligste jeg vet

    $
    0
    0
    GÅTEFULLT: Dikteren Stein Mehren har skrevet dette vakre kjærlighetsdiktet:

    Jeg holder ditt hode
    i mine hender, som du holder
    mitt hjerte i din ømhet
    slik allting holder og blir
    holdt av noe annet enn seg selv
    Slik havet løfter en sten
    til sine strender, slik treet
    holder høstens modne frukter, slik
    kloden løftes gjennom kloders rom
    Slik holdes vi begge av noe
    og løftes
    dit gåte holder gåte i sin hånd

    Foto: Blue Yonder/Flickr Creative Commons

     

    Jeg er redd dette blir min dårligste ettertanke noen sinne. Temaet i dagens bibeltekst er nemlig det aller vanskeligste jeg vet. 


    «Elsk hverandre» (Joh 15,17).  
     «Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.» (Joh 15,12).

    Elske. Akkurat det som vi er så inderlig dårlige til. Akkurat det som jeg ikke får til – hver eneste dag. Jeg kommer ikke på en eneste festlig eller sterk historie. Jeg finner ikke et eneste sitat som passerer dvaskhetskontrollen. Jeg har ingenting å komme med. Jeg har tryglet Jesus om hjelp, om nåde, men det er bare stille. Helt stille. Litt klinging i en bjelle. Babyen gråter. I bakgrunnen er det noen barn som krangler og jeg hører lyden av meg selv som ber dem om å slutte, jeg skal skrive en andakt (om det å elske), kan de ikke bare være snille med hverandre? VÆR SÅ SNILL!? (Drønnende malm.)

    En annen stemme begynner å synge i meg. Forsiktig.«Mine barn, elsk hverandre». Det er Helene Bøksle som synger «Hymne», komponert av av Nils Larsen i 1915. Jeg lytter nøye.
    «Fader vor, kom oss i møde.
    Hjelp os du som gav din søn, der led for oss og døde.
    I vort hjem mørket os knuger.
    Lad oss skimte stjernen over Bethlehem.
    Herre, hør! Hold dine hænder over dem som kjemper, som lider og dør.
    Giv oss fred! Hør vor bøn! Lad det være alle vore tårers løn.»
    «Mine børn, elsk hverandre.
    Se, jeg gav min Søn at i hans fodspor I skal vandre.
    Lyd mit ord, elsk hverandre!
    Tilgiv alt, så blir der dag og fred på jord.»
    Endelig bryter Jesus stillheten. «Bare bli i meg. Bli i min kjærlighet. Ikke gjør det så vanskelig, Ragnhild. Kom, nå går vi.»

    Jeg tegner meg med korsets tegn og går. Forventningsfull.

    BØNN
    Jesus. Takk for at troen vår holder i møte med livet der ute – ikke fordi den er stor nok eller god nok, men fordi du holder. Og du holder alle dager, helt inn i himmelen. I all evighet: Takk. I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

    Første gang publisert i avisen Vårt Land 28. april 2012, da Joh 15,9-17 var dagens bibeltekst:
    Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen.Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!(Joh 15,9-17)

    LES OGSÅ EN ANNEN ETTERTANKE I SAMME FAMILIE:

    KÄRLEKEN: I kunstneren Carl Larssons hjem:
    «Älsken Hvarandra, Barn, Ty Kärleken är Allt»
    .
    «Elsk hverandre, barn, for kjærligheten er alt».
    Hører du gjenklangen av Johannes?

    • Ettertanke: Ty Kärleken är Allt:"Kirkefaderen Hieronymus forteller at da evangelisten Johannes var blitt for gammel til å kunne preke, pleide han ganske enkelt å si til folket som hadde samlet seg: «Mine barn, elsk hverandre.» Da de spurte hvorfor han alltid sa det samme, svarte han: «Det er Herrens befaling, og hvis dere adlyder den, er det i seg selv nok»."Les fortsettelsen her.

    Ettertanke | Jesus, jeg stoler på deg

    $
    0
    0
    TRO ER TILLIT: Under sr. Faustinas bilde av Jesus henger det alltid en kraftfull setning: «Jesus, jeg stoler på deg» - fem enkle ord som gjør en ufattelig forskjell ihvis du begynner å bruke dem i ditt eget liv.Foto: Word on Fire

    I påskeoktaven - det vil si i uken fra påskedag til og med usøndagen etter - er det mange som ber Den guddommelige barmhjertighets rosenkrans hver dag.


