Quantcast
Channel: Sta. Sunniva av Selja
Viewing all 977 articles
Browse latest View live

Fra NHO til Norges Korforbund

$
0
0
Første dag i ny jobb i Norges Korforbund.
Foto: Åsmund Mæhle

Livet mitt så langt har ofte vært en "steg for steg"-vandring der jeg ikke vet hvor veien går videre, og må vente i tillit, tålmodighet og nysgjerrighet på hva neste skritt er.


Så også denne gang. I august 2017 startet jeg som digital kommunikasjonsrådgiver i Næringlivets Hovedorganisasjon (NHO) i et vikariat som senere ble forlenget med prosjektmidler i ytterligere et år. Prosjekter tar imidlertid slutt, og etter en spennende og lærerik tid starter jeg nå i et engasjement som kommunikasjonsrådgiver i Norges Korforbund.

NHO bestilte "en digital revolusjon" da jeg begynte, og det fikk de. Noe av det aller gøyeste og mest inspirerende med å jobbe i NHO, var samarbeidet med Kristin Skogen Lund.

Bakgrunnsbilde
Kjekk dag på jobben. Et glimt fra Kommunikasjonsforeningens frokostmøte "Hvem styrer sjefenes konti i sosiale medier?"der jeg deltok i panelet.
Foto: Mats Lillesund, juni 2018
Bildet kan inneholde: Ragnhild Helena Aadland Høen og Casper Lehland, personer smiler, utendørs og nærbilde
#teamsuperstjernene: Her er en annen grunn til at jeg hadde det gøy på jobb i NHO: Casper Lehland. Dyktige, engasjerte kollegaer med godt humør er oppskriften på et godt liv på jobb. Casper og jeg hadde hovedansvaret for NHOs og NHO-sjefens aktivitet i sosiale medier i prosjektperioden. I dag jobber Casper som kommunikasjonsrådgiver i Høyres stortingsgruppe. Her er vi på taket av Næringslivets Hus, med utsikt over Frognerparken.


Nå gleder jeg meg til å være med på å gi korbevegelsen og korsangen en sterkere stemme i Norge! 


Stillingen i Korforbundet er nyopprettet, og jeg kommer til å jobbe bredt med både intern og ekstern kommunikasjon, i tillegg til å bidra i politiske prosesser. Jeg har ikke vært i Korforbundet i mange dagene, men kan allerede nå si at det er direkte magisk å administrere en Facebook-side som er kjemisk fri for nett-troll.

Skuespiller Marianne Meløy har helt rett: "Å synge i kor er det motsatte av å være et nett-troll."🎵🎶 Trolling og korsang er to veldig forskjellige måter å bruke stemmen sin på.


Bildet fra første dag i ny jobb (øverst her) delte jeg på Facebook da jeg startet i jobben. Den alltid oppmerksomme Geir Toskedal i KrFs stortingsgruppe skrev: "Bildet kan tyde på en G7, da gleder vi oss til å følge kommende «utspill». Hjertelig til lykke!"
Det jeg spilte, var «Ja, vi elsker» fra min mors gamle noter. 
Det starter ganske riktig med G i både høyre og venstre hånd før det utarter med noen mektige oktavgrep i bassen. Hurra for Norge - og for Norges Korforbund!

Og ellers

Og ellers? Ellers er jeg fortsatt med i styret i Menneskeverd og i fylkesstyret i Oslo KrF. Dessuten er jeg med i styret og fagrådet i Skaperkraft. Jeg fortsetter selvsagt med bloggen, og med andaktene i Vårt Land. Jeg holder foredrag og taler der jeg blir invitert, og jeg skal ha morgenandaktene i NRK 8.-11. juli i sommer. Det her blir fint!


:/: Der du går skal din veg, åpnes for deg, steg for steg, steg for steg :/:
:/: Vi vil følge din veg, lær oss å gå, steg for steg, steg for steg :/:

"Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den!" 


Den hellige Birgitta av Vadstena



Et bønneemne post scriptum: Venneforening for nye Selja kloster 

Før sommeren håper vi å få etablert en venneforening for nye Selja kloster. Det skal være en forening for alle som vil være med på å gjøre sitt for at benediktinermunkene vender tilbake til Selja.

Alle kan bidra slik de vil, og slik Gud kaller dem: Gjennom bønn, arbeid, økonomiske bidrag - hva det måtte være. Jeg håper du vil være med og be for denne etableringen - både etableringen av venneforeningen og for klosteretableringen. I vår familie ber vi for klosteretableringen hver kveld, sånn rundt klokka 20.30.

"Ora et labora!" Be og arbeid!

Takknemlighetsdag

$
0
0
KrF-fylkessekretær Billy Taranger og jeg.

Takknemlighet er den raskeste veien til gleden. I dag har jeg vært takknemlig for alle de fantastisk flotte folkene jeg har fått møte.


Først var jeg så heldig å få med meg det spennende seminaret "Kan vi feire nasjonen i nasjonalismens tid?" i regi av tankesmien Skaperkraft, som en start på "Jubileenes tiår". Det neste tiåret blir nemlig et tiår der jubileene kommer på rekke og rad, før det hele kulminerer med nasjonaljubileet i 2030 - tusen år etter slaget på Stiklestad i 1030.

På kvelden klarte jeg å få med meg styremøtene i både Menneskeverd og Oslo KrF fylkesstyre. Helt fantastisk. For en dag! SÅ mange fine, engasjerte, gode folk som finnes. Det ble jeg minnet på i dag, spesielt fordi vi takket av Oslo KrFs fylkessekretær Billy Taranger (71) på fylkesstyremøtet i kveld.

Kom, Hellige Ånd

Som avskjedshilsen til Billy sang jeg utdrag fra Holger Lissners vakre bysalme "Gå gjennom byens lange, rette gater". Det er en nydelig bønn om Guds velsignelse over byen - en salme som løfter blikket og minner oss på hvorfor vi egentlig driver med politikk i den fine byen vår som har så mange utfordringer 💛

Her er første verset:
Gå gjennom byens lange, rette gater,
du sommerlyse Hellig Ånd.
Stryk ømt henover slitte, grå fasader,
og rør de trette smilebånd,
så troen gror og håpet bor,

der dørene blir åpnet for de andre.
Profeten Jeremia skriver:"Dere skal fremme fred for den byensom jeg har ført dere til i eksil, og be til Herren for den! For når den har fred, har også dere fred." (Jer 29,7) DET er vårt oppdrag. Guds folks oppdrag i byen, er å fremme fred i den byen Gud har ført oss til.

Jeg har prøvd å finne en innspilling på Spotify for dere som ikke kan melodien (den er nemlig veldig fin!). Dessverre har jeg ikke klart å finne det. Men før natten setter inn skal dere få ordene i det siste verset:
Blås ny luft over byens torg og plasser
du vinterklare sannhets Ånd.
Treng inn i maktens grå kontorpalasser,
og tenn oss med Guds milde hånd,

så denne by med lys på ny
kan smykke seg i glede til Hans komme.

Tekst: Holger Lissner. Oversettelse: Eyvind Skeie. Melodi: Erik Sommer.
Salmen står som nr 520 i Norsk salmebok (2013, Eide forlag).
Tusen takk til Eyvind Skeie for den fine gjendiktningen!


Jeg gleder meg til fortsatt innsats i både Oslo KrF, Skaperkraft og Menneskeverd!


 
Leder i Oslo KrF Espen Andreas Hasle overrekker fiskestang til fylkessekretær Billy Taranger som takk for lang og tro tjeneste.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Jeg er litt usikker på hvor godt "bygg inn"-funksjonen fra Facebook egentlig virker. Fungerer "se mer"-funksjonen for dere som ikke er på Facebook? 👇🏻



Hvis ikke "se mer"-funksjonen virker, funker iallfall skjermbilde alltid. Her er et skjermbilde av Facebook-posten som Oslo KrF publiserte i kveld:



Tenk det! Etter først å ha vært baptistpastor, generalsekretær i Baptistsamfunnet i Norge og rektor ved Holtekilen Folkehøgskole, avsluttet Billy Taranger (71) yrkeskarrieren sin med hele tolv år som fylkessekretær i KrF. For en fantastisk, inspirerende innsats! Takk Gud for Billy!

Høytid for de små en alen lange

$
0
0
Med flagg, is, 17. mai-sløyfe og kjole (og barnehagevest) på Akershus festning 16. mai.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

FOR en fantastisk tradisjon! Du føler ikke at du går i et «liksom»-17. mai-tog når du er fem år og får gå i barnehagenes nasjonaldagstog 16. mai på Akershus Festning - med selveste Forsvarets stabsmusikkorps


Det her er tog som skaper ekte høytid 😍 Vakkert, vakkert! Og etterpå får alle is ❤️🍦🎶🎺❤️

Lytt til Forsvarets stabsmusikkorps spille "Gud signe vårt dyre fedreland" og kom i den riktige 16. mai-stemningen her 👇🏻



Her kan du høre Forsvarets stabsmusikkkorps' vakre innspilling av «Gud signe vårt dyre fedreland» på Spotify. Høytid på den gode, ekte måten. Den som går langt ned i hjerterota på deg. 


Aller først går politihestene. Stor stas!

Godt å ha en venn å holde i. Og når det er mai, er det smart å ha både kjole og bukse på ;) Vakre Norge!

NRK i morgen

I morgen, 17. mai, skal forresten Sunniva og Ingrid og hele St. Sunniva-koret synge "Vi ere en nasjon vi med" direktesendt, som avslutning av NRKs sending fra barnetoget i Oslo. Følg med, følg med!

Les også:


17. mai med Sankta Sunniva i Oslo og på Selja

$
0
0
KJÆRLIGHET: Ja, vi elsker dette landet - og vi eeelsker sukkerspinn!

Den vakreste dagen i året i Norge er uten tvil 17. mai - dagen da vi kjenner på kjærligheten til landet vårt. Dagen da vi er takknemlige for freden og friheten. Dagen da Gud dukker opp over alt i sangene våre.


"Gud signe vårt dyre fedreland!" 
"Gud sign vår Konge god!"
"Norske mann i hus og hytte takk din store Gud, landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut"
"Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja"
"Fagert er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader!"

Takk og lov at nordmenn er så glad i tradisjoner, slik at vi fortsetter med å gi denne rike sangskatten videre! Må det fortsette og fortsette!


NASJONALDAGEN: Olav, Johannes og Maria i Slottsparken. Det var flott flaggvær som gav god fart i både flagg og forklær.

SANKTA SUNNIVA: Johannes og Maria beundrer de flinke sangerne i St. Sunniva skolekor.

KATOLSK SKOLEKOR: Innslaget med St Sunniva skolekor avsluttet NRKs direktesending fra barnetoget i Oslo.
 MAJESTETISK: St. Sunniva skolekor sang tre vers av «Vi ere en nasjon vi med».

FEDRELANDET: "Et fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange". Ingrid (innringet) syntes det var stas å være med.

NORGES FREMTID: For en fin gjeng!

Her er lenke DIREKTE til «Vi ere en nasjon vi med» med St Sunniva skolekor - sangen som avsluttet NRKs direktesending fra barnetoget: https://tv.nrk.no/serie/gratulerer-med-dagen/2019/MUHU15000619/#t=0t51m35s


HELLIGE JOSEF: Etter barnetoget bar det videre til feiringen med mat, leker og underholdning i skolegården til St Sunniva skole. Alle hadde pyntet seg i anledning dagen, også den hellige Josef.

NASJONALT: En liten hvil i trappa til Nasjonalmuseet på vei hjem ❤️

SELJA 17. MAI: Den hellige øya Selja, sett fra nord, fra Stadtlandet, den 17. mai 2019. Til venstre (altså på østsiden av øya) sees det grønne kulturlandskapet der du ser Tunold-gården (som skal bli klostergrunn - Deo volente). Til høyre ligger de gamle klosterruinene, ut mot havet i vest.
Foto: Bård Inge Fløde, publisert med tillatelse


Selja og Norges kristningshistorie

Sta. Sunniva-bloggen ble sjøsatt fra den hellige øya Selja den 8. juli 2012 - det vil si på Seljumannamesse, minnedagen for Norges første helgener; den hellige Sunniva og hennes venner.

Sankta Sunniva er hele Norges skytshelgen. Hun led martyrdøden på Norges ytterste vestkyst, og Selja ble dermed stedet der Kirken i Norge ble født.

Jeg tror oppriktig at både Vestlandet, Sankta Sunniva og Selja - "den heilage øya" - har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie. 


Derfor går alltid tankene mine og bønnene mine til Selja på Norges høytidsdag - 17. mai - dagen da Gud er over alt. Og derfor ble jeg så glad for å se bildene av Selja som Bård Inge Fløde tok fra fjellet Høgeggja den 17. mai i år.

Jeg er helt sikker på at Selja vil hjelpe mange å finne veien hjem: Hjem igjen til Gud, hjem igjen til Kirken. "Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt, finna dei gamle stigar att!" (St. Thomas Aquinas)

Vi må bare få benediktinermunkene tilbake til oss, slik at del 2 av Seljas eventyrlige historie kan ta til. Det ber vi om at må skje. Hver eneste dag ber vi om det: Kjære Gud, gi oss et nytt kloster på Selja!



No er det i Norig atter Dag
Med Vaarsol og Song i Skogen. 
Um Sædet enn gror paa ymist Lag, 
Det brydder daa etter Plogen. 
So signe daa Gud det gode Saad, 
Til Groren ein Gong er mogen! 

Siste vers av "Gud signe vårt dyre fedreland", av Elias Blix, 1891


No livnar det i lundar, no lauvast det i lid,
den heile skapning stundar no fram til sumars tid.

Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song!
Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong,

då me med vigsla tunga, med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunga skal lova Herren vår.

Elias Blix, 1875


Husk å be for oppstarten av venneforeningen for nye Selja kloster!

Og be alle dager for Norges omvendelse.


Sancta Sunniva, ora pro nobis!
Sancte Olave, ora pro nobis!
Sancte Benedicte, ora pro nobis!

SELJA 17. MAI: Det er lettere å se klosterruinene på dette fotografiet, som er tatt fra samme fjell som det forrige bildet.
Foto: Bård Inge Fløde


Fagert er landet du oss gav

Fagert er landet du oss gav

Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav,
soli ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud;
soleis di åsyn lyser, Gud,
over vårt Noreg i nåde.


Tidi ho renn som elv mot os, fort skifter sumar med vetter,
Fader, ver alltid Noregs los radt til dei seinaste ætter.
Herre, vår Gud, vårt Nores Gud, varda vårt land frå fjell til flu,
lær oss å gå dine vegar.

Signa då Gud vårt folk og land, signa vårt strev og vår møda,
signa kvar ærleg arbeidshand, signa vår åker med grøda.
Gud, utan deg den vesle urt, veiknar og visnar, bleiknar burt.

Ver du oss ljoset og livet.



Anders Hovden, 1907

Hva hadde 17. mai vært uten musikken? "I songen vi møtest, frå bygd og frå by!" Her er et glimt fra Korskirken i Bergen, der Norges Korforbund Hordalands prosjektkor arrangerte konsert sammen med koret Korfuh og den offisielle 17. mai-komiteen i Bergen 👇🏻

Ettertanke | St. Beda den ærverdige

$
0
0

Vet du hvem som var den første som skrev at tidsregningen vår burde starte med Kristi fødsel? Og hvem som var den første historikeren som brukte betegnelsen A.D., Anno Domini, «Herrens år»?


Det var Sankt Beda den ærverdige – en from benediktinermunk og lærd historiker som levde i England i 673-735 A.D. Navnet hans betyr «beder» og kommer fra det gammelengelske ordet bedan (= å be). I dag er det Bedas minnedag. 25. mai er nemlig Bedas himmelske fødselsdag (= hans dødsdag).

Beda er en av bare 36 menn og kvinner gjennom hele kirkehistorien som har fått hederstittelen kirkelærer, «Doctor Communis Ecclesiae». Verkene hans teller hele 45 bind, hvorav 25 bind er bibelkommentarer.

Det er imidlertid som historiker han har blitt verdenskjent. Han kalles «Den engelske historiens far» på grunn av et unikt fembindsverk der han forteller den dramatiske historien om kristendommen i England frem til sine egne dager. Bedas kirkehistorie er en klassiker den dag i dag.

Beda ble benediktinermunk og senere prest, med både en lærdom og en fromhet som var eksepsjonell. Han skrev verker om alt fra naturvitenskap, historie og grammatikk til poesi, hymner og prekener.

Bedas navn ble snart kjent langt utenfor Englands grenser. En så begavet lærer trakk tallrike elever, også ungdommer fra Europas høyeste kretser. Hele sitt liv vitnet Beda om Kristus, han som er «et lys for folkeslagene» (Jes 42,6).

Beda døde som han levde. Mens han lå på dødsleiet, ga han undervisning til studentene sine hver dag. Resten av tiden sang han salmene, og oversatte Johannes-evangeliet og en helgenbiografi til gammelengelsk.

Den hellige Beda (62) døde sittende på gulvet i klostercellen sin, omgitt av de munkene han hadde levd blant, mens han sang sin favorittbønn, doksologien:«Gloria Patri et Filio et Spiritui Sancto»– «Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd».

Da nyheten om Bedas død nådde de angelsaksiske misjonærene på kontinentet, skrev den hellige Bonifatius at «Kirkens lys, opplyst av Den Hellige Ånd, er sloknet».

Det vakre skrinet med Bedas jordiske rester ble ødelagt i 1541 under reformasjonen, men på veggen over graven henger det nå et sitat fra en av Bedas bønner. I dag vil jeg be den bønnen:

«Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day.»


«Kristus er morgenstjernen som,
når denne verdens natt er over,
gir sine hellige løftet om livets lys,
og åpner den evige dagen.»


Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 25. mai 2018 da Jes 42,1-9 var dagens bibeltekst


Lese mer om den hellige Beda? Få med deg helgenbiografien om Beda på katolsk.no!


Beda den ærverdige oversetter den siste delen av Johannes-evangeliet til gammelengelsk.
Maleriet "The Venerable Bede Translates John" av James Doyle Penrose (1862-1932). 

Foto: Wikimedia Commons (et utsnitt av bildet er brukt øverst i denne bloggposten)


Bønnen på veggen ved St. Bedes grav i katedralen i Durham, England:

Christus est stella matutina
Qui nocte saeculi transacta
Lucem vitae sanctis promittit
Et pandit aeternam

Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day.


Foto: Lawrence OP/Flickr Creative Commons
(jeg har tatt et utsnitt av bildet og har lagt på et filter)

"I was no longer the centre of my life
and therefore I could see God in everything."
St. Bede the venerable

"Jeg var ikke lenger sentrumet i livet mitt
og derfor kunne jeg se Gud i alt."
Den hellige Beda den ærverdige


Foto: Tracyl Christianson, www.portraitsofsaints.com


Du liker kanskje også:

Ettertanke | Nattverdsmirakelet i Lanciano

$
0
0
Hostien i Lanciano som ble forvandlet til en tynn, tynn skive av et menneskehjerterundt år 750.
Foto: miracoloeucaristico.eu

Store mirakler har fulgt Guds folk helt fra Abraham av, gjennom tjue århundrer med kirkehistorie og fram til i dag. I Den katolske kirke er det blant annet mange kjente nattverdsmirakler


Helt inn i våre dager rapporteres det om nattverdsbrød som begynner å blø, som endrer karakter eller som rett og slett har blitt fullstendig forvandlet.

Jesus sa selv: «Det brødet jeg vil gi, er min kropp» (Joh 6,53). Det innviede brødet er med andre ord ikke et livløst objekt. Kristus er virkelig og levende til stede i det. Under nattverdsmirakler blir dette største av alle undere bare mer synlig.

Vinen ble til blod.
Kan sees i Lanciano i dag.

Foto: miracoloeucaristico.eu
Omkring år 750 opplevde en menighet i Lanciano i Italia at et stort nattverdsbrød ble forvandlet til et tynt, tynt kjøttstykke. Vinen ble til blod og koagulerte i fem klumper. En WHO-kommisjon undersøkte og identifiserte kjøttstykket i 1976: Det er en tynn, tynn skive av et menneskehjerte. Hjertet og blodet har samme blodtype som likkledet i Torino: AB. (NB: Blodtyper ble først oppdaget i 1901.)

Hvorfor skjedde mirakelet i Lanciano? Fordi presten trodde så sterkt, kanskje? Absolutt ikke. Han var plaget av tvil. Da han tvilte som aller sterkest, skjedde underet: Det allerhelligste mysterium ble synlig foran øynene hans. 


Over 1200 år senere kan du fortsatt se mirakelet i byen der det skjedde, se www.miracoloeucaristico.eu.

Les gjerne også den nøkterne boken«Mirakler – Møder mellem Himmel og Jord» av dr. theol. N. C. Hvidt. Der forteller en prest i Lanciano om hvordan Jesus på en spesiell måte møter tvilende mennesker foran det forvandlede sakramentet den dag i dag. Bønnene deres trenger inn i Jesu hjerte – helt inn – og troen vekkes til live. «Det er det største underet i Lanciano,» sier presten. Takk, Jesus!


Bønn


Takk, Jesus, for at du er hos oss. 
Takk for at du er virkelig til stede i nattverdens sakrament. 
Takk for at du har lovet at «den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid». 
Gi oss mer tro, og gi oss å elske deg stadig mer. 
Amen.


Første gang publisert i Vårt Land 21. mars 2012

Hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfartsdag?

$
0
0
NÆR HIMMELEN: Kristi Himmelfartsdag er det gammel tradisjon å finne et høyt punkt, gjerne en fjelltopp, for å minnes Kristi himmelfart fra Oljeberget i Jerusalem. Her har Maria (3) klatret høyt, høyt opp i klatrestativet utenfor St. Olav domkirke (på St. Sunniva skoles lekeplass). "Mamma, nå er jeg høyt oppe i himmelen!" konkluderte hun begeistret.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Kristi Himmelfartsdag 2017

Du vet sikkert hvordan du skal feire jul og påske, men hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfart? Boken "De gyldne dagene" gir deg de gode tipsene.


Det finnes en skattkiste av muligheter til å feire kirkeåret hjemme hvis du bare oppdager dem. En kilde som hjelper meg til det, er boken De gyldne dagene - Kirkeåret og katolske festdager med barnav Emma Ulrikke Weiglin Eriksen, utgitt på St. Olav Forlag i 2013.

FORSIDE: "De gyldne dagene -
Kirkeåret og katolske festdager
med barn"
Både ambisiøse og enkle ideerJeg elsker denne boken fordi den inneholderbåde de flotte, ambisiøse ideeneog tradisjonene som du blir frydefullt inspirert av (men som det ofte krever en del tid å få til) OG de fine, enkle ideene som du kan gjennomføre selv uten noen form for forberedelse, og selv om du er så trøtt og sliten at du egentlig ikke orker noen ting (et ikke ukjent fenomen i en barnefamilie).

Ta for eksempel Kristi himmelfartsdag. Hvis du er så i forkant at du slår opp i boken noen dager før Kristi himmelfartsdag kan du for eksempel handle inn det du trenger for å lage kylling- og pastasalat (det er tradisjon å spise fugl denne dagen), og på selve Himmelsprettdagen tar du familien med på tur til en fjelltopp eller på piknik til en liten haug i nærheten, og etterpå lager du hvite marengsskyer med barna.

(Fortsetter under bildet.)


Det aller, aller viktigste du kan gjøre for å feire Kristi Himmelfartsdag og pinse er å dra til kirken og delta i menighetens messefeiring. Her: Johannes (5) i konsentrert bønn etter høymessen Kristi Himmelfartsdag 2017.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Når du ikke orker

Hvis du derimot ikke har slått opp i boken på forhånd og du våkner opp trøtt og sliten på selve dagen og finner ut at "hm, nå må jeg se i boken om jeg kan få noen ideer til hva vi kan gjøre i dag" og du ikke har handlet inn det du trenger, og du ikke en gang orker å dra på tur, så kan du likevel ta barna ut til nærmeste gressplen, eller legge et teppe i bakgården eller på verandaen og se opp på himmelen og finne fine bomullsskyer og snakke om Jesus - og kanskje blåse noen såpebobler. See? Uansett hvilken form du er i, har denne boken noe som passer for deg.

Som forfatteren skriver: 
"Vår mor Kirken gir oss en skattkiste av muligheter til å feire det liturgiske året hjemme, akkurat der vi lever våre liv med brødsmuler og kosedyr, stryketøy og bekymringer. Rytmen og skjønnheten i kirkeåret gir oss en himmel over alt det daglige, og en tro å holde fast i."


Jeg vil gå så langt som å si at denne boken er et must i enhver katolsk families bokhylle. En perfekt dåpsgave eller gave fra en fadder til dåpsbarnet på andre dager, for eksempel til jul, bursdag, dåpsdagen.