    Denne fromheten har vi fått fra en polsk ordenskvinne, søster Faustina, som jeg skriver mer om i ettertanken under her. Den første søndagen etter påskedag - altså i dag - heter faktisk "Den guddommelige barmhjertighets søndag"nettopp på grunn av sr. Faustina. 

    Ettertanke | Jesus, jeg stoler på deg

     

    Høyt over et av sidealtrene i St. Paul kirke henger det et maleri med et verdensberømt motiv. Det fremstiller Jesus slik han viste seg for søster Faustina i en visjon den 22. februar 1931.


    Den hellige Faustina Kowalska (1905-1938) var en polsk ordenskvinne som hadde store mystiske nådegaver. På denne februardagen i 1931 så hun et bilde av Kristus. Det kalles «Bildet av den barmhjertige Gud» og er siden blitt berømt over hele verden. Ut fra Jesus, fra hjerteregionen hans, stråler røde og lyse stråler. Den ene hånden er hevet til velsignelse og med den andre berører han hjertet sitt.

    Under bildet henger det alltid en kraftfull setning: «Jesus, jeg stoler på deg.» Ut fra min erfaring (og millioner av andres erfaring) gjør disse fem enkle ordene en ufattelig forskjell hvis du begynner å bruke dem i ditt eget liv.

    Enten du har det bra eller vanskelig, enten du er glad, urolig, bekymret, sorgfull, fortvilet eller kraftløs: Si «Jesus, jeg stoler på deg». Det er en enkel men sterk måte å gi seg over til Jesus på, midt i alt du står i.

    Bare prøv selv. «Jesus, jeg stoler på deg». Kjenner du at du puster litt friere med magen nå? At skuldrene har gått noen centimeter ned? At du har fått smake på noen dråper av Guds fred? Kjærlighet? Håp?

    Profeten Jesaja sier: «Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud!» (Jes 35,4)

    Se, din Gud! Se, Jesus! Fra hjertet hans stråler det kjærlighet og trøst til den som vender seg til ham. Han sier: «Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» (Jes 41,10)

    Bønn

    Jesus, du som elsker meg, 
    jeg stoler på deg. 

    Hjelp meg å overgi meg helt til deg, 
    til din miskunn, kjærlighet og nåde. 

    Barmhjertige Far, 
    forbarm deg over oss og over hele verden.


    Ettertanken ble første gang publisert i avisen Vårt Land 8. juni 2012


    Les også:





    Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, i St. Paul kirke i Bergen

    Den stille uke og påsken i bilder

    $
    0
    0
    Den stille uke og påsken feiret jeg i både St. Olav domkirke og i St. Dominikus kloster. Her er det oljevigselsmesse, der prester fra alle menigheter i hele bispedømmet deltar. Mektig!
    (Alle foto og videoer: Ragnhild H. Aadland Høen)



    Jeg elsker å feire påske på katolsk vis. Dessverre hadde jeg ikke kapasitet til å poste her på bloggen i den stille uke, men her kommer en skikkelig oppsamlingspost med bilder og videoglimt fra både den hellige uke og påskeuken.


    Jeg starter med palmesøndag, og tar deg med gjennom alle dagene i den stille uke og i påskeoktaven, helt til 8. påskedag.

    Litt ordforklaring: Den stille uke starter palmesøndag, mens påskeuken starter påskedag. Påskeoktavenvarer i de åtte dagene fra og med påskedag til og med søndagen etter. Sånn. Nå er du klar for en røys med spesielle, hellige dager.

    PALMESØNDAG: Vi var med på den siste av i alt 14 palmesøndagsmesser i St. Olav menighet palmesøndag 2019. Den ble feiret klokken 19.30 i St. Joseph kirke. St Joseph ligger rett på den andre siden av gata fra St Olav domkirke, inne på skolens område. Du klarer ikke å feire 14 messer på én dag uten å ta i bruk to kirker.