Én ting er helt sikkert: Enten du er protestant, ortodoks eller katolsk kristen vil du finne mye nyttig du kan hente ut av denne boken. Ting som gjør dagene gyldne.



Noen smakebiter

Jeg var så frimodig at jeg skrev til forfatteren og spurte om jeg kan få publisere teksten og bildene til 1. pinsedag og til Kristi Himmelfart, og det fikk jeg lov til. Tusen takk!

Kanskje du leser denne artikkelen pinseaften/pinsedag etter at det er for sent å dra på butikken. Men da det kan jo være at du har noen jordbær i huset? Eller paprika? Det er alt som skal til for å lage noen spiselige Hellig-Ånd-ildtunger.

Vær så god, her er Emma Ulrikke Weiglin Eriksens tekst og bilder til 1. pinsedag og Kristi Himmelfartsdag. Enjoy!


PINSEILD DU KAN SPISE: "Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus. Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika."

Foto fra boken "De gyldne dagene" av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse


Pinsedag


Kom, Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild.


I dag har Kirken fødselsdag!

I messen i dag feirer vi, sammen med kristne over hele verden, Den Hellige Ånds komme. Sammen med engler og de hellige lyder jubelropet vårt: Veni creator Spiritus!– Kom, Hellig Ånd, med skapermakt!

Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus.

Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika.

Vi synger fødselsdagssangen for Kirken vår, og mens vi blåser ut lysene (som en mektig vind!), ønsker vi at den skal få vokse og nå alle mennesker med evangeliet om Jesus Kristus.

I aftenbønnen vår i dag takker vi Gud for Den Hellige Ånd, vår venn og hjelper.

Kirkebønn:

Barmhjertige, nådige Gud, ved denne pinsefest helliggjør du din Kirke blant alle verdens folkeslag. Utøs Den Hellige Ånds gaver over all jorden, og la Åndens kraft som virket da Evangeliet først ble forkynt, i dag fylle dine troendes hjerter. Ved vår Herre …


PIKNIKDAGEN: "Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse


Torsdag etter 6. søndag i påsketiden:

Kristi himmelfartsdag


Dra ut og gjør alle folkeslag til disipler, sier Herren.

Selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.


Kristi himmelfartsdag, den dagen Jesus foran øynene på disiplene ble hentet opp til himmelen, kommer førti dager etter påske, og er en offentlig fridag i Norge. Vi har også messeplikt i dag.

Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen.

Vi pakker en deilig nistekurv. I dag er det tradisjon å spise fugl, ettersom Jesus for opp til himmelen. Derfor lager vi for eksempel pasta- og kyllingsalat. Hvitt er den liturgiske fargen i dag, og til dessert tar vi derfor med små luftige marengskaker – som også ser ut som hvite skyer.

I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer.

Kirkebønn: 

Allmektige Gud, gi oss å juble i hellig glede og takksigelse, for Kristi, din Sønns, himmelferd er vår seier, og der hvor han, som er vårt hode, er gått forut i herlighet, håper også vi, som er hans legeme, å få komme. Ved ham, vår Herre … 


VAKKERT: "I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse


Bla i boken

På St. Olav Forlags hjemmeside kan du selv bla i De gyldne dagene.


Her kan du bla i 28 av sidene i boken. Hvis du vil kjøpe boken, kan du bestille den i din lokale bokhandel, eller du kan kjøpe boken hos St. Olav Bokhandel i Oslo - enten i den fysiske St. Olav bokhandel i Akersveien 14 (rett bak St. Olav Domkirke), eller i nettbutikken deres.


Første gang publisert her på bloggen i 2014. Oppdatert med flere bilder i 2017 og nye lenker i 2019.

Ettertanke | Båret av Kirkens tro

$
0
0
Jeg er aldri alene den lange veien hjem. Det er min tro. Det er Kirkens tro.
7. november 1976 ble jeg båret inn i Kirken av min mormor Ragnhild Helena Eitrheim.

Foto: Hermund Aadland

Hele livet har jeg blitt båret av Kirkens tro. Det startet med at jeg ble båret inn i Kirken. Deretter har Kirken båret meg. Og slik fortsetter det, helt til jeg bæres ut av dette livet og inn i det evige liv.


Den katolske forfatteren Lars Roar Langslet (1935-2013) sier det slik i den siste setningen i hans siste bok: «Og jeg tror at når timen slår, skal Kirkens tro bære også meg over terskelen.»

Er det ikke vakkert? Men det aller vakreste er at det er sant. Kirken bærer meg.
Det erfarer jeg hver dag. Det er ikke jeg selv som bærer meg. Det er Kirken. Det er Kirkens tro.

Å være kristen er ikke et enkeltmannsforetak. Kristen tro er nemlig ikke noe du kan finne opp selv. Apostlenes tro – den overleverte, kristne, apostoliske tro – kan du bare ta imot.

Å være kristen er å være døpt og adoptert inn i en stor familie. Inn i Guds folk. Vi tror sammen. Og når vi ikke klarer å tro selv, så er det nok å ville høre til. Kom til Kirken og bare hør til! Som vi sier det sammen i hver eneste katolske messe: «Se ikke på våre synder, men på din Kirkes tro». Det er min tro. Det er vår tro.

La du merke til den ene leddsetningen som skurret i dagens bibeltekst? «men noen tvilte». Er det ikke utrolig fint at den er med? Her har disiplene fulgt Jesus tett i tre år. Det endte på verste måte: De stakk av og Jesus døde. Men så endte det ikke der likevel. Nå ser de Jesus stå der levende foran dem på fjellet. «Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte.» (Matt 28,17) Noen tvilte. De hørte til likevel. 

Helt til jeg er hjemme hos Gud bæres jeg av Kristus, gjennom hans legeme; Kirken. Jeg bæres av Kirkens tro og av Kirkens bønner i himmelen og på jorden. Jeg lever ikke livet mitt alene. Jeg reiser ikke alene. Jeg er omgitt av de helliges samfunn. 

Når jeg en dag skal dø, kan det hende at jeg ikke er i stand til å be selv. Men det finnes andre som kan be for meg. Hver dag sier vi i Den katolske kirke med engelen Gabriels ord: «Hill deg, Maria, full av nåde» (Luk 1,18). Og vi fortsetter: «Be for oss syndere, nå og i vår dødstime.» Da løfter vi opp også din dødstime.

Hvis jeg ikke klarer å be selv når min dødstime kommer, kan jeg stole på at min mor Kirken – og Kirkens mor, Maria – ber for meg og bærer meg. Nåden bærer meg. Helt hjem.

Før jeg dør, rekker jeg kanskje å få viaticum, «vandringsbrødet». Den siste nattverden har en egen, sterk og vakker liturgi som du kan lese i Den katolske bønneboken.

Viaticum fører mitt livs pilegrimsvandring til veis ende. Vandringsbrødet er nisten som min mor Kirken gir med meg på veien over fra døden og inn i det evige liv.


Jeg er aldri alene den lange veien hjem. Det er min tro. Det er Kirkens tro. «Og jeg tror at når timen slår, skal Kirkens tro bære også meg over terskelen.» Amen.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 31. mai 2019, da Matt 28,16-20 var dagens bibeltekst.


Les også:

Ettertanke | Engler og profeter - En smakebit derfra: "Høyt elskede! Du kan gjerne føle deg alene, men du er aldri alene. Du er omsluttet av Kirken. Vi tror på den Gud som er skaperen av alt synlig og usynlig. Du står i bønnefellesskap med profetene og patriarkene, apostlene og martyrene. Du deltar i liturgien sammen med englene og himlenes krefter. Du har til og med en egen verneengel som har fått i oppgave å alltid følge deg, hele veien hjem til Gud. Også er det alle oss vanlige medkristne, da. Vi er også her. Du er aldri alene på stien hjem."

Ettertanke | Gjett hvor glad jeg er i deg - En andakt om å bli båret hjem når det er kveld.


Jeg oppdaget tidlig de største gledene i livet: Å lese bøker og å spise sjokolade. Jeg har ikke sett den boken siden jeg var et lite barn, men føler meg rimelig sikker på at den handler om Jesus som stiller stormen.

Den der skuffen var tung å dra ut, men hva gjør man ikke for å få fri tilgang til sjokolade?
Kommer det til å være sjokolade i himmelen? Jeg har troen på det.



Be for Selja - Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge

$
0
0
"Selja - den sæle øya | Der Kirken i Norge ble født"
Foto: Kurt Urholt

Kristi Himmelfartsdag var jeg invitert til å holde foredrag om Selja på en økumenisk dagsretrett i Toten frikirke og Kristi Himmelfartskapellet på Eina.


Legenden

I del 1 av foredraget mitt fortalte jeg legenden om Sankta Sunnivastort sett slik jeg fortalte den på Selja ved åpningen av Kystpilegrimsleden (lenke til manus).

Hva er hellige steder?

I del 2 av foredraget snakket jeg om hva hellige steder er, og hva de gjør med oss, og jeg viste 70 bilder fra Selja. Her tok jeg utgangspunkt i et innlegg jeg holdt på Den norske kirkes pilegrimskonferanse på Selja. Det kan du lese her.

Benediktinerklosteret på Selja

I del 3 snakket jeg om benediktinerklosteret på Selja - i både fortid og framtid. Jeg fortalte historien om hvordan vi endte opp med å selge leiligheten i Bergen for å kjøpe klosterjord på Selja, og jeg snakket om hvorfor vi alle, uansett kirketilhørighet, må gjøre alt vi kan for at benediktinerne skal vende tilbake til oss og grunnlegge et nytt kloster på Selja.

Sankta Sunniva er hele Norges skytshelgen. Hun og følget hennes, seljumennene, led martyrdøden på Norges ytterste vestkyst. Selja ble dermed stedet der Kirken i Norge ble født. "Martyrenes blod er Kirkens såkorn", sier kirkefaderen Tertullian, og ut fra frøene på Selja skulle Kirken i Norge spire fram.

Benediktinerklosteret på Selja var et av Norges første klostre, og det var i drift som et aktivt bønnested og misjonsstasjon i fire århundrer, helt til reformasjonen da klosterdrift ble forbudt.

Jeg tror oppriktig at både Vestlandet, Sta. Sunniva, benediktinerne og Selja - "den heilage øya" - har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie. Bønnestedet på Selja MÅ gjenreises. Vi MÅ få benediktinerne tilbake til oss. Derfor avsluttet jeg foredraget mitt med benediktinernes motto: Ora et labora! Be og arbeid!

Be for Norges omvendelse hver dag! Be om at benediktinerne skal vende tilbake til oss - be hver dag!

Videoopptak

Jeg har ikke opptak av foredraget jeg holdt Kristi Himmelfartsdag, men her kan du se foredraget "En kristen - en pilegrim. Hva gjør hellige steder med oss?" som jeg holdt i Katolsk Grovbrød i vinter - et pilegrimsforedrag med ekstra vekt på Selja.





Under her følger bilder fra Kristi Himmelfartsdag 2019


KAPELLET: Det er baptistpastor Bjørn Olav Hansen som er initiativtaker både til gudstjenestene og tidebønnene i Kristi Himmelfartskapellet på Eina, og til dagsretretten som "Kristi Himmelfartskapellets venner" arrangerer hvert år på nettopp Kristi Himmelfartsdag. Neste år kommer Peter Halldorf.
Foto: Kurt Urholt (du kan klikke på alle bildene for å se dem i større versjon)


HELLIGHET: Før meg fortalte Bibelselskapets Anne Kristin Aasmundtveit legender om St. Patrick, St. Bridget og St. Columba, mens mannen hennes Sven Aasmundtveit fra Frikirken holdt et foredrag om hellighet. Veldig inspirerende!
Foto: Kurt Urholt

SELJA: Jeg var sistemann ut. Opprinnelig var det satt av 45 minutter til foredraget mitt, men tiden min ble utvidet til en hel time. Deretter ble det ytterligere 20 bonusminutter med kommentarer, spørsmål og svar i plenum om Selja og klosteretableringen. Det var stor interesse for å høre om Seljas historie og visjonen om å få reist et nytt bønnested for Norge på Selja. En velsignet halvannen time!
Foto: May Sissel Hansen

FORBØNN: Retrettleder Bjørn Olav Hansen organiserte en spontan forbønn for at vi skal få et nytt kloster på Selja, og for meg og min familie.
Foto: Kurt Urholt

OMSLUTTET: Omsluttet av forbønn. Fra venstre: Pinsevenn Ørjan Aarmo og baptistpastor Bjørn Olav Hansen. Bak meg: katolikk Finn Rune Stabell og baptist Marianne Stabell. Til høyre for meg: Anne Kristin Aasmundtveit fra Frikirken og Rannveig Aasmundtveit fra Frikirken og Ungdom i Oppdrag (YWAM). Det var så sterkt! Selja har både kraft og posisjon til å forene alle kristne, på tvers av alt som vanligvis skiller oss.Foto: Kurt Urholt

FULLT: Etter foredragene var det tid for gudstjeneste i Kristi Himmelfartskapellet. Det var smekkfullt.
Foto: Kurt Urholt

HELLIG STUND: Tekstlesning i Kristi Himmelfartskapellet. Kapellet er bygget som en tro kopi av det ortodokse St Georg-kapellet som den hellige Trifon fikk bygget i Neiden i Finnmark i 1565.
Foto: Kurt Urholt

STABELLS LAFT: Det er katolikk og tømrer Finn Rune Stabell (i fokus) som har bygget Kristi Himmelfartskapellet. Han er ekspert på den eldgamle lafteteknikken.
Foto: Kurt Urholt

Over alteret.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Etter gudstjenesten.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Etter gudstjenesten fant en søye og to lammeunger veien til kapellet.
Foto: Kurt Urholt

Avskjedsstunden. Fra venstre: Meg, retrettleder Bjørn Olav Hansen og foredragsholderne Sven og Anne Kristin Aasmundtveit.
Foto: Kurt Urholt

Kristi Himmelfartskapellet er nærmeste nabo til denne friske bekken.
Foto: Marianne Stabell 

Hvitveis, svarttrost, kveldssol og Guds fred.
FOR en velsignet dag.


"Alt står i Guds faderhånd,
hva han vil, det gjør Hans Ånd.
Av Guds nåde, til Guds ære,
evig glade skal vi være
i vår Herres Jesu navn!" 


(N.F.S. Grundtvig i 1856)

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Be for Selja!
Hver dag!


Himmelfartssalme av Edin Løvås

$
0
0
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I år oppdaget jeg en himmelfartssalme som var helt ny for meg. Den er skrevet av Edin Løvås, til melodien av "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud».


Edin Løvås (1920-2014) regnes for å være den protestantiske retreatbevegelsens far i Norge. Han var en høyt elsket forkynner og forfatter, og levde et langt liv i kontemplasjon og Jesus-meditasjon. Edin ble en av mine mange veivisere til Den katolske kirke.

"Vår tid trenger Kristus-disipler", var Edin Løvås' klare budskap. Framfor alt var  han Kristus-gledens og Kristus-mystikkens forkynner. Det helt sentrale i hans forkynnelse var at Jesus er i oss, og vi er i Ham. Det budskapet skinner gjennom også i denne salmen.

Her kan du høre oss synge det siste verset i det vakre, lille Kristi Himmelfartskapellet ute i skogen på Eina, Kristi Himmelfartsdag 2019.

Melodien til salmen er "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud". Du finner den som nr. 290 i den katolske salmeboken Lov Herren, og nr. 312 i Norsk Salmebok.



På himmelfartsdagen


På himmelfartsdagen steg Frelseren ut 
av rommet og utenfor tiden, 
så vennene samlet på fjellryggens nut, 
kunne se det og følge Ham siden. 

Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp 
langt bortenfor skyer og kloder, 
for Han som steg ned, Han steg seirende opp 
for å bli alle menneskers broder.

Han sitter på tronen ved Faderens hånd, 
og oppfyller likevel altet. 
Han står midt iblant oss i lys fra Guds Ånd 
som i oss er blitt kraften og saltet.

Hver dag er en strålende himmelfartsdag, 
hver natt er vår Herre til stede. 
Nå frykter vi ikke for tomhet og jag, 
for det finnes en himmelfartsglede.

På himmelfartsfjellet har englene dans. 
Stig opp, la oss fryde oss sammen! 
Vi ser den usynlige og vi er Hans. 
Halleluja for Frelseren! Amen!

Edin Løvås


(Saken fortsetter under bildet)


Edin Løvås (1920-2014), avbildet i år 2000.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Kjære Edin

Kjære Edin, tenk at du fikk gå inn i helgenskaren på selveste allehelgensdagen i 2014! 

Jeg er så inderlig glad for at du lærte oss som møtte deg å leve livet som disipler av Jesus. 

Takk for at du lærte Norge å dra på retreat. Takk for at du lærte oss om kontemplasjon og den ignatianske Jesus-meditasjonen, og takk for at du selv praktiserte den på en slik måte at du ble det du så. Takk for at du viste oss Jesus på en slik måte at vi selv SÅ ham og hans utstråling gjennom deg! 

Ettervirkningene av ditt samarbeid med Gud kommer til å prege Norge gjennom hele dette århundret, det er jeg sikker på. Og du? Nå når du er forenet med din beste venn Jesus, som ber for oss, så er jeg veldig takknemlig for at du forener dine bønner med hans - enda mer inderlig enn noen gang. For vi trenger det, her i dette landet; at du fortsetter med å be for oss, du bønnekjempe som nå lever for Guds åsyn. Gud være lovet for hans trofaste tjener Edin!

Allehelgensdag

Det står i Peter Halldorfs minneord på dagen.no at Edin Løvås døde "kvelden før allehelgensdagen". Men han døde faktisk 1. november 2014. Det var "kvelden før allehelgensdagen" for lutheranere i 2014, men for verdens 1,3 milliarder katolske kristne var det selveste allehelgensdagen, slik det alltid er den 1. november i Den katolske kirke. I den verdensvide Kirken kommer Edins himmelske fødselsdag for alltid til å falle på allehelgensdagen. 

En mer passende dag KAN jeg ikke tenke meg at Jesus kunne hente Edin hjem på, for dette er dagen da den verdensvide kirke feirer ALLE Guds helgener, også alle dem som ikke står i helgenkalenderen. Og DER passer Edin, han som ble så tydelig helliggjort allerede mens han levde her på jorden.

I 1995 utgav Knut Grønvik en glimrende biografi om Edin Løvås: "Snekkersønnen" (Luther forlag). Boken er dessverre ikke i salg lenger, men her kan du lese hele "Snekkersønnen" digitalt i Nasjonalbibliotekets arkiv (tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse).


LES MER OM EDIN LØVÅS ANDRE STEDER:

Bokomtale | Vakker Selja-veiviser

$
0
0
Bokomslag: © 2008 Selja Forlag

"Ingen kjem til Selja utan å undre seg. Og ingen reiser derifrå urørd. På den vesle øya like sør for Stad ligg eit makelaust ruinanlegg i eit makelaust landskap" (sitat fra omslaget). Det skal godt gjøres å forlate denne Selja-veiviseren urørt også.


Forfatteren og forlagsredaktøren Torkjell Djupedal er bergtatt av Selja, og det merkes. Ikke slik at hjertet reduserer fagligheten, tvert imot. Det får Djupedal til å gå i dybden i stoffet som formidles.

Veiviseren forteller historien og legendene om Selja, Sankta Sunniva, klosteret og helgenanlegget. Du får lese om pilegrimsfarten og blir tatt med på vandring i ruinanlegget – alt sammen rikt illustrert med vakre foto, illustrerende tegninger og klargjørende kart. Anbefales på det varmeste.

Veiviseren er på 36 sider og er lett å komme gjennom på en kveld. Du kan blant annet bestille den direkte fra Selja Forlag her.

Første gang publisert her på bloggen 18. august 2012. Lenkene oppdatert 10. juni 2019.

Tips: To katolske DVD-serier, to uunnværlige apper og en Facebook-gruppe

$
0
0


En av de mest fantastiske tingene St. Olav forlag har gjort, er at de har utgitt biskop Robert Barrons DVD-serie Catholicism med norske undertitler. Det er den beste presentasjonen av kristen tro som jeg noen gang har sett laget.


Jeg har kort og godt én ting å si: KJØP DEN! Her får du tak i den på nettet. Du får selvsagt også kjøpt den i St. Olav bokhandel i Akersveien 14 i Oslo (lenke til kart).

"Catholicism - journey around the world and deep into the faith". Det er akkurat det du får her: Du får reise over hele verden, dypt inn i troen, inn i historien, i skjønnheten, inn i Kirken. En magisk reise! Bli med!


Serien har norske (og svenske, polske og engelske) undertitler.

"Catholicism - the complete series". Journey around the world and deep into the faith. "
Skaff deg den her i St. Olav bokhandel.


Her på YouTube kan du se høydepunkter fra de ti episodene, i tillegg til at du kan se hele kapittel 6: "The Mystical Union of Christ and the Church".

Ny DVD-serie fra biskop Barron

Har du allerede Catholicism-DVD-serien og er sulten på mer? Da har du flaks! Word on Fire og biskop Barron har nemlig utgitt en fortsettelse: The Pivotal Players ("De sentrale spillerne"). Du kan bestille den som DVD-serie her på den europeiske nettsiden til Word on Fire. Du kan også betale for å streame den :) Her kan du kjøpe streamingtilgang.

Dette handler de seks episodene om:
1) St. Francis of Assisi - 61 minutter
2) St. Thomas Aquinas - 60 minutter
3) St. Catherine of Siena - 58 minutter
4) Bl. John Henry Newman - 62 minutter
5) G.K. Chesterton - 58 minutter
6) Michelangelo - 80 minutter

Ta en kikk på forhåndsreklamen for The Pivotal Players her:



To uunnværlige apper


To av de beste appene i verden kan du laste ned gratis i Google Play/AppStore. De heter Katekismen og Katolsk, les mer om dem her.


Jeg bruker Katolsk-appen som min bibelleseplan. I tillegg ligger det mange bønner i appen, samt tekster om dagens helgen.

En annen nyttig ting med Katolsk-appen er at du kan ha parallell visning av messeliturgien på flere språk, slik at du for eksempel kan ha messens faste tekster oppe samtidig på italiensk og norsk hvis du er i Italia. Veldig kjekt!

Søk på "Katolsk" i AppStore/Google Play, så får du appen opp som første treff.

Katekismen er den andre katolske appen, og den inneholder både komplett utgave av Den katolske kirkes katekisme, utgitt i 1992 (på norsk 1994) og pave Benedikts Kompendium av katekismen. Innholdet i disse to skattene av noen skrifter er ordnet systematisk med temaoverskrifter og søkefunksjoner. 

Katekismen-appen har i tillegg en funksjon der du ved hjelp av daglig lesning i appen kommer gjennom hele katekismen i løpet av ett år. Bare klikk på "Dagens tekst" i menyen i appen, så kan du enkelt sette din egen startdato.

Du kommer til å bli overrasket over hvor spennende det er å lese i katekismen. Mitt eget møte med katekismen var et eneste sammenhengende opplevelse av at "Men det er jo akkurat dette jeg tror", "Så vakkert! Så sant!""Ja! Akkurat sånn er det!" eller "Dette har jeg aldri hørt om før (for eksempel hva dødsriket er), men det er jo logisk". Helt herlig. Anbefales!

Den katolske katekismen er et fantastisk oppslagsverk å ha tilgang til hvor som helst, når som helst! 


Ny Facebook-gruppe


Tidligere i år ble det startet en Facebook-gruppe ved navn "Katolsk næring til tro og liv". Gruppen har raskt vokst seg til over 1000 medlemmer, og du er hjertelig velkommen til å bli medlem!


Målet med gruppen erå gi deg kristen, katolsk næring til tro og liv. Vi vil gjøre det litt lettere å tro, litt vanskeligere å tvile. Dette er en gruppe der vi bygger hverandre opp i troen og får påfyll av Evangeliet. (Det er ikke en kranglegruppe, bare så det er presisert.)

www.facebook.com/groups/katolsk

Du trenger ikke å være medlem i Den katolske kirke for å være medlem i "Katolsk næring til tro og liv". Det er nok å være positivt nysgjerrig på den katolske, kristne tro 🙂

Gruppen har seks administratorer: Tre katolske prester og tre katolske legfolk.
Vi er:

Pater Hallvard Thomas Hole Prest og fransiskanermunk i St. Frans menighet i Larvik. Teologisk rådgiver i Pastoralavdelingen i Oslo Katolske Bispedømme (OKB). Medlem i presterådet i OKB. 

Pater Haavar Simon Nilsen Prest og munk i St Dominikus kloster i Oslo. Studentprest i Oslo. 

Pastor Josef Ottersen Prest i St. Svithun menighet i Stavanger. 

Ragnhild H. Aadland Høen Katolsk blogger, foredragsholder, andaktsskribent og samfunnsdebattant. Tidligere kateket i St. Paul menighet. Til daglig kommunikasjonsrådgiver. 