    Jomfru Maria og alle andre statuer er tildekket i fastetiden.
    Ved inngangen til alle kirker finner du vievannskar med hellig vann. I St Joseph kirke møtes du av den hellige Josef som holder Jesus trygt på armen. Vi dypper fingrene i vievannsfonten og velsigner oss med korsets tegn. Denne enkle handlingen – som selv de minste barna elsker å gjøre – er en påminnelse om og en fornyelse av dåpen. Det innviede vannet blir uttrykk for lengselen etter et rent hjerte, hellighet, uskyldighet, en ny begynnelse og Guds beskyttelse mot det onde. Les mer om vievannet her i denne ettertanken.


    PALMESØNDAG er første dag i den stille uke. Uken kalles også den hellige uke. Her er Sunniva og jeg på vei hjem fra palmesøndagsfeiring. Kirkeveien vår går gjennom Slottsparken.

    MANDAG: Mandag i den stille uke oppstod den katastrofale brannen i Notre-Dame. Det var en brann som gikk dypt inn på meg. Det første døgnet gikk det knapt en time av min våkne tid uten at jeg fikk tårer i øynene. Jeg er i full gang med å lage en omfattende bloggpost om Notre-Dame-brannen, med undertittelen "Quo vadis, Europa?" (jeg er bare ikke ferdig ennå, fordi det er så mye jeg vil ha inn).

    Det er et mirakel at brannen fikk hele verden til å snakke om Kristi tornekrone i denne helligste av alle uker.

    (Foto: Keep the Faith)
    TIRSDAG: Tirsdag i den stille uke er det alltid oljevigselsmesse. I denne messen vigsler biskopene over hele verden de hellige oljene for salving av syke og katekumener samt den hellige krisma (som brukes ved dåp, ferming/konfirmasjon og ved ordinasjonen) - kort oppsummert ALL olje som brukes i hele bispedømmet i et helt år. 

    Oljevigselsmessen er svært populær. Det er alltid fullstappet langt ut i våpenhuset.

    Vakre St. Olav domkirke.
    Hjemme. Her hører jeg hjemme.

    "Føler du deg mer hjemme i Den katolske kirke?" spør mange protestanter meg. Da pleier jeg å svare "Nei. Jeg føler meg ikke mer hjemme. Jeg kom hjem."



    ONSDAG: Denne kvelden deltok jeg i kveldsmessen og kveldsbønnen i St. Dominikus kloster på Majorstua.

    ROMANSKE BUER: Vakker klosterkirke. Jeg kan ikke for det, men selv etter elleve år som katolsk kristen blir jeg fortsatt rørt av å se nonner og munker i bønn. Ikke rørt i betydningen at jeg gråter, men i betydningen at jeg blir berørt av Den Hellige Ånd. Det er så sterkt å se! Til og med klærne deres vitner om Gud, om hvordan de har viet hele seg og hele livet sitt til Gud. Elsker det! Her kan du lese liturgitidene til den delen av klosterliturgien i St Dominikus som er åpen for alle å delta i.
    STERK KLOSTERHISTORIE: Denne plaketten henger bak i kirken. Der står det:  "Hvis ikke hvetekornet falder i jorden og dør blir det alene, men hvis det dør bærer det megen frukt. Johannes 12,24.
    Pinse 1221. Pinse 1921. 

    Til erindring om pater Reginald Helaine 27. mai 1924
    som førte predikebrødrene tilbake til Norge syv århundreder efter deres første ankomst og fire århundreder efter landflyktigheten.
    Jeg vil føre dem tilbake til dette land og jeg vil opbygge dem og ikke nedbryte og jeg vil plante dem og ikke oprykke. Jeremias 24,6"

    Jeg satt på bakerste rad under kveldsbønnen vesper. De siste åtte minuttene tok jeg fram mobilen og filmet med den. Her kan du bli med til St. Dominikus og lytte til kveldsbønnen👇🏻



    Velkommen til klosterbønn

    Fikk du lyst til å bli med en annen kveld? Vanlige uker er det messe klokken 18.30, etterfulgt av kveldsbønnen vespermandag til og med fredag. Lørdag starter messen klokken 18.00, etterfulgt av vesper.

    Mandag-fredag kan du også delta i morgenbønnen laudes klokken 7.20. Lørdag og søndag er det laudes klokken 8.30. Alle er velkommen til klosterkirken!