Dag Øivind Østereng Katolsk teolog, forkynner, foredragsholder og samfunnsdebattant. Til daglig lærer. Tidligere prest i Den norske kirke. 

Mathias Bruno Ledum Seminarist (prestestudent) i Oslo Katolske Bispedømme. Aktiv i Norges Unge Katolikker (NUK). Tidligere katekesekoordinator og barne- og ungdomsmedarbeider i St. Olav domkirkemenighet i Oslo

Hjertelig velkommen til å bli med i gruppen!

Mmm, elsker denne boka. Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme. Det er en lettlest og helt overkommelig bok på bare 179 sider som du kan bestille her hos St. Olav bokhandel. Du kan også bestille den gjennom din lokale bokhandel.



Til slutt: Er du nysgjerrig på hvordan man går inn i Den katolske kirke? 


Eller har du bare lyst på tips om flere nyttige, gode, katolske ressurser? Da skal du ta en kikk på denne posten her på bloggen: Veien hjem til Den katolske kirke

Velkommen til katolsk Seljumannamesse 8. juli 2019

$
0
0
Velkommen til Selja – der Kirken i Norge ble født.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Mandag 8. juli 2019 feirer vi Seljumannamesse, festen for Sankta Sunniva og hennes ledsagere. Bli med på den katolske messen i klosterruinene på Selja!


Seljumannamesse 8. juli er festen for Vestlandets og Norges skytshelgen Sta. Sunniva og hennes ledsagere. Vår Frue menighet i Ålesund organiserer katolsk pilegrimsvandring og messefeiring på Selja denne dagen. Alle som vil kan bli med, fra hele Norge! Ikke-katolikker er hjertelig velkommen til å delta dere også :)

NB: Påmeldingsfristen er allerede mandag 24. juni!

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


HELLIG MESSE: Katolsk Seljumannamesse i 2016 med p. Ole Martin Stamnestrø.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Katolsk Seljumannamesse i St. Albanus-klosterruinene på Selja i 2018.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Program 8. juli

Båten fra Selje ut til Selja går kl. 11.30 mandag 8. juli 2019. På Selja legger båten til kai to steder: Ved Bø og ved klosterruinene. De som vil gå i prosesjon (ca. 45 min) går i land på Bø; de andre går i land ved klosterruinene.

Klokken 11.45 starter prosesjonen over øya, og klokken 12.30 starter den katolske høymessen i ruinene av St. Albanus klosterkirke. Etter messen har vi litt tid ute ved klosterruinene, med tid nok til å både spise niste, drikke av den hellige kilden og be i den hellige hulen. Båten til land går klokken 15.30. Etter turen til Selja er det tidebønn (vesper) i St. Jetmund kirke på Åheim, Vanylven, klokken 16.30, for dem som har anledning til å delta.


ETT MED KRISTUS: Enhver pilegrimsferd har noe uforløst over seg inntil den fullbyrdes i den fysiske foreningen med Jesus i eukaristien/nattverden. Det er sjelens behov for å være forenet med Kristus som trekker i oss og drar oss ut på pilegrimsferd.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Vil du bli med den 8. juli? 

Båten fra Selje til Selja koster kroner 400 tur-retur. Meld deg på snarest til alesund@katolsk.no. Bare de som har meldt seg på innen påmeldingsfristen mandag 24. juni er garantert plass.

Hvis du bestemmer deg senere enn det: Skriv til alesund@katolsk.no og hør om det fortsatt likevel er ledige plasser på båten. Det kan fort bli fullt, så skynd deg å melde deg på NÅ hvis du vet at du vil bli med!

Billettprisen skal betales til et kontonummer som kommer innen et par uker, ifølge Selje turistinformasjon. Man må selv printe ut og ta med kvittering for å få være med på båten.

(Artikkelen fortsetter med reiseinformasjon og praktisk informasjon under bildene.)


TROENS KRAFTSENTRUM: Selja kloster ligger helt ute ved Stadt, ved Vestkapp som du ser stikker ut i havet her. Benediktinerklosteret på Selja ble trolig tatt i bruk omkring år 1100 av engelske benediktinermunker. Dette klosteret ble dermed ett av de aller første, om ikke det første i Norge. Selja var fra første stund et troens kraftsentrum i Norge, etterhvert bare overgått av erkesetet i Nidaros.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

MISJONSSTASJON: I et intervju på katolsk.no sier biskop Bernt Eidsvig: "Alle de tidlige klostre var misjonsstasjoner. De utsendte fant styrke i et felles liv, felles bønn og forkynnelse av evangeliet. Dette var en modell som ikke bare virket godt i Norge, den fungerte over hele det europeiske kontinentet. Irske, skotske og engelske munker drev for eksempel store misjonsprosjekter. I sum forandret disse brødre i troen Europa, både ved sitt virke og eksempel. Selja kloster er det tydeligste eksempel på denne type misjon i Norge."

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen




Praktisk informasjon

Husk godt fottøy og klær etter været. Terrenget er flatt og fint, men det kan være glatt og fuktig på stien. Vi sitter på benker i klosterkirken, men ta gjerne med sitteunderlag hvis det er kjølig. Det er ingen som selger mat (eller noe som helst annet) på Selja, så husk å ta med niste og drikke. Ta gjerne også med en flaske som du kan bruke til å ta med deg hjem vann fra den hellige Sunniva-kilden.


Hvordan kommer jeg meg til Selje?

Hvis du bor i Ålesund-området er det mulig å få skyss med folk fra menigheten der. (Alle kjører i private biler fra kirken kl. 7.45.) Hvis ikke er det fullt mulig å komme seg til Selje selv, og bli med båten over til Selja. 

Dersom du kommer sørfra, anbefaler jeg å ta hurtigbåten Nordfjordekspressen fra Bergen til Selje. En både vakker og komfortabel reise!

Kommer du fra Oslo-området, er den mest økonomiske løsningen å kjøre bil. Du har to alternativer:

  1. E6 til Otta og riksvei 15 over Strynefjellet er den beste veien, men du må betale mye bompenger.
  2. Vi pleier å kjøre riksvei 7 til Lærdal og gjennom Sogndal. På denne strekningen møter du på to ferger, som gir en deilig pause for barnefamilier på tur...

I følge Google Maps tar begge veialternativene 8 timer fra Oslo til Selje (uten pauser, og hvis du treffer rett på fergene).

Det er mulig å ta bussen, nærmere bestemt Nordfjordekspressen fra Oslo til Måløy, men svært vanskelig å finne korrespondanse fra Måløy til Selje (iallfall uten overnatting).

Den behageligste måten å reise mellom Oslo og Selja, er å enten ta tog eller fly til Bergen (eller fly til Florø), og deretter ta hurtigbåten til Selje. Hurtigbåten går fra Bergen til Selje, og stopper innom Florø på veien.

Ca. uansett hvor du kommer fra, må du reise langt og lengrr enn langt, over de sju blåner, for å komme fram til Selja. Men jeg kan love deg at det er verdt det!


(For informasjon om overnattingsmuligheter, scroll lengre ned i bloggposten.)

HELLIG STED: Fortsatt er Selja et helt spesielt, hellig sted. Ingen drar herfra uberørt.
Foto: Lars Verket (C), publisert med tillatelse


Konsert og luthersk seljumannamesse 2019

Det blir draumkvedet-konsert i Selje kyrkje laurdag 6. juli klokka 18.00-19.30.


Draumkvedet inspirerer! Draumkvedet er ei ballade eller visjonsvise, sannsynlegvis frå Telemark, kort tid etter reformasjonen. Forteljinga handlar om Olav Åsteson som fell i ein djup søvn julaftan. Han vaknar først trettande dag jul og rir raskt til kyrkja for å fortelje om sine ekstreme opplevingar.
Malin Alander framfører Draumkvedet. Attåt deltek Line Dybedal, Bjørn Inge Berge og Jon Inge Sigerland. Billett kroner 20. Born under 12 år gratis.

Her på Nasjonalbiblioteket si nettside kan du sjå og høyre eit utdrag frå Draumkvedet. Innspillinga er frå lanseringa av den fantastiske boka "Reformasjon uten folk" av historiker Henning Laugerud. Hopp til 7:00 for å høyre ein av Noregs fremste kvedarar, Øyunn Groven Myhren, synge utdrag frå Draumkvedet. For å sjå ei god forklaring som introduserer deg til Draumkvedet, sjå frå 4:18. 

Luthersk seljumannamesse søndag 7. juli 

Predikant på den lutherske seljumannamessa i år er biskop i Oslo, Kari Veiteberg. Elles medverkar musikarar under leiing av organist Jon Inge Sigerland. Eit prosjektkor med forsongarar blir dirigert av Unni Bosnes Eltvik. Vil du vere med i prosjektkoret? Send melding til sokneprest i Selje, Eli-Johanne Rønnekleiv, som blir liturg i messa. Kollekt til Seljumannamessekomiteen.

Opplysningar om båtreise med meir vil snart bli publisert her på Facebook.

PILEGRIMER: Den katolske pilegrimsprosesjonen over den hellige øya går i all slags vær. Noen år er det sommer og sol, andre år kjenner du at du er nær Stadt. Uansett er det en uimotståelig flott opplevelse å få gå seg inn i pilegrimstradisjonen på denne måten.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Kloster- og helgenanlegget på Selja står der fortsatt, som sterke vitner om Norges første, kristne tid.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Overnattingsmuligheter


Hotellet i Selje har dessverre brent ned, men her er noen andre mulige overnattingssteder.


Den hellige hulen på Selja, det vil si livmoren der Kirken i Norge ble født.
Klikk på bildet for å se det i større format!

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Terrassene utenfor den hellige hulen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen



Passer det ikke for deg 7.-8. juli?


Dersom du ikke har anledning til å delta 7. eller 8. juli, er det selvsagt fullt mulig å besøke Selja på egen hånd en annen dag! Det anbefaler jeg på det varmeste


Legg turen til Selja i sommer! Send meg gjerne en epost til raadland(a)hotmail.com eller en sms til 988 50 488, så kan vi kanskje møtes :) Jeg er på Selja i nesten hele juli.

Hvordan kommer jeg meg til Selja?

Svaret på det er: Du tar Klosterbåten fra Selje til Selja. Her er Klosterbåtens offisielle hjemmeside mer informasjon og ruter for Klosterbåten i sommer. 

Her hos visitnordfjord.no kan du booke billetter til Klosterbåten.

Hvis du vil lese mer om Selja og om Sankta Sunniva, ta en kikk her på bloggen.

Hjertelig velkommen til Selja!



Bilder fra den katolske seljumannamessefeiringen 2013.
Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse



LES MER PÅ KATOLSK.NO:


MER HER PÅ BLOGGEN:

Katolsk Seljumannamesse på Selja: Der Kirken i Norge ble født

$
0
0
PÅ DEN SMALE VEI: Pilegrimene på vei fra kaien til Selja kloster. Ministrant Jean-Claude Muhindo fra Kongo bærer krusifikset.

Lørdag 7. juli 2018: Små og store langveisfarende pilegrimer står forventningsfulle i solen på Klosterbåt-kaien. De skal feire katolsk Seljumannamesse på den hellige øya Selja, Norges eldste pilegrimsmål. 


Tekst og foto: Ragnhild H. Aadland Høen 
Første gang publisert på katolsk.no 9. juli 2018

Helt ut mot det stormfulle Stadhavet ligger det et fantastisk kulturlandskap med lune viker, dramatiske fjell, idylliske øyer og kritthvite sandstrender. Men viktigst av alt: Her finner du Selja, «den heilage øya», der den åndelige gravitasjonskraften formelig er til å ta og føle på. Selv ikke-troende som besøker Selja fornemmer stedets hellighet. 

De mange som kommer til den hellige øya som turister, forlater den ofte som pilegrimer. Herfra drar ingen uberørt. Selja gjør noe med deg.

ÅPENBARING: Så åpenbarer klosterruinene seg for pilegrimene; her skal de feire katolsk messe, slik det ble feiret helt frem til reformasjonen.

Der Kirken ble født

Kristenretten ble født på Moster og kristenfolket ble født på Stiklestad, men selve Kirken i Norge – den ble født på Selja gjennom martyrenes blod.«Martyrenes blod er Kirkens såkorn», sa kirkefaderen Tertullian. 

Seljumannamesse feires den 8. juli hvert år til minne om Norges første martyrer: Sankta Sunniva og Seljumennene.
 

Fra Filippinene i øst til Peru i vest

Gjennom over tusen år har pilegrimer valfartet til Selja, helt siden Kong Olav Tryggvason «i nådeåret 996» fant den hellige Sunnivas ukorrumperte legeme. Klokken er 11.30 idet Klosterbåten frakter den første, fulle lasten med pilegrimer over til øya. Det er perfekt pilegrimsvær: 19 grader og sol. Ikke for varmt, ikke for kaldt.

Etter båtavgang nummer to er alle de 59 pilegrimene kommet i land og klare for vandring over øya. De er fra 0 til over 80 år gamle, og de kommer fra øst og vest, fra nord og sør: Fra Skottland og Peru i vest til Oslo, Polen, Ungarn, Romania og Filippinene i øst – fra Ålesund i nord til Bergen og Kongo i sør. To lutheranere og fire pinsevenner er også med. Her på Selja er vi alle ett i Kristus.
 
HELLIG ØY: Her bodde og ba benediktinermunkene i århundrer, her led St. Sunniva martyrdøden – og her samles katolske pilegrimer hvert år til messe, bønn og forening med Kirken i Norges arnested.

Pilegrimer i Marias hage

Pilegrimsprosesjonen går over øya i fint og flatt terreng, og tar om lag en halv time. Vi ber rosenkransen og synger underveis. Kristus leder an; en ministrant fra Kongo bærer krusifikset så himmelhøyt at alle ser det.

Solen skinner på oss og på alle Maria-blomstene som vokser langs den gamle pilegrimsstien. Selja er Marias hage. Her finner du marikåpe, flekkmarihånd, mariauga (forglemmegei), Jomfru Marias fingerbøl (blåklokker), mariblom (tusenfryd), Marias sengehalm (engkarse), Maria nøkleblom og Maria gullsko (tiriltunge). For å nevne noen. Guds Mor har satt sine spor på Selja.

Også Hellig Olav finner du spor etter her. Snorre forteller at da Hellig Olav reiste fra England for å kristne Norge, nådde kongen land på Selja – akkurat der hvor den hellige Sunniva hadde gått i land noen årtier før. Kongen knelte i bønn i hulen og i Sunniva-kirken like utenfor hulen i 1015.

Hellig Olav var der! Og snart er vi der også!

 
TRÅD I VEVEN: Bispesetet på Selja ble etablert i 1068, og når Kirken feirer messe her, legges det inn en ny tråd i en rik trosvev med over 1000 års historie.  

Et av de aller første klostrene

Plutselig dukker det opp i horisonten: Klostertårnet, den eneste delen av benediktinerklosteret som står igjen i full høyde etter danskekongens plyndringer i 1643. De vakkert tilhogde klebersteinene og søylene utgjorde et praktisk «klar til bruk»-byggesett for kongen. Bare klokketårnet fikk stå urørt. Nå har det stått der i 900 år.

St. Albanus-klosteret ble etablert på Selja av engelske munker like før eller rundt år 1100, og var et av Norges aller første kloster - kanskje det første. Trolig var det rundt 15-20 benediktinermunker her, og det var munker her helt frem til reformasjonen.

I dag er både katolske og lokale lutherske krefter engasjert i å få etablert et nytt benediktinerkloster på Selja. Mens vi går på den gamle pilegrimsstien, ber vi sammen for Vestlandet, for Norges omvendelse og for at det igjen skal bli et levende klosterliv på den hellige øya.

MISJONSOPPDRAG:– Kirkens vekst er vår sak, for vi er misjonærer. Gud har kalt oss til å bringe våre landsmenn det glade budskap om Jesus Kristus, sa p. Ole Martin Stamnestrø i sin preken.

– Vi er misjonærer

I 1068 ble Selja bispesete for hele vest- og sørlandskysten. I morgen, søndag 8. juli, er det tid for en stor, økumenisk feiring av 950-årsjubileet for Vest-Norges første bispesete. Men i dag er det katolsk messefeiring på Selja.

Vi er fremme, og alle hjelper til med å sette benkene på plass i ruinene av klosterkirken. Liturgien starter. Med ett er Den katolske kirke på plass på den hellige øya der den hører hjemme – med hele sin fylde, også i forkynnelsen.

– Kirkens vekst er vår sak, for vi er misjonærer. Gud har kalt oss til å bringe våre landsmenn det glade budskap om Jesus Kristus, fremholder p. Ole Martin Stamnestrø i sin preken.


– Vestlandet trenger oss katolske kristne som misjonærer. For Evangeliet i sin fylde forkynnes bare i Den katolske kirke. Jesus har grunnlagt en synlig kirke på jord: Den katolske kirke. Og dette er en umistelig del av Evangeliet, fortsetter han.



– Ved helgenenes forbønn og våre anstrengelser kan Kirken i Norge vokse. Men det viktige er hva Gud gjør. Guds kirkes grunnvoll ene er Herren Jesus Krist. Det er vårt privilegium å få delta i byggearbeidet. I dag ber vi om at stadig nye mennesker må komme til tro og finne et hjem i Guds Kirke. Vi ber om vekst i Kirken, ikke bare i antall, men vekst i hellighet. Vi ber også for oss selv, om at Herren må gjøre oss mer lik Sankta Sunniva. Vi ærer henne fordi hun lignet Kristus, og det er vårt håp at også vi kan vokse inn i hennes sko. Det er et ambisiøst mål, men for Gud er alle ting mulig. Amen.

Hjem igjen til Kirken

Etter messen er det tid for å spise niste, drikke hellig vann fra Sunniva-kilden og klatre opp trappene til hulen der martyrene fant sin død. Sunniva-hulen er et godt sted å be. Hvis Norges kristne hjerte ligger skjult i fjellet et sted, så ligger det inne i fjellet på Selja. Det er formelig så du kan høre det banke fra innerst i hulen – fra livmoren som fødte Kirken i Norge.

Vi nyter tiden i kloster- og helgenanlegget samtidig med en turistgruppe. I det båten tuter på de siste turistene, kimer kirkeklokken i klostertårnet og kaller pilegrimene til bønn. Det er tid for å be tidebønnen vesper, slik benediktinermunkene ba her gjennom århundrene.

Vesper og hele den katolske valfarten avsluttes med en av de kjæreste bønnene Den katolske kirke har: Salve Regina, som ble til 100 år før dette klosteret ble til. Vi synger på latin, men vet at vi ber dette:
Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.

Den bønnen hører hjemme her, og dermed kjenner vi også at vi gjør det. Vi er hjemme. Helt hjemme. Og vi ber: Må mange flere finne veien hit, hjem igjen til Kirken! 


"Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt, finna dei gamle stigar att!" 
(St. Thomas av Aquinas)

BERGENSBENKEN: Fire blide pilegrimer fra St. Paul menighet i Bergen.

DAGENS BØNN:– I dag ber vi om at stadig nye mennesker må komme til tro og finne et hjem i Guds Kirke, ba p. Ole Martin Stamnestrø i sin preken.

Les også:

Selja | Majestetisk feiring av 950 år med menneskefiske i Vest-Norge 

Dette er reportasjen min fra den lutherske seljumannamessen, som ble feiret neste dag, 8. juli 2018. Dette året var det 950 år siden Selja ble ett av Norges tre første bispedømmer! Bjørgvin Bispedømme i Den norske kirke inviterte til en økumenisk, storstilt feiring av seljumannamesse på den hellige øya Selja i Nordfjord. Festgudstjenesten fant sted 8. juli 2018, med H. M. Dronning Sonja og den katolske biskopen av Oslo, Bernt Eidsvig, til stede. Den lutherske biskop Halvor Nordhaug holdt en inspirerende preken om menneskefiske på Vestlandet både i fortid, nåtid og fremtid. Les reportasjen her på bloggen.

Velkommen til katolsk Seljumannamesse 8. juli 2019

Fikk du lyst til å oppleve det selv? Det kan du! Alle (uavhengig av kirketilhørighet) er hjertelig velkommen til å bli med på den katolske seljumannamessen på Selja 8. juli 2019. Men skynd deg å melde deg på! Påmeldingsfristen går snart ut!

Ettertanke | «For du har liten kraft»

$
0
0
Guds bud oppsummert i ett ord: Kjærlighet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jesus forventer overveldende ting av oss.


Her er listen, kort oppsummert av ham selv: «’Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’» (Mark 12,30-31)

På den måten oppsummerte Jesus alle Guds bud. Hvis du elsker Gud, bryter du ikke de tre første av de ti budene, og hvis du elsker din neste bryter du ikke de sju siste.

Hvis jeg virkelig elsker Gud ville jeg jo ikke finne på å sette andre ting i hans sted (avguderi, bud 1). Jeg ville ikke bruke navnet hans på en hatefull eller meningsløs måte (bud 2), og på Herrens dag ville jeg gjøre alt jeg kan for å tilbe ham sammen med hele menigheten (bud 3).

Hvis jeg virkelig elsker familien min, kirken og landet mitt, trenger jeg ikke å bli fortalt at jeg skal respektere de som har en rettmessig autoritet der (bud 4). Hvis jeg elsker, ville jeg ikke gjøre noe som skader min neste, verken psykisk, fysisk eller åndelig (bud 5). Du skjønner tegningen.

Det som tar pusten fra meg med Jesu krav, er forventningen om at jeg skal elske Gud av ALL min kraft. Derfor har det hjulpet meg å legge trykket et annet sted i setningen: Du skal elske Herren av hele ditt hjerte og av all din kraft. Gud krever alt jeg er og har, men han krever heller ikke mer. Når jeg har liten kraft er det alt han spør etter.

Lytt til ordene i dagens tekst til den som har LITEN kraft, og bevar dem i hjertet: 
«Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» (Åp 3,8)

Trofast kjærlighet, det er alt han ber om. Alt du er og har, men ikke mer.


Første gang publisert i Vårt Land 27. oktober 2011, og her på bloggen 14. juli 2012.

Sommerferiestart og NRK-sommerandakter

$
0
0
HOS NRK: Snart kommer det nye, katolske andakter i NRK Morgenandakten.

Sommerferien har startet bra, med innspilling av nye andakter til NRK Morgenandakten. Deretter har den fortsatt med herlig Sørlandstur og dåpsdagfeiring, før sommeren snart tar av med Selja-tur.


Gjett om jeg ble glad da NRK Morgenandaktens produsent Hanne Næss Tremoen tok kontakt og spurte om jeg hadde lyst til å holde morgenandaktene i NRK en uke i juli? Og på toppen av det hele fikk jeg tildelt uken 8.-11. juli, hipp hurra!

Sunniva-uken

Dermed kan dere forberede dere på andakt om Sankta Sunniva og Selja på selveste Seljumannamessen mandag 8. juli, og en andakt om den hellige Benedikt, benediktinerne og Selja på St. Benedikts minnedag den 11. juli.

Innimellom der kommer to andakter om hvorfor jeg tror kristendommen er sann (den 9. juli), og "Jesus, jeg stoler på deg" (10. juli). Bare å glede seg :)

Her er sendetidspunktene på radio: 

  • NRK P1, mandag-torsdag klokken 05.33. Musikken vil være relatert til andaktens innhold, og spilles i sin helhet. 
  • NRK.NO: Denne versjonen (med musikk) vil bli tilgjengelig i NRK radio på nett, https://radio.nrk.no/serie/morgenandakt omkring klokken 06.00 hver morgen.
  • NRK P1+, mandag-torsdag i programmet Frokostradio, ca 07.20. Første reprise. Musikken vil være relatert til andaktens innhold.
  • NRK P1, mandag-torsdag i distriktenes morgensending, ca kl. 08.20. Andre reprise. Her vil musikken være formatert i tråd med NRK P1s musikkidentitet. Endringen er besluttet av radioledelsen i NRK. Dette betyr at musikken som sendes i etterkant av andakten på P1 klokka 08.20, ikke er valgt av meg eller Livssynsredaksjonen.
  • Podkast/Spotify: Andakten finnes også som podkast, sammen med NRKs øvrige podkast-produksjoner: https://itunes.apple.com/no/podcast/id94572491 Andakten er også tilgjengelig i musikkdelingstjenesten Spotify.
  • MANUS: På NRKs nettsider for andakten kan du lese manus: https://www.nrk.no/andakten
Jeg kommer selvsagt også til å dele andaktene her på bloggen min, men det skjer kanskje ikke samme dag som andakten går på lufta. (Vanskelig å si nå, det er sommerferietid.)


Jepp. Det var siste nytt om NRK Morgenandakten. Over til en rikholdig bilderapport fra den siste uken :)


ST. OLAV: Min yndlingsbutikk i hele Norge, er... (trommevirvel)... St. Olav bokhandel! Så fort det ringte ut etter siste time siste skoledag, la vi turen innom denne nydelige bokhandelen som ligger like ved skolen. Alle barna fikk kjøpe hver sin rosenkrans, før vi gikk videre til Dagnys kafé og feiret at vi har gjennomført enda et skoleår. Hurra!