    SKJÆRTORSDAG: Skjærtorsdag var Maria og jeg i St. Dominikus kloster igjen, til feiringen av den hellige skjærtorsdagsmessen. Skjærtorsdag er første dag i det hellige triduum. Liturgien disse tre hellige dagene - skjærtorsdag, langfredag og påskevigilien - er en eneste lang liturgi. Dominikanermunk p. Haavar Simon Nilsen forklarer mer om skjærtorsdag og liturgien i en helt ny video her på YouTube.

    GETSEMANE: Etter at skjærtorsdagsmessen er over, overføres hostiene (de innviede og forvandlede nattverdsbrødene) fra tabernakelet til en Gestemane hage i kirken. Dette gjøres i alle katolske kirker i hele verden denne dagen.

    NAKENT ALTER: Alteret kles helt nakent og gjøres klart til langfredagsliturgien. Offerbordet trer synlig fram. 

    TILBEDELSE: De troende blir igjen i kirken og tilber Jesus i sakramentet.

    GETSEMANE: Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt. 

    VÅKENATT: Våkenatt i Getsemane hage. «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» (Matt 26,38) 


    HJEMVEI: På veien hjem gikk vi innom lekeplassen på Vestkanttorvet.

    LANGFREDAG: Mens den lange og omfattende, to timer lange Langfredagsliturgien ble feiret i kirken (les mer om den på bloggen her), gikk barna korsveien sammen med Jesus. Her er første stasjon: Jesus er hos Pilatus og dømmes til døden.

    KORSVEIEN: Andre stasjon, Jesus mottar korset.

    12. STASJON: Jesus dør på korset.

    BARNAS KORSVEI: Veronicas svetteduk er fra 6. stasjon. Terningene er fra 10. stasjon: Jesus blir avkledt, og alle soldatene triller terning om hvem som skal få klærne hans. Skålen med vann er fra 8. stasjon: Jesus trøster Jerusalems kvinner. (Alle barna fikk ta dråper med vann på kinnet sitt, for å symbolisere kvinnenes tårer.)

    EVANGELIEFORKLARING DEL 2: Det skjer ekstremt mye i denne menigheten. Underveis under korsveien kom en stor, filippinsk sanggruppe som hadde booket rommet vi var i. De skulle øve til sin messe. Hva gjør man da? Da fullfører man korsveien. Deretter flytter man resten av evangelieforklaringen ut, så klart.

    HALV STANG: Det er langfredag. Kirken sørger på ekte.

    KOLLEKTEN: Johannes og Maria fikk bære fram kirkeofferet. Høytid.

    Å ÆRE KORSET: Dette krusifikset tas kun fram denne ene dagen i året. Da kommer alle fram for å ære det, én og én. Les mer her om denne høytidelige,sterke, "himmelske pedagogikken".
    PÅSKEDAG: Den viktigste dagen i kirkeåret, og dermed i året. Dette var en pontifikal messe, det vil si en messe som feires av biskopen.

    En dobbel Händel

    Høymessen i St. Olav domkirke 1. påskedag ble avsluttet med en dobbel Händel: Først "Deg være ære" som G. F. Händel skrev melodien til, deretter Halleluja-koret fra Händels Messias. Jeg tok fram mobilen og filmet litt. Her kan du bli med til påskefryden i St. Olav 👇🏻




    PÅSKEGLEDE: Etter fastetidens nøkternhet i både blomster, kunst og musikk, flommer det over av blomster, musikk, lys og skjønnhet i påskehøytiden.

    PÅSKELYSET: Det store Kristus-lyset innvies påskenatt. Alle dåpslys som gis til dåpsbarna (eller til voksne som døpes) gjennom hele året, blir tent fra dette lyset.

    Det er alltid noen voksne som blir døpt påskenatt. Før dåpen senkes påskelyset tre ganger ned i dåpsvannet. Med påskelyset velsigner man dåpsvannet for dem som skal bli døpt det neste året. Oppstandelsens lys gir kraft til dåpen. I praksis supplerer man ved å velsigne mer vann gjennom året. Alle som vil kan ta med seg vievann (innviet, hellig vann) til bruk i sine vievannskar hjemme. Her er min flaske med hellig vann som ble velsignet påskenatt.