Her er bokhandelens åpningstider sommeren 2019:
Denne uka (1.-5 juli) har bokhandelen bare åpent klokka 10-16, og kun mandag til fredag (ikke i helga). Deretter er St. Olav dessverre SOMMERSTENGT f.o.m. 6. juli t.o.m. 5. august.

Nettbutikken holder åpent hele sommeren, men varer sendes kun ut en gang i uka.

SOMMERPARADIS: Så fort jeg hadde spilt inn andaktene hos NRK mandag 24. juni, dro jeg hjem og pakket for meg selv og fem barn. Deretter la vi ut på roadtrip til Sørlandet (mens mannen min var i Oslo og jobbet en uke til). Her er det blitt morgen andre dag, med lek i prestehagen hos gode venner i Høvåg.

Første dag i Dyreparken møtte vi på denne nydelige skapningen. En hvit påfugl! Utrolig vakker!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Mmm, flamingo! Verdens kanskje kuleste fugler?
Skaperverket gjør meg bare så fascinert av Guds oppfinnsomhet. Hvordan fant han på å lage en fugl som sover stående på ett bein, liksom? "Skal vi se, hvordan skal denne skapningen hvile, mon tro? Aha, på ett ben! Også kan halsen og hodet vris og hvile oppå sånn, det blir morsomt!"

Ekornapene var supersøte og veldig tillitsfulle.
Foto: Sunniva Aadland Høen

Desserten etter den sene middagen? Den tok vi oppe i trehuset i prestehagen.

SÅ stort er treet med trehuset. Wow.

Utsikt fra trehuset. Sørlandets store dikter Gabriel Scott vokste opp her, i Høvåg prestegård. (Trehuset er av nyere dato.)

TREHUSET: Spesialbygd møblement. Så kult!

GØY: Olav nyter livet på den grønne gren.

SALIGE STUND: Og det ble kveld den andre dagen i sommerparadiset. 
Ja, det er et ekte dukkehus i bakgrunnen der. O lykke.
DEN EKTE SOFIE: Vi hadde heldigvis to-dagers-pass i Dyreparken. Den første dagen rakk vi nemlig ikke å besøke hverken Afrika, Kardemomme by, Båtbasaren eller Kaptein Sabeltanns rike. Det fikk vi heldigvis gjort den andre dagen. Johannes' konklusjon etter besøket denne dagen, var: "Vi var SÅ heldige som traff den ekte Tante Sofie!" (Nei, jeg sa ikke at det var den ekte Tante Sofie, men jeg klarte heller ikke å si til ham at det ikke var det da vi støtte på henne.)

FRYD: "Den største gleden du kan ha, det er å gjøre fem barn glad."
Foto: Sunniva Aadland Høen
SAFARI: Safarilokomotivet i Barnas Afrika var en stor hit. Det var også veldig kjekt å ta trikken i Kardemomme by. Men Hakkebakkeskogen-toget med en Bestemor Skogmus som dalte nedover lufta helt på ekte - det var enda kulere, syntes alle sammen.

FREDFULLT: Ah, fred i sjelen. Nydelig kveldssol over vannliljetjernet i Dyreparken. Det er så deilig med alle de familiene som stresser med å komme seg tidlig til Dyreparken. De sørger for at det ikke er noen kø klokka tolv, og de sørger for at det blir så deilig fredelig etter klokka 17 når de går. Deretter kan vi andre kose oss i fred og uten køer helt til klokka 19. Herlig. Det ble maaange turer i tømmerrenna både dag 1 og dag 2, for å si det sånn. 
ST. OLAV KIRKE: Tilbake i Oslo. Lørdag var det minnedagen for Jomfru Marias rene hjerte, det vil si Marias dåpsdag. Det feiret vi med å gå i kirken, bare Maria og jeg. Når du er ett av fem barn, er det viktig å få tid alene med mamma innimellom.
VELSIGNELSE: I år falt den bevegelige minnedagen for Jomfru Marias rene hjerte på den 29. juni, det vil si Persok, altså høytiden for Peter og Paulus. I og med at en høytid alltid har høyere rang enn minnedag, var det liturgien for Persok som ble brukt. Ved avslutningen av messen brukte p. Oddvar Moi denne vakre, høytidelige velsignelsen for helgenfesten for Peter og Paulus (se bildet).

BLOMSTERFLOR: Jomfru Maria ble gjort ekstra stas på denne dagen. Jeg har etterhvert så mange bilder av denne madonnaen at ansiktsgjenkjenningen på iPhonen min har sørget for å opprette et eget album for henne under "Personer"-seksjonen, ha ha!
BROWNIES: Neida, dette er ikke en fødselsdagskake. Det er en dåpsdagskake :)

STAS: Det er alltid, alltid gøy å blåse ut lys. Hvis noen lurer på hvordan en dåpsdagssang er, så er det "Happy Birthday to you"- melodien, med teksten "Gratulerer med dagen, gratulerer med dagen, gratulerer med dåpsdagen, gratulerer med dagen!" Og deretter får du gaver fra familie og faddere :)

Og jada, det står litt oppvask på benken bak der. Det er sånn livet er i en fembarnsfamilie. Som forfatteren Emma Ulrikke Weiglin Eriksen skriver det i sin fantastiske bok "De gyldne dagene"
"Vår mor Kirken gir oss en skattkiste av muligheter til å feire det liturgiske året hjemme, akkurat der vi lever våre liv med brødsmuler og kosedyr, stryketøy og bekymringer. Rytmen og skjønnheten i kirkeåret gir oss en himmel over alt det daglige, og en tro å holde fast i."
Sånn er det. Skjønnheten i tradisjonene og disse gyldne dagene gir en himmel over alt det daglige, over både brødsmuler og brukte drikkeflasker fra den o store Sørlandsturen.

MARIA SOM BARN: På Marias 5-årsdåpsdag passet det å pynte med Maria-blomsten peoner, "rosen uten torner". Dessuten passet det fint å finne fram Jesu mormor, den hellige Anna, siden hun står der sammen med Jomfru Maria avbildet som barn. Statuen kjøpte jeg i benediktinerklosteret Fontgombault i Frankrike.

SØNDAGSTUREN: Det er ikke så lett å se, men dette er faktisk en statue som avbilder selveste Sigrid Undset! Søndagsturen gikk til Stensparken denne uka. Og snart, snart står avreise til Selja for tur. Jeg gleder meg!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


MENS DU VENTER PÅ NYE RADIOANDAKTER:

I denne bloggposten finner du lenker til alle andaktene jeg har holdt i NRK Morgenandakten i 2018 og 2017.

Ettertanke | Venninnene til Jesus

$
0
0
Jesus med sine nære venner, Marta og Maria. 

Jeg tenkte dette skulle bli en andakt om enten Paulus eller Peter. Men plutselig stod hun der, midt i dagens bibeltekst: «I Jaffa bodde en kvinnelig disippel som het Tabita, på gresk Dorkas.» (Apg. 9,36) En vaskeekte kvinnelig disippel. Tabita. Eller Dorkas om du vil.


Har du tenkt over at Jesus hadde flere gode, single venninner? Søstrene Marta og Maria var blant hans nærmeste venner. Når Maria sitter ved føttene til Jesus (se ikonet over her), sitter hun på disippelplassen.

Bortsett fra disippelen Johannes var det bare kvinner som var trofaste nok (og modige nok) til å følge Jesus hele veien til korset på Golgata.

«I all Jesu lære, som i hans liv, finnes det ingen ting som anerkjenner den diskrimineringen av kvinner som var typisk for hans epoke. Tvert om uttrykker hans ord og gjerninger alltid den respekt og ære kvinner har rett til,»
skriver pave Johannes Paul II.

Men hva tenker egentlig Den katolske kirke om kvinner? «Kvinnen har en svak vilje. Hun kan derfor ikke bli fri hverken som karakter eller menneske,» hevdet den førkristne filosofen Aristoteles. 

Så kom Kirken. Den sier det motsatte: At kvinnen er skapt med fri vilje, slik at hun kan bestemme seg for det som hun er bestemt til. Hun kan (i likhet med mannen) bli et fritt menneske ved å velge Gud.

Noe av den sterkeste frigjøringen jeg vet om, er skriftemålet – fordi alt som er skriftet er tilgitt og glemt for alltid. Jeg slipper å grave meg ned i fortiden. Jeg kan være fullt og helt til stede i nåtiden, med rak rygg og et åpent blikk mot fremtiden. Sånt skaper frie kvinner; kvinner med våkne hoder og varme, levende hjerter. Det skaper jenter som vet at de er verdifulle. Høyt elsket av Gud. Jenter som følger Jesus, som formes av ham og som med rette kalles Jesu disipler.

Bare i kjærligheten og hengivelsen til Gud kan Evas døtre og Adams sønner bli den de er skapt til å være: Fullstendig frie kvinner. Fullstendig frie menn.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 6. oktober 2014, da Apg 9,26-43 var dagens bibeltekst. Teksten har aldri tidligere vært publisert her på bloggen.

Besøk et kloster

$
0
0

TROMSØ: Karmelittene i "Totus Tuus", verdens nordligste karmelittkloster, står klare til å ta imot deg i Tromsø. Når de synger er du i himmelen, og resten av livet kommer du til å lengte tilbake.
Foto: karmel.katolsk.no

Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge. Det er aldri krav om at du må være katolikk for å besøke et kloster eller delta på en retrett (retreat) i katolsk regi. Hvem som helst kan komme. 


Den katolske kirke anbefaler alle å reise på retrett iallfall én gang i året.

Anbefalte klostre

Hvis du vil besøke klostre her i Norge, kan jeg anbefale deg å reise til disse klostrene for å få åndelig veiledning og delta i tidebønner og messer (klikk på navnene for å komme til klostrenes egne hjemmesider):

Dominikanerordenen

Dominikanerne i Norge arrangerer ikke retretter, men de tar med glede imot deg til tidebønner, messer og åndelig veiledning:

Mindre klostre

I tillegg finnes det mange mindre klostre i Norge. Hvis du bor i nærheten av et av disse, vil jeg anbefale at du kontakter klosteret direkte for å høre hva som er mulig hos akkurat dem. Du finner en fullstendig oversikt over klostre og ordenshus i Norge her på Den katolske kirkes hjemmeside.

Generelt kan det sies at små grupper av søstre ikke tar imot overnattingsgjester i nevneverdig grad, men de aller fleste søstre tar imot mennesker som søker seg til dem for samtaler og lignende. Jeg har selv aldri vært hos for eksempel Klarasøstrene i Larvik, men hører at de gjerne tar imot besøk. Cisterciensermunkene i Lofoten har plass til rådighet og tar imot besøkende.

På Den katolske kirkes hjemmeside katolsk.no kan du lese mer om det kristne klosterlivets historiei verden og i Norge. Der finner du også en samling artikler om klosterlivet.

Til den som har alt

Her er et gavetipstil deg dersom du "har alt" og sliter med å finne ut hva du ønsker deg til jul/bursdag: Ønsk deg en reise til et av klostrene.

Jesus inviterer deg til retrett: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» (Mark 6,31)

Besøk et kloster! Du er alltid velkommen.


Første gang publisert 29. november 2012. Sist oppdatert 4. juli 2019.

Ettertanke | Si til de urolige hjerter

$
0
0
"USIKRE TIDER. I øst ser Jens Stoltenberg et mer aggressivt Russland. I sør bekymrer Midtøsten og Nord-Afrika."
Faksimile: Forsvarets Forum oktober 2014

 

En ettertanke om å leve i usikre tider.


Jeg husker godt det nummeret av Forsvarets Forum i 2014 der Jens Stoltenberg var avbildet, og det stod med krigstyper: «USIKRE TIDER». NATOs nøkterne generalsekretær sa at fred og stabilitet i Norge og Europa ikke lenger er noen selvfølge. Det gjorde noe med meg, langt der nede i hjertet et sted; det at krig ikke lenger er utenkelig. For i hele mitt liv har det jo vært utenkelig.

Jeg trenger å forholde meg til den nye sikkerhetssituasjonen. Til virkeligheten. Men jeg trenger å lytte til den andre stemmen også. Den som sier: «Styrk de slappe hender, gjør de ustøe knærne sterke! Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud!» (Jes 35,3-4)

Nyhetsbildet de siste årene har lært meg én ting: At salmisten har rett. Det er bare i overgivelsen til Gud at sjelen min har ro. «Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse. Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.» (Sal 62,2)

Mine tider – og dine tider – er i Guds hånd, uansett hva som skjer. (Sal 31,16)
I kveld vil jeg i tankene dra til karmelittnonnene i Tromsø og forene meg med dem i deres sterke, vakre sang – i den kveldsbønnen som alle klostre og alle prester over hele verden ber hver kveld:

Kantor: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Kantor: Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Og ja, si det mange ganger, også hvis du er alene. For da går det faktisk inn til slutt. Helt inn. Langt der nede i hjertet et sted.