    PÅSKEGLEDE: I katolske hjem er det fastetid helt til påskenatt. Det vil si at fargene hos oss er lilla i hele den stille uke. Første påskedag er det tid for å få tak i påskebuketten :)
    2. PÅSKEDAG: Det har blitt fast påsketradisjon at hele familien drar til Norsk Folkemuseum i påskeferien. I år var vi der sammen med en koselig familie som nettopp har flyttet til Oslo. Johannes til venstre, Ingrid til høyre. I midten: En ny venn.

    PÅSKEMYSTERIUM: Hvis noen skulle være i tvil: - Neste post er den vei!
    Folkemuseet lager en natursti gjennom museet, der barna får et kart og ulike spor som gjør dem i stand til å løse en historisk krimgåte. Alltid gøy og spennende!

    MARSIPANFIGURER: Navnet Sunniva betyr "solgaven". Her har Sunniva laget marsipanfigurer i påskeverkstedet på Folkemuseet.

    Ingrids lille, sjarmerende påskegris.

    Etter marsipanverkstedet var det tid for å male påskeegg.

    3. PÅSKEDAG: Maria og jeg koser oss med årets første utendørs is. (Ja, det er VG-leseren utenfor VG-huset i Akersgata.)

    ÅPEN KIRKE: 3. påskedag. Alltid fint å tenne lys og be litt. St. Olav kirke er åpen, slik den er hver eneste dag hele året. Ta turen innom hvis du er i nærheten!

    For en hjemvei! Nydelige påskeliljer i nydelig påskevær i Slottsparken.


    FØR OG ETTER: Det første bildet av magnoliatreet er tatt påskeaften. Det andre er tatt 3. påskedag. Det er liksom mulig å tro på oppstandelsen når man har sett et tre gå fra å se helt dødt ut, til å være fullt av de vidunderligste magnoliablomster.




    3. påskedag er vi ikke en gang halvveis i påskeuken. Selvsagt er det fortsatt rett tid for å kose seg med å male påskeegg hjemme. Husker du at du hadde problemer med å holde egget du skulle male da du var liten? Det er jo våt maling over alt, liksom? Piperensere løser problemet på magisk vis. Et egg med håndtak! Perfekt!




    4. PÅSKEDAG: Bare stoppe opp sånn på vei hjem og la seg fortrylle av de japanske kirsebærtrærne ved Nasjonalbiblioteket. Det er så fint. Dessuten var det Marias 5-årsdag denne dagen, hipp hurra! 🌸🌺


    Den guddommelige barmhjertighets søndag

    Den åttende dagen i påsketiden heter Den guddommelige barmhjertighets søndag. Denne dagen gikk det en helt spesiell film på kinoer over hele Norge. Den handlet om den hellige søster Faustina og Den guddommelige barmhjertighet, og jeg var så heldig å få se den på Odeon. Sterk film!«The Church is only beautiful when she is merciful,»er en av setningene som sitter igjen hos meg.

    En annen, viktig ting som filmen talte til meg om, er viktigheten av å være trofast mot det Jesus viser deg. Selv om du ikke ser det skje i din levetid, kan store ting likevel skje, etterpå, bare du stoler på Ham. 

    Alt ble slik Jesus hadde vist søster Faustina - det ble blant annet startet en ny orden, og Kirken fikk en universell, årlig fest for den guddommelige barmhjertighet - men det skjedde ikke før etter hennes død.




    Dette er det originale maleriet av Jesus, slik søster Faustina så ham i en visjon 22. februar 1931. Jeg liker det. Det er malt av Kazimirowski etter svært nøye instrukser av den hellige Faustina. Hvis du googler, finner du mange andre, mer søtladne varianter av bildet.

    De søtladne, fordreide, knallfargede, nye versjonene av bildet med en feminin Jesus (og med et helt merkelig skjegg - hvor kom det fra?) har vært et hinder for meg til å bli glad i dette bildet. Derfor kjente jeg meg igjen i søster Faustina under filmen, når hun står der fortvilet med maleren (under en av hans første versjoner av maleriet) og sier "Hva er det du har gjort med ham? Det er ikke sånn han ser ut!" 

    Før jeg så filmen, visste jeg ikke at det var så stor forskjell mellom originalen og de bildene som henger i både St. Olav i Oslo og St. Paul i Bergen. Hvorfor kunne vi ikke bare fått replika av originalen? Akk ja. 