Noe omarbeidet versjon av en ettertanke som første gang ble publisert i avisen Vårt Land 9. oktober 2014 da Jes 35,1-7 var dagens bibeltekst

Preken og bilder: – Vi har kommet hit til Selja, fordi vi ønsker å gå Herrens veier

$
0
0
ÆRE OG LÆRE: – Vi har kommet hit til Selja for å ære den hellige Sunniva og vise henne takknemlighet. Vi er her for å ære, men også for å lære, sa p. Ole Martin Stamnestrø i sin preken på seljumannamessen. Han henviste til filosofen Søren Kierkegaard som sier at tro er «å kaste seg ut på de 70 000 favners dyp». Den hellige Sunniva og hennes ledsagere gjorde nettopp det da de kastet seg ut i tre båter og lot Den Hellige Ånd blåse dem dit Han ville – fra Irland til Selja.


På seljumannamesse, 8. juli 2019, var pilegrimer fra hele Norge samlet for å feire katolsk seljumannamesse på den hellige øya Selja. Les prekenen og se bildene her.



Tekst og foto: Ragnhild Helena Aadland Høen
Først publisert på katolsk.no

Gjennom over tusen år har pilegrimer valfartet til Selja, helt siden Kong Olav Tryggvason «i nådeåret 996» fant den hellige Sunnivas legeme, og relikviene etter hennes ledsagere. Fortsatt feirer Den katolske kirke i Norge våre første helgener, seljumennene, den 8. juli hvert år.

Kloster, helgensted og bispesete

Tidlig på 1100-tallet ble et av Norges eldste klostre grunnlagt her på øya Selja, like ved Stadt. Benediktinerklosteret var i drift helt til reformasjonen. Da Norge ble delt i bispedømmer i 1068, ble landet delt i tre: Oslo, Nidaros og Selja bispedømme. Så viktig var helligstedet Selja.

Fortsatt er Selja et helt spesielt, hellig sted, som oppsøkes av tusener hvert år.

De mange som kommer til den hellige øya som turister, forlater den ofte som pilegrimer. Herfra drar ingen uberørt. Selja gjør noe med deg, enten du er troende på forhånd eller ikke.

LANG, LANG REKKE: På vår bønnevandring over Selja, ber vi sammen for Vestlandet, for Norges omvendelse og for at det igjen skal bli et levende klosterliv på den hellige øya.

- Vi er her for å ære, men også for å lære

Den katolske valfarten 8. juli 2019 var organisert av p. Ole Martin Stamnestrø, sogneadministrator i Vår Frue menighet i Ålesund. Både katolikker og protestanter deltok på valfarten. Her følger p. Stamnestrøs preken, sammen med bilder fra både prosesjonen, messen og kloster- og helgenanlegget.

P. Ole Martin Stamnestrøs preken

– Vi har kommet hit til Selja for å ære den hellige Sunniva og vise henne takknemlighet. Vi er her for å ære, men også for å lære. Helgenene er våre forbilder i troen, og Gud har gitt oss gode forbilder i Sankta Sunniva og hennes ledsagere. Hva kan de lære oss om troen? Hvordan kan de lære oss å bli bedre kristne?

(Prekenen fortsetter under bildet.)

PROSESJON: Pilegrimsprosesjonen går over øya i fint og flatt terreng, og tar om lag en halv time. Vi ber rosenkransen og synger underveis. 
– Tro er et noe komplisert ord. Troen har forskjellige stadier. Det laveste trosstadium består simpelthen i å anerkjenne at Gud finnes. For mange mennesker er dette vanskelig nok, men denne laveste formen for tro er i seg selv ingen dyd. Selv djevelen tror på Gud på denne måten. I Jakobs brev leser vi: «Du tror at Gud er én. Du gjør vel. Djevlene tror det også, og skjelver.»

– Det er altså ikke nok å tro at Gud finnes.
Troen må heves til et høyere nivå. Det neste trosstadium innebærer en bevegelse i forholdet mellom Gud og oss. Men bevegelsen er ensidig på dette nivået. Vi forholder oss passive, og venter på at Gud skal bevege seg. Vi kjenner alle denne formen for tro.

(Prekenen fortsetter under bildet.)

KRISTUS LEDER AN: En ministrant bærer krusifikset så himmelhøyt at alle ser det. En annen bærer en fane med et brodert gullkors på den ene siden. På den andre siden står Jesu monogram: «IHS». IHS er forkortelsen for Jesu navn på gresk: IHSOUS. IHS står også for Iesus Hominum Salvator – Jesus, Menneskenes Frelser.

– Mange mennesker sier: Hvis Gud finnes, hvorfor kan han ikke bare gripe inn og ordne opp i alle problemene i verden? Dette formuleres som en anklage mot Gud. Formodentlig er det da i orden for oss mennesker å rote det til – det er Guds oppgave å ordne opp. Dette ligner bortskjemte barn som bare roter, mens foreldrene løper etter dem og rydder. 

Vi har vel alle en viss tendens i denne retning. De fleste av våre bønner til Gud formuleres kanskje som forbønner, der vi ønsker å noe av Gud. «Herre, gi meg rikdom, lykke og god helse.» Det er i og for seg ikke noe galt med forbønner der vi ber Gud om noe godt for oss selv eller andre. Men troen kan ikke bli værende på dette nivået, dette stadiet.

Sankta Sunniva og hennes ledsagere lærer oss at troen krever noe mer. Det finnes et høyere trosstadium, der bevegelsen mellom Gud og oss ikke er ensidig. «Jeg tror på Gud», sier vi i trosbekjennelsen. I den norske oversettelsen merker vi ingen bevegelse i dette uttrykket – «jeg tror på Gud» – men på latin står det «credo in Deum». Formen «in Deum» antyder en bevegelse fra oss til Gud.

(Prekenen fortsetter under bildene.)

ÅPENBARING: Så åpenbarer klosterruinene seg for pilegrimene; her skal vi feire katolsk seljumannamesse, slik det ble feiret helt frem til reformasjonen.
DE GAMLE STIER: Vi følger «de stiene som er tråkket opp for oss av Herrens venner i en svunnen tid» (sitat fra prekenen).


– Den som kaller seg en troende kristen, må være villig til å røre på seg. Vi må bevege oss mot Gud. Misforstå meg ikke: I forholdet mellom Gud og oss, er det alltid Gud som tar det første skritt. Han tar et initiativ og skjenker oss troen i gave. Men når vi har fått denne gaven, kan vi ikke sitte stille. Vi må svare. Vi må gå ham i møte. Slik svarer vi ja til Gud. Vårt svar, vår bevegelse, er nødvendig, men den frelser oss ikke.

(Prekenen fortsetter under bildene.)

ALTERET: Alteret gjøres klart for den hellige messen.
FØR MESSEN: Vi ber rosenkransen sammen mens alt gjøres i stand til messen.
FLAGGBÆRERE: Jens og Levi Skaar står klare til inngangsprosesjon.
HELLIG ØY: Her bodde og ba benediktinermunkene i århundrer, her led Sankta Sunniva martyrdøden – og her samles katolske pilegrimer den 8. juli hvert år til messe, bønn og forening med Kristus, ved Kirkens arnested i Norge.

– Den protestantiske parodi på katolsk tro stemmer ikke. Vi blir ikke frelst 50 prosent ved Guds nåde og 50 prosent ved gode gjerninger. Gud gjør alt. Vi må la ham gjøre det; samarbeide med ham. Vi må bevege oss mot ham, slik et barn kaster seg ut av et brennende hus og ned i sin fars utstrakte armer.

(Prekenen fortsetter under bildet.)

ENGELSKE PRESTER: To engelske presteseminarister deltok som ministranter under seljumannamessen i år. St. Albanus-klosteret ble etablert på Selja av engelske munker like før eller rundt år 1100, og var et av Norges aller første kloster, kanskje det første. Trolig var det rundt 15 – 20 benediktinermunker her. De var her helt frem til reformasjonen.

– Sankta Sunniva og hennes ledsagere kastet seg ut i tre båter. De kastet seg ut på de 70 000 favners dyp, for å si det med Kierkegaard. Det må være en bevegelse i forholdet mellom oss og Gud. Denne bevegelsen må være tosidig. Denne dynamikken kaller vi helliggjørelse. Gud kaller, og vi svarer. Vårt svar er en bevegelse mot ham.

– Også denne bevegelsen er egentlig Guds verk. Det er Han som gir oss mot til å svare og handle. Varsomt dytter Han oss i riktig retning, men han dytter oss ikke kraftigere enn at det er mulig for oss å stritte imot hvis vi heller ønsker å gå våre egne veier. Men det ønsker vi, Gud skje lov, ikke. Vi har kommet hit til Selja, fordi vi ønsker å gå Herrens veier. De stiene som er tråkket opp for oss av Herrens venner i en svunnen tid.

(Prekenen fortsetter under bildet.)

TRÅD I VEVEN: Bispesetet på Selja ble etablert i 1068. Når Kirken feirer messe her, legges det inn en ny tråd i en rik trosvev med over 1000 års historie.  

– Minnene fra Sankta Sunniva og hennes ledsagere kan synes fjerne for arkeologene i ruinene. Men for oss, som er i familie med Sankta Sunniva og hennes ledsagere, er minnene i høy grad presente. I den familien vi kaller Kirken, oppheves så å si tiden.

– I dag er vi her sammen med Sankta Sunniva. Vi tilber Herren sammen med henne her i dag. Her og nå sitter vi ved hennes føtter og lærer den typen tro som gjør oss i stand til å kaste oss i Faderens omsorgsfulle favn. I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.


HELLIG OLAV: Innerst i den hellige hulen på Selja kommer du nær på begge Norges nasjonale helgener: Både den hellige Sunniva og Hellig Olav. Snorre forteller at da Hellig Olav reiste fra England for å kristne Norge, nådde kongen land på Selja. Hellig Olav knelte i bønn i hulen her i år 1015. Litt over 900 år senere var Sigrid Undset her, i 1926. Hun kalte Sunniva-hulen for «Norges eldste kirketak».
LEVENDE KIRKE:«Minnene fra Sankta Sunniva og hennes ledsagere kan synes fjerne for arkeologene i ruinene. Men for oss, som er i familie med Sankta Sunniva og hennes ledsagere, er minnene i høy grad presente. I den familien vi kaller Kirken, oppheves så å si tiden.» (Sitat fra prekenen)
LEVENDE KIRKE: Etter messen finner både store og små nye venner i den store familien som kalles Kirken.

KIRKEKLOKKE: Når klokkeren er litt for kort, er det godt å få hjelp til å nå opp til kirkeklokketauet. Litt sånn som Kirken er. Når jeg selv kommer til kort, løfter Kirken meg opp. 
VILLSAUER: «Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt, finna dei gamle stigar att.»
Bønn av St. Thomas av Aquinas.


Pilegrimsvandring til Seljumannamessen





I denne videoen får du et glimt fra den siste delen av pilegrimsvandringen, i det vi nærmer oss det gamle St. Albanusklosteret. Vi synger den kjente salmen Alltid freidig når du går.

I videoen under her ser du et lite opptak fra den lutherske seljumannamessen dagen før, 7. juli 2019. I videoen synger vi det siste verset av den irske salmen "Deg å få skode" (Be Thou My Vision"). Teksten er fra 700-tallet og melodien er en irsk folketone. Dette er en av de høyest elskede salmene fra Irland den dag i dag. Kanskje den hellige Sunniva og seljumennene sang den her på Selja?




Om seljumannamessen

  • Seljumannamesse feires 8. juli hvert år til minne om Norges første martyrer: Sankta Sunniva og Seljumennene.
  • Seljumannamesse er den eldste av de norske helgendagene. 
  • Festdagen var med i kristenretten som Hellig Olav fikk vedtatt på Moster i 1024. 
  • Sankta Sunniva er «patrona Norvegiae», skytshelgen for Norge, og seljumannamesse ble og blir feiret over hele Norge.
  • Festdagen er nevnt i de eldste utgavene av både Gulatingsloven (fra 1020), Frostatingsloven og Eidsivatingsloven.

Viewing all 977 articles
Browse latest View live