    I filmen sier søster Faustina blant annet at Jesus så nedover, og hun korrigerer posituren. Resultatet er en myndig og mandig figur som ser mot oss med mildhet – ganske forskjellig fra de mange bildene man ser rundt omkring.

    Oppsummert

    Har du hengt med helt ned hit? Imponerende. Det ble en uvanlig lang bloggpost det her. Men så er det også to av årets viktigste og mest intense uker jeg har oppsummert. Sånt gjør man ikke i en fei. Håper det ble til velsignelse for deg! 

    Og du? Hvis du ikke tok deg tid til å lytte til videoen med "Deg være ære" og Händels halleluja-kor, så scroll oppover igjen og få den den med deg. Det er nemlig ikke for sent å nyte påskemusikken. Påsketiden varer helt til 1. pinsedag!

    Jeg ønsker deg en fortsatt velsignet påsketid!


    Magnolia.
    Trenger du flere gudsbevis, egentlig?
    Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen



    Les også:

    Gud signe vårt dyre fedreland

    $
    0
    0
    Fri!

    Friheten er en liten jente som løper lykkelig nedover gata vår. Det er 8. mai. Det er sol og vår. Det er 74 år siden freden kom - og ble.
    Løp, lille jente, løp. Norge er fritt!


    🎶 "No er det i Norig atter Dag med Vaarsol og Song i Skogen"🌳🌿🍃

    Frigjøringsdagen, 8. mai 2019.

    Gud signe vårt dyre Fedraland


    Gud signe vaart dyre Fedraland
    Og lat det som Hagen bløma! 
    Lat lysa din Fred fraa Fjell til Strand
    Og Vetter fyr Vaarsol røma! 
    Lat Folket som Brøder saman bu, 
    Som Kristne det kann seg søma! 

    Vaart Heimland i Myrker lenge laag, 
    Og Vankunna Ljoset gøymde. 
    Men Gud, du i Naade til oss saag, 
    Din Kjærleik oss ikkje gløymde: 
    Du sende ditt Ord til Norigs Fjell, 
    Og Ljos yver Landet strøymde. 

    Og Norig det ligg vel langt i Nord, 
    Og Vetteren varer lenge; 
    Men Ljoset og Livet i ditt Ord
    Det ingen kann setja Stenge. 
    Um Fjellet er høgt og Dalen trong, 
    Ditt Ord heve daa sitt Gjenge. 

    So blømde vaart Land i Ljos og Fred, 
    Det grodde saa grønt i Lider, 
    Men atter seig Natt paa Landet ned
    Med Trældom og tunge Tider. 
    Og Folket det sukka etter Ljos, 
    Og du lyste upp umsider. 

    Og Morgonen rann, og Myrkret kvarv, 
    Som lenge vaar Lukka skygde, 
    Du atter oss gav vaar Fridoms Arv
    Og honom i Trengsla trygde. 
    Du verna vaart Folk og gav oss Fred, 
    Og Landet med Log me bygde. 

    Vil Gud ikkje vera Bygningsmann, 
    Me faafengt paa Huset byggja. 
    Vil Gud ikkje verja By og Land, 
    Kann Vaktmann oss ikkje tryggja. 
    So vakta oss, Gud, so me kann bu
    I Heimen med Fred og Hyggja! 

    No er det i Norig atter Dag
    Med Vaarsol og Song i Skogen. 
    Um Sædet enn gror paa ymist Lag, 
    Det brydder daa etter Plogen. 
    So signe daa Gud det gode Saad, 
    Til Groren ein Gong er mogen! 

    Elias Blix, 1891

    Evig takknemlighet 🇳🇴

    Flagget til topps ved St Olav domkirke i dag.
    (Alle foto: Ragnhild Aadland Høen, Oslo, 8. mai 2019)

    Høre den?

    Her kan du høre en nydelig og høytidelig innspilling av «Gud signe vårt dyre fedreland» på Spotify. Høytid på den gode, ekte måten. Den som går langt ned i hjerterota på deg. 

    Må Gud virkelig velsigne dette landet. I dag. Alle dager ❤️
    Viewing all 977 articles
    Browse latest View